Stikkordarkiv: #Kvinne_liv_frihet

Kvinnedagen: Den kurdiske kvinnebevegelsen og kampen for frihet og demokrati

Postet den av

Av: Jila Hassanpour, medleder i Solkurd

8. mars, den internasjonale kvinnedagen, markeres over hele verden som en dag for å løfte fram kvinners kamp for rettigheter, frihet og likestilling. Samtidig minner dagen oss om at kampen for grunnleggende rettigheter fortsatt pågår i mange deler av verden. I Midtøsten har særlig den kurdiske kvinnebevegelsen de siste tiårene blitt en viktig kraft i arbeidet for demokrati, sosial rettferdighet og kvinners frigjøring.

I de kurdiske områdene i Midtøsten – samlet omtalt som Kurdistan – har kvinner i økende grad stått i front for politiske og sosiale mobiliseringer. Gjennom organisering i sivilsamfunn, politiske bevegelser og lokale initiativer har de bidratt til å utfordre både patriarkalske strukturer og autoritære styresett.

En bevegelse som har vokst frem over flere tiår

Den kurdiske kvinnebevegelsen har utviklet seg gradvis siden 1990-tallet. Kvinner har organisert seg i egne nettverk og organisasjoner med mål om å styrke kvinners politiske deltakelse, sosiale rettigheter og muligheter til å påvirke utviklingen i sine lokalsamfunn.

I enkelte områder har dette også ført til konkrete politiske eksperimenter. I den selvstyrte regionen i det nordøstlige Syria, kjent som Den autonome administrasjonen i Nord-Øst-Syria (DAANES), har prinsipper om lik representasjon mellom kvinner og menn blitt forsøkt integrert i politiske institusjoner. Slike modeller trekkes ofte frem som forsøk på å gjøre likestilling til en grunnleggende del av politiske strukturer.

Samtidig har kvinner i andre deler av Kurdistan spilt en sentral rolle i sosiale bevegelser og protester, ofte under betydelig politisk press og vanskelige forhold.

«Kvinne, liv, frihet»

Et uttrykk som i økende grad forbindes med denne utviklingen er slagordet Jin, Jiyan, Azadî – «kvinne, liv, frihet». Slagordet har sitt opphav i den kurdiske kvinnebevegelsen, men har i løpet av de siste årene fått global betydning.

Etter dødsfallet til Jina (Mahsa) Amini i 2022 utviklet dette slagordet seg til et samlende uttrykk for omfattende protester i Iran. Demonstrasjonene illustrerte hvordan krav om kvinners rettigheter ofte er tett knyttet til bredere krav om politisk frihet, rettssikkerhet og demokratiske reformer.

For mange har derfor «kvinne, liv, frihet» blitt et symbol på motstand mot autoritære strukturer og sosial undertrykking – langt utover de kurdiske områdene.

Kvinners motstand i en konfliktfylt region

Midtøsten er samtidig preget av langvarige konflikter, maktpolitiske rivaliseringer og autoritære styresett. I slike kontekster blir sivilsamfunnets handlingsrom ofte begrenset, og politisk organisering kan innebære betydelig risiko.

Likevel har kvinner i flere deler av regionen utviklet sterke nettverk og organisasjoner som arbeider for rettigheter, likestilling og demokratiske reformer.

I en nylig uttalelse fremhever den kurdiske kvinneorganisasjonen KJAR (Fellesskapet av frie kvinner i Rojhelat) at verden i dag opplever en historisk bølge av kvinnelig motstand. Ifølge organisasjonen viser utviklingen i regionen at kvinner i stadig større grad står i front for kampen mot undertrykking og for demokratiske rettigheter.

Organisasjonen peker blant annet på hvordan kvinner i økende grad organiserer seg på tvers av sosiale og politiske skillelinjer, og hvordan kvinneledede bevegelser har fått en mer synlig rolle i kampen mot både patriarkalske strukturer og autoritære regimer. Samtidig retter uttalelsen kritikk mot krigspolitikk og stormaktenes rivalisering i regionen, som ifølge organisasjonen ofte bidrar til ytterligere ustabilitet og lidelse for sivilbefolkningen. Les hele uttalelsen her.

Slike perspektiver reflekterer et syn som deles av flere aktører i regionen: at kvinner i økende grad spiller en sentral rolle i politiske og sosiale endringsprosesser. Samtidig er det viktig å understreke at den kurdiske kvinnebevegelsen ikke er enhetlig. Den består av ulike organisasjoner, politiske tradisjoner og strategier, og utviklingen må derfor forstås som en bred og mangfoldig sosial og politisk bevegelse.

Kvinnedagen og internasjonal solidaritet

For organisasjoner som Solidaritet med Kurdistan er den internasjonale kvinnedagen en anledning til å rette oppmerksomheten mot kvinner som kjemper for frihet og rettigheter under krevende politiske forhold.

Erfaringene fra den kurdiske kvinnebevegelsen viser hvordan kampen for likestilling ofte er nært knyttet til kampen for demokrati, fred og sosial rettferdighet. Samtidig illustrerer de hvordan kvinneorganisering kan bli en viktig drivkraft for bredere samfunnsendringer.

Å synliggjøre disse erfaringene er en del av et bredere arbeid for internasjonal solidaritet og for å støtte universelle prinsipper om menneskerettigheter, demokrati og likestilling.

Tre år med Kvinne-Liv-Frihet: håp under press

Postet den av

Av: Jila Hassanpour, medleder i Solkurd

Tre år er gått siden dødsfallet til Jina (Mahsa) Amini, som ble symbolet på den brede folkelige oppstanden kjent som Kvinne-Liv-Frihet. Det som startet som protester mot tvungen hijab, utviklet seg raskt til en landsomfattende bevegelse for kvinners rettigheter, for kurdernes rett til å eksistere med sin kultur og sitt språk, og for alle iraneres frihet og verdighet.

