Leserinnlegg på trykk i Klassekampen 16. februar.

Kjære ambassadesekretær Emre Hotalak.

Takk for at du 3. februar svarte på mitt innlegg: Stopp krigen mot kurderne (Klassekampen 27. januar). Dialog er viktig. Det gjelder også i den forferdelige situasjonen befolkningen nå gjennomlever i kurdiske områder i Tyrkia. Troen på dialog for å finne politiske løsninger var grunnlaget for det kurdiske freds- og forhandlingsinitiativet i mars 2013, for ikke å nevne at samme dialog-tankegangen var premisset bak «Dolmabahce-overenskomsten» fra februar 2015 som president Erdogan allerede i mars 2015 underkjente og avviste.

I april 2015, besluttet Tyrkias ledelse å innføre fullstendig isolasjon for livstidsdømte Abdullah Öcalan, den politiske lederen som to år tidligere utløste fredsprosessen. Så tapte president Erdogan valget i juni 2015. Og bare noen uker etterpå startet Tyrkia en ny krig mot kurderne. Nå har den tyrkiske regjeringen i ti måneder nektet Öcalan enhver kontakt med familie, advokater , politikere eller andre han ønsker å møte. Alle som kjenner forholdene i Tyrkia, vet at Öcalan er en  nødvendig deltaker i en fredsprosess. Er det redelig å bruke Öcalan til fredssamtaler når det passer regjeringens valgkamp-klokke, og ignorere hans viktige rolle når krigen passer dem best?

Du skriver at du ble trist da du leste mitt innlegg. Vi er mange som er triste . Jeg har lest listen med navnene på 315 sivile som ble drept av tyrkiske styrker fra 12. juli 2015 til 5. Februar 2016: Navn, alder, dødsdato, drapsmetode og stedet der drapet skjedde. Vi som har venner og slektninger på denne listen, er triste.

Akkurat da jeg søndag kveld, 7.februar skulle gjøre ferdig dette svaret til deg, kom nyheten om en ny massakre i Cizre i en kjeller der mange var innesperret. Den statseide TV-kanalen TRT meldte at statens sikkerhetsstyrker hadde «nøytralisert 60 terrorister.». Fram til fredag 12. november hadde 84 forbrente lik blitt hentet ut fra tre kjellere og bragt til sykehus i nabobyene. De er så forbrent og maltraktert at de fleste bare kan identifiseres med DNA-prøver. Jeg kjente en av de døde. Tyrkiske staten dreper først folk vi er glad i og kaller det en vellykket operasjon. Den som hører telefonsamtalene som de hjelpetrengende i disse kjellerne hadde med utenforstående parlamentarikere og andre, blir ikke bare trist, men også sjokkert og moralsk indignert. Føler Hotalak moralsk indignasjon over de hjelpetrengendes endelige skjebne?

Vi bør snakke sammen. Krig må ta slutt. HDP (Folkenes demokratiske parti), som er det tredje største partiet i Parlamentet, har gjentatt og gjentatt at de ønsker å gjenoppta fredsprosessen som ble brutt i fjor. Alle kurdiske organisasjoner har samme ønske.

Jeg ber deg om et klart svar:

Mener du at den tyrkiske regjeringa nå bør si ja til en gjensidig våpenhvile slik at konflikten mellom den tyrkiske staten og den kurdiske befolkninga kan løses med fredelige forhandlinger?

Seher Aydar, leder Solidaritet med Kurdistan