I dette reisebrevet fra Kurdistan vil vi fortelle litt om hvordan vi har blitt mottatt.

Allerede på flyplassen i Istanbul erfarte vi at det tyrkiske politiet ser på oss som fiender. To i reisefølget fikk ikke slippe inn i Tyrkia og måtte returnere til Norge neste morgen.

Vi ser bevæpnet politi, panservogner, såkalte Toma (Vehicle against Social Incidents), minibusser og sivile politibiler alle stedene vi har besøkt. Dette er antiterrorpoliti. Utenfor partikontorene til det progressive partiet Folkenes domkratiske parti (HDP) er denne tilstedeværelsen ekstra synlig.

Etter å ha deltatt i en minneseremoni for Zülküf Gezen måtte vi levere passene våre til tyrkisk politi på gata. Vi fikk ingen begrunnelse og etter å ha ventet ca 30 minutter, fikk vi passene tilbake uten forklaring.

I drosje på vei til Siirt ble vi stoppet i en av politiets kontrollstasjoner. Igjen samlet de inn passene våre. Passene ble fotografert før vi fikk dem tilbake etter ca. 15 minutter.

Når vi skriver dette sitter vi på HDPs kontor i Diyarbakir. På vei inn ble vi fotografert av tyrkisk politi. Utenfor kontoret er det ca. 100 politi og diverse pansrete kjøretøyer, to med vannkanoner.

I følge tolken vår har innenriksministeren uttalt at utenlandske besøkende er uønsket i kurdiske områder under valget. Siste uke har 9 av HDPs gjester blitt nektet innreise til Tyrkia. Vi kjenner oss uønsket av makthaverne i Tyrkia.

Likevel vil vi komme tilbake for å fortsette solidaritetsarbeidet med kurderne. Det er en glede å være HDPs gjester. De tar vare på oss ved å hente oss på flyplassen og kjører oss dit vi skal. De organiserer møter med ulike organisasjoner som gir oss god informasjon om dagens situasjon.

Til og med da vi tilfeldig kom til et lite lokalt HDPsenter ble vi mottatt med nytrukket te, smil og en prat om de lokale kandidatene. Før vi gikk fikk vi med oss både valgprogram og partiflagg.

På tross av makthavernes forsøk på å skape frykt, kommer vi gjerne tilbake til neste valg.

Beth og Astri