Rå protestbølge i Iran – voldelig nedslag i Rojhelat

Iran opplever for tiden en av de mest omfattende protestbølgene på flere år. Demonstrasjonene, utløst av dyp økonomisk krise og kraftig inflasjon, har utviklet seg til landsomfattende uro med betydelig vold og et hardt sikkerhetsapparat som svarer med brutal makt.

Hengaw har dokumentert minst 17 bekreftede dødsfall i protestene over hele landet så langt – Bilde: Hengaw

Økonomisk desperasjon og politisk protest

Opprørene begynte mot slutten av desember 2025, da den iranske rial-kursen falt til rekordlave nivåer. Handelsmenn i Teheran stengte butikker i protest, og demonstrasjoner spredde seg fra hovedstaden til små og store byer over hele landet. Ved nyåret hadde protester og demonstrasjoner funnet sted i mer enn 40 byer og 20 provinser, med krav om økonomisk rettferdighet, økt frihet og politiske reformer.

Tusenvis deltar i protester mot høy levekostnad, arbeidsløshet og korrupsjon, men også i mange tilfeller med åpne slagord mot det politiske systemet og lederne i landet.

Volden øker – dødstall og arrestasjoner

Ifølge menneskerettighetsgrupper har minst 16 mennesker blitt drept i løpet av den siste uken med protester, og hundrevis er arrestert, inkludert mange ungdommer og studenter.

Den kurdiske menneskerettighetsorganisasjonen Hengaw har dokumentert minst 17 bekreftede dødsfall i protester over hele landet i denne første fasen av opprøret. Flere av de drepte var sivile demonstranter skutt av sikkerhetsstyrker i byer som Malekshahi, Hamedan, Azna, Lordegan og andre steder.

Rojhelat: Skutt, såret og arrestert

Situasjonen i Rojhelat har vært særlig brutal. I byen Malekshahi i Ilam-provinsen rapporteres det om tungt skyts mot demonstranter, med minst tre sivile drept og flere titalls skadet. Menneskerettighetsnettverket Kurdistan Human Rights Network (KMMK) har dokumentert hendelser der sivile mistet livet som følge av direkte skyting fra statlige styrker.

I tillegg er flere kurdiske demonstranter pågrepet i Kermanshah-provinsen, der minst ni ble tatt av sikkerhetsstyrker og ført til ubestemte steder.

Økt internasjonal oppmerksomhet

Det internasjonale samfunnet har reagert på protestbølgen. USAs president har advart Irans ledelse om mulige konsekvenser dersom volden mot fredelige demonstranter fortsetter, og oppfordret til respekt for menneskerettigheter. Iransk høyeste leder Ayatollah Khamenei har på sin side uttalt at regjeringen ikke vil bøye seg for press, og beskylder både interne og eksterne aktører for å forsøke å destabilisere landet.

Frykt for eskalering

Protestene minner om tidligere omfattende protestbølger, blant annet de som fulgte etter dødsfallet til Jina Amini i 2022, og anses som et tegn på dyptliggende misnøye i store deler av befolkningen. Det er stor bekymring for at dette kan utvikle seg til en langvarig krise med langt mer alvorlige konsekvenser for både sivile og sikkerhetsstyrker.


Kilder:

Tre år med Kvinne-Liv-Frihet: håp under press

Av: Jila Hassanpour, medleder i Solkurd

Tre år er gått siden dødsfallet til Jina (Mahsa) Amini, som ble symbolet på den brede folkelige oppstanden kjent som Kvinne-Liv-Frihet. Det som startet som protester mot tvungen hijab, utviklet seg raskt til en landsomfattende bevegelse for kvinners rettigheter, for kurdernes rett til å eksistere med sin kultur og sitt språk, og for alle iraneres frihet og verdighet.

Nå, tre år senere, er situasjonen for aktivister i Iran fortsatt preget av massiv undertrykkelse. Kvinnelige aktivister, særlig i de kurdiske områdene, blir jevnlig innkalt til etterretningstjenesten, truet, eller kastet i fengsel. Arrestasjoner uten rettslige prosesser, isolasjon, mishandling og strenge dommer brukes for å spre frykt og kvele enhver form for protest. Selv markeringer på kvinnedagen eller minneseremonier for dem som ble drept under demonstrasjonene blir møtt med brutalitet.

Bilde: ANF – I Sanandaj ble fire kvinnelige sivile aktivister – Marziyeh Moradveisi, Simin Chaychi, Susan Razani og Fatemeh Zandkarimi – innkalt til etterretningstjenesten den 16. september 2025, samme dag som årsjubileet markeres. De ble avhørt og truet.

