Facebook driver med sensurering av elementær informasjon

Postet den 31 juli, 2024 av solidaritetmedkurdistan

Den 28. juli publiserte Solkurd et innlegg om kravet fra 69 Nobelprisvinnere om handling på Tyrkias fengsling av Abdullah Öcalan og en politisk løsning på det kurdiske spørsmålet.

Klikk her for å lese innlegget.

En av Solkurds landstyremedlemmer, Jan Bojer Vindheim publiserte innlegget på sin Facebook profil, men det ble fjernet av dette mediet umiddelbart.

Vindheim som er en velkjent norsk lyriker, forfatter, forlagsmann og politiker for Miljøpartiet De Grønne, skriver følgende kommentar i reaksjonen på denne sensureringen:

«Facebook lar seg styre av Tyrkia og sensurerer omtale av kurderlederen Abdulla Öcalan. At 69 nobelprisvinnere ønsker Öcalan løslatt etter 25 år i tyrkisk fangenskap ble åpenbart for sterkt for det sosiale mediet. Ei lenke til oppropet ble fjernet mindre enn ett minutt etter at jeg la den ut. En av de berømte algoritmene er åpenbart opplært til å fjerne positiv omtale av PKK eller Öcalan.

Det er et beklagelig faktum at vår elektroniske kommunikasjon kontrolleres av et fåtall firmaer med base i USA, og tilhørende moralsk og politisk gangsyn».

Solidaritet med Kurdistan kommer til å fortsette sitt arbeid for ytringsfriheten og kurdernes rettigheter uansett hvordan de store mediene og enkelte politiske krefter velger å forholde seg til deres sak og frigjøringskamp.

69 Nobelprisvinnere krever handling på Tyrkias fengsling av Abdullah Öcalan og en politisk løsning på det kurdiske spørsmålet

Postet den 28 juli, 2024 av solidaritetmedkurdistan

I et brev til store internasjonale menneskerettighetshåndhevelsesorganer og Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan, ba 69 nobelprisvinnere i dag om slutt på isolasjonen og endelig løslatelse av den kurdiske lederen Abdullah Öcalan.

Brevet, ledet av den amerikanske Nobels fredsprisvinner Jody Williams, (1997), for hennes arbeid mot landminer, bemerker at Öcalan ikke har blitt sett eller hørt fra siden mars 2021, etter at en to-minutters samtale med broren hans ble brått koblet fra av tyrkiske myndigheter.

De 69 nobelprisvinnerne oppfordrer FNs menneskerettighetskomité (OHCHR), Europarådets ministerkomité, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, Den europeiske komité for forebygging av tortur (CPT) om å handle på sine oppdrag for å sikre forebygging av tortur og beskyttelse av menneskerettighetene.

Brevene bemerker at i løpet av de 25 årene med Öcalans isolasjon på den tyrkiske fengselsøya Imrali, har bare tre av de 30 rapportene fra Komiteen for forebygging av tortur fått tillatelse til å bli frigitt av den tyrkiske regjeringen. Dette inkluderer den siste CPT-rapporten utført i 2022.

«Det faktum at Tyrkia holdt tilbake tillatelse til å frigi denne siste rapporten er spesielt bekymrende fordi CPT i sin forrige rapport ikke hadde noe positivt å si om behandlingen av fanger i Imrali,» skrev Nobelprisvinnerne. «I tillegg har CPT rett til å sette i gang en prosedyre for å offentliggjøre sine observasjoner uten myndighetenes godkjenning. Den kan også sette i gang tiltak mot stater som ikke følger dens anbefalinger om forhold og behandling av fanger. Komiteen har likevel ikke tatt disse grepene. Alt dette reiser spørsmålet om hvem CPT beskytter? Staten selv eller folket hvis rettigheter det er CPTs plikt å forsvare?»

Nobelprisvinnerne bemerket at Öcalan, som er allment sett på av flertallet av kurderne som deres legitime politiske representant, har tilbrakt et kvart århundre i isolasjon, i strid med menneskerettighetsbeskyttelsen som bør håndheves av CPT, OHCHR og andre organer. . De uttaler at «den eneste veien videre til fred mellom det tyrkiske og kurdiske folket er gjennom dialog og forhandlinger med Abdullah Öcalan» og ber om «at han blir løslatt fra Imrali og at de suspenderte (freds)forhandlingene gjenopptas.»

