Plakataksjon mot Tyrkias okkupasjon og norsk støtte.

150 plakater og 3 bannere ble spredd i Oslo natt til 1. februar. De retter seg mot Tyrkias okkupasjon av Syria og Nord Irak. Plakatene protesterer også mot Norges delaktighet gjennom Nato og norsk våpenindustri .

Solidaritet med Kurdistan håper de får henge lengst mulig slik at flest mulig får sett hva den norske staten er med på mot befolkninga i landet.

200205PlakatRUKuridtan

200205bannersolkurd

Storo t-bane

 

Spørsmål til statsminister Erna Solberg om hva regjeringa gjør for å hjelpe asylsøker som på grunn av statens lovbrudd, nå sitter i tyrkisk fengsel

erfolk@online.no <erfolk@online.no> 31. januar 2020 kl. 14:43
Til: postmottak@smk.dep.no
Oslo, 31. januar 201
(Sendes også som vanlig brev)

Statsminister Erna Solberg

Hva gjør regjeringa for å hjelpe Gülizer Tastemir  som sitter i tyrkisk fengsel fordi staten v/ Justis- og beredskapsdepartementet brøt Artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)?

Oslo tingrett har dømt Staten v/ Justis- og beredskapsdepartementet for å ha brutt artikkel 3 i (EMK).  (Sak nr. 18-105467TVI-OTIR/04 Gülizer Tastemir mot Staten v/ Justis- og beredskapsdepartementet.) På grunn av  lovbruddet har den kurdiske kvinneaktivisten sittet i tyrkisk fengsel i 19 måneder. Hun er dømt til 12 år.

Artikkel 3 i EMK er kort og klar: «Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.» EMK er norsk lov.

Gülizer Tastemir  søkte politisk asyl i Norge i 2015. Da hadde hun i flere år  vært ettersøkt av tyrkisk politi. Som aktivt medlem i Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK)  kunne hun forvente arrestasjon og tortur om hun ble pågrepet. Overfor norsk politi gjorde Tastemir grundig rede for at hun var erttersøkt i Tyrkia.  Likevel ble hun nektet asyl i Norge. Hun ble tvangssendt til Tyrkia, i håndjern og med politieskorte.

I dommen sier Oslo tingrett blant annet: «Det var derfor påvist vesentlige grunner for å tro at utsendelse til Tyrkia ville medføre en reell risiko for mishandling i strid med EMK artikkel 3. Utsendelsen 4. juli 2018 medførte at den norske staten brøt sine forpliktelser etter EMK artikkel 3.»

Tastemir erfarte raskt at risikoen var og er reell. Tyrkiske politifolk har i avhør truet med å voldta henne, viss hun ikke gir de opplysningene politiet vil ha.

Utlendingsdirektoratet  (UDI) har innrømmet sitt lovbrudd og i ettertid gitt Tastemir asyl i Norge. I det nye vedtaket skriver UDI:

«Det betyr at

  • du får beskyttelse i Norge
  • tillatelsen din varer i tre år og du kan fornye den
  • du får reisedokumenter.»

Gülizer Tastemir var alvorlig syk da Norge tvangssendte henne til tyrkisk fengsel. Der får hun ikke den behandlinga hun trenger.

Solidaritet med Kurdistan mener at regjeringen har en moralsk plikt til å gjøre det som er mulig for å få Gülizer Tastemir tilbake til Norge. Vi spør derfor statsministeren: Hva gjør du og din regjering for at Gülizer Tastemir skal komme tilbake og få den beskyttelsen som UDI har vedtatt å gi henne i Norge?

Vennlig hilsen

Erling Folkvord, på vegne av Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan.

Seminar i Oslo lørdag den 15. februar

Program for Solidaritet med Kurdistans seminar lørdag 15. februar 11 – 16.

På Jordal skole, Strømsveien 4. Se på kartet nedenfor.

