Av Peter M Johansen

De kurdisk-arabiskstyrte områdene i Nord-Syria må forholde seg til både jordskjelv og politiske rystelser i regionen.

Det kommer sparsommelig med nyheter fra jordskjelvområdene i Nord-Syria som blir kontrollert av den nye autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (AANES). Verre er det at det kommer enda mindre inn i form av internasjonale nødhjelp.

Jordskjelvet rammer ikke bare folk og hus. Det rammer og forsinker det politiske arbeidet i Rojava (syrisk Vest-Kurdistan).

– Om vi lykkes, vil vi bli det demokratiske, multietniske alternativet til det syriske systemet. Vi kan ikke endre Assad-regimet, men vi kan bli alternativet for Syria, sier Ilham Ahmed, en av grunnleggerne og med-president for Syrias demokratiske råd (SDC).

Hun tar imot Klassekampen på en sedvanlig regntung vårdag i Brussel. Kontoret ligger et anabole steroider-stint sprang fra EU-parlamentet på travle Place de Luxemburg. Huset blir konstant overvåket av grå ulver som streifer rundt på vegne av den tyrkiske etterretningen MIT (Millî İstihbarat Teşkilatı).

Det var ikke nødvendig, men Klassekampen har det fra etterretningskilder i EUs hovedstad.

Gjenoppstått av ruiner

Oppgavene til AANES er tallrike som det er stein i Afrin, Jazira, Eufrat, Raqqa, Tabqa, Manbij og Deir az-Zur som utgjør Rojava. Raste skolebygg og tyrkisk okkupasjon hemmer utviklingen, både økonomien med å utvikle egne prosjekt for å øke produktiviteten og sjølbergingen innen landbruket og utdanningen for våre 750.000 studenter.

Det krever vann og elektrisitet, men infrastrukturen er utsatt – av effektene av jordskjelvet og tyrkiske raketter, forteller Ilham.

Det er her den internasjonale hjelpen ikke kommer inn. Nå har Sverige vraket myndighetene på Nato alter.

Nato til besvær

– Hva mener dere om Nato og generalsekretær Jens Stoltenberg?

Hun sender øyenbrynene opp i pannen.

– Vi har ikke noe med hva Nato gjør … om utvidelsen ikke skjer på vår bekostning, om Nato viser at de påståtte verdiene de referer til, er viktigere enn å holde fred med Tyrkia. Våpen som tilflyter Tyrkia i dag, anvendes bare mot kurdere, med tillatelse fra Nato.

– Vi har informasjon om at våpen som er forbudt av Nato, blir brukt mot oss. Vi er ingen fare for Nato.

– Tyrkia ser muligheten til å trykke på våre forbindelser i Europa, og det forplanter seg i Nato. Tyrkia vil ikke ha demokratiske partier og bevegelser i Syria. Ankara vil ha et svakt og ustabilt Syria. Derfor terrorstempler de oss. Det rammer folk i området og skaper flere flyktninger til Europa.

Nei til ny invasjon

– USA og Russland skal begge ha gitt president Recep Tayyip Erdogan nei til en fjerde militær intervensjon i Nord-Syria siden august 2016. Hvordan forholder det seg?

– Tyrkia forberedte et stort angrep før jordskjelvet. Etter skjelvet har det stilnet. Erdogan er avhengig av krig for å holde på sine tilhengere før valget. De bruker nå droner og raketter. Det rammer sivile. Vi er urolige for et nytt angrep likevel. 

– IS bruker situasjonen etter jordskjelvet til å reorganisere seg. Der de finner svake punkter, angriper de. Da Tyrkia bombet Raqqa, angrep IS der for første gang på lenge. Det viser at IS drar nytte av Tyrkias krig mot oss fordi styrkene våre er opptatt på annet hold, blant annet med å hjelpe til i jordskjelvområdene.