Vedlagte materialer:

Brev signert av 69 nobelprisvinnere
BIOer til 69 nobelprisvinnere

To President Erdogan-July ,2024 Last ned

To the Attention of CM-CoE, CPT, ECHR, UN Last ned

Nobel Laureates Against the Imprisonment, Isolation and Torture of Abdullah Öcalan, and For His Freedom (3)Last ned

Tyrkias bedrageri: Ankaras rolle i det palestinske folkemordet

Postet den 26 juli, 2024 av solidaritetmedkurdistan

Oversatt til norsk av Jila Hassanpour. Vår kilde: Govari Komar

Forklaring:

Denne teksten er skrevet av Internationalist Commune of Rojava, som ble skrevet på deres egen forespørsel og etter oversetterens skjønn, valgt for persisk oversettelse. Dette for å adressere Tyrkias posisjon i det nåværende Midtøsten og dets forhold til Israel i en tid da begge okkupasjonsregjeringene bruker bakken og luftangrep mot stripen med falske påstander eller å hjelpe hverandre med å fortsette.

Israels folkemord mot det palestinske folket, som gikk inn i en enda mer forferdelig fase etter Hamas-angrepene 7. oktober, har blitt høylytt fordømt av Erdogan og andre medlemmer av AKP-MHP-regimet som styrer Tyrkia. De siste dagene har Erdoğan-regimet tatt mer konkrete tiltak, blant annet forbud mot eksport av tyrkiske varer til Israel, og kunngjøring av sin tilslutning til Sør-Afrikas klagen mot Israel i Den internasjonale domstolen. Med tanke på at Erdogan har presentert seg som leder av den islamske verden og palestinernes forsvarer, og at Tyrkia har uttrykt solidaritet med palestinerne, må man spørre seg hva som gjør Tyrkias forhold til Israel og Tyrkias forhold til palestinerne enda mer komplisert.

Den historiske bakgrunnen for forholdet mellom Tyrkia og Israel

Det nære forholdet mellom regjeringen i Tyrkia og Israel er forankret i de aller første årene av Israels etablering. Tyrkia var den første Midtøsten-regjeringen som anerkjente Israel i 1949. Siden den gang har det strategiske forholdet mellom de to fortsatt til i dag. Innenfor rammen av sin «periferi-doktrine», har Israel siden etableringen forsøkt å utvide alliansen med Tyrkia, inkludert å motvirke «pan-arabisme». Viktige militære partnerskap har utviklet seg gjennom årene, inkludert luft-, sjø-, land- og etterretningssamarbeid, utvikling av fly, våpen og missiler, gjensidig trening og øvelser. Det er verdt å nevne at israelske luftvåpenpiloter har blitt trent i Tyrkia innenfor rammen av fellesøvelser med tyrkiske styrker. Til tross for overflatefriksjoner, spesielt etter Mavi Marmara-saken [i] som skadet et visst nivå av diplomatiske forbindelser, stoppet aldri forholdet mellom disse regjeringene og økonomiske utvekslinger utvidet seg selv da de hadde toppet verbale konflikter til tider. De ulike NATO-basene i Tyrkia har vært svært viktige for vestlig imperialisme i Midtøsten, først mot Sovjetunionen, og senere for intervensjonen etter 11. september innenfor rammen av den såkalte «Anti-terror_krigen». Blant disse basene er Incirlik [ii] militærbase rapportert å bli brukt til å støtte den israelske hæren i dens nåværende invasjon av Gaza.

