Erling Folkvord, en respektert talsmann for den kurdiske saken og undertrykte folk verden over, gikk bort i Stockholm i en alder av 74. Folkvords engasjement for den kurdiske kampen var tydelig i hans forfatterskap og aktivisme, som strakte seg over 40 år med dedikert tjeneste.
Denne artikkelen er på engelsk og publisert i Medyanews.net.
Av Adnan Hassanpour, kurdisk journalist og politisk aktivist
Erling Folkvord, forfatter, politiker og en enestående og hardtarbeidende venn av Kurdistan, gikk bort fredag 1. mars.
Erling, tidligere Stortingsrepresentant og Oslo bystyre, har vært opptatt av det kurdiske spørsmålet gjennom et helt liv, og jeg hadde æren av å være vertskap for ham to ganger i Slemani (Sulaymaniyah). Vi snakket mye om Kurdistan, spesielt Rojhelat, og nok en gang feiret vi Newroz sammen ved Qendil-fjellene i 2022, det permanente symbolet på Kurdistan-revolusjonen.
Erling, som var en fremtredende skikkelse i kampen mot korrupsjon og ulikhet i sitt land, i motsetning til de fleste vestlige forfattere som skriver om vår region, var han langt fra noen orientalistiske synspunkter og metoder, og anså seg selv som en del av kampen i hele Kurdistan. Han hadde sluttet seg til Kurdistan-bevegelsen for over 40 år siden og hadde besøkt partier, ledere og aktivister i alle fire deler av Kurdistan.
«Jeg har vært kommunist i mer enn 50 år og har kjempet for menneskelig frigjøring, men jeg vet at vi må lære frihetskampen fra Kurdistan«, sa han en gang. Selv om han skrev flere bøker og artikler om Kurdistan, begrenset han aldri sin kurdiske kamp til skriving og forskning og deltok i dusinvis av praktiske kampanjer for å heve Kurdistans stemme. Faktisk er det bedre å si at han var en av hovedarrangørene av disse kampanjene. Han var også en av grunnleggerne av organisasjonen Solkurd, som har vært svært aktiv for å støtte Kurdistan i Norge og Europa opp gjennom årene. Han insisterte på å bruke de kurdiske navnene på de ulike delene av Kurdistan, og assosierte aldri Kurdistan med navnene fra okkupantene, men uten å oversette navnene til et annet språk og kalte dem Rojhelat, Bakur, Bashur og Rojava…
Siste gang var det for fire måneder siden jeg traff ham i Oslo i markeringen for den internasjonale Kobani-dagen som Solkurd hadde arrangert. Han snakket entusiastisk om bl.a. Rojhelat og «kvinne, liv, frihet»-bevegelsen. I det øyeblikket kunne jeg se både glede og bekymring i øynene hans. Hans følelser for revolusjonen var akkurat som en kurder, så kurdisk og lidenskapelig at jeg ikke kunne skille dem fra mine egne. Han hadde reist til Rojhelat for veldig mange år tilbake i tid og lengtet etter å gjøre det igjen, og jeg hadde et stort ønske om å kunne være hans vert og vise ham rundt en vakker dag i et fritt Rojhelat.
Erlings siste prosjekt, som han og hans gode venn, Svein Olsen holder på å forsket på i mange år nå, er en sammenlignende lesning av Kurdistan og Palestinas frigjøringsbevegelser. Jeg ser frem til den dagen Svein bringer det ut i livet og gjør sin siste felles kamp med Erling til en verdifull gave til alle verdens frihetskjempere.
Erling, vår kjære venn, som var i Stockholm for Kurdistansskyld den siste dagen av sitt liv også, etterlot en utrolig stor sorg i hjertene til alle vennene sine.
Våre tanker og kondolanser går til hans familie, venner og kolleger, og ikke minst til alle som kjemper for frihet og rettferdighet i verden.
Hans navn og minne vil leve evig i hjertene våre!
Denne teksten er oversatt fra kurdisk og ble først publisert på forfatterens X-profil her. Alle bilder er private og fra Newroz-feiringen i mars 2022 ved Qendil-fjellene i Bashur.
Solidaritet med Kurdistan 