Samtidig tar regimet i bruk gamle og ydmykende straffemetoder som pisking for å statuere eksempler. Kunstnere, journalister og sangere straffes for å gi uttrykk for folks følelser, og familiene til drepte demonstranter utsettes for press og trusler dersom de forsøker å minnes sine kjære. Denne systematiske politikken har som mål å gjøre frykten sterkere enn håpet.

Likevel finnes det motstand. I flere byer har folk stengt butikkene sine i protest mot dødsdommer mot kurdiske kvinner. Lærere, studenter og sivilsamfunnsaktører fortsetter å organisere seg i det skjulte. I eksil og diaspora holdes minnene og kravene levende, og ropet «Jin, Jiyan, Azadi» (Kvinne-Liv-Frihet) fortsetter å være en inspirasjon for mange utenfor Irans grenser.

Tre år etter står det klart at bevegelsen ikke bare var et øyeblikk i historien, men en vedvarende kamp for frihet, rettferdighet og verdighet. Den lever videre i mennesker som våger å tale, i familier som nekter å tie, og i fellesskap som holder fast ved håpet. Spørsmålet er ikke om bevegelsen eksisterer, men hvordan den kan finne nye veier å overleve under den tunge byrden av undertrykkelse. Kvinne-Liv-Frihet er i dag mer enn et slagord – det er en pågående kamp som ennå ikke har mistet sin kraft.

#Jin_Jiyan_Azadi

Uttalelse i anledning årsdagen til drapet på Jina/Zhina Amini 

I midten av september for to år siden ble Jina (Mahsa) Amini, en 22 år gammel kurdisk jente, drept mens hun var i moral-politiets varetekt i Teheran. Hun hadde blitt arrestert, anklaget for å ha på seg en «upassende» hijab. Hennes død utløste en bølge av landsomfattende protester som ytterligere utfordret den islamske republikkens autoritet og avslørte menneskerettighetsbrudd, inkludert systematiske brudd på kvinners rettigheter. Hennes død inspirerte et kraftig slagord som hadde sin opprinnelse i den kurdiske kvinnebevegelsen, og som snart ga gjenklang over hele Iran: «Kvinne, liv, frihet» 

Bilde: Wikipedia

På tampen av årsdagen for det statlige drapet på Jina Amini har sikkerhetsmyndighetene i den islamske republikken Iran foretatt omfattende arrestasjoner av borgere, aktivister og familier til ofrene av dette opprøret i hele Iran og spesielt i Kurdistan. 

Ved å skape frykt i samfunnet i forkant av årsdagen, har regimet til hensikt å forhindre dannelsen av enhver form for protestbevegelse på selve årsdagen og en eventuell ny begynnelse av massive offentlige protester. 

Kurdistan og den kurdiske befolkningen i Iran spilte en betydelig rolle både i begynnelsen og fortsettelsen av disse protestene. De opplevde også de mest alvorlige reaksjonene fra regimets side, i form av arrestasjoner, drap mens protestene foregikk og henrettelser i etterkant. Ifølge en rekke rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner var flertallet av ofre i opprøret Baluchere og Kurdere. 

I fortsettelsen av sin vanlige undertrykkende politikk, har det iranske regimet de siste to årene prøve å ta kontroll over den turbulente situasjonen i samfunnet ved å drepe, henrette, arrestere, torturere og ilegge brutale fengselsdommer. Spesielt har dette rammet landets allerede marginaliserte minoriteter. 

Regjeringen er klar over det faktum at Kurdistan var startpunktet for de massive folkelige protestene under «Jin, Jiyan, Azadi»-opprøret. De ønsker derfor nå, når årsdagen for dette opprøret nærmer seg, å forhindre enhver protest, selv i form av markering og sørgeseremonier. Selv om arrestasjoner og avhør, samt trusler mot ofrenes familier, ikke er en ny metode i regimets undertrykkelsespolitikk, må den møte en sterk reaksjon fra menneskerettighetsinstitusjoner, spesielt på internasjonalt nivå. 

Vi i Solidaritet med Kurdistan (Solkurd), fordømmer arrestasjonen av borgere og aktivister i Kurdistan og i hele Iran. Samtidig hedrer vi minnet til Jina og alle andre ofre for dette historiske opprøret. Vi gir vår støtte til ofrenes familier og til alle protesterende menneskers rett til å holde markeringer mot den kaotiske og kritisk politiske, økonomiske og menneskerettighetssituasjonen i Kurdistan og Iran. 

Vi ber menneskerettighetsorganisasjoner og media rundt om i verden om å sette søkelys på den pågående undertrykkelsen fra det iranske regimet mot egen befolkning, og at de utfører sine plikter overfor menneskene som lider under dette regimets undertrykkelse. 

Solidaritet med Kurdistan (Solkurd)