Av Serias Nadimi

   

---

Komalah er forkortelse for Revolusjonær organisasjon av arbeidere i iransk-Kurdistan. På kurdisk: Komalay Shorshgeri Zahmatkeshani Kurdistani Eran. Begrepet Komalah har sine røtter i ordet komal som kan bety gruppe eller organisasjon. I dag opptrer partiet under navnet Komalah-Kurdistans organisasjon av iransk kommunist- parti (Komalah-CPI).

Komalah er et iransk-kurdisk politisk parti som ble stiftet i 1969 av flere kurdiske studenter på Aryamehr universitet i den iranske hovedstaten, Teheran. På 1960-tallet hadde det iranske monarkiet et strengt forbud mot politiske partier. Dette medførte at Komalah drev sin aktivitet i skjul i omtrent et tiår. Komalah proklamerte seg for offentligheten i 1978. Partiet dannet lokallag i flere iranske byer for å samle kreftene på ytterste venstre fløy i Iran, og hadde et betydelig søkelys på arbeiderklassen i de kurdiske områdene. 

I dag har Komalah-CPI sin hovedbase i en leir utenfor byen Sulaymaniya i Nord-Irak og Ibrahim Alizadeh er leder for partiet. I tillegg har partiet mange sympatisører og medlemmer i Iran (hovedsakelig i de kurdiske områdene) som jobber i hemmelige celler. De spiller en viktig rolle for organisering og mobilisering av folk både i de kurdiske områdene i Iran og resten av landet. Samtidig har Komalah-CPI en aktiv utenlandsavdeling med hovedkontor i Stockholm og lokallag i andre land, deriblant Norge. 

Formål og ideologi
Komalah ble etablert i opposisjon til det dominerende kurdiske partiet i iransk-Kurdistan som opptrådte under navnet Kurdistan demokratisk parti av Iran (PDK-I). Da var PDK-I i nær allianse med det pro-sovjetiske iranske kommunistiske partiet (Tudeh-partiet). I motsetning til Tudeh-partiet var Komalahs ideologi mer preget av den kinesiske revolusjonen og med en visjon om et sosialistisk samfunn baserte på Mao og Marx sin filosofi.

I dag er partiets ideologi og program rettet mer mot en sosialistisk visjon preget av marxistisk og leninistiske filosofi. Komalah har den internasjonale arbeiderklassen som sin fanesak. Kampen mot imperialisme og kampen for et sosialistisk samfunn basert på likestilling står sentralt i partiets program. Komalah har et klasseløst samfunn som mål og vil avskaffe kapitalismen ved at arbeiderklassen overtar styringen. 

Etter Sjahens fall i 1979 klarte Komalah å opprette lokale kommune- og landsbyråd i de kurdiske områdene. Kommunerådet kan bestå av politikere som ikke er medlem i et politisk parti, men de er direkte folkevalgte representanter med sete i kommunerådet.  Når det gjelder det kurdiske spørsmålet og den kurdiske frigjøringskampen har Komalah et styringsprogram som beskriver hvordan et fritt Kurdistan skal se ut.  Styringen skal bestå av kommuneråd eller lokal-kommuner, det vil si fullstendig desentralisering av makt. Samtidig er og har Komalah vært for et selvstendig Kurdistan og ser på kurderens uavhengighet av Iran som en av de viktigste grunnleggende rettigheter som det kurdiske folket gjør krav på. I denne forbindelsen mener Komalah at under en rettferdig folkeavstemning kan det kurdiske folket avgjøre om at de vil være uavhengige, eller en del av den iranske sentralstaten.

Komalah har ingen tro på at føderalisme eller autonomistyreform (som Rojava) kan garantere det kurdiske folket rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Derfor har Komalah vært tydelig på at kurdere i Iran kan etablere et eget land, og Komalahs peshmerga-styrker er forpliktet å forsvare resultatet av en folkeavstemning. Grunnen til at Komalah foretrekker folkeavstemning fremfor alle andre mekanismer, er at partiet mener dette kan hindre tap av liv og eskalering av konflikter mellom kurdere og andre nasjoner i Iran.

Historie 
I motsetning til det PDK-I hadde forestilt seg, klarte Komalah (mellom 1978-1979) å trekke til seg mange nye medlemmer i de kurdiske områdene hvor en stor prosent-andel var velutdannede unge folk fra arbeiderklassen. Deretter etablerte partiet en forsvarsstyrke-avdeling for både menn og kvinner, og Komalah var det første kurdiske partiet som hadde  bevæpnede kvinner i sine styrker og i sin ledelse. I et samfunn preget av tradisjoner og som har bestått av stammebasert maktstruktur er det å ha kvinner i et politisk parti og i forsvarsstyrker en historisk hendelse i hele Kurdistan. Andre viktige endringer der Komalah har spilt en sentral rolle er opprettelsen av lokal-kommuner eller kommuneråd og mobilisering av kurdiske bønder mot kurdiske jordeiere. Kommunerådene klarte å organisere gode utdanningstilbud og helse- og sosialtjenester i de områdene 

