Av Bente Knagenhjelm, Landstyremedlem i Solkurd (oversatt artikkel fra Amwaj Media)
Historien: Etter hvert som moralpolitiet omplasseres i Iran, oppstår det usikkerhet rundt den eksakte formen for utplassering. Det er også forvirring rundt hvilket statlig organ som står bak flyttingen, ettersom ingen enheter ser ut til å være opptatt av å åpent ta ansvar.
Sedelighetspolitiet «forsvant» etter landsomfattende protester høsten 2022, utløst av døden til en ung kvinne i varetekt. Tidspunktet for returen av hijab-håndhevelsesenheten synes å øke innsatsen i kampen om hvorvidt den islamske kleskoden skal være obligatorisk.
Dekningen: Irans politistyrke kunngjorde 16. juli at gatepatruljer og varebiler var gjeninnsatt for å håndheve den islamske kleskoden for kvinner.
Polititalsperson Saeed Montazerolmahdi sa at avgjørelsen ble tatt som svar på et «populært krav»; samt oppfordringer fra president Ebrahim Raisi og sjefsjef Gholamhossein Mohseni-Ejei.
Tasnim News Agency, knyttet til Islamic Revolutionary Guard Corps (IRGC), krediterte også presidenten og rettssjefen for å gi ordre om å gjenopplive moralpolitiet.
Tasnim slettet imidlertid senere deler av en rapport som refererte til at Mohseni-Ejei og Raisi hadde hatt en rolle i tiltaket. Nyhetsbyrået skal ha tatt grepet etter å ha blitt kontaktet av «noen personer i regjeringen», som angivelig ba om endringen i rapporteringen.
Mens rettsvesenet har vært taust, har regjeringen nektet ansvaret for å bringe tilbake «Guidance Patrol», som håndhever den obligatoriske hijaben. Noen fingre har imidlertid tilsynelatende blitt rettet mot innenriksdepartementet.
Regjeringens talsmann Ali Bahadori Jahromi uttalte 17. juli at Raisi gjentatte ganger hadde bedt rettsvesenet og rettshåndhevelsen om å arbeide for å bekjempe «upassende» sosial oppførsel.
Likevel, i et tilsynelatende forsøk på å distansere presidentskapet fra hijab-angrepet, sa Bahadori Jahromi at det «er ansvaret til rettsvesenet og lovens offiserer å utarbeide metoder for å håndheve loven.»
Visepresident for kvinner og familiesaker Ensiyeh Khazali distanserte også Raisi fra gjeninnsettingen av «veiledningspatruljen». Viktigere, la hun la videre til, «er at det er innenriksdepartementet som er den riktige enheten for henvendelser om saken».
I mellomtiden har et fremtredende kringkastingsprogram og en publikasjon
sitert en ikke navngitt «overordnet polititjenestemann», som retter blikket mot Raisi-administrasjonen – og antyder at skylden blir avledet mot politiet. Dette med den hensikt at regjeringen kan «unngå enhver mulig form for kritikk i fremtiden.»
Polititjenestemannen sa at planen ble «implementert etter direkte ordre fra presidenten, som leder av det øverste nasjonale sikkerhetsrådet» – videre med en påstand om at planen er sentrert rundt innenriksminister Vahidi.
Tjenestemannen distanserte politiet fra avgjørelsen, og sa at rettshåndhevelse «bare utfører ordre fra regjeringen og innenriksdepartementet».
Parlamentsmedlem Ahmad Alirezabeigi kritiserer moralpolitiets tilbakekomst, og har også antydet at innenriksminister Ahmad Vahidi kan stå bak ordren. Verdt å merke seg er at Vahidi er en veteran IRGC-kommandør.
Alirezabeigi sa at en kommende riksrettssesjon i parlamentet kan ha fått Vahidi til å beordre omplassering av moralpolitiet. Etter hans syn kan sistnevnte utformes for å avskrekke parlamentsmedlemmer fra å stille Vahidi for riksrett, ved å få ham til å «virke opptatt med spørsmålet om hijab [håndheving]».
Andre lovgivere har også distansert parlamentet fra gjenopptakelsen av hijab-påbud i gatene.
Den konservative parlamentarikeren og seniormedlemmet av parlamentets sosialkommisjon, Vali Esmaeili, distanserte 16. juli den lovgivende forsamlingen fra utviklingen.
Esmaeili hevdet at «ingen avtale eller koordinering har blitt gjort» med lovgiverne. På den annen side understreket han at «det er uansett ikke behov for noen koordinering», noe som innebærer at andre statlige organer er ansvarlige enheter.
