Kvinneorganisasjonen Rosa i Diyarbakir har tatt navnet sitt etter flere roser: Rosa Luxemburg, den veldig dyktige og berømte kurdiske martyren med dekknavnet Rosa og alle de flotte kurdiske jentene som heter Rosa. De måtte ha et ufarlig navn da de starta organisasjonen i desember 2018 for å fylle tomrommet etter de mange ulke kvinnesentrene som blei stengt/forbudt/lagt ned etter kuppet i 2016. Hva er vel mer uskyldig enn ei rose? Nå er Rosa det eneste kvinnesenteret i Diyarbakir.

Adalet Kaya (til venstre) og Sehnorz Kaymak forteller at de kjemper mot alle former for vold og overgrep mot kvinner. De samarbeider med det eneste krisesenteret som er igjen i byen. Myndighetene driver også krisesentre, men der er ikke kvinnene trygge, de oppfordrer kvinner til å gå tilbake til mannen.

De erfarne kvinneaktivistene forteller at det var en nedgang av vold mot kvinner før kuppet og unntakstilstanden, men at de nå ser en markant økning. Daglig blir 5 kvinner drept av menn i familien i Tyrkia. I tillegg til den fysiske og psykiske volden er de opptatt av å bevisstgjøre kvinner om den økonomiske volden de utsettes for.

Rosa er en del av paraplyorganisasjonen Free Womens Movement (TJA), vårt neste besøk var nettopp hos dem. Der møtte vi Ayse Gökkan (til høyre på bildet) TJA er en 40 år gammel kvinneorganisasjon startet av og for kurdiske kvinner på landsbygda. Mange av dem geriljasoldater. De første kampene var mot undertrykkinga fra staten og mot patriarkalske  strukturer i familien. Nå organiserer de ikke bare kurdiske kvinner, men er en paraplyorganisasjon for mange ulike kvinnegrupper.

Møtet med den lille store kvinnen Leyla Güven gjorde et dypt inntrykk på oss. Hun har sultestreiket i 142 dager, men tok likevel imot oss, hun sier at det å møtes i solidaritet styrker henne i den store kampen hun og kurderne står i. Både hun og datteren understreker at sultestreiken ikke bare handler om isolasjonen av Öcalan, men om isolasjonen av hele det kurdiske folket. Vårt løfte til henne var å spre informasjon om og samle støtte til hennes og kurdernes sak.

Beth, Per, Astri og Eli