Månedlige arkiver: november 2023

Ber om løsninger i Midtøsten

Postet den av

Det kurdisk-tyrkiske partiet i Tyrkia ber om en helhetlig fredsløsning for hele Midtøsten

Peter M. Johansen, Rivas-Vaciamadrid

Publisert i Klassekampen 23. nov.

KURDISK KABAL

  • Partiet for folkenes likhet og demokrati (Hedep) fra 15. oktober. Avløste Folkenes demokratiske parti (HDP).
  • Den nye partiet er nummer sju i rekka av seks tidligere partier som alle er blitt terrorstemplet i Tyrkia.
  • I valget i Tyrkia i år vant sittende president Recep Tayyip Erdogan valget med 52,14 prosent av stemmene.
  • Det gir Erdogan fem nye år som president. Han har vært landets leder i to tiår, som statsminister og president.

Eda Guzdun er Europa-representant i Brussel for det nye kurdiske Partiet for folkenes likhet og demokrati (Hedep). Partiet oppsto da forløperen, kurdiske HDP, ble truet av tyrkiske myndigheter. Guzdun mener løsningen for utsatte folk i Midtøsten må ses i sammenheng.

– Gir den internasjonale oppmerksomheten om Gaza og Palestina forhåpninger om større fokus på Kurdistan etter hvert?

– Hva vi trenger i Midtøsten, er nye tankesett for hvordan vi skal forstå konflikter og hvordan løse dem ut fra nye perspektiver. Det fins sterke demokratiske og progressive krefter i regionen som vil ha fred og demokratiske løsninger på konflikter som har historiske røtter i Kurdistan, i Palestina og blant andre grupper, som assyrere, alawitter og yesidier, sier Guzdun.

Viktigere enn noen gang

Klassekampen møter henne under European Left Forum utenfor Madrid. Guzdur mener landene i Midtøsten må finne nye modeller som er inkluderende og bygger på større aksept og respekt for forskjeller i regionen.

Hun mener en slik modell er demokratisk konføderalisme . Dette er navnet på den politiske filosofien til den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalan, som praktiseres av den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (Aanes).

– Vi får ikke glemme at det kurdiske spørsmålet er like aktuelt, og at stormakter som Tyrkia nå utnytter situasjonen til å angripe modellen i Nord- og Øst-Syria militært. Det er viktigere enn noen gang med internasjonal solidaritet og å motvirke Tyrkias eskalering av krigen.

Guzdur sier parallellen er storskalakrig og at det ikke er snakk om å gå til røttene i konflikter og finne alternativer.

– Jeg vil derfor at konfliktene blir sett i sammenheng for å finne felles løsninger til fordel for regionen, hvor det fins en mosaikk av folk og kulturer, sier hun.

Kobanê-prosessen

Det nye partiet hennes, Hedep, avløser Folkenes demokratiske parti (HPD).

– Vi sto i en situasjon der HPD sto i fare for å bli forbudt av domstolene. President Recep Erdogan vil ramme vår politiske virksomhet. Ledelsen i HDP har sittet fengslet lenge. Våre parlamentarikere blir arrestert, og ordførere blir avsatt og erstattet av regjeringsutnevnte, sier Guzdur.

De arresterte og tiltalte HDP-representantene blir koplet til Kobanê-rettssaken som ble satt i gang mot HDP, tiltalt for å være ansvarlig for at 37 mennesker ble drept under protestene i kurdiske områder i Tyrkia i oktober 2014.

Demonstrasjonene fant sted mens Den islamske staten (IS) beleiret grensebyen Kobanê i Syria. Situasjonen var desperat for kurderne, og Tyrkia stengte grensa for å hindre kurdere i Tyrkia å slutte seg til motstanden fra kurdermilitsene Folkets/Kvinnens forsvarsstyrker (YPG/YPJ). Det svarte IS-flagget var godt synlig fra tyrkisk side. HDP krevde støtte fra Nato-landet Tyrkia i kampen mot IS. Ankara hevdet at HDP fremmet kravet på vegne av PKK.

Demonstrasjonene ble møtt med fysiske angrep fra det kurdisk-islamistiske Hür Dava Partisi. HDP krevde gransking i nasjonalforsamlingen. De ble i stedet anklaget for å krenke Tyrkias «enhet og territoriale integritet» i tiltalen som ble lagt fram i desember 2020.

Rettsprosessen, Kobani davasi , startet i april 2021, og forbudet hang som et sverd over HDP fram mot valget i mai i år.

