Valget i Tyrkia 7.juni var en milepæl. Både for kampen for et demokratisk Tyrkia og for kurdernes krav om likeverd og respekt for sin nasjonale identitet. Gjennombruddet for Folkets Demokratiske Parti (HDP) bærer også i seg kimen til å få i stand fredelige, politiske løsninger andre steder i det krigsherjede Midtøsten.

Det som ble oppnådd kan ikke annulleres sjøl om Erdogan nå skulle sette hardt mot hardt og piske fram frykt om kaos for å prøve å vinne tilbake hegemoniet i et omvalg om noen måneder. Forsøkene på å skremme kurderne fra å stemme HDP, gjennom trakasseringer og bombeangrep før valgene, lyktes ikke. Nå følges dette opp gjennom å egge terrorgrupper til drap på HDP-medlemmer også etter valget, slik som i Diyarbakir 9.juni. I følge de to lederne i HDP i Diyarbakir, Ȍnen Ȍmer og Ȍzer Gȕlșen, er det trolig at Erdogan vil følge opp disse provokasjonene. Også medlemmer av det største opposisjonspartiet, det Republikanske folkepartiet (CHP) er arrestert og en er drept. Det peker mot at Erdogan neppe ønsker noen koalisjonsregjering ifølge disse. Da er nyvalg alternativet for han for å følge opp sine ambisjoner om å holde på makta.

Co-leder for HDP, Selahettin Demirtas, meldte på Firatnews 12.juni at det var hundrevis av IS-celler i Tyrkia som kunne aktiviseres, dersom statens konfrontasjonspolitikk følges opp. Mannen som er anholdt for å ha vært med på bombeaksjonen mot valgmøtet i Diyarbakir 5.juni, Orhan G, meldes å ha vært IS-kriger i Syria i fjor, uten at han har vært holdt under oppsikt. De to Diyarbakir- lederne advarte mot at hele regionen kunne utvikle seg i retning Syria, hvis motkreftene ikke ble mobilisert.

Flere både kurdiske og tyrkiske kommentatorer mener at det skal bli vanskelig for Erdogan å gjøre et come back gjennom et nyvalg. De demokratikreftene i Tyrkia som ble utløst ved dette valget, kombinert med at alle de andre partiene er sterkt i mot at Erdogan skal innføre presidentstyre med alle fullmakter til han, er de viktigste motkreftene.

Hvordan omverdenen stiller seg vil også ha betydning. EU-parlamentet har allerede hilst utviklinga mot demokrati og en fortsettelse av fredsprosessen med kurderne velkommen. Den norske regjeringa må også si klart i fra: Protestere mot nye drapsbølger og gjøre alvor av å legge press på sin NATO-kollega for å åpne korridorer inn til Kobani for å få også norsk sivil hjelp inn til gjennombygginga der. Vi vanlige aktivister må spre informasjon og bygge opp solidariteten.

Hva som skjer i Tyrkia videre nå vil være avgjørende for utviklinga i hele regionen.

Arnljot Ask
17.06.2015