Nå, tre år senere, er situasjonen for aktivister i Iran fortsatt preget av massiv undertrykkelse. Kvinnelige aktivister, særlig i de kurdiske områdene, blir jevnlig innkalt til etterretningstjenesten, truet, eller kastet i fengsel. Arrestasjoner uten rettslige prosesser, isolasjon, mishandling og strenge dommer brukes for å spre frykt og kvele enhver form for protest. Selv markeringer på kvinnedagen eller minneseremonier for dem som ble drept under demonstrasjonene blir møtt med brutalitet.

Bilde: ANF – I Sanandaj ble fire kvinnelige sivile aktivister – Marziyeh Moradveisi, Simin Chaychi, Susan Razani og Fatemeh Zandkarimi – innkalt til etterretningstjenesten den 16. september 2025, samme dag som årsjubileet markeres. De ble avhørt og truet.

Samtidig tar regimet i bruk gamle og ydmykende straffemetoder som pisking for å statuere eksempler. Kunstnere, journalister og sangere straffes for å gi uttrykk for folks følelser, og familiene til drepte demonstranter utsettes for press og trusler dersom de forsøker å minnes sine kjære. Denne systematiske politikken har som mål å gjøre frykten sterkere enn håpet.

Likevel finnes det motstand. I flere byer har folk stengt butikkene sine i protest mot dødsdommer mot kurdiske kvinner. Lærere, studenter og sivilsamfunnsaktører fortsetter å organisere seg i det skjulte. I eksil og diaspora holdes minnene og kravene levende, og ropet «Jin, Jiyan, Azadi» (Kvinne-Liv-Frihet) fortsetter å være en inspirasjon for mange utenfor Irans grenser.

Tre år etter står det klart at bevegelsen ikke bare var et øyeblikk i historien, men en vedvarende kamp for frihet, rettferdighet og verdighet. Den lever videre i mennesker som våger å tale, i familier som nekter å tie, og i fellesskap som holder fast ved håpet. Spørsmålet er ikke om bevegelsen eksisterer, men hvordan den kan finne nye veier å overleve under den tunge byrden av undertrykkelse. Kvinne-Liv-Frihet er i dag mer enn et slagord – det er en pågående kamp som ennå ikke har mistet sin kraft.

#Jin_Jiyan_Azadi

Uttalelse i anledning årsdagen til drapet på Jina/Zhina Amini 

Postet den av

I midten av september for to år siden ble Jina (Mahsa) Amini, en 22 år gammel kurdisk jente, drept mens hun var i moral-politiets varetekt i Teheran. Hun hadde blitt arrestert, anklaget for å ha på seg en «upassende» hijab. Hennes død utløste en bølge av landsomfattende protester som ytterligere utfordret den islamske republikkens autoritet og avslørte menneskerettighetsbrudd, inkludert systematiske brudd på kvinners rettigheter. Hennes død inspirerte et kraftig slagord som hadde sin opprinnelse i den kurdiske kvinnebevegelsen, og som snart ga gjenklang over hele Iran: «Kvinne, liv, frihet» 

Bilde: Wikipedia

På tampen av årsdagen for det statlige drapet på Jina Amini har sikkerhetsmyndighetene i den islamske republikken Iran foretatt omfattende arrestasjoner av borgere, aktivister og familier til ofrene av dette opprøret i hele Iran og spesielt i Kurdistan. 

Ved å skape frykt i samfunnet i forkant av årsdagen, har regimet til hensikt å forhindre dannelsen av enhver form for protestbevegelse på selve årsdagen og en eventuell ny begynnelse av massive offentlige protester. 

Kurdistan og den kurdiske befolkningen i Iran spilte en betydelig rolle både i begynnelsen og fortsettelsen av disse protestene. De opplevde også de mest alvorlige reaksjonene fra regimets side, i form av arrestasjoner, drap mens protestene foregikk og henrettelser i etterkant. Ifølge en rekke rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner var flertallet av ofre i opprøret Baluchere og Kurdere. 

I fortsettelsen av sin vanlige undertrykkende politikk, har det iranske regimet de siste to årene prøve å ta kontroll over den turbulente situasjonen i samfunnet ved å drepe, henrette, arrestere, torturere og ilegge brutale fengselsdommer. Spesielt har dette rammet landets allerede marginaliserte minoriteter. 

Regjeringen er klar over det faktum at Kurdistan var startpunktet for de massive folkelige protestene under «Jin, Jiyan, Azadi»-opprøret. De ønsker derfor nå, når årsdagen for dette opprøret nærmer seg, å forhindre enhver protest, selv i form av markering og sørgeseremonier. Selv om arrestasjoner og avhør, samt trusler mot ofrenes familier, ikke er en ny metode i regimets undertrykkelsespolitikk, må den møte en sterk reaksjon fra menneskerettighetsinstitusjoner, spesielt på internasjonalt nivå. 

Vi i Solidaritet med Kurdistan (Solkurd), fordømmer arrestasjonen av borgere og aktivister i Kurdistan og i hele Iran. Samtidig hedrer vi minnet til Jina og alle andre ofre for dette historiske opprøret. Vi gir vår støtte til ofrenes familier og til alle protesterende menneskers rett til å holde markeringer mot den kaotiske og kritisk politiske, økonomiske og menneskerettighetssituasjonen i Kurdistan og Iran. 

Vi ber menneskerettighetsorganisasjoner og media rundt om i verden om å sette søkelys på den pågående undertrykkelsen fra det iranske regimet mot egen befolkning, og at de utfører sine plikter overfor menneskene som lider under dette regimets undertrykkelse. 

Solidaritet med Kurdistan (Solkurd)