Guzdur understreker at rettssaken har stor symbolsk betydning.

– Kobanê-rettssaken avgjør HDPs eksistens. Den er politisk og handler i virkeligheten om demokratiske krefter i kampen mot et totalitært regime, sier hun.

Historiske paralleller

Eda Guzdun er ikke den første politikeren i Midtøsten som tar til orde for å se regionens konflikter under ett. De internasjonale reaksjonene på Israels krig i Gaza bringer tankene tilbake til Golfkrigen i 1990–91. Irak invaderte Kuwait 2. august 1990 og erklærte Kuwait som Iraks 19. provins.

USA og enkelte allierte invaderte 17. januar 1991 og kastet irakiske styrker ut av Kuwait. Før USAs invasjon foreslo Yasser Arafat, som ledet den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO, å se konfliktene i Midtøsten under ett. Det førte til at han ble brennmerket som medløper for Iraks statssjef Saddam Hussein.

Arafat fikk likevel gjennomslag. USA måtte følge opp sine løfter overfor arabiske land. Umiddelbart etter krigen kom Madrid-konferansen med forhandlinger mellom Israel og PLO, og Syria deltok for å ta opp de annekterte Golanhøydene. I 1993 ble Oslo-avtalen inngått – med PLO på USAs terrorliste, der PLO fortsatt er oppført «med unntak» som Kongressen innvilget i 1993.

Kurdiske partier i Tyrkia, som Guzduns Hedep, vet alt om trusselen for å bli terrorstemplet. Det gjelder Kurdistans arbeiderparti (PKK), som andre parlamentariske partier blir lenket til før de blir forbudt.

Kurdiske stemmer

I vår vant Tyrkias sittende president, Recep Tayuip Erdogan, valget mot utfordreren Kemal Kiliçdaroglu.

– Hvordan ble valget i mai oppsummert?

– Valget viser klart og tydelig at kurdiske velgere stemte på Kemal Kiliçdaroglu ut fra vårt ståsted om demokrati, fred og frihet.

Kiliçdaroglu var presidentkandidaten til det kemalistiske Republikansk folkeparti (CHP). Han fikk flest stemmer i de kurdiske områdene i øst og langs hele middelhavskysten, med de store byene med høy andel kurdiske innbyggere: Istanbul, Izmir, Adana. Erdogan tok innlandsregionene og hele kysten mot Svartehavet.

Guzdur peker på at Kiliçdaroglu endret retorikk gjennom valget, «fra demokrati og likestilling til mer aggressiv og militaristisk politikk». Erdogan har dessuten festet sterkt grep om alle statsinstitusjoner gjennom tjue år, påpeker hun.

Navneskiftet til Guzduns parti har ikke endret noe på bakken. Arrestasjonene fortsetter. 28. oktober kom turen til Naif Bulğa, landsstyremedlem i Hedep fra Mersin, og Mazlum Kaya, leder for Hedep Ungdom i den kurdiske middelhavsbyen.

Hedep varsler ny linje ved lokalvalget i mars.

– En politikk som bare er basert på å sikre andres nederlag, er ikke nok for oss. Vi bestreber oss på å styre sammen, sa Hedeps kvinnelige medleder Tulay Hatimogullari i Erbil i Nord-Irak søndag.

Besøk i ein småby som NATO er i krig med

Postet den av

Reisebrev frå Nord- og Aust Syria

Av Erling Folkvord 24.11.2023

Eg er tilbake på hotellrommet mitt i Qamishlo, eit triveleg 8-dollars krypinn som har det mest eg har bruk for. Og ein utmerka kafe vegg i vegg med te og nystekt brød.  Til og med på fredagen serverte dei nystekte brød før klokka ni.

Eg har ønskt meg å kome til den vesle byen Z’rgan som ligg inntil det området Tyrkia okkuperer. Har vori der to gonger før. Frontlinja er ikkje ein rett strek. Der avstanden er kortast, er det berre 600 meter frå husa i byen og bortover til det okkuperte området.

Onsdag fekk vi avslag på ønsket om å reise dit, fordi det var kamphandlingar. Men i dag var det annleis.  Vi fekk detaljert beskriving av onsdagen. 15 tyrkiske køyrety med soldatar hadde vori på veg mot frontlinja, og skulle nok rykke inn i byen.  Forsvarsstyrken på kurdisk side var så godt budd at dei stansa det tyrkiske åtaket før dei kryssa frontlinja.

