Sju måneder etter at PKK erklærte en ensidig våpenhvile, og tre måneder etter en symbolsk nedleggelses seremoni, har volden i det kurdiske fjellområdet mellom Irak og Tyrkia gått kraftig tilbake. I sin ferske rapport «A Cold Peace: A Ceasefire Without Demobilization» dokumenterer Community Peacemaker Teams (CPT) en markant nedgang i angrep, men advarer samtidig mot en farlig utvikling: våpenhvilen har ikke ført til faktisk demobilisering.

Ifølge CPTs observasjoner ble det mellom 1. juli og 30. september registrert bare 34 bombardementer og militære angrep i Sør-urdistan (Bashur i Nord-Irak) – en dramatisk nedgang fra mer enn 1 300 i forrige tremånedersperiode. I september ble det ikke registrert ett eneste angrep, noe som gjør måneden til den første fredelige på et tiår. Samtidig viser rapporten at nesten alle angrepene som fortsatt finner sted, skjer i Amedi-distriktet, et område som i lang tid har vært blant de hardest rammede.

Bak denne tilsynelatende stillheten skjuler det seg likevel en ny form for spenning. Både Tyrkia og PKK har brukt våpenhvilen til å styrke sine militære posisjoner. Tyrkia har utvidet og befestet baser, bygget nye veier fra militære installasjoner inn mot landsbyer og fraktet inn nytt utstyr. PKK på sin side har forsterket og utvidet sitt nettverk av tunneler og fjellposisjoner, og ingen av partene har tatt reelle skritt mot nedrustning.

For sivilbefolkningen betyr dette at uroen og frykten vedvarer. Flere landsbyer er fortsatt ubeboelige, og jordbruksområder forblir utilgjengelige på grunn av militær aktivitet. CPT dokumenterer at bønder som forsøkte å vende tilbake til sine marker i Guharze, ble arrestert og beordret bort. Mange hjem, skoler, moskeer og helseinstitusjoner ligger fremdeles i ruiner etter tidligere bombardementer, og folk har fortsatt ikke fått muligheten til å gjenoppbygge livene sine.

Rapportens tittel – «A Cold Peace» – uttrykker nettopp denne motsetningen: selv om skytingen har stilnet, har ikke freden fått slå rot. Den militære mobiliseringen fortsetter, og uten en gjensidig vilje til nedrustning og forsoning kan våpenhvilen raskt smuldre opp. CPT oppfordrer derfor både Tyrkia og PKK til å stoppe ny militær oppbygging og i stedet ta konkrete skritt mot en politisk løsning. Samtidig etterlyser de større ansvar fra den irakiske regjeringen og de kurdiske myndighetene for å sikre sivile beskyttelse og legge til rette for trygg retur til hjem og jord.

Rapporten gir et sjeldent detaljert bilde av situasjonen i grenseregionene – et område som ofte havner utenfor nyhetsbildet, men som fortsatt bærer på dype sår etter tiår med konflikt. Den minner oss om at stillhet ikke nødvendigvis betyr fred, og at veien videre krever langt mer enn våpenhvile: den krever mot til å avvikle våpnene og gjenoppbygge tilliten.

Les hele rapporten her:
A Cold Peace: A Ceasefire Without Demobilization (CPT, 14. oktober 2025)