Den  15, januar 2019 hadde Erling Folkvord et innlegg i Dagbladet
Der anbefaler han de som vil ha en velfortjent sydentur om å velge et annet sted enn Tyrkia.

Han ble imøtegått av Hatice Lük den 20. januar 2019. Hun skrev:

Ja, jeg reiser

Hatice Lük, leder, Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge

Hvor man reiser på ferie er et valg som den enkelte må ta. Det får derfor være opp til den enkelte om de ønsker å oppleve den verdenskjente tyrkiske kulturen og gjestfriheten, Tyrkias berømte kjøkken og solfylte strender.

Rødt-politiker Erling Folkvord fra Solidaritet med Kurdistan maner til reiseboikott av Tyrkia i sitt debattinnlegg fra 15. januar i Dagbladet. Folkvord kommer nok en gang med veldig sterke påstander mot Tyrkia, der landet blant annet urettmessig beskyldes for å drive med erobringskrig i Irak og Syria, trolig med tanke på landets bekjempelse av IS og andre terrororganisasjoner i grenseområdene, men uten at sistnevnte nevnes med et ord.

Folkvord tegner et ensidig, dystert bilde av Tyrkia uten rom for nyanser; et bilde som verken undertegnede eller andre Tyrkia-kjennere kan kjenne seg igjen i.

Folkvord og organisasjonen han representerer har selvsagt rett til å dele sin subjektive oppfattelse om Tyrkia, men det er ikke rimelig at han, og det på et sviktende grunnlag, skal fortelle hvor jeg eller andre nordmenn skal reise.

Vi reiser som aldri før; for å besøke personer vi elsker, søke nye opplevelser eller bare for å slappe av. Noen reiser i jobbsammenheng, andre i utdanningsøyemed.

At man reiser til et land, uansett om det er Tyrkia, USA, Danmark eller hvilket som helst land, betyr selvsagt ikke at man nødvendigvis er enig i alt som politikerne i landet foretar seg; å antyde noe annet blir feil. Skal man begynne å lete etter et reisemål hvor man er hundre prosent enig i all politikken, kan man vanskelig sette foten utenfor Norges grenser.

Et annet moment ved dette, er hva det faktisk tjener til. Amnesty International, som retter kritikk mot en rekke land, inkludert Norge, oppfordrer for eksempel aldri til boikott. Det er kanskje en tankevekker.

Man bør spørre seg selv hvor rimelig det er å ramme servitørene, stuepikene og andre vanlige folk som jobber innenfor turismenæringen, på grunn av ulikt politisk syn.

Det er også et tankekors at en organisasjon som prøver å gi inntrykk av å støtte kurdernes interesser, ønsker å ramme tusener av kurdere som lever av nettopp turisme i for eksempel Antalya-regionen.

Undertegnede har, i likhet med mange nordmenn, reist til Tyrkia i mange år, og akter å gjøre det også i framtida uavhengig av hvem det tyrkiske folket velger som sine representanter.

Hun fikk tilsvar fra Erling Folkvord den 25. januar 2019:

President Erdoğans handlinger, ikke synspunktene hans

Tyrkias turistinntekter gir penger til et statsapparatet som begår grusomme handlinger, som massakren i Cizre i 2016, der 177 mennesker ble brent levende.

Aller først: Takk til Latice Lük, leder i Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge, for innlegget 20. januar. Solidaritet med Kurdistan er glad for at det blir debatt om hvorvidt en i 2019 bør ta ferien i Tyrkia.

Lük feilinformerer når hun skriver at SolKurd oppfordrer til «en reiseboikott av Tyrkia.» Vi sender jo selv observatører til rettssaker mot politikere i Tyrkia og organiserer solidaritetsreiser til den kurdiske delen av landet.

Dette er SolKurds oppfordring: «Unn deg gjerne en middelhavsferie. Men i år bør du ikke velge Erdoğans Tyrkia, der menneskerettigheter trampes på hver eneste dag.»

Vår oppfordring skyldes ikke Erdoğans synspunkter. Selv om vi syntes det var drøyt da vi i 2016 leste hans begrunnelse for å endre grunnloven og samle all makt i presidentens hender: «Det er allerede noen eksempel i verden i dag, og også noen fra fortida. Du ser det når du ser på Hitler-Tyskland.» (Independent 1. januar 2016.)

SolKurds ferieoppfordring tar utgangspunkt i den tyrkiske statens handlinger. Massakren i Cizre er bare ett eksempel. Den fant sted noen uker etter at Erdoğan kom med uttalelsen jeg siterte. Erdogans politi og soldater brente mennesker levende i mars 2016. 177 døde ble henta ut fra tre kjellere hvor de hadde søkt tilflukt. Parlamentsmedlem Faysal Sarıyıldız beskrev bestialske detaljer i sin vitneforklaring for FNs menneskerettighetskommisjon 23. september 2016.

Under en konferanse i EU-parlamentet hørte jeg selv en desperat mobiltelefonappell fra den kurdiske politikeren Mehmet Tunç, Han ble brent i hjel noen dager etterpå.

Tyrkias turistinntekter gir penger til det statsapparatet som begår slike handlinger.

Så noen ord om Tyrkias krigføring i nabolanda Irak og Syria. Tyrkia okkuperer det nordvestlige hjørnet av Syria. Fra Afrin og helt fram til Eufrat. Ulike jihadistgrupper er leiesoldater og en del av okkupasjonsstyrkene. Mange av dem var IS-krigere før de skifta uniform. Sammen med regulære tyrkiske styrker fører de krig mot befolkninga i Syria og for president Erdoğan.