5 soldatar døydde. 3 frå den regulære tyrkiske hæren. 2 var leigesoldatar. 1 leigesoldat vart skada. Ein YPG-offiser (Folkets forsvarsstyrkar) fekk ein hovudskade. 

Dei som fortalde om dette sa dei var budd på ein hemnaksjon frå Tyrkia og at den kunne godt bli retta mot sivile. Da tyrkiske køyrety vart observert nær frontlinja, vart rundturen vår utsett. Etter ein dryg halvtime kunne vi starte. Ein kjentmann vart med i bilen.

Med rundt 10 stopp og turar rundt i landskapet ga han oss ei samanfatning av det krigen i Z’rgan har handla om denne hausten:

Tyrkia bomba eit bakeri som 200 familiar var avhengig av.  Etter forsøk på reparasjon bomba dei på nytt.

Foto: Hawar News Agency

Samtidig øydela Tyrkia ein vasspumpestasjon. Dermed vart 200 familiar utan vatn.

Ei mølle som «produserte» frø eller små korn til matlaging, vart og knust. Skal dei reparere eller erstatte mølla, trengst det innkjøp tvers gjennom dei FN-vedtatte sanksjonane. Og så er det risiko for at Tyrkia bombar på nytt.

Vi var innom tre skolar som var bomba. Det som når står der, er ubrukbart som skole. Same framgangsmåte på alle tre. Da eg spurde ein 12-åring om han går på skolen, svara han nei. – Skolen min er bomba, sa han.

Eit kommunalt kontorbygg var også bomba. Ein vasstank som kommunen brukte for å køyre ut drikkevatn til folk, var sprengt i filler.

Mange generatorar var bomba i filler. Det er til dels snakk om nokså presis bombing. Guiden vår fortalte at Tyrkia bruker droner til å detaljfotografere områda som skal bombast.

Ein klinikk for bydelen hadde fått same medfart. Alt var knust.

Alt i alt er dette ein krig for å gjere det umuleg å leve i Z’rgan. Tyrkia øydelegg den type samfunnsfunksjonar du treng for å overleve og for at lokalsamfunnet skal funke. Og for at ungane dine skal få skulegang og helsehjelp når det treng det.

Men ein del folk blir verande. Ei kvinne svara kort da vi spurde om korfor ikkje ho og familien flykta: Kor skal vi flykte?  Det same spørsmålet som hundretusentals på Gaza har stilt.

Presidentane i Israel og Tyrkia har i stor grad same krigsmål: Fordrive befolkninga for å rydde nytt land for sin egen stat. Men Israel gjer det raskare og med tusentals døde veke for veke.

Tyrkia og leigesoldatane drep og lemlestar mange. Slik som to kvinner i Z’rgan som fekk skotne vekk beina medan dei plukka bomull. Men her er nok drap og lemlesting av sivile, først og fremst ein metode for å fordrive dei som bur og lever her.

Det handlar ikkje om at nokre sivile blir drepne fordi dei er nær eit militært mål. Da er det lovleg etter det som heiter krigens folkerett. Men her i Z’rgan er alt berre retta mot sivile.

Da er det krigsbrotsverk.

Feiring av ‘World Kobane Day’

Postet den av

Solidaritet med Kurdistan og selvstyremyndighetene i Nord- og Øst-Syria holdte et arrangement den 1. november for å markere frigjøringen av Kobane og den internasjonale solidariteten rundt kampen mot IS.

Vi ønsket å markere dagen her i Norge, for å minne om hvordan hele verden sto i mot IS sin terrorisme både i Kobane og andre steder i Midtøsten. Det var i Kobane hvor IS ble nedkjempet, hvor man startet prosessen som til slutt frigjorde hele Syria og Irak fra den brutale terrororganisasjonen.

Dette feiret vi med med foredrag og kulturell innslag i KDS sine lokaler i Oslo.

Ingen beskrivelse er tilgjengelig.Forhåndsvisning av bilde

Norske myndigheter tier når Tyrkia bryter folkeretten

Postet den av

Uttalelse – Landsstyremøte i Solkurd 22.10.23

Det er dessverre ikke noe nytt at norske myndigheter tier når Tyrkia okkuperer stadig mer av Nord Syria og fortsetter militære angrep mot sjølstyremyndigheter, sivil infrastruktur og sivile i Nord og Øst Syria. Tyrkia er også garantisten militært og økonomisk for de islamist-kontrollerte opprørsgruppene i Idlib provinsen.