Når Assad møter Erdogan

Det er oppmerksomhet rundt Russlands arbeid med å forsone Erdogan og Syrias president Bashar al-Assad, mens landene i Den arabiske ligaen ser ut til å ha rehabilitert Assad og trukket Syria inn igjen som del av de politiske forflytningene i Midtøsten.

Neste trinn er et viseutenriksministermøte i Moskva, annonserte viseutenriksminister Mikhail Bogdanov tirsdag overfor Reuters. Det skulle vært avholdt 15.-16. marsw, men ble avlyst av «tekniske årsaker», ifølge det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu.

Assad har sagt at han møter Erdogan bare om Tyrkia var rede til «å trekke seg fullstendig tilbake, uten tvetydighet, fra syrisk territorium og avslutte støtten til terrorisme og gjenopprette forholdene slik de var før starten på krigen mot Syria»områdene de okkuperer i Nord-Syria.»

– Hvordan forholder AANES seg til det?

– Tyrkia og Russland har møttes lenge. De forsøker å prege regionen ut fra egne interesser. Vi stiller oss skeptiske til deres planer som vi ser på som forsøk på å ødelegge det syriske folket som er imot regimet. Assad forsøker å utnytte dette. 

– Vi vil ha en avtale mellom oss og Damaskus, men det er for tida ingen dialog mellom oss og Damaskus. De er veldig stae. Det eneste de krever er at vi tilslutter oss Assad-regimet.

Ilham Ahmed setter et potensielt toppmøte i samme rammer.

– Russland forsøker å få det til, og Erdogan bruker forholdet for å vinne valget. Han sier at han vil hjelpe de syriske flyktningene hjelp. Det har gehør blant tyrkerne. Men flyktningene vet at de ikke hjem. Slik er loven om ulovlig immigrasjon om du først har forlatt Syria. De har ingen garantier når de vender tilbake.

Syriske flyktninger

– Så de flytter i stedet syrere til tyrkisk-okkuperte områder?

– Den kurdiske befolkningen og andre som bodde der før de tyrkiske invasjonene, har blitt tvunget ut. Arabere som har blitt plassert i området, har tatt over kurdiske hjem. Det vil skape interne problemer i det syriske folket.

– Det skjer i Aleppo med folk fra Afrin. Det skjer i Serêkaniyê [Ras asl-Ain] med folk fra Hasakah. Erodgan og Assad har samme interesse av å spre folk.

Jordskjelvet vil føre til ytterligere demografiske forflytninger.

– Erdogan bygger hus og forlegninger med penger fra Qatar og Kuwait for å relokalisere palestinere. Han vil være gudfar for alle muslimer. Dette er et veldig farlig prosjekt fordi det beslaglegger områder. Vi har vanske med å få ut informasjon fra Afrin over hvor mange det gjelder.

Oljesøl

– Kina hevder at «amerikanske okkupasjonsstyrker i Syria fortsetter å plyndre landets rikdommer og ressurser», referer avisa Global Times til utenriksdepartementets talsmann Wang Wenbin. Dette ble gjentatt 11. mars av talskvinne Mao Ning. Stjeler USA olje?

– Olja som ligger under vår kontroll, blir forvaltet av en egen komité som har ansvar for salg og raffinering, opplyser Ilham.

– Vi har ikke samarbeid med USA om dette, verken på kort eller lang sikt. Dette er bare propaganda. Rørledningen til Homs ble sprengt av IS. Nå går det tankbiler med olje til raffineriet der, og den blir solgt. Raffineriene i våre områder er dårlige og har liten kapasitet. Det går til eget forbruk.

Avtalene for salg i de Assad-kontrollerte områdene, blir inngått av forretningsfolk som har avtaler med AANES. Dette skjer gjennom smugling, ikke offisielt, fordi det bryter med USAs sanksjonslover, forteller hun. 

– Det fins fem millioner mennesker som skal ha nytte av den, og vi leverer strøm til Aleppo, sier hun.

En forkorta versjon er trykt i Klassekampen 24-03.2023