11.00 Erling Folkvord, leder i Solidaritet med Kurdistan: Utfordringene for den kurdiske frihetskampen nå. Med utgangspunkt i den tredje tyrkiske invasjonen i Rojava/Nord-Syria og følgene av den i alle deler av Kurdistan.ef

13.00 Kathrine Jensen, leder av Palestina-komiteen:  Boikott og sanksjoner som virkemiddel i solidaritetsarbeid og i arbeidet for å endre norsk Kurdistan-politikk.Kathrine Jensen Palkom

Palestinakomiteen starta solidaritetsarbeid for palestinerne i 1970. Palestinerne hadde få venner i  Norge da. SolKurd ble stifta i 2014. Hva kan vi lære av Palestinakomiteens erfaringer?

Pause med mulighet til å kjøpe litt mat i kiosk/gatekjøkken som ikke er langt unna

15.00 Refik Gefür,

medlem av Arbeidsutvalget for Kurdistans Nasjonalkongress (KNK): Om enhetsbestrebelsene i den kurdiske bevegelsen
og betydninga av dette arbeidet.knk_t

SolKurd ønsker deg velkommen lørdag 15. februar!

På Jordal skole, Strømsveien 4 i Oslo. Bruk hovedinngangen som er fra Strømsveien.

Kom gjerne litt før 11.00 slik at vi kan starte presis. Ring mobil 41 51 03 03 viss ytterdøra er låst.

 Vi har kaffe, te, frukt og lignende til de som vil ha.

kart.jpg

Landsmøte og seminar

unnamed.png

Fra landsmøtet i 2019

Landsmøte i 2020 blir arrangert i Oslo 16.februar. Der vil vi både ha en grundigere gjennomgang av året som har gått, og legge planer for arbeidet videre. Alle medlemmer som har betalt  medlemskontingent kan delta med tale og forslagsrett. Delegater fra lokallag får dekket reiseutgifter. Du får innkalling og sakspapirer i januar.

I år planlegger vi også møte/seminar dagen før landsmøte, 15.februar. Sett av datoen allerede i dag.

Program for Solidaritet med Kurdistans seminar lørdag 15. februar 11 – 16.

På Jordal skole, Strømsveien 4. Se på kartet nedenfor. Mer info: https://solidaritetmedkurdistan.no/

11.00 Erling Folkvord, leder i Solidaritet med Kurdistan: Utfordringene for den kurdiske frihetskampen nå. Med utgangspunkt i den tredje tyrkiske invasjonen i Rojava/Nord-Syria og følgene av den i alle deler av Kurdistan.

13.00 Kathrine Jensen, leder av Palestina-komiteen:  Boikott og sanksjoner som virkemiddel i solidaritetsarbeid og i arbeidet for å endre norsk Kurdistan-politikk.

Palestinakomiteen starta solidaritetsarbeid for palestinerne i 1970. Palestinerne hadde få venner i  Norge da. SolKurd ble stifta i 2014. Hva kan vi lære av Palestinakomiteens erfaringer?

 Pause med mulighet til å kjøpe litt mat i kiosk/gatekjøkken som ikke er langt unna.

15.00 Refik Gefür, medlem av Arbeidsutvalget for Kurdistans Nasjonalkongress (KNK): Om enhetsbestrebelsene i den kurdiske bevegelsen og betydninga av dette arbeidet.

SolKurd ønsker deg velkommen lørdag 15. februar!

På Jordal skole, Strømsveien 4 i Oslo. Bruk hovedinngangen som er fra Strømsveien.

Kom gjerne litt før 11 slik at vi kan starte presis. Ring mobil 41 51 03 03 viss ytterdøra er låst.

Vi har kaffe, te, frukt og lignende til de som vil ha.

kart.jpg

Om situasjonen i Rojhalat og Iran.

av Negar Eneyati
Publisert i Klassekampen 20.11.2019

Ettersom USA og flere europeiske land innførte sanksjoner mot Iran, ble økonomien til landet hardt rammet. I 2012 ble prisene på matvarer økt med 500 rosent over natten. Arbeidsledigheten økte drastisk og dette førte til store protester i store byer. Den gang ble protestene og demonstrasjonene slått hardt ned på.