I Nord og Øst Syria (NØS) arbeider myndighetene for å utvikle et moderne demokrati der de ulike religionene og folkegruppene samarbeider, i stedet for å settes opp mot hverandre.

Denne utviklinga motarbeides av mange krefter. Hverken USA eller Russland er trygge allierte. USA undergraver samholdet i NØS ved å ha direktekontakt med arabiske stammer som er splitta i sin lojalitet og sitt forhold til det nye demokratiet og kvinnefrigjøringa. USA prøver også å påtvinge myndighetene en allianse med det konservative Barzani-regimet som samarbeider med Tyrkia mot PKK og PJAK. USA kan når som helst trekke sine 800 soldater ut av NØS og overlate arenaen til det halv-fascistiske Tyrkiske ekspansjonistiske regimet. Russland støtter Assad-regimet og går gjerne sammen med Assad for å knuse det unge demokrati-forsøket. Iran er en sentral støttespiller for Assad og er en motpart for NØS. Assad-regimet er livredd noe form for demokratisering, da det vil bety slutten for regimet. De udemokratiske nabostatene er livredde for at NØS kan utvikle seg til et velfungerende demokrati med likestilling. Det vil true deres maktgrunnlag. Det kurdiske halvføydale Barzani-regimet frykter også en demokratisering.

Denne situasjonen svekker arbeidet for å utvikle demokratiet, kvinnefrigjøringa og økonomien i NØS. Levestandarden har sunket, her som i resten av Syria. De omfattende blokadene og angrepene mot NØS blokkerer for et normalt fungerende samfunn.

Men verst av alt er den tyrkiske okkupasjonen og de stadige tyrkiske angrepene. Terroriseringa av befolkningen i de okkuperte områdene og i nærheten av den tyrkiske grensa er kontinuerlig. På den måten drives folk vekk fra grenseområdene og dette vil i framtida gjøre det lettere for Tyrkia å besette dette. Samtidig gjennomføres etnisk rensning i de okkuperte områdene.

Norske myndigheter tier når Nato-landet Tyrkia så brutalt bryter internasjonale konvensjoner og menneskerettigheter og dreper hundrevis av sivile. Dette er ikke i interessene til vanlige folk i Norge, som vil tjene på at demokratiet og kvinnefrigjøringa styrker seg i Midtøsten og at Tyrkia blir isolert så lenge det går fram slik det nå gjør. Solkurd vil fortsette arbeidet for å utvikle opinionen til støtte for NØS og mot den tyrkiske aggresjonen.

Gaza – Folkerett og folkemord

Postet den av

Uttalelse – Landsstyremøte i Solkurd 22.10.23

Israel og USA/NATO står i dag sammen om «Den Nye Folkeretten»: «øye for øye, tann for tann», også kaldt «Den Sterkestes Rett». Det vi i vår naivitet trodde var folkerett: ivaretaking og skjerming av sivile, kvinner og barn, sykehus, skoler, helseklinikker og ambulansetjenester i krig, ser ut til å være et tilbakelagt kapittel. Folkerettens regler som stempler Russlands angrep på sivile og sivil infrastruktur i Ukraina som krigsforbrytelser gjelder ikke lenger. Når forbryteren er en av «våre egne», nå Israel, rettferdiggjøres ny urett: Israels bombing av 2,3 millioner mennesker (50% barn) innesperra i sitt utendørsfengsel i Gaza er kampen mot det onde – les Hamas. Og barna vil jo uansett vokse opp til å bli Hamas-krigere.

Hamas åpenbare krigsforbrytelser: planlagte drap på, og kidnapping av sivile under angrepet i Israel 7.oktober, er nå blitt begrunnelsen for kollektiv avstraffing, bombing og drap på ei heil befolkning. Det som i Vestens media kalles «evakuering» er ei fordriving og etnisk rensing av den samme befolkninga. Mens fordrivinga foregår bombes flyktninger og veier og grenseoverganger. Dette har palestinerne opplevd før.

70% av Gazas befolkning er etterkommere og overlevende etter Israels fordriving av 2/3 av Palestinas befolkning i 1948 (opprettinga av staten Israel) og 1967 (okkupasjonen av Gaza, Vestbredden og Golan). Det kollektive minnet til palestinerne er traumatisk og sterkt. Israels politikk og praksis har ikke forandra seg, men er tvert imot intensivert. Nå kan det se ut til at resten av palestinerne skal drepes eller fordrives, enten til Egypt eller Jordan, koste hva det koste vil.

