Reisebrev 24.01.2019

Sultestreik som protest kjenner vi også fra Norge. Samene er en undertrykt nasjon som fortsatt kjemper for nasjonal sjølråderett og demokrati. I forbindelse med kampen mot utbyggingen av Alta kraftverk og for samiske rettigheter gjennomførte Niillas Aslaksen Somby, Jorunn Eikjok, Synnøve Persen, Mikkel Anders Gaup, Nils Gaup, Ante Gaup og Ingar Boine en sultestreik som varte en uke i 1979. De sultestreika foran Stortinget. Sultestreiken førte til at anleggsarbeidet ble midlertidig stansa og at regjeringa lovte å legge fram en ny melding for Stortinget. Statsministeren omtalte samme dag samenes «legitime rettigheter».
Sultestreik er en måte å få oppmerksomhet om kampen mot overmakta. Denne ikke-voldelige metoden har blitt brukt flere ganger i Tyrkia for å legge press på myndighetene og vekke opinionen.

Det finnes ulike former for sultestreik. Noen er rullerende, der en organisasjon gjennomfører en sultestreik ved at dens medlemmer bytter på å sultestreike for en periode hver. Dette skjer nå flere steder i Europa som et ledd i kampen mot isolasjonen av Abdullah Öcalan. Kun broren har fått lov til et 15 minutters møte med Öcalan siden 11. september 2016.
En annen form for sultestreik er den som Leyla Güven i Diyarbakir, Nasir Yagiz i Strasbourg gjennomfører som ikke er tidsbegrensa. De er beredt på å sultestreike til de dør.

I et intervju sa Nasir Yagiz: «Det er mulig å slå tilbake fascismen dersom demokratiets krefter forenes på grasrota. Sultestreikene har i denne forstand en historisk misjon og åpner en mulighet. Så lenge som opinionen støtter dem og de samtidig får næring fra andre former for kamp»

Leyla Güven sendte ut følgende melding den 15. januar 2019 der skrev hun blant annet:
«Jeg er på den 68. dagen av min sultestreik. Vår venn Nasir Yagiz er på sin 55. dag. Sultestreiken i Strasbourg er på dag 20, og den første gruppen blant de 226 vennene som sitter i fengsler har fullført 30 dager. Vår sultestreik som vi fortsetter med stor besluttsomhet og høy moral får sterk støtte av våre folk i alle landene der de bor. Dette gir oss ekstra motivasjon. Den fascistiske alliansen til AKP-MHP har satt i gang angrep for å hindre at vår sultestreik får oppslutning…

I 2016 gjennomførte 50 kurdiske politikere inkludert meg sjøl en sultestreik for å få slutt på isolasjonen (av Abdullah Öcalan). AKP sendte Mehmet Ocalan til Imrali for å møte Mr. Ocalan da, og vi avsluttet sultestreiken da vi mottok en melding fra ham. Men isolasjonen fortsatte. Nå prøver de en lignende metode.»
Hun og de andre sultestreikende krever at Öcalan skal få møte sin familie og sine advokater og at han blir gitt muligheter til å fortsette sin streben etter å finne en demokratisk løsning og en varig fred for Tyrkia.

Langvarig isolat i forbindelse med fengsling anses som tortur. De sultestreikendes kamp som retter seg mot isolasjonen av Öcalan er samtidig en kamp mot isolat som er utstrakt i bruk i tyrkiske fengsler.
Samtidig var Öcalan sentral under fredsforhandlingene. Å gi ham muligheter til å virke for å finne en fredelig politisk løsning ligger også i kravet om at Öcalans isolasjon må brytes. Det er altså bekrefta at minst 146 i fengslene sultestreiker, antakelig er det så høyt som 226.

Internasjonalt er det stultestreiker på ubestemt tid:
I Wales i Storbritannia har Imam SIS sultestreika i 40 dager.
I Strasbourg sultestreiker 15 mennesker på ubestemt tid.
Erbil (Hewler) i Irak har Nasir Yagiz sultestreika i 66 dager.
I Toronto har Yusuf IBA sultestreika i 12 dager.

Vi må hjelpe til at deres stemmer blir hørt.