Tyrkisk handel med Israel fortsetter til tross for folkemordet

Mens Tyrkia hovedsakelig presenterer seg selv gjennom Erdogans retorikk som en forsvarer av palestinerne, er det avslørende å merke seg at Tyrkia er den sjette største leverandøren av varer til Israel. Det er verdt å merke seg at 37 % av Israels etterspørsel etter jern og stål blir dekket av import fra Tyrkia (2022) [iii]. Ved krigens start i månedene okt.-des., fraktet 7000 tyrkiske skip (dvs. 8 skip per dag) essensielle råvarer til krigføring (olje, stål, tekstil) til Israel. Mange av de involverte selskapene har nære bånd med Justice and Development Party (AK Party) og Erdogan [iv].

Til tross for folkemordet i Gaza, fortsatte Tyrkia å levere materialer som kan brukes direkte til forbrytelser mot palestinere i Gaza [v]. I tillegg kan byggematerialer som sement, stål og maskiner importert fra Tyrkia brukes i byggeprosjekter, inkludert i okkuperte arealer. Disse materialene brukes i ulike byggeprosjekter, inkludert infrastrukturen til bosetninger og bygging av et gjerde, som vanligvis kalles fro «vegg». Da Tyrkia først begrenset tyrkisk eksport til Israel i april, var over 30 000 palestinere drept, 2,3 millioner på flukt og store deler av Gazastripen i ruiner.

Det totale eksportforbudet kunngjort av Erdogan 3. mai ser heller ikke ut til å ha blitt implementert fullt ut per i dag [vi]. Da dette ble avslørt gjennom journalistiske undersøkelser, trakk det tyrkiske handelsdepartementet seg tilbake og satte et tre måneders frist for gradvis utfasing av handel med Israel. Olje fra Aserbajdsjan, Israels hovedleverandør av råolje (40 % av Israels oljeforsyning avhenger av Aserbajdsjan [vii]), sendes tilsynelatende fortsatt gjennom den tyrkiske havnen Ceyhan [viii].

Skritt som det nylig annonserte eksportforbudet og kunngjøringen om å delta i saksbehandlingen mot Israel ved Den internasjonale domstolen er ikke tatt i god tro. Internt politisk press fra islamistiske partier og bevegelser i Tyrkia, som anklager Erdogans regjering for passivitet og som et resultat klarte å kapre til seg de stemmene som skulle gå til AK Partiet i regionvalget i mars, tvang Erdogan til å handle. Dette problemet avsløres også ved å se på den brutale undertrykkelsen av protester mot handelsforbindelser med Israel.

Tyrkia s støtte til Hamas: isolering av Gaza

Mens Tyrkia har nære økonomiske bånd med Israel og drar nytte av israelsk krigsteknologi testet i Gaza, opprettholder det også nære bånd med Hamas. Inntil oktober 2023 var mange høytstående Hamas-tjenestemenn og ledere i eksil i Tyrkia og Qatar. Det var først etter angrepene fra Hamas den 7. oktober at de ble utvist fra det landet av frykt for å skade forholdet mellom Tyrkia og Israel [ix].

Hamas, som i likhet med andre islamistiske bevegelser ble støttet av den israelske regjeringen i de første dagene av etableringen for å svekke palestinsk enhet og marginalisere sosialistiske bevegelser i Palestina, fikk også Tyrkias politiske støtte [x]. Tyrkia har med sin indirekte støtte, støttet Israels strategi for å isolere palestinerne i Gaza fra palestinerne på Vestbredden. Erdogan, som nylig kunngjorde på en pressekonferanse i Hellas at mer enn tusen Hamas-medlemmer behandles på tyrkiske sykehus [xi], har alltid brukt det palestinske spørsmålet som et middel til å presentere seg selv som en mekler – som i Ukraina-krigen – og har opprettholdt det bildet av sitt land som en viktig aktør i regionen.

Avsløre det tyrkiske AKP-MHP-regimet

Etter hvert som Tyrkias hykleri angående folkemordet i Gaza blir tydelig, blir det klart at Erdogans manøvrer ikke er mer enn en fasade. Det ser ut til at Tyrkias handlinger er rettet mot å støtte Palestina, men egentlig er det undereffekt av Tyrkias medvirkning til å forvolde den samme undertrykkelsen som de hevder å motsette seg. Hvis Erdogans forsøk på å fremstille seg selv som en forsvarer av det palestinske folkets rettigheter sees gjennom linsen til Tyrkias strategiske allianser og økonomiske interesser, blir det klart at påstandene er tomme og grunnløse.

