Uttalelse fra Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan

De siste ukene har vært preget av stadig nye stormannsgale trusler fra Tyrkias president Erdogan hvor han truer med nye invasjoner mot områder i Syria. For de av oss som følger situasjonen i Kurdistan er dette ikke overraskende. I månedsvis har han drevet en folkerettsstridig krig med bomber og kommandosoldater i den kurdiske regionen av Irak. Denne operasjonen, som alle andre Erdogan begir seg ut på, rettferdiggjøres, ved å si at han skal knuse såkalte terrortrusler. I praksis er det en hver sterk kurdisk bevegelse han ønsker å knuse.

Ønsker man dokumentasjon på dette er det bare å se på hvordan Erdogan og hans regime behandler sin befolkning inne i Tyrkia. Det er ikke for ‘terror’ folk arresteres, fengsles, myrdes og trakasseres. Det er for å kritisere regimet, for å være journalist, for å snakke sitt språk, for å være jurist, eller for å delta i partier som taler demokratiets sak. Ledere, ordførere og representanter av opposisjonspartier HDP har i årevis blitt fengslet, til magre protester fra det internasjonale samfunnet.

Man kan også se de samme tendensene i regimets uttalelser i forbindelse med NATO-søknaden til Sverige og Finland. Når han forlanger deportasjon og arrestasjon av kurdere bosatt i Sverige, journalister, aktivister og parlamentarikere, burde resten av verden være i stand til å se at Erdogans Tyrkia ikke har noen plass i det som beskriver seg selv som en demokratisk forsvarsallianse. Den eneste offisielle reaksjonen fra NATO leder Stoltenberg er mumling om at man forstår Tyrkias bekymring for egen sikkerhet.

Om noe viser Erdogans stormannsgalskap enda tydeligere må det være nettopp disse «sikkerhetsbekymringene» og hans varslede angrep mot Nord og Øst-Syria. Her vil han bruke sin relative maktposisjon til å nok en gang angripe og myrde kurdere, og deres selvstyrte regioner. Frivillige samfunn som nettopp har begynt å få bygget opp sine områder etter sin altomfattende krig for å stoppe den islamske stat må nå bombes, fordi Erdogan ser all kurdisk fremgang som terrorisme og som en trussel.

Det er ikke første gang Erdogan har angrepet disse områdene, og vi vet fra Tyrkias fremferd i Afrin at en invasjon vil bety lidelse, død, befolkningsutbytte, nye flyktningstrømmer og forverring av livssituasjonen for folk som allerede lider. Da Erdogan invaderte de samme områdene for noen år siden reagerte flere land, inkludert Norge og Sverige med å avslutte kontrakter for salg av våpen til Tyrkia. Åpenbart var det langt fra nok.

Som respons på denne aggresjonen, mot kurdere, mot folk, i Tyrkia, i Syria, i kurdisk Irak, har det blitt holdt demonstrasjoner i mange byer og land rundt omkring i verden. Vi er mange som ser gjennom spillet hans. Befolkningen har lite sympati med Erdogan, og ser brutaliteten hans for det den er, folkemord, diskriminering og stormannsgalskap. Vi må derfor forlange av våre regjeringer og av styringsmaktene at Tyrkias fremferd må møtes av reaksjoner, av konkrete materielle sanksjoner som kan bidra til å avskrekke Erdogan fra nye overgrep.

I Norges tilfelle bør dette minimum inkludere en skjerping av våpenembargoen til å gjelde alle former for militært materiell, man må også begynne å aktivt trekke oljefondet ut av selskaper med bånd til det Tyrkiske regimet. Disse tiltakene har hatt stor oppslutning når det gjelder Russlands folkerettsstridige krig, men har hittil i mindre grad vært diskutert når NATO-landet Tyrkia gjentatte ganger bryter folkeretten. Internt i NATO må man for alvor begynne å stille krav til Tyrkia og forlange en øyeblikkelig slutt på hans angrep mot Kurdistan som vilkår for fortsatt samarbeid i alliansen.

Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan, ved medleder Truls S. Offerdal