Av Peter M. Johansen, Brussel.

Opprøret i Iran feirer newroz, nyttår. Vi har møtt en av organisatorene

Hvordan kommer opprøret i Iran til å utvikle seg?

– Det er vanskelig å si i alminnelighet. Det har pågått i seks måneder og avtatt i styrke. Men det pågår fortsatt, konstaterer Siamand Moeini, leder for kurdisk-iranske PJAK (Kurdistans parti for fritt liv) sammen med den kvinnelige lederen Zilan Vejlin. Systemet gjelder i alle radikale kurdiske partier og organisasjoner.

Han tar imot Klassekampen i huset til den kurdiske nasjonalkongressen KNK (Kongra Netewiya Kurdistan) i et strøk av Brussel som er sentralt for kollektivtrafikk og finere shopping. 

Det er senter for politikk og koordinering av kurdisk politikk i alle fire hjørner av Kurdistan – Bakur (Tyrkia), Bashur (Irak), Rojava (Syria) og Rojhelat (Iran) – og internasjonalt. Det er en ekstra travel møteplass med tanke på de mange viktige hendelsene i regionen. Moeini snakker om en slags renessanse. 

Protestene i Iran startet i oktober. Kvinner har stått i front og gir politisk retning bak slagordet «Jin, jiyan, azadî» (Kvinner, liv, frihet). Slagordet har utløst brutale reaksjoner fra presteregimet. De er tydelig redde kvinners kraft. Det fins dessuten en etnisk dimensjon, på tvers av landet, som uroer storayatollah Ali Khamenei og hans «åndelige» krets.

– Regimet vil straffe oss på alle mulige sett, konstaterer Moeini.

Rojhelat best organisert

– Protestene komme til å fortsette, forsikrer han og peker på kalenderen. I går var persisk og kurdisk nyttår, newroz, og «den røde onsdagen» før det. 

– Hvordan blir protestene organisert?

– Det skjer lokalt og nasjonalt, men det er ingen særskilt organisasjon som organiserer protestene. Det gjør lokale grupper i de ulike områdene. I Baluchistan, i de kurdiske, aseriske og arabiske områdene, i byene, for eksempel i forbindelse med fredagsbønnen da folk går ut i gatene.

– Vi i Rojhelat er nok mest organisert fordi vi har historiske erfaringer fra de siste hundre årene i kamp for frihet og effektivt motstandsarbeid for kurdiske rettigheter.

Lokal organisering

PJAK som ideologisk blir knyttet til «PKK-familien», har hatt autonome protester lenge, med utgangspunkt i universitetsbyene Sarandaj, Kermanshah, Urmia og Ilam, Kurderne utgjør om lag ti prosent av Irans befolkning.

– Vi arbeider for at alle politiske partier kan samles og konfrontere regimet. Vi har gått noen skritt framover, men det går ikke fort og er for lite.

Moeini kunne fortalt mye off the record. Men avstår. Det som er hemmelig, er hemmelig, særlig unde rådende omstendigheter,

– Det blir dannet nye grupper på ulike steder og i bydelene. Noen er koblet til PJAK; andre er autonome. Det tar tid; det er ikke gjort i morgen. Vi forsøker å danne paraplyorganisasjoner med andre partier og grupper.

Dette er del av arbeidet hans. – Det er mye jeg ikke får si, gjentar han.

Kvinner i Baluchistan

Utfordringene er forskjellig. I sunnimuslimske Baluchistan står religionen sterkt; det gjør den ikke i Rojhelat. Det gjør at kontaktarbeidet med Baluchistan ikke blir tilstrekkelig politisk, mener Moeini.

– Men det har vært bedring fordi kvinner har kommet ut på gatene med «jin, jiyan, azadî» i spissen for demonstrasjonene. Det gjør det mer politisk. Det er problemer med asererne. De er pro-tyrkiske. Det nasjonalistiske synet volder vansker for framtida, men nå gjelder det at vi har felles fiende, det despotiske systemet. 

– Hvordan er organiseringen blant og kontakten med persere?

– De tenker sentralt; vi er desentralistiske. De er for et sentralistisk system, men vi har selvsagt kontakt med frihetskjempende persere.

– Hva med monarkistene?

– De er ikke sterke; de har ingen muligheter i landet. Folk er definitivt mot monarkiet. Men mange har ikke tilgang til media. Det gir monarkistene større mulighet til å synes, men ikke ute i det virkelige livet.

– Monarkistene er ikke aktører i våre områder. Vi kurdere lar oss ikke lure av dem. De forsøker å endre retningen på opprøret, de begrenser og vrir på kravene.

(Artikkelen er først offentliggjort i Klassekampen i forkorta versjon.)