Under ledelse av tyrkiske foreninger i Norge pågår det en kampanje mot et
utendørs kunstverk i Oslo. Kunstverket, skapt av Gelawesh Waledkhani viser
kvinnelige kurdiske geriljakjempere, sammen med et sitatet «A society can
never be free without women’s liberation” av den fengslede kurdiske
folkelederen Abdullah Öcalan. De hevder sitatet støtter terror.

Vi i Solidaritet med Kurdistan vil peke på at selv om kampanjen har fått
marginale 200 underskrifter, og neppe vil føre til noen konkrete
konsekvenser, peker den på en urovekkende tendens befolkningen i Norge bør
være klar over. Internt i Tyrkia brukes anklager om støtte til terror,  som en
universell brekkstang mot alle kritiske stemmer. Det er den samme anklagen
som brukes når journalister fengsles, aviser stenges, kunstnere arresteres
og folkevalgte parlamentarikere avsettes. Når marginale stemmer fra tyrkiske miljøer i
Norge forsøker å importere den samme argumentasjonen i et forsøk på å
undertrykke kunstnerisk frihet i Norge er det et forsøk på å snike inn denne
autoritære politikken under dekke av et universelt språk om kamp mot terror
og ekstremisme.

I redsel for å miste Tyrkia som strategisk militær alliert har vestlige
land, inkludert Norge, så langt møtt den stadig mer autoritære,
folkerettsfiendtlige og diktatoriske tyrkiske regimet med regelrett feighet.
Man har sett en annen vei mens menneskerettigheter og demokratiet i Tyrkia hules ut.
Man har fortsatt å selge regimet våpen og vist en moralsk fleksibilitet som er regelrett
skammelig. Når regimetro tyrkiske miljøer nå forsøker å
importere sine autoritære virkemidler til Norge er dette et symptom på den
norske uviljen til å aktivt motsette seg Erdogans regime. Det har fått mange
fingre og forventer nå hele hånden.

Som nevnt innledningsvis vil neppe angrepet på dette konkrete kunstverket
lede til noe som helst. Allikevel vil Solidaritet med Kurdistan oppfordre
befolkningen i Norge til å huske denne saken neste gang man hører at Tyrkia
omtaler noen som terrorister, du vil neppe måtte vente lenge.