Europeiske verdier? Det ville kurderne gjerne sett mer av i Europas omgang med Tyrkia.

Av peter M. Johansen.

– Nå er det to år siden Abdullah Öcalan fikk snakke på telefon med sin familie fordi det gikk rykter om at han var død. Siden har han ikke hatt kontakt med noen, heller ikke oss, sier advokat Raziye Öztürk til Klassekampen.

Öztürk rister på hodet. To minutter på to år, ikke engang fysisk menneskelig kontakt. Krøllene hennes danser foran ansiktet hennes, men de vasker ikke bort sorgen.

Hun er med i gruppa av advokater som forsøker å forsvare den fengslede lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK). Han har sittet fengslet på fangeøya Imrali i Marmarahavet siden februar 1999.

Legendariske Nelson Mandela satt fengslet i 27 år, men i de atten årene han satt på Robben Island, tolv kilometer utenfor Cape Town, var han omgitt av kamerater fra African National Congress (ANC) som Walter Sisulu, Govan Mbeki og Robert Sobukwe og «terrorister» fra andre grupper som siden ble hyllet for det de var, frigjøringsledere.

Umenneskelig isolasjon

Isloasjon er umenneskelig i seg selv. Öcalan har sittet isolert i 24 år. Imrali ble erklært militært område idet Öcalan ble brakt dit etter å ha blitt hentet ut av den greske ambassaden i Nairobi av en CIA-gruppe og overlevert til den tyrkiske etterretningen MIT. Det skjedde i samarbeid med Mossad på etterrretningssida og kenyansk politi.

Han hadde da flakket rundt over Europa uten å få oppholds- eller landingstillatelse noe sted i EU, verken i Tyskland, Nederland og Norge, heller ikke Hellas. Han ble tvunget til å dra fra Syria fordi Nato-landet Tyrkia truet med å invadere landet om ikke president Hafez- al-Assad kvittet seg med ham.

– Vi har ikke lenger kommunikasjon med ham, dessverre, sier Öztürk fra advokatfellesskapet Asrin til Klassekampen utenfor «vitneboksen» på den internasjonale konferansen om EU og Tyrkia, kurderne og Midtøsten (EUTCC) i EU-parlamentet i Brussel i midten av mars. Hun har avlagt sin rapport sammen med andre advokater utenfor Tyrkia.

Total uvitenhet

– Situasjonen er bisarr. Nato lar Tyrkia legge press på Sverige til å endre sine lover, mens Ankara selv ikke følger opp kjennelsene i europeiske domstoler og andre institusjoner selv om Tyrkia er medlem av Europarådet, undres Öztürk

Hun vet at internasjonale Røde Kors (ICRC) har forsøkt å få tilgang til Öcalan på Imrali, slik de omsider fikk til USAs fangeleir i Guatánamo på den okkuperte sørspissen av Cuba. Men hun er usikker på hvor iherdig de har prøvd etter avslaget. 

– Öcalan får ikke engang tilgang på brev. Vi vet i realiteten ikke hvordan situasjonen er under isolasjonen. Vi vet ikke sikkert om han er der engang!

Öztürk har tolv års praksis med politiske fanger i Tyrkia, kurdere og andre opposisjonelle og kvinner utsatt for vold som i sin verste utbredelse klassifiseres som femicide.

– Tyrkia opptrer illegalt, men EU selv følger ikke folkeretten når det gjelder fengslinga av Öcalan og andre tyrkiske politiske fanger. EUs rapporter legger i liten grad press på Tyrkia. EU må rydde opp selv for å kunne gjøre det overfor Tyrkia, oppfordrer Öztürk.

Stengt ute

Slike oppfordringer når sjeldent fram til det storslagne presidentpalasset som president Recep Tayyip Erdoğan har fått oppførst i Ankara. Det har den italienske juristen Barbara Spinelli erfart som medpresident for advokatforeningen European Association of Lawyers for Democracy and World Human Rights (ELDH, også EJDM, EJDH, EGDU) som ble opprettet i Paris i 1995.