Esmaeili sa i et intervju samme dag at regjeringen «tar grep i denne saken på grunnlag av loven». Det er verdt å merke seg at han også uttalte at et lovforslag om hijab-håndhevelse som ble lagt fram for parlamentet, ville ha «mer effekt» enn moralpolitipatruljene.
Konteksten/analysen: Uklarhet om moralpolitiet – inkludert hvilken enhet det svarer til – har eksistert lenge. Ulike former for slike enheter har eksistert siden den islamske revolusjonen i 1979 for å adressere sosiale normer som anses som viktige av samfunnet. Dette er også inkludert kvinners hijab og kjønnsinteraksjoner.
«Veiledningspatruljen» fungerer for tiden som den primære enheten som er ansvarlig for å håndheve den islamske kleskoden. Styrken ble aktivert i 2006 etter et forslag godkjent året før av Kulturrevolusjonens øverste råd. Rådet er ansvarlig for å forme samfunnsadferd, og ledes av presidenten med medlemmer utnevnt av øverste leder ayatollah Ali Khamenei.
I 2013 ble det kunngjort at innenriksdepartementet hadde overtatt kontrollen over moralpolitiet.
Etter dødsfallet i september 2022 i moralpolitiets varetekt av Mahsa Jina Amini, en ung kvinne som besøkte Teheran, brøt det ut måneder med landsomfattende protester. I kjølvannet av urolighetene forsvant «Veiledningspatruljen», og stadig flere kvinner har valgt å forlate hijaben offentlig. I denne sammenhengen har staten vendt seg til nye metoder for å straffe unnlatelse av å bære det islamske skautet.
En kvinne som var tiltalt for feil islamsk kleskode, ble dømt til å vaske lik i et begravelsesbyrå i en måned. Dommen ble særlig kritisert av konservative medier.
Den kjente skuespillerinnen Afsaneh Bayegan ble dømt til fengsel og obligatoriske psykiatriske besøk. Skuespillerinnen Azadeh Samadi ble bare dager tidligere gitt en lignende dom.
Når det gjelder den nåværende gjenopptakelsen av moralpolitiet, har IRGC-tilknyttede Tasnim sitert overordnete polititjenestemenn; disse antyder en endring i enheten’s utseende.
«’Veiledningspatrulje’-varebiler vil absolutt ikke returnere til gatene, og ingen kjøretøy med ‘Veiledningspatrulje’-skilt vil bli sett i gatene,» hevdet rapporten.
Rapporten etterfulgte den utbredte sirkuleringen av en video på sosiale medier; den viste en kvinne som ropte om hjelp da hun ble anholdt, for så å bli overført til en politibil.
Tidspunktet for moralpolitiets tilbakekomst er også viktig.
På den ene siden observerer Iran sørgeritualer i forkant av årsdagen for drapet på den sjiamuslimske imamen Hussein ibn Ali i 680 e.Kr., et barnebarn av profeten Muhammed.
I mellomtiden er årsdagen for Aminis død i moralpolitiets varetekt mindre enn to måneder unna.
Mot dette bakteppet kan elementer av staten satse på at et tilbakeslag fra kritikere av den obligatoriske hijaben, vil føre til at konservative samfunnslag tar parti med etablissementet.
Fremtiden: Mens stadig flere kvinner trosser hijab-reglene, er det politiske etablissementet ivrige etter å få ting tilbake til slik de var før fjorårets uro.
«Hardlinere» er spesielt misfornøyde med mange kvinners avvisning av den obligatoriske islamske kleskoden og ønsker å gjenvinne det som oppfattes som tapt terreng.
Etter å ha slått ned måneder med protester med makt; noe som etterlot hundrevis av demonstranter døde og tusenvis bak lås og slå, kan elementer av staten argumentere for at det har gått nok tid siden uroen til å gjenopprette total autoritet.
Presidenten’s og høyesterettsjustitiarius’ manglende evne til direkte å ta opp ansvaret for moralpolitiets tilbakekomst, tyder imidlertid på at sentrale maktsentra ønsker å måle reaksjoner før de begår politisk støtte til et slikt tiltak. Dette gjelder spesielt med tanke på påstander om at innenriksministeren kan presse på for utspillet, for å unngå riksrett.
Sist, men absolutt ikke minst, og utover de riksrettsrelaterte påstandene: Hvis Vahidi blir bekreftet å være drivkraften bak returen av «Veiledningspatruljen», vil han sannsynligvis ikke handle på egen hånd. Han er en veteran i IRGC, og er en del av et mektig nettverk som strekker seg over flere maktsentre – og det større spørsmålet kan være om rivaliserende nettverk på dette tidspunkt er klare og villige til å kjempe om saken.
Solidaritet med Kurdistan 