Halabja-angrepet 16. mars 1988 – en del av en folkemordkampanje

Av Erling Folkvord

431470_355675177810769_1815656745_n

I dag er det 27 år siden siden Saddam Husseins fly bombet den kurdiske byen Halabja som ligger omtrent 150 kilometer nord for Bagdad, og ikke så langt fra grensa mot Iran.

Jeg besøkte Halabja ti år etter angrepet. De ødelagte delene av byen var fortsatt ikke gjenoppbygd. Befolkninga og den politiske ledelsen i byen retta da hard kritikk mot myndighetene i Sør-Kurdistan. (Offisiell betegnelse: Den kurdiske regionen i Irak.) De hevda at Patriotisk Union Kurdistan (PUK) ikke brydde seg om å gjenoppbygge Halabja. Tusentalls landsbyer som Saddams regime hadde ødelagt, hadde jo blitt gjenoppbygd i andre deler av Sør-Kurdistan. På 18 årsdagen for gassangrepet deltok anslagsvis 7 000 mennesker i Halabja i en demonstrasjon mot forsømmelsene. PUK-myndighetenes politi skjøt mot demonstrantene og drepte en 17 år gammel gutt. Omtrent ti personer ble skadet.

De første flyene kom inn over Halabja på morgenen 16. mars 1988. Befolkninga fortalte om stadig nye angrep i den neste 4-5 timene. De som har systematisert vitneforklaringer og undersøkt andre kilder, sier at de første flyene angrep med raketter og napalm. Så kom bombeflyene: Russiskproduserte MIG og Mirage innkjøpt fra Frankrike. Peshmerga-ledere har fortalt at hvert flyt slapp opptil 14 bomber. Øyevitner beskrev gasskyene som drev innover boligområdene i byen, hvit, svart og gul røyk. Mange søkte tilflukt i kjellere. Tusener rømte fra byen. Leger på sykehus i Iran konstaterte at overlevende som ble frakta dit, hadde skader av sennepsgass. Overlevende har også beskrevet angrep med nervegasser som beskrives slik i Store norske leksikon: sarin, tabun og VX.

Antall drepte er usikkert. Ulike kilder oppgir mellom 3 000 og 7 000 drepte. Mange flere ble skadet i løpet av 16. mars 1988. Nye tusener døde i de nærmeste årene. Gravide som var i Halabja under gassangrepene, fødte barn som raskt døde på grunn av skader påført under svangerskapet..

Et folkemord

Saddam og hans nevø – Kjemiske Ali – hadde 26. februar 1988 starta Anfal-kampanjen. Det var en systematisk militær kampanje for å gjøre den kurdiske landsbygda ubeboelig. Angrepet på Halabja var en del av Anfal, men var på en måte også et avvik fra hovedhensikten med Anfal. Halabja var den eneste byen som ble ødelagt.

Anfal startet med at Saddams styrker natt til 26. februar 1988 angrep PUKs militære hovedkarter ved Sergalou. Så rykket drapskommandoene fram fra bygd til bygd. De starta i den sørøstlige delen av Sør-Kurdistan og gikk videre mot nord og vest. De skulle utrydde selve den kurdiske bygdekulturen. Det skulle bli umulig å leve videre på den kurdiske landsbygda.

Menneskerettsorganisasjonen Middle East Watch sier bl.a. dette om Anfal-kampanjen.:

” Anfal var en ’endelig løsning’ iverksatt av den irakiske regjering, Ba’ath-partiet og den irakiske hæren. Hensikten var at kurderne i irakisk Kurdistan og deres landsens livsstil skulle forsvinne for alltid”.

Ali Hassan al-Majid – med kallenavnet ”Kjemiske Ali” – som var utnemnt som enehersker i den kurdiske regionen , sa det slik i en tale:

”Vær sikker på at jeg skal ta meg av kurderne. Jeg skal gjøre det ved å begrave dem med bulldosere. Det er fremgangsmåten jeg vil bruke”.

Han ga de militære lederne ordre om å

«iverksette tilfeldig bombardement med bruk av artilleri, helikoptre og fly til enhver tid, både dag og natt, med sikte på å drepe et høyest mulig antall personer som oppholder seg i de forbudte sonene”.

Ordren var like klar når det gjaldt de som overlevde slike angrep:

”Alle personer som tas til fange i disse landsbyene, skal fengsles og avhøres av sikkerhetstjenestene, og menn som er mellom 15 og 70 år skal henrettes etter at man har fått all nyttig informasjon det er mulig å få fra dem, og denne informasjonen er meddelt videre på foreskreven måte.”

Reaksjoner i vestlige land

23. desember 2005 ble forretningsmannen Frans van Anraat dømt til 15 års fengsel i Nederland for å ha solgt kjemikalier til Saddams regime. Den nederlandske domstolen beskrev at Saddam utførte folkemord mot befolkningen i Halabja. Dette var første gang gassangrepet ble betegnet som folkemord av en domstol.

Iraks høyesterett anerkjente massakren i Halabja som folkemord 1. mars 2010.

Flere internasjonale firmaer leverte kjemikalier til Saddams regime, som ble benyttet til produksjon av stridsgass. Det amerikanske selskapet Alcoa ble saksøkt av en gruppe irakiske kurdere for sin deltakelse i dette. En amerikansk domstol avviste søksmålet i 2011.

Parlamentet i Canada har stemplet angrepet på Halabja som et folkemord. Sverige, som et av de første europeiske landene, ga i 2012 støtte til beslutningen fra høyesterett i Irak om å anse dette som et folkemord. Dette er forslaget Riksdagen behandla: http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Forslag/Motioner/Betrakta-Anfal-i-irakiska-Kurd_H002U253/?text=true

Gassangrepet på Halabja 16. mars 1988 var en del av et nøye planlagt folkemord. Ett av 1980-tallets groveste brudd på FNs folkemordkonvensjon. Wikipedia gjengir bl.a. FNs definisjon av folkemord her: Folkemord

Tross Halabja-angrepets omfang reiste bare én journalist fra Norge til Halabja for å dokumentere folkemordet. Astor Larsens bilder i Klassekampen i mars 1988 viste oss den sannheta som Saddam og hans medhjelpere ville skjule. 21 år etterpå var Larsen vitne i rettssaken mot Kjemiske Ali. Norske medier var i 1988 stort sett tause om den systematiske Anfal-kampanjen. Vestens regjeringer var da allierte med Saddam Husseins regime og de protesterte ikke mot Anfal-kampanjen, selv som de visste hva som skjedde. Særlig USAs regjeringer hadde gjennom sin detaljerte satelittovervåking full kunnskap om hvordan den irakiske hæren gikk systematisk til verks fra februar 1988 og til september. Satelittbildene viste hvordan tusener landsbyer ble ødelagt.