Leserinnlegg på trykk i Klassekampen 27. januar. 

Ingen kan si at de ikke viste. Børge Brende vet, Erna Solberg vet, Jens Stoltenberg vet. Alle de vet om Tyrkias massakre mot kurdere. Jeg vil at du også skal vite.

Siden 16. august 2015 har Tyrkia erklært portforbud 59 ganger i kurdiske byer og distrikter. Langvarige portforbud og beleiringer preger området og situasjonen blir verre for hver dag som går. Tunge våpen, stridsvogner og snikskyttere blir brukt til å angripe boligområder. Minst 200 sivile har blitt drept av tyrkiske styrker som følge av portforbudene, mange var fortsatt barn. Den siste måneden har Tyrkia trappet opp, og angriper folk utenfor de beleirede områdene. Portforbudene gjelder hele døgnet og menneskerettighetsorganisasjonene har reagert på brudd på grunnleggende rettigheter.

Journalister som rapporterer annerledes enn Erdogan ønsker, akademikere som krever fred og folk som er uenige med Erdogan, blir arrestert. Brutaliteten kjenner ingen grenser. Jeg kan ikke glemme bildet av liket til Haci Lokman Birlik som tyrkiske styrker hadde bundet fast på en stridsvogn som de kjørte gjennom byen med. Jeg kan bare ikke glemme. Jeg ser de store politiske spillene, jeg ser Nato, interesser og allianser, men jeg klarer fortsatt ikke å fatte hvordan det er mulig å la dette skje.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan viser til Adolf Hitlers Tyskland som eksempel på et effektivt styresystem. Bare dette burde vakt reaksjoner, men i stedet reiser Norges utenriksminister til Tyrkia for møte å «sin gode venn» Erdogan. Samtidig som hans AKP-regjering angriper den kurdiske befolkningen.

Vi kurdere har overlevd massakrer, folkemord og krig. Denne gangen vil vi ikke godta samme skjebne om igjen. Vi gjorde ikke det i Kobane mot IS, vi vil ikke gjøre det i Bakur (Kurdiske områder i Tyrkia) mot AKP-regjeringen. Derfor har ungdom organisert selvforsvar mot Tyrkia. I flere distrikter har innbyggerne erklært selvstyre. Det er ikke et krav om løsrivelse fra Tyrkia. De ønsker å bygge et demokratisk samfunn der folk har selvbestemmelse med grunnverdier som likestilling, frihet og folkestyre. Mest av alt vil de ha fred nå. Dette kravet bør kunne få bred støtte, men krigshisseren Erdogan er fortsatt Brendes «gode venn». Og Natos Jens Stoltenberg leker storebror for Tyrkia. Norge kan handle annerledes. Flere og flere begynner å reagere mot Tyrkias brutale angrep. Hvor står du, Erna Solberg? Hva sier du, Børge Brende?

Jeg husker hvordan Cizre som hadde opplevd portforbud i ni dager, så ut. Hus som var skutt i filler. Brent ned. Nå vet vi at det har vært portforbud i distriktene Cizre og Silopi i 44 dager og 56 dager i Sur (i dag, 26. januar). Titusener av tyrkiske sikkerhetsstyrker har beleiret områdene og tilstanden er kritisk. Innbyggerne får ikke begrave sine døde etter angrepene, og de sårede nektes medisinsk behandling. Dette vil etterlate seg store ødeleggelser og må stoppes før enda flere blir drept. Det riktige vil være å kreve at Tyrkia stopper krigshandlingene og isteden gjenopptar fredsprosessen. Kurderne har allerede sagt at de ønsker en ny fredsprosess. Norge bør støtte de demokratiske kreftene som prøver å få slutt på stadig verre krigshandlinger og overgrep.