Det er nødvendig å avsløre dette hykleriet og gjøre AKP-MHP-regimet ansvarlig for disse opportunistiske posisjonene. Tyrkisk fascisme i form av AKP-regimet tilbyr ingen løsning, verken for Palestina eller for Midtøsten. Regimets retorikk angående Israel er både falskt og rent hykleri: Mens Tyrkia offentlig kritiserer Israel for angrep på sivile, bombet tyrkiske krigsfly og droner systematisk sivil infrastruktur i Rojava, nordøst i Syria, i desember og januar [xii]. Ved å avsløre Erdogans hykleri, kan vi styrke progressive stemmer for å motvirke tyrkisk fascisme og stå i solidaritet med de sanne ambisjonene til det palestinske folket og folket i Rojava.

Tekster og kilder

[i]. Angrepet av israelske soldater på Mavi Marmara-skipet som fraktet humanitær hjelp til det beleirede folket i Gaza i internasjonalt farvann 31. mai 2010.

[ii]. Incirlik flybase

[iii]. https://oec.world/en

[iv]. https://www.turkishminute.com/2024/02/28/more-than-100-ton-of-good-shipped-israel-from-turkish-ports-in-last-3-days-alone-journalist/

[v]. https://x.com/snarwani/status/1775525493627879678

[vi]. https://medyanews.net/turkey-bypasses-total-trade-ban-with-israel-facilitates-azerbaijani-oilshipments-via-ceyhan/

[vii]. https://oec.world/en/profile/bilateral-product/crude-petroleum/reporter/isr

[viii]. https://www.intellinews.com/turkey-reportedly-still-loading-azerbaijani-oil-for-israel-despite-total-trade-ban-323947/

[ix]. https://archive.ph/FlkK6

[x]. https://www.wsj.com/articles/SB123275572295011847

https://archive.ph/rwKYm#selection-1159.0-1159.313

[xi]. https://www.al-monitor.com/originals/2024/05/erdogan-rebukes-greek-pm-calling-hamas-terrorists-says-1000-members-being-treated

[xii]. https://rojavainformationcenter.org/2023/12/update-turkeys-christmas-airstrikes-targeting-nes-civilian-service-facilities-and-infrastructure/

https://rojavainformationcenter.org/2024/01/turkish-airstrikes-on-suwaydiyah-powerstation-documenting-the-damage/

HRW bringer den tyrkiske statens krigsforbrytelser til FN

Postet den 15 juli, 2024 av solidaritetmedkurdistan

Human Rights Watch (HRW) melder Tyrkias krigsforbrytelser i Nordøst Syria inn for FN og krever at Tyrkia stilles til ansvar for dem. Bakgrunnen er at HRW har dokumentert et mønster med kidnappinger, vilkårlige arrestasjoner, ulovlige fengslinger, tortur og seksuell vold under fengslingsoppholdene i de områdene i Nordøst Syria hvor Tyrkia har tatt kontrollen.

Syrian Observatory of Human Rights (SOHR) melder at Tyrkia og deres medløpere har kidnappet minst 50 personer i Gire Spi og Sekenaiye siden starten på juli. Også journalister og barn er blant disse, og noen er sendt til Tyrkia.

Den 80.sesjonen for «FNs komite mot Tortur og andre inhumane og nedverdigende behandlinger og straffeforfølgelser» finner sted 8. – 26.juli, hvor disse sakene skal behandles. Andre saker som HRW tidligere har rapportert om behandlingen i tyrkiske fengsler og saker som bryter med menneskerettighetene til flyktninger i Tyrkia vil også behandles i denne sesjonen.

Kampanjen med støtteerklæringer fra kurdiske organisasjoner i alle deler av Kurdistan og diaspora, og fra menneskerettighetsorganisasjoner i andre land, vil styrke sakene som HRW nå har fått opp på sakskartet i FN. Å få flere organisasjoner i Norge også til å reagere vil være viktig også etter 26.juli. for at presset mot Tyrkia skal opprettholdes.