Sist lørdag meldte regjeringen i Tehran at prisen på bensin blir doblet inntil 60 liter, og en 300 prosents økning for drivstoffkjøp over 60 liter i måneden. Like etter uttalelsen, etter anmodning fra iranske myndigheter, stengte Irak grensene til Iran.

Bare timer etter at myndighetene erklærte prisøkningen på drivstoff, brøt protester ut over hele landet. Protestene begynte med at folk stoppet bilene sine i motorveiene. Etter hvert brente de ned bensinstasjoner og store nasjonalbanker i hovedstaden. Demonstrantene brant Khomeinis portretter og ropte slagordene «vi er ikke redd dere, vi er sammen i dette» og «skam dere, diktatoren må gå av».

Myndighetene har erklært unntakstilstand i de store byene. De har militarisert og bevæpnet sine såkalte sovende celler, som er som leiesoldater, i grensebyene. Militariseringen er på sitt høyeste nivå, spesielt i de kurdiske byene. Myndighetene har stengt internett og avlytter all kommunikasjon med utlandet.

Politiet og etterretningstjenesten «Itelaat» har fått direkte ordre fra Tehran om å skyte mot enhver som deltar i demonstrasjoner i de kurdiske byene. Politiet har åpnet ild mot demonstrantene i Ilam, Kirmanshan, Sanandej og Meriwan. Hittil har de drept 19 kurdiske demonstranter og flere hundre ble meldt såret allerede den første dagen. De fleste av de drepte i de siste opptøyene, er kurdere. Med drap og vold mot kurdiske demonstranter, vil myndighetene skremme og kneble folkets uttrykk for misnøye i de andre byene i Iran.

Folket i Iran er lei av regimets brutalitet, av det inhumane shariastyret, og undertrykkelse mot befolkningen generelt. Folkeopprøret er egentlig uttrykk for en vilje for demokratisering av Iran, for å oppnå likestilling, og for kampen for et likeverdig samfunnsstyre.

Tiden er inne for å slå ring om folket i Iran, og kurderne spesielt. Det er viktig å vise solidaritet og støtte til folkets rettferdige kamp og krav om demokratisering og fri valg i Iran.

Åpent møte i Oslo

cropped-solkurd-bilde1.png

Tirsdag den 19. november inviterer Solidaritet med Kurdistan til et åpent møte for nye medlemmer og interesserte i Oslo. På møtet kan du høre et kort foredrag om situasjonen i de ulike delene i Kurdistan gitt av organisasjonens leder Erling Folkvord.

Du vil også få høre om solidaritetsarbeidet med de kurdiske områdene generelt, hvordan Solidaritet med Kurdistan jobber og hvordan det er mulig å engasjere seg i solidaritetsarbeidet.

Møtet finner sted kl. 19-21, i Deichman Grünerløkka sine lokaler (Schous plass 10, 0552 Oslo).

Inviter gjerne venner og bekjente du tror kunne være interessert

 

 

 

Bilder fra aktiviteter den siste tiden

Over hele landet har det den siste tiden vært mye aktivitet mot Tyrkias invasjon i Nord-Syria/ Rojava. Her er litt bilder fra noen av aktivitetene i Lillehammer og Tromsø.

Lillehammer

Solidaritetsmarkering mandag 14. oktober, hvor 70 personer møtte opp.
Fra stand og markering 19. oktober. Selv om det regnet kom det mange.

Hans Olav Lahlum fra SV holdt appell i Lillehammer sammen med Eirik Norheim fra MDG, Ane Tosterud Holte fra AP og Øyvin Aamodt fra Rødt. I tillegg holdt Rozerin en appell på vegne av kurdere i Lillehammer.

74412701_856315521444169_4174348512495927296_n

 

Tromsø

74687851_417387932255483_5939934530507898880_o

Lørdag 12. oktober holdt Solidaritet med Kurdistan en markering, som både iTromsø og Nordlys skrev om.

Se flott video fra markeringen 19. oktober her.