Av: Adnan Hassanpour, journalist og politisk aktivist – oversatt til norsk av Solkurd

Dannelsen av Koalisjonen av politiske krefter i iransk Kurdistan representerer en kvalitativ ny fase i den politiske utviklingen i Rojhelat (Øst-Kurdistan – Iran). Etter en periode med strukturert dialog og politisk samhandling innenfor rammen av Dialogsenteret for samarbeid, har fem sentrale politiske organisasjoner offentliggjort etableringen av en felles plattform for koordinert politisk og organisatorisk virksomhet.

Koalisjonen begrunner sitt initiativ med den nåværende politiske situasjonen i Iran, der den islamske republikken beskrives som uten politisk legitimitet, men fortsatt opprettholdt som følge av opposisjonens fragmentering. Samlingen av de kurdiske politiske kreftene framstilles derfor som et svar på behovet for å redefinere egen rolle og styrke Kurdistans posisjon i en fase der maktforholdene i Iran er i endring.

Fra fragmentering til institusjonalisert enhet

I erklæringen framheves det at den kurdiske nasjonale og politiske bevegelsen i flere tiår har ført en kontinuerlig og organisert kamp for nasjonale og demokratiske rettigheter, og at Kurdistan siden 1979-revolusjonen har vært et av de viktigste sentrene for motstand mot den islamske republikken. De omfattende menneskelige og materielle kostnadene – krig, henrettelser, politiske attentater, fengsling og en vedvarende militarisering av regionen – danner det historiske bakteppet for behovet for en ny fase preget av politisk samordning.

Koalisjonen søker å gjøre «nasjonal enhet» til en institusjonell realitet gjennom felles politisk og praktisk kamp.

Politiske mål og normativt grunnlag

De sentrale fellesmålene som formuleres i erklæringen er:

• Kamp for å avvikle Den islamske republikken i Iran.
• Realisering av det kurdiske folkets rett til selvbestemmelse.
• Etablering av en nasjonal og demokratisk institusjon basert på det kurdiske folkets politiske vilje i Rojhelat.

Samtidig plasseres den kurdiske kampen i en bredere iransk kontekst. Koalisjonen uttrykker støtte til de landsomfattende protestene mot regimet og understreker nødvendigheten av koordinert politisk og praktisk samarbeid mellom kurdiske aktører og demokratiske krefter i andre deler av landet.

Som grunnlag for fremtidige allianser fastsettes tre prinsipielle forutsetninger:

• Anerkjennelse av nasjonenes rettigheter
• Forpliktelse til demokrati
• Avvisning av enhver form for diktatur

Koalisjonen forankrer videre sitt politiske prosjekt i sentrale demokratiske og samfunnsmessige prinsipper, herunder:

• Likestilling mellom kvinner og menn
• Sosial rettferdighet
• Vern av miljøet
• Frie og institusjonaliserte valg
• Sikring av rettighetene til alle nasjonale og religiøse grupper i Kurdistan
• Etablering av et sekulært og demokratisk politisk system i Iran

Strategiske scenarier og politisk rasjonalitet

Koalisjonens langsiktige betydning vil imidlertid avhenge av dens evne til å utvikle en strategi som tar høyde for flere mulige transformasjonsbaner for den iranske staten.

En betydelig del av den politiske forestillingsverdenen i eksilopposisjonen har vært basert på et kollapsscenario, der en ekstern konflikt utløser en total oppløsning av statsapparatet – med paralleller til utviklingen i Sør-Kurdistan etter 1991. Et slikt scenario vil kunne åpne et maktvakuum der territorielle og institusjonelle realiteter kan omformes raskt.

Et alternativt – og på mange måter mer systemimmanent – scenario er en intern maktforskyvning der statens ideologiske kjerne svekkes til fordel for mer pragmatiske og teknokratiske maktstrukturer. En slik transformasjon vil kunne innebære en begrenset politisk liberalisering uten at statens territorielle integritet settes i spill.

I et slikt perspektiv blir det avgjørende strategiske spørsmålet ikke hvorvidt staten kollapser, men hvordan kurdiske politiske aktører posisjonerer seg i møte med en gradvis og kontrollert transformasjon.

Koalisjonen består av følgende organisasjoner:

• Kurdistans frihetsparti (PAK)
• Kurdistans parti for et fritt liv (PJAK)
• Kurdistans demokratiske parti i Iran (KDPI / PDKI)
• Sazmani Xebatê Kurdistana Îranê (Khabat-organisasjonen)
• Komala – Kurdistans arbeideres organisasjon (Komala Zahmatkeshan)

Koalisjonen erklærer samtidig at den er åpen for samarbeid med alle politiske strømninger utenfor alliansen og oppfordrer befolkningen i Kurdistan til å slutte opp om prosjektet.

Mot en ny politisk fase

Koalisjonen representerer ikke slutten på de strukturelle utfordringene i Rojhelat, men etablerer et nytt institusjonelt og strategisk utgangspunkt. Dens historiske betydning vil avhenge av:

1. evnen til å konsolidere en reell og varig politisk enhet
2. utviklingen av en felles strategi for Kurdistans rolle i Irans politiske transformasjon
3. etableringen av likeverdige allianser med andre demokratiske og flernasjonale aktører

I denne forstand er koalisjonen ikke bare et organisatorisk tiltak, men et forsøk på å omforme kurdisk politikk i Iran fra en fragmentert opposisjonsposisjon til en samlet og strukturerende politisk kraft.