Oslo, 15. juli 2024
Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan – Norge

Les mer her: https://anfenglishmobile.com/human-rights/hrw-brings-turkish-state-s-war-crimes-to-the-un-and-says-an-explanation-should-be-requested-74264

Film fra dagens Kobane

Postet den 14 juli, 2024 av solidaritetmedkurdistan

«When Seedlings Grow» er den engelske tittelen til denne spillefilmen fra 2024. Filmen beskriver en uvanlig hverdag for en fattig familie i utkanten av Kobane by i dag. Engelske undertekster. 83 minutter.

Pressemelding fra Kurdistans nasjonale kongress om Tyrkias militære angrep i Irak

Postet den 2 juli, 2024 av solidaritetmedkurdistan

Den 1. juli 2024 sendte Kurdistans nasjonale kongress ut nedenstående pressemelding.

Pressemeldning – Den tyrkiske okkupasjonen trapper opp den langvarige krigen med regionale og globale implikasjoner

Den nylige opptrappingen av Tyrkias militære tilstedeværelse i irakisk Kurdistan under påskudd av å kjempe mot PKK-geriljaen er et åpenbart brudd på irakisk suverenitet og en trussel mot regional stabilitet. Tyrkias utplassering av stridsvogner, soldater og sjekkpunkter dypt inne i irakisk kurdisk territorium er et åpenbart forsøk på å okkupere irakisk Kurdistan. Dette vil føre til en opptrapping av den langvarige krigen med regionale og globale implikasjoner.

De aggressive handlingene til det tyrkiske militæret, inkludert å sette opp sjekkpunkter, avhøre trafikanter og tømme landsbyer, demonstrerer en de facto okkupasjon av regionen som undergraver suvereniteten til Irak og det kurdiske folket. Den rapporterte utplasseringen av hundrevis av stridsvogner og pansrede kjøretøy – sammen med etableringen av militærbaser – vekker alvorlige bekymringer om Tyrkias intensjoner i regionen.

Det finnes ingen offisiell statistikk over tyrkisk militærpersonell i irakisk Kurdistan, men lokale kilder rapporterer at over 110 militærbaser er etablert opptil 35 km inne i irakisk territorium. Ifølge Community Peacemaker Teams (CPT), en USA-basert menneskerettighetsorganisasjon, har Tyrkia utført over 800 angrep på Kurdistan-regionen og Nineveh-provinsen så langt i 2024, noe som resulterte i åtte sivile dødsfall.

Duhok-provinsen i irakisk-Kurdistan har sett en jevn økning i tyrkiske militære utplasseringer de siste to månedene. En fersk rapport fra Channel 8 har avslørt at den tyrkiske hæren har utplassert 300 stridsvogner og pansrede kjøretøy i irakisk Kurdistan de siste 10 dagene. I følge rapporten har rundt 1000 tyrkiske militære og deres pansrede kjøretøyer vært stasjonert i Duhok-provinsen siden 25. juni. Den tyrkiske staten har som mål å kontrollere Gara-fjellene, noe som kan resultere i et betydelig tap på 70-75 prosent av Kurdistans Regionale Regjerings territorium i Duhok.

Den assyriske kristne landsbyen Miske i Duhoks Metina-region ble nesten fullstendig ødelagt av det tyrkiske militæret, og til og med kirken ble rammet av artilleriangrep.

Tyrkiske styrker bygger også 6 nye militærbaser i Zakho-regionen for å sikre den for det irakisk-tyrkiske utviklings-veiprosjektet, med KRG som planlegger å koble sitt eget vei-megaprosjekt til dette, mens det tyrkiske militæret viser til sikkerhetshensyn for å rettferdiggjøre deres økte tilstedeværelse.

Mens nylige rapporter hovedsakelig har fokusert på Duhoks Metina-region, er det indikasjoner på at angrep også strekker seg inn i Sulaymaniyah-regionen. En delegasjon på høyt nivå fra Tyrkias nasjonale etterretningsorganisasjon (MIT), ledet av Mutlu Tuka, besøkte Bagdad 27. juni. Intensjonen med dette møtet med tjenestemenn fra Den patriotiske union i Kurdistan (PUK) antas å være en del av Tyrkias strategi for å presse PUK til å slutte seg til alliansen mellom Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Tyrkia mot den PKK-ledede kurdiske frihetsbevegelsen. Samarbeidet mellom Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Tyrkia kompliserer situasjonen ytterligere.

