I Klassekampen 2.12.20 skriver Yohan Shanmugaratnam om hvordan Israel, i samarbeid med USA, angriper områder i Syria under Assad-regimet, Irans og Russlands kontroll. Fra før okkuperer Israel Golan-høydene. Iran er Israels hovedfiende i Midtøsten og den siste likvideringen av Irans fremste atomforsker skjerper motsetningene i hele området.

Yohan Shanmugaratnam

Iranerne hadde ikke engang rukket å gravlegge atomfysikeren Mohsen Fakhrizadeh før nok en profilert landsmann var drept i et attentat. Flere arabiske og israelske medier rapporterte i går at Muslim Shahdan, en kommandant i Irans revolusjonsgarde, ble drept i et droneangrep i Syria i helga.

Likvideringen skjedde da kjøretøyet Shahdan og hans følge satt i, krysset grensa fra Irak. Ingen har tatt ansvar for drapet, men observatører peker på at en rekke tidligere angrep mot iranske aktører i Syria har vært utført av Israel.

Ifølge irakiske sikkerhetskilder og lokale militsfolk skjedde hendelsen «mellom lørdag og søndag», melder Reuters. Drapet på atomtoppen Mohsen Fakhrizadeh skjedde fredag. Mistanken har også der falt på Israel.

En rød tråd

Israelske myndigheter har gjennomført flere hundre flyangrep i Syria de siste årene, seinest mot flyplassen i Damaskus i november, ifølge nettstedet Al-Monitor. I 2018 bekreftet militære kilder at Israel hadde brukt 800 bomber og raketter i Syria i løpet av en periode på halvannet år.

De mest omfattende israelske angrepene kom med «Operasjon korthus» i mai 2018, rett etter Donald Trumps kunngjøring om at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran.

Seniorrådgiver Marte Heian-Engdal ved Norsk senter for konfliktløsning tar forbehold om at hun ikke vet hvem som står bak drapene på Fakhrizadeh og den iranske kommandanten i Syria.

Hun mener likevel man kan se en rød tråd, fra USAs attentat på den iranske toppgeneralen Qasem Soleimani i Irak i januar, til Israels operasjoner i Syria og til drapet på Fakhrizadeh: Israel, med USA som sin viktigste allierte, anser Iran som sin hovedfiende og største trussel – og handler deretter.

– Under Trump har Israel fått litt mer handlingsrom enn vanlig fra amerikansk side til å gjøre det de synes at de må. Og så kan det virke som de kanskje har fått det litt mer travelt med å få gjort unna noen saker før handlingsrommet krymper igjen med en ny amerikansk administrasjon, sier Heian-Engdal.

Påtroppende president Joe Biden har varslet at USA igjen skal inn i atomavtalen og signaliserer en annen tilnærming i regionen enn forgjengeren.

Iransk dilemma

– Hva slags handlingsrom har Iran når de skal svare?

– Iran er i en helt annen og utrolig mye mer presset situasjon enn Israel. Jeg kan ikke vite hva de kommer til å gjøre, men et mulig utfall er en begrenset aksjon i regionen som de kanskje ikke kommer til å ta på seg ansvaret for, sier Heian-Engdal.

At Israel ikke sier offisielt at de sto bak drapet på Fakhrizadeh, kan gi iranerne en viss fleksibilitet med tanke på hvor sterkt de skal respondere. Men å ikke foreta seg noe, er neppe et alternativ, tror Heian-Engdal.

– Iran er jo en stolt nasjon. På lignende vis som Soleimani representerte Fakhrizadeh en iransk kronjuvel: et hjemmeutviklet kjernefysisk program som er kommet i stand til tross for at iranerne har vært under et svært strengt sanksjonsregime.

Den stoltheten betyr ikke at Iran kommer til å svare med en «umiddelbar, aggressiv motreaksjon», understreker hun. Den samme stoltheten maner til å vise styrke og selvrespekt og følge en langsiktig strategi, som også tar hensyn til ønsket om å redde atomavtalen.

– Iran er null interessert i storkrig, spesielt ikke på eget territorium. Det samme gjelder Israel. Sånn sett er dette et høyt spill. Det er også bekymringsverdig, fordi det er sånn man kan ramle ut i en storkrig ingen egentlig vil ha, gjennom misforståelser, feilberegninger og svar som blir sterkere enn man beregnet.

– Lek med ilden

Mohsen Fakhrizadeh ble gravlagt søndag og erklært som martyr. Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo og forskningsprofessor ved Peace Research Institute Oslo, tror det blir vanskelig å dokumentere at Israel sto bak drapet.

– Men det bærer Mossads karakteristiske kjennetegn: Godt planlagt, kjapt inn og ut, og de som sto bak har tilsynelatende gått opp i røyk.

Waage utelukker imidlertid ikke at jobben kan ha blitt utført av aktører som er alliert med Israel, eventuelt mot betaling. Hun peker også på at Israels statsminister Benjamin Netanyahu drar nytte av drapet, ved at oppmerksomheten vendes vekk fra hjemlige problemer som pandemi, regjeringskrise og korrupsjonsanklager mot ham selv.

– Dette er en farlig lek med ilden, slår Waage fast.

yohans@klassekampen.no