Klassekampen 6.12.20: Tyrkia truer med ny offensiv mot Nord-Syria

Under overskriften – Tyrkia trapper opp angrepene mot kurdiskdominerte styrker i Nord-Syria: Truer med ny offensiv. skriver Ole Øyvind Holth om situasjonen nå.

Den tyrkiske hæren har de siste dagene trappet opp angrepene mot de kurdisk-kontrollerte områdene i Nord-Syria. Beskytningen har særlig vært rettet mot byene Ain Issa, Manbij og Tell Tamr.

Tyrkia har også sendt en rekke militære forsterkninger til frontlinja der de står overfor de kurdiske styrkene. Badran Chia Kurd, visesjef for selvstyreadministrasjonen i Nord- og Øst-Syria, frykter at det kan være opptrappingen til en ny offensiv.

«Tyrkia har fram til nå avvist alle prosjekter som ikke tjener deres interesser i Syria. Derfor vil Tyrkia gripe enhver mulighet til å angripe regionen vår igjen», skriver Chia Kurd i en tekstmelding til Klassekampen. Han sier de også er under konstante angrep fra de tyrkiskstøttede militsene som siden 2019 har kontrollert flere soner langs den tyrkiske grensa. «Vi tror det ikke vil komme noen politisk løsning i Syria så lenge disse gruppene fortsetter å skape kaos og ustabilitet», skriver han.

På flukt fra tyrkisk invasjon2019. Foto syriahr.com

Frykter kurdisk stat

Det har gått litt over et år siden den tyrkiske hæren og allierte syriske militser angrep de kurdiske selvstyreområdene i Nord- og Øst-Syria, som kurderne kaller «Rojava». Området er kontrollert av Syrias demokratiske styrker (SDF), en koalisjon som domineres av den kurdiske YPG-militsen. Denne koalisjonen var helt avgjørende i nedkjempelsen av IS i Syria, og samarbeidet tett med amerikanske spesialstyrker.

Alliansen var et hardt slag for Tyrkia, som ser på YPG som en forlenget arm av PKK, den kurdiske geriljaen som har vært i krig med tyrkiske myndigheter i over 40 år.

President Recep Tayyip Erdogan har gang på gang lovet å forhindre en PKK-vennlig selvstyreadministrasjon kloss opptil sin sørlige grense. Den tyrkiske journalisten Cengiz Candar, som nettopp har utgitt en bok om kurderspørsmålet i tyrkisk politikk, utelukker ikke at den tyrkiske lederen kan benytte anledningen for å sette i verk en ny offensiv mens Donald Trump fortsatt sitter i Det hvite hus.

– De føler at de med Joe Biden som president ikke vil få det grønne lyset som de har i

dag for å gå militært inn i denne delen av Syria. Så det kan hende de tester om de kan skape en ny situasjon på bakken før januar, sier Candar.

Stoler ikke på Biden

Amerikanske styrker ble sendt til Syria i 2014 for å nedkjempe IS, i allianse med de kurdiske styrkene. Selv om denne operasjonen er over, har de blitt stående igjen med flere hundre spesialsoldater som skal sikre amerikanske interesser i området.

Den forrige tyrkiske offensiven kom som direkte følge av at Donald Trump sa han ville trekke disse amerikanske troppene ut av Syria. Erdogan tolket meldingen som et grønt lys for å angripe kurderne, og iverksatte en offensiv for å opprette det tyrkiske myndigheter omtaler som en «sikkerhetskorridor» sør for den tyrkiske grensa.

Trumps avgjørelse ble i etterkant kraftig kritisert av Joe Biden, som sa at «det absolutt siste jeg ville gjort» var å gi etter overfor Erdogan når det kommer til kurderne, skriver nettstedet Al Monitor.

Hisyar Ozsoy, en politiker fra det prokurdiske partiet HDP, uttaler at han tror Biden ville tatt en annen linje ikke bare av sympati med kurderne «men fordi han er etablissementets mann, og alle de amerikanske institusjonene var mot avgjørelsen om å trekke ut troppene».

Etter massivt press fra dette etablissementet valgte Trump likevel å beholde noen hundre soldater i Syria, og fikk myndighetene i Ankara til å stanse offensiven før de hadde oppnådd målet om en sammenhengende korridor langs hele grensa. Tyrkia kontrollerer for øyeblikket to adskilte soner styrt av deres allierte islamistiske militser. Mange spekulerer på om de nå vil starte en ny offensiv for å knytte sammen disse sonene. Seinest 25. november gjentok Erdogan i en tale at han aldri vil tillate «noen terrorkorridor langs Tyrkias sørlige grense», ifølge Al Monitor.

Utelatt fra forhandlingene

En annen teori er at det Tyrkia først og fremst ønsker er å rykke helt fram til M4-motorveien, for slik å kunne stanse transporten av olje mellom den kurdiske selvstyreadministrasjonen og myndighetene i Damaskus. Candar mener det viktigste for Erdogan er å hindre en fungerende kurdisk-ledet administrasjon, fordi denne både kan tjene som inspirasjon for kurdere i Tyrkia og som base for militante grupper som er fiendtlige til den tyrkiske staten.

Tyrkiske myndigheter har også brukt sin posisjon til å legge ned veto mot at de kurdiske gruppene får delta i den såkalte grunnlovskomiteen, som for øyeblikket befinner seg i forhandlinger Genève. Badran Chia Kurd i den kurdiske selvstyreadministrasjonen mener det at de er utelatt fra prosessen svekker forhandlingene.

«Løsningen i Rojava er relatert til den generelle løsningen i Syria. Vi er ikke løsrevet fra situasjonen i Syria. Vi trenger å prioritere Syrias nasjonale interesser, og krever en tilbaketrekning av tyrkiske staten og deres leiesoldater fra alle regioner de okkuperer, inkludert Afrin, Ras al-Ainn, Tell Abyad og Idlib», skriver Chia Kurd til Klassekampen.

Gissel av nasjonalistene

Samtidig som situasjonen tilspisser seg i Syria, fortsetter Tyrkia også sin krigføring mot kurderne på flere andre fronter. Denne høsten har de nok en gang trappet opp bombingen av PKK-baser i Nord-Irak. For to uker siden ble også 70 nye personer arrestert hjemme i Tyrkia siktet for bånd til PKK-bevegelsen. Det var politikere, leger, advokater, journalister og aktivister, og kom som et tilbakeslag for dem som hadde trodd på Erdogans løfter om reformer bare noen dager i forveien. Cengiz Candar blir fullstendig oppgitt når vi spør om muligheten for at Tyrkia vil gjenoppta fredsprosessen med PKK.

– Enhver som sier det, driver bare med ønsketenkning. Det er tom ønsketenkning, og vil aldri kunne lede til noe. Regimet i Tyrkia er veldig nasjonalistisk, sier Candar.

Han viser til at Erdogan siden 2018 har vært prisgitt sin allianse med de høyreekstreme ultranasjonalistene i Det nasjonale aksjonspartiet (MHP). De vil aldri tillate noen diplomatiske tilnærminger, og presser Erdogan til å ta en enda hardere linje.

– Minste felles multiplum i denne alliansen er å være mot PKK. Hvis de begynner fredssamtaler, vil bety at denne koalisjonen går i oppløsning – noe som igjen betyr at Erdogan ikke lenger vil være president, sier Cengiz Candar.

oleh@klassekampen.no