Hun er utestengt fra Tyrkia siden 2017 for «samarbeid med Abdullah Öcalans advokater» under de tre årene hun var juridisk observatør i landet. Heller ikke ELDH som har sitt sekretariat i Düsseldorf i Tyskland, slipper inn med sine faktasøkende oppdrag.

– Om ikke EU eller de europeiske institusjonene makter å få Tyrkia til å etterleve menneskerettighetene, må de i det minste få endret soningsforholdene for Öcalan på Imrali og ikke nekte innsyn, fortsetter Spinelli oppfordringen fra Öztürk.

Juristen vet at dette er et absolutt minimum, det hun kaller «Sivilisasjonens mørketid». Isolasjonen er uhørt, og det skjer selv om Den europeiske domstolen (ECJ) i Luxemburg, som dømmer på grunnlag av menneskerettighetene i de 46 medlemmene av Europarådet, dømte Tyrkia for systematisk tortur for tre år siden. Etter det har isolasjonen av Öcalan bare blitt verre, konstaterer hun.

Hun beskriver forholdene fram til 2009 som verre enn i de amerikanske fangehullene på Guantánamo.

– Han har blitt overvåket 24/7 i år etter år.

Verre soningsforhold

Kynisk nok har situasjonen for andre fanger blir verre fordi Öcalan blir tatt så hardt. Det er en form for tyrkiske myndigheter til å tilpasse seg kritikken og anklagene om at Öcalan får politisk motivert særbehandling.

– Da Tyrkia ville bygge maksimal sikkerhetsfengsler, kalt F-type, på 80-tallet, møtte det sterk motstand i befolkningen. Men etter at Öcalan ble arrestert, har det kommet F-type-fengsler over hele landet, opplyser Spinelli.

– Fengslene ligger ute på landsbygda, hvor familie og advokater har vansker med å besøke dem når de først får lov til det. Men for Öcalan gjelder spesielle lover. Dette har ECJ påpekt i sin dom.

– Møtene med advokatene blir videoovervåket og tatt opp på bånd, og ingen får lov til å bruke penner for å notere. Dette førte til at soningsforholdene for andre ble skjerpet for ikke å gjøre forholdene for Öcalan «spesielle»!

Hun peker, som Öztürk, på at Tyrkia er medlem av Europarådet. Medlemsskapsprosessen med EU har ligget på is siden 2015-16 da den tyrkiske hæren etter sine angrep på de kurdiske byene. Amed (Diyarbakir), Çizre, Silopi, lista er langt.

– Europarådet har ikke fulgt opp sine forpliktelser over Ankara, langt fra det. I stedet blir flere utsatt for det samme.

Fangen på fortet

HDPs forrige lederduo, kurderen Selahattin Demirtaş og tyrkiske Figen Yüksekdağ, har nå sittet over seks år i fengsel i påvente av rettssaker som trekker i langdrag. De blir trenert ut fra det ene påskuddet etter det andre, den berømte sammenhengende rekken av systematiske tilfeldigheter som skal gi skinn av te legitimt rettsvesen.  

– Unntakstilstanden etter kuppforsøket i juni 2016 har ført til skjerpede livstidsdommer, sier Spinelli.

– Når Öcalan ikke har vært i kontakt med sine advokater på to år, har dette blitt statlig politikk som blir praktisert i alle fengsler og interneringssentra om ikke i samme ekstreme grad.

Det fins et annet argument som blir trukket fram med hensyn til å få Öcalan løslatt utover de juridiske og humanitære: Demokratiseringa av Tyrkia og landets interne sikkerhet som går hånd i hånd, mener Devriş Çimen, Europa-representanten til Folkenes demokratiske parti (HDP) i Brussel.

– Dette vet EU. I 2009 la Öcalan fram veikartet for demokrati i Tyrkia og regionen. Ankara og EU må ikke isolere ham, men gi ham rom til å delta i prosessen. Derfor krever vi ham løslatt.– Ingen har et grundigere prosjekt for demokrati enn Öcalan, sier Çimen til Klassekampen.

Artikkelen har tidligere stått i Klassekampen 14. april 2023