ALDRI IGJEN! 

Minnemarkering  Eidsvolls Plass

Folkemordet på jesidiene – 3 August 2014

Appell ved Bente Knagenhjelm, Landsstyrerepresentant i Solkurd

Hva skal vi i dag – her foran det norske Storting?

Vi skal vise respekt, ved å:

• Minnes  –  Sørge –  Heve røsten.   Synliggjøre – Ansvarliggjøre. 
• Arbeide for rettferdighet
• Aldri glemme

Den 3. august 2014 gikk IS (den såkalte Islamske stat) til angrep på jesidiene i Sinjar-området nord i Irak. Tusenvis ble tatt til fange eller drept, kvinner og jenter ble voldtatt og tatt til slaver. Titusenvis av mennesker måtte flykte til Sinjar-fjellet. Mange døde, familier ble splittet opp, brutaliteten var enorm og ufattelig.   Og den varte lenge.

I sin rapport til FNs sikkerhetsråd i mai 2021 slo Unitad – FNs organ for å holde IS og IS-deltakere ansvarlige for sine forbrytelser – fast at angrepet på jesidiene i Irak utgjør et folkemord.

Et folkemord – som aldri skulle skje igjen – nå skjedde det igjen.

I dag, åtte år senere, er utfordringene for jesidiene, etter at IS er nedkjempet – av kurderne – fortsatt overveldende.

Tusenvis av kvinner og barn er fremdeles savnet. Familiemedlemmer begynner å miste håpet. Hundretusenvis av jesidier er fortsatt internt fordrevne i et land som ikke klarte å beskytte dem. De bor i falleferdige flyktningeleire, i langtekkelige og kalde vintre og uutholdelig varme somre.  Flyktningeleire som ikke gir god nok beskyttelse. I år, i juni, brøt det ut brann i en av leirene, og mange mistet nok en gang sine hjem. Hvor drar man når leiren man bor i, brenner?

Bare tanken – bare tanken – på hvordan de har det, er så det brenner i sjelen.

Finnes det lyspunkt? Ja.

• Fredsprisen i 2018, som ble tildelt Nadia Murad, jesidi og overlevende, var et steg i riktig retning. Prisen var, om enn bare symbolsk, en erkjennelse av de mangeårige overgrepene mot jesidiene. Det var ikke minst en erkjennelse av den seksualiserte volden kvinnene gjennomgikk som et ledd i folkemordet.
• Viktige skritt er tatt i Tyskland. I april 2020 ble et IS-medlem og hans ektefelle identifisert og tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Det markerer den første saken i verden, hvor noen er blitt stilt til ansvar for dette folkemordet. Denne saken er blitt fulgt opp med tre saker til, senest i Juli. Et kvinnelig IS-medlem fikk utvidet straff for å ha holdt jesidier som slaver i Raqqa.

Men det finnes også mange utfordringer og viktige hensyn:

• Det er manglende oppgjør. Rettferdighet for jesidiene består av flere ledd. Flere av de ansvarlige må bli stilt for retten.
• Gjenoppbyggingen av Sinjar må fortsette for å sikre hjemkomst til dette folkets hellige områder.
• Større aksjoner må igangsettes for å finne bortførte kvinner og barn.
• Flere psykososiale tiltak må iverksettes for å støtte de overlevende. Humanitære organisasjoner som jobber på bakken, må få økt politisk og økonomisk støtte.
• Folkemordet må få bredere erkjennelse.
• Løftet om «aldri igjen» har blitt vaklende og hult. Et manglende oppgjør for jesidiene vil undergrave de mange menneskerettighetsinstrumenter verden har bragt frem de siste tiårene. Det vil sende et uheldig signal om at verdens religiøse minoriteter ikke er beskyttet.
• Et verdig oppgjør for jesidiene vil ha potensielt store ringvirkninger. For forfulgte rohingya-muslimer i Myanmar, for forfulgte kristne i Sri-Lanka, og for ethvert folk som fortsatt er forfulgt.
• På Sinjarfjellet nord i Irak venter fremdeles tusenvis av jesidier på beskjed om hva som har hendt med deres slektninger. Syv år etter at IS drepte 5.000 jesidiske menn og tok kvinner og barn som slaver, går veien mot oppreisning langsomt.

Hva nå?

Hvilke land og makter står nå opp for jesidiene; hvem bistår med gjenoppbygging av Sinjar?

USA ønsket i 2021 velkommen anstrengelser fra regjeringen i Irak og Kurdistans regionale regjering, i koordinering med FNs tilstedeværelse i Irak, for å løse Sinjars langvarige politiske og sikkerhetsmessige utfordringer.

Denne avtalen må skape forhold som fremmer gjenoppbyggingen av Sinjar – dette må vi forvente – det må legges til rette for trygg og frivillig tilbakevending av de IS-fordrevne.

Stiller andre opp?  De svarene har vi ikke.  De svarene må vi få!

Sinjar må gjenoppbygges, må rehabiliteres – liv skal igjen leves her, barn skal bli født, barn skal leke i veiene – det må igjen kunne bli glede, glede over livet – et liv i det samfunn jesidiene ønsker, et liv i harmoni med deres religion og levesett.

Måtte det skje – måtte vi alle kunne bidra til at dette kan skje.  Vi har et folkevalgt storting bak oss – tar de utfordringen? Utfordrer vi dem nok?

La oss gjøre det, la oss ikke tillate at dette folket føler seg forlatt!  La oss gjøre det sammen.                                                       

Takk!