PUK-fraksjonen i det irakiske parlamentet har fordømt de pågående angrepene mot Kurdistan-regionen og irakisk suverenitet, og viser til faren for den nasjonale tryggheten og innbyggernes sikkerhet. Disse handlingene beskrives som klare brudd på folkeretten med sikte på å forstyrre freden og krenke irakisk suverenitet.

Frihetsbevegelsen (Tevgera Azadî) i Irak og De Kurdiske fellesskapene union (KCK) har begge slått alarm om Tyrkias militære tilstedeværelse i irakisk Kurdistan. Frihetsbevegelsen ba om årvåkenhet og enhet mot den tyrkiske okkupasjonen, og kritiserte utplasseringen av stridsvogner og tropper i Duhok-provinsen som et brudd på folkeretten og irakisk suverenitet. På samme måte uttrykte KCK bekymring over mangelen på respons fra Bagdad og Erbil på den tyrkiske okkupasjonen, og advarte om at den utgjør en alvorlig trussel mot samfunnene i regionen og kan føre til permanent annektering.

Kurdistans nasjonalkongress har gjentatte ganger oppfordret det internasjonale samfunnet til å holde Tyrkia ansvarlig for sin krig mot kurderne og dets brudd på folkeretten og suvereniteten til Kurdistan-regionen og Irak. Stillheten til internasjonale medier og institusjoner i møte med Tyrkias militære inngrep og menneskerettighetsbrudd er dypt urovekkende.

Ustabil region og masseforflytning

I 2011 spredte den arabiske våren seg til Irak og Syria og omformet regionen. Tyrkia grep muligheten til å styrke sin innflytelse, med sikte på å gjenopprette grensene til Misak-ı Milli og gjenopplive ny-ottomanismen. Dette innebar blant annet å danne allianser med jihadistgrupper, noe som førte til voldelige angrep og massakrer mot kurdere. I 2014 støttet Tyrkia IS sin mislykkede invasjon av Kobane (Rojava-Kurdistan) som ble møtt med sterk motstand. Ved hjelp av diplomatiske manøvrer okkuperte imidlertid Tyrkia kurdiske byer i Syria, Afrin i 2018, fulgt av Serekaniye og Gire Spi i 2019.

MHP-leder Devlet Bahçeli (Erdogans koalisjonspartner), kjent for sin ultranasjonalistiske ideologi, har presset på for annekteringen av Kirkuk og Mosul, som han offentlig agiterer for skal bli tyrkiske provinser. Tyrkia øker spenningen mellom befolkningen i regionen og bevæpner turkmenske fraksjoner. Misak-ı Milli-strategien truer ikke bare kurderne, men risikerer også bredere konsekvenser, inkludert okkupasjonen av Irak og Syria, regional ustabilitet og masseforflytting. De pågående handlingene i Kurdistan har globale implikasjoner på grunn av regionens historiske og geopolitiske betydning.

Vi fordømmer Tyrkias intensiverte okkupasjon av irakisk Kurdistan og ber om umiddelbar handling mot den. Det er et presserende behov for å få slutt på tyrkisk militarisme ved å oppfordreTyrkia til å slippe fri Abdullah Öcalan og gå i forhandlinger med ham. En dialogprosess lik den mellom PKK og Erdoğan-regjeringen i 2013-2015 kan bringe stabilitet til Tyrkia – og hele regionen – ved å løse det kurdiske spørsmålet. Det er nødvendig med hastetiltak fra den irakiske regjeringen, USA, EU, FN og Europarådet for å forhindre ytterligere vold.

For mer informasjon kontakt oss: press(at)knk-kurdistan.com

Kurdistans nasjonalkongress (KNK)

01.07.2024

(Oversatt av Johan Petter Andresen)