Av Andam Aziz 

---

Andam er politisk talsperson i Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter.

Erdogan kjemper en desperat kamp for å bli Tyrkias nye sultan og gjenopprette det osmanske riket.

Han ønsker å bli den nye Atatürk ved det kommende valget i 2023. Den kurdiske bevegelsen og det kurdiske folket står i veien for Erdogans ambisjoner og prosjekter. Han utnytter Tyrkias strategiske posisjon på det storpolitiske planet til å føre krig mot kurderne i Tyrkia, Irak og Syria. Samtidig støtter han det iranske regimets angrep på Kurderne i Iran. Kurdistan er en internasjonal koloni og det internasjonale samfunnet må løse det kurdiske spørsmålet. Uten en løsning på det kurdiske spørsmålet vil det aldri bli fred i Midtøsten.  

Erdogan har aldri lagt skjul på sine ambisjoner. Han har ved flere anledninger snakket varm om gjenopprettelsen av det osmanske riket og han som den nye sultanen. For å oppnå den drømmen så må Erdogans parti AKP vinne valget i 2023 og svekke kurdere fullstendig i alle deler av Kurdistan.

I Tyrkia jobber Erdogan med å totalforby det pro-kurdiske partiet HDP. Tidligere har ledere for HDP blitt avsatt i tillegg til ordførere, parlamentarikere og hundretalls tillitsvalgte. I tillegg sitter nesten 6000 medlemmer av HDP i fengsel. I Kobanirettssaken som foregår nå ønsker Erdogan-regimet å forby over 600 personer å stille på valglistene til HDP og forby dem fra å engasjere seg politisk i fem år. En av årsakene er at HDP er den avgjørende faktoren om det blir regjeringsskifte i Tyrkia og om Erdogan kan fortsette som president. Fordi HDP er vippepunktet mellom Erdogans allianse og opposisjonen.  

I Syria har Tyrkia allerede okkupert store områder i Nord-Syria. Og byer som Afrin, Azaz, Jarablus, Al-Bab, Serekaniye og Gire-spi er under tyrkisk kontroll og deres jihadist-allierte. Tyrkias invasjon og okkupasjon er et brudd på folkeretten. Tyrkia truer stadig med nye invasjoner for å okkupere resten av Nord-Syria foran øyene på hele verden. I 2019 visste Erdogan et kart i FN hvor åpent sa at han ønsker en «sikkerhetssone» på 30km dypt inn i Syria som i praksis er okkupasjon av de kurdiske områdene. Tyrkia mener at hele nordlige-Syria tilhører Tyrkia og kurdere i Syria kan ikke få et demokratisk selvstyre som kan utgjøre en trussel for Tyrkia. Han legitimerer sine angrep ved å kriminalisere kurdere som terrorister. De samme kurderne som kjempet mot IS. Tyrkia har også kjøpt EUs taushet og velsignelse for å bevare de 3 millioner syriske flyktningene i Tyrkia. 

I Irak så har Tyrkia ført krig mot PKK-geriljaen i de kurdiske områdene av Irak i flere tiår som også er et brudd på folkeretten og Iraks suverenitet. Tyrkia har 40 militære baser i de kurdiske områdene og deres krig er ikke bare mot PKK men også mot miljøet i Sør-Kurdistan. Tyrkia har ifølge flere kilder brukt kjemisk våpen mot geriljaen og PKK har bedt OPCW om etterforske. I likhet med Nord-Syria så ser Tyrkia på Nord-Irak som en del av det gamle osmanske riket og ønsker å gjenerobre hele Nord-Irak. Inkludert byer som Mosul, Kerkuk, Eril og Duhok. Vi kan med ganske stor sikkerhet si at Tyrkias krigføring har fått velsignelse av Russland og USA fordi det er disse to statene som kontrollerer luftrommet i Syria og Irak. 

Kurdere kjemper en kamp i selvforsvar for å eksistere og få en status internasjonalt. Kurdernes kamp er ikke bare for dem selv, men også mot fascisme, rasisme kolonialisme og imperialisme. Kurderne kjemper for kvinnefrigjøring, grasrotsdemokrati og et fritt liv i sameksistens med ulike etnisiteter og religiøse grupper.