som Komalah hadde mest folkelig støtte. Komalah hadde rent flertall i Sanandaj- og Mariwan-regionen og partiets planer var vellykket i disse områdene. I disse regionene fordelte Komalah jordbruk og pastoralt landbruk mellom bøndene. Tidligere var det kun religiøse ledere og stammegrupper som eide dette. Dette ga Komalah enorm støtte fra arbeiderklassen og mange andre grupper som for eksempel lærere, leger osv. Dette ført til et mer mangfoldig parti. I motsetning til PDK-I var Komalah kritisk til det iranske regimets daværende øverste leder, Ruhollah Khomeini. PDK-I hadde to hemmelig møter med Khomeini med håp om å få han til å akseptere et slags autonomi under tilsyn av den iranske sentrale staten, mens Komalah krevde kurderens uavhengighet av Iran. På tross av uenighetene mellom Komalah og PDK-I opprettet de en komite som besto av representanter fra begge partiene og flere folkekjære ledere for å igangsette en forhandlingsprosess med regimet. Både PDK-I og Komalah spilte en sentral rolle for å organisere protester og boikott av folkeavstemninga for anerkjenning og godkjenning av det iranske islamske regimet og dets Sharialovs-baserte grunnlov. Med stor stolthet var kurdere den eneste nasjonen som med et tydelig «NEI» sto opp mot det iranske regimet. Og det har fortsatte i mer enn 43 år. 

Etter at forhandlingene brøt sammen i 1980 startet regimet en offensiv mot det kurdiske folket fra sør. I denne forbindelsen startet Komalah og PDK-I mobilisering av folk for å forsvare de kontrollerte kurdiske områdene. Offensiven tok tre måneder, men regimet lyktes ikke. Dette førte til at regimet trakk sine styrker tilbake og ba det kurdiske folket om seks måneders tid for å fortsette forhandlingene igjen. Etter mindre enn seks måneder startet regimet en ny offensiv mot de selvstyrte kurdiske områdene i fire fronter fra vest til øst og nord til sør. Hittil har kurdernes kamp mot det iranske regimet kostet mer enn 50000 menneskeliv inkludert sivile, partienes medlemmer og peshmerga. 

Byen Sanandaj var mest utsatt for angrep av regimet både fra lufta og bakken. Gatekampene i byen tok 24 dager, kjent som Sanandaj-24-dagers kampen. Komalah og andre partier trakk sine væpnede styrker ut av byene for å hindre massedrap på sivile folk (historien ligner det som forgikk i Afrin). 

Mellom 1981 og 1984 var de kurdiske områdene de eneste stedene i hele Iran som var trygge for regimets motstandere.  Etter at Komalah og PDK-I trakk seg fra byene, fortsatte de kampene mot regimet i landsbyene og fjellene. De kurdiske områdene var de eneste trygge stedene i hele Iran for regimets motstandere, og derfor hadde mange regimemotstands-grupper flyktet til Kurdistan under tilsyn av Komalah og PDK-I. Blant motstandsgruppene var sosialistiske og kommunistiske grupper og organisasjoner som hadde oppsøkt hjelp hos Komalah. Disse gruppene hadde mye til felles med Komalah når det gjaldt ideologi og dette dannet grunnlaget for å opprette Det iranske kommunistpartiet (CPI) i september 1983. Da var det mellom 80-90% av CPI medlemmene som også var med i Komalahs peshmerga-styrker. Det ble bestemt å opprettholde navnet Komalah på grunn av tilknytningen og støtten i det kurdiske samfunnet og resten av Iran. Etter dette opptrer partiet under navnet Komalah Kurdistans organisasjon av det iranske kommunistparti, mer kjent som Komalah-CPI.

 

Siden 1984 har Komalah-CPI stoppet militær aktivitet mot regimet i Iran og har etablert sine styrker i Sør-Kurdistan i en leir utenfor byen Sulaymaniya. I 1991 fant den første splittelsen sted i partiet og i 2000 kom det en ny splittelse. Videre har to andre små grupper tatt farvel med Komalah-CPI, den siste i 2021. De fleste av fraksjonene benytter navnet Komalah i dag, men ingen av dem har klart å stå for de verdiene som Komalah ofret flere tusener modige kvinner og menn for. De fleste av fraksjonene som benytter navnet Komalah har sosialdemokrati som hovedstrategi og de ønsker et føderalistisk system i Irans framtid og en lignende selvstyreform som Sør-Kurdistan (Nord-Irak) for kurdere i Iran. Dette er i motsetning til det som Komalah har kjempet for og Komalah-CPI har motsatt seg en slik styreform for kurdere i Iran, men støtter en folkeavstemning om kurdernes uavhengighet av Iran.

Komalas hovedmedia:

Komalahs hjemmesider: innholdet på kurdisk og persisk
www.komalah.org
صفحه اصلی – پیام سایت سیاسی خبری (payaam.net)
کۆمەڵە رێكخراوی كوردستانی حیزبی كۆمونیستی ئیران (komalah.org)
CPI hjemmeside:
حزب کمونیست ایران (cpiran.net)

Komalah og CPI tv-kanal:
کانال تلویزیونی کومه له و حزب کمونیست ایران (tvkomala.com)