Kronikk i Klassekampen 3.08.2022
Av Jan Bojer Vindheim. Landsstyremedlem i Solkurd.

3. august 2014 gikk Den islamske stat (IS) til angrep på Sinjar-området i Irak, der den etniske og religiøse folkegruppa jesidiene holdt til. Angrepet hadde som erklært hensikt å utslette jesidiene fullstendig. Dette er åpenbart et eksempel på folkemord, og flere lands nasjonalforsamlinger, nå sist den tyske Riksdagen, har anerkjent dette. Det er på tide at det norske Stortinget gjør det samme.
Begrepet folkemord ble utarbeidet for å beskrive nazistenes planmessige utryddelse av jødene under annenverdenskrig. I dag blir ordet ofte tatt i bruk i omtalen av ulike konflikter, spesielt fra ofrenes side. Derfor kan det synes å ha gått inflasjon i begrepet, og det er en viss skepsis mot å ta det i bruk, også fordi verdens stater gjennom FN-konvensjonen pålegges et ansvar både for å identifisere og straffe utøverne, og for å bidra til å rehabilitere ofrene.

FN har vedtatt en konvensjon der folkemord defineres som handlinger «begått i den hensikt å ødelegge, helteller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan». Denne definisjonen er blittkritisert for å legge lista for lavt. Kriteriet kan jo anses oppfylt ved mord på bare én eneste person dersom deter motivert i et ønske om «helt eller delvis» å utrydde den gruppe denne personen tilhører.
Uansett hvilken definisjon man velger å legge til grunn, vil IS sitt angrep på jesidiene i august 2014 være dekket.

Islamistene ønsket åpenbart å fjerne jesidiene fra jordens overflate. Ifølge IS-tidsskriftet Dabiq ville de på dommedag bli stilt til ansvar dersom jesidiene fortsatt eksisterte. Og de nøyde seg på ingen måte med hen-sikten. De gjorde sitt ytterste for å realisere sin visjon. Sinjar by og mange landsbyer ble lagt i grus. Tusenvis av menn, gutter og eldre kvinner ble henrettet og lagt i massegraver, mens mer enn 6000 kvinner og jenter ble fanget og gjort til sexslaver.
Med støtte i sine tolkninger av islamsk tradisjon kunne IS-krigerne (og deres hustruer) gjøre jesidikvinner til objekter; gjenstander som kunne selges og kjøpes, mishandles, fornedres og voldtas. Nobelprisvinner Nadia Murad og andre som har unnsluppet slaveriet, forteller om dette i gruoppvekkende detalj.

Fortsatt er nærmere 3000 kvinner savnet. Hundrevis av guttebarn som også ble tatt til fange, har blitt indoktrinert i IS sin versjon av islam og oppdratt til å hate sine familier.
De fleste innbyggerne i Sinjar klarte å unnslippe; mer enn 300.000 jesidier ble drevet på flukt. Flertallet av disse lever nå snart på niende året under elendige forhold i teltleirer i den kurdiske delen av Irak, der de bare får begrenset hjelp for sine fysiske og psykiske skader.
Mange har emigrert til andre verdensdeler, noen også til Norge, men ønsket om å vende tilbake til Sinjar er også sterkt. Der er imidlertid ødeleggelsene omfattende, og gjenreisinga går svært sakte. Ulike hjelpeorganisasjoner sliter med utilstrekkelige ressurser.

Sinjar har en strategisk plassering, og mange aktører ønsker å kontrollere området. Det inngår i de såkalte «omstridte områdene» som kurderne gjør krav på, men som formelt er underlagt den sjiadominerte regjeringa i Bagdad.
Kurdiske peshmerga-styrker kontrollerte området etter Baath-regimets fall i 2003, men trakk seg ut allerede før det varslede angrepet fra IS i 2014. De kom tilbake i kamper mot IS, men ble i 2017 igjen drevet ut av Sin-jar, denne gangen av FMS-militser med lojalitet til Iran. Sinjar er viktig for Irans planer om en veiforbindelse til Syria og Libanon.

Kontrollen over Sinjar er i dag delt mellom militære grupper med ulik lojalitet. Dessuten bombes området hyppig av tyrkiske fly og droner, som anklager jesidi-militsen YBS for å være et underbruk av geriljaorganisasjonen PKK. Flyktningene ønsker ikke å vende tilbake før sikkerheten er bedre og ansvaret for regionen er avklart. De oppgir dessuten at de må ha bolig, og at infrastrukturen må fungere før de kan forsøke å gjen-oppta sine liv rundt Sinjarfjellet.
Flyktningene ønsker ikke å vende tilbake før sikkerheten er bedre og ansvaret for regionen er avklart. De oppgir dessuten at de må ha en skikkelig bolig og at infrastrukturen må fungere før de kan forsøke å gjen-oppta sine liv rundt Sinjarfjellet.
I sin rapport til FNs sikkerhetsråd i mai 2021 slo Unitad – FNs organ for å holde IS og IS-deltakere ansvarligefor sine forbrytelser – fast at angrepet på jesidiene i Irak utgjør et folkemord.

Norge har ratifisert FNs folkemordkonvensjon, som krever at medlemsstatene iverksetter tiltak for å for-hindre folkemord, i tillegg til å straffeforfølge dem som begår forbrytelsen. Norge har derfor et ansvar for å hjelpe de overlevende ofrene og gjøre det mulig for dem å gjenoppbygge sine liv og sine hjem, så vel som etansvar for å identifisere og straffe dem som utfører folkemord.
Stortinget må nå slutte seg til vurderingene i FNs sikkerhetsråd og anerkjenne at jesidiene i Irak har vært oger utsatt for folkemord gjennom systematiske angrep fra IS i perioden fra 3. august 2014 og fram til i dag.

jan.vindheim@gmail.com