Frigjøringskamp mot militær okkupasjon, invasjon, etnisk fordriving og folkemord er legitim og beskytta av folkeretten. Det er ikke drap på og kidnapping av sivile, verken i regi av okkupant eller frigjøringsbevegelse. Derfor må Israels og Hamas/Islamsk Jihads krigsforbrytelser etterforskes og straffes (i den internasjonale straffedomstolen – ICC).

Den 75 år gamle undertrykkelsen av det palestinske folket med etnisk rensing, okkupasjon og annektering, og kolonisering av de samme områdene har uavbrutt fått foregå uten at Israel er blitt holdt ansvarlig for brudd på folkerett, humanitærrett, menneskerettigheter og FN-vedtak. Dette må nå ta slutt!

Solidaritet med Kurdistan støtter palestinernes over 100 år lange kamp for nasjonale og demokratiske rettigheter i sitt eget land – Palestina.

Vi tar avstand fra alle krigsforbrytelser, brudd på folkerett, humanitærrett og menneskerettigheter.

Vi fordømmer Israels kollektive avstraffelse av palestinerne. Blokaden av Gaza må oppheves øyeblikkelig. Den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden og Gaza må opphøre, og de ulovlige bosettingene på palestinsk land må avvikles. De palestinske flyktningenes rett til å vende hjem må ivaretas. Den norske regjeringa må ta initiativ til at folkeretten skal gjelde i alle kriger.

Støtter regjeringa Tyrkias krigsmetoder i Syria?

Postet den av

Til regjeringa v/utenriksminister Espen Barth Eide

Flere steder i Nord og Øst Syria bruker de tyrkiske okkupasjonsstyrkene de samme krigsmetodene som Israel bruker i  Palestina:  Bombing av skoler, vann- og elektrisitetsforsyning, sykehus, helsestasjoner og annen samfunnsmessig infrastruktur. Selv om antallet døde og skadde sivile er lavere i Syria enn i Palestina, angriper også Tyrkia sivile mål i strid med krigens folkerett.

Ett eksempel:  8. oktober bomba Tyrkia utdanningssenteret til Narkotika-politiet like utafor byen Derik: 29 drepte og 28 skadde.

Hittil har regjeringen støttet de tre tyrkiske invasjonene i Syria og hver gang bare henvist til at regjeringa mener at Tyrkia bruker sin rett til forsvar. Solidaritet med Kurdistans spørsmål er:

  1. Støtter regjeringa også Tyrkias angrep på sivile mål i Syria?
  2. Viss ikke, vil regjeringa da overlevere en protest til Tyrkias ambassadør i Norge og kreve at Tyrkia respekterer krigens folkerett?

På vegne av landsstyret i Solidaritet med Kurdistan
Truls Offerdal 

Årets konferansen i EUTCC i Brussel blir 6-7. desember

Postet den av
 Bilde: Per Pedersen i Solkurd – fra EUTCC konferansen i 2020

Sekretariater i EUTCC, ved Dersim Dagdeviren, opplyser at årets konferanse i EU-Parlamentet i Brussel skal avholdes 6-7.desember.

Flere i vårt miljø har dratt dit gjentagne ganger, da representanter fra hele Kurdistan og solidaritetsmiljøet i hele verden, særskilt fra Europa, pleier å samles til et 2 dagers treff der. EU parlamentets hovedansvarlige for forholdet mellom EU og Tyrkia er også til stede og avgir en rapport, og siden både de rødgrønne fraksjonene, samt de sosialdemokratiske, i Parlamentet er med på å sikre blest om konferansen ved å skaffe den plass i parlamentsbygningen, får den ekstra oppmerksomhet og betydning. Og sjølsagt er den lærerik for de som deltar der.

Solkurd pleier ikke å dekke reisekostnader til konferansen, men enkelte som drar dit på vegne av partier og andre organisasjoner har søkt om, og fått reisebidrag slik. LS i Solkurd bestemte på siste møtet at yngre medlemmer, eller andre med begrensa økonomisk bæreevne, som ønsker å engasjere seg sterkere i solidaritetsarbeidet, kan søke om tilskudd til sine reiseutgifter.

Søknader sendes til Arbeidsutvalget, solidaritetmedkurdistan@gmail.com innen 23.november.

Informasjon om programmet til konferansen vil du finne på deres nettside http://www.eutcc.net

For Arbeidsutvalget

Arnljot Ask, 24.oktober 2023