Intervju med Ahmet Türk, ordfører i Mardin Metropolen.

Fra 1973 var Ahmet Türk medlem av parlamentet i seks valgperioder. I begynnelsen var han parlamentsmedlem for partiet CHP, seinere for utbryterpartiet SHP. Disse partiene er vanlige tyrkiske partier, da det på den tida ikke var lov å ha pro-kurdiske partier. Fra 1990-tallet og videre var Türk parlamentsmedlem for ulike pro-kurdiske partier som HEP og DTP, der han også var leder i lengre perioder.

Türk har blitt fengslet i flere omganger, til sammen i fem og et halvt år. Han har også blitt torturert.

I 2014 ble Türk valgt til ordfører i metropolen (en by med flere enn 750 000 innbyggere) Mardin. Han ble gjenvalgt i 2019. Men i begge periodene ble han avsatt av den tyrkiske sentralmakta og erstatta av en statsformynder. Han stiller nå til valg som ordfører en tredje gang.

Foran fra venstre Ahmet Türk deretter medlederen for en lokalavdeling av DEM-partiet i Mardin resten er valgobservatører fra Europa.

Han fortalte: Vi kjemper ikke kun mot AKP, men også mot de ulike redskapene som staten bruker for å undergrave demokratiet og DEM-Partiet. Det er mange ulike forsøk på valgfusk, både fra AKP og fra ulike statsorgan som sikkerhetsstyrkene nå under valget.

I dag besøkte han to landsbyer utafor Mardin der det var forsøk på valgfusk. Til sammen ble det bussa inn over 700 mennesker fra andre regioner i vest for å tilføre falske stemmer fra folk ikke bosatt i området. I Savur-distriktet ble 350 bussa til et valglokale og til et annet lokale ble 350 bussa. Begge valglokalene ligger i det samme distriktet. Blant de som ble bussa inn var 30 russere. Det samme skjedde i Dargecit distriktet.

DEM partiets representanter greide å stoppe russernes stemmefusk, men valgstyret som er dominert av AKP godkjente stemmene til de andre som var bussa inn. Det var null kvinner blant de som var bussa inn. Det er ikke naturlig at menn ikke er sammen med familiene sine når de drar på stemmelokalet. Så det er mange måter å oppdage at det er valgfusk på gang.

I en landsby utafor Mardin ble medlederen til det lokale DEM-partiet, Fru Demir, angrepet av politiet som brukte gass mot DEM-medlemmer som demonstrerte mot valgfusk. Hun ligger nå på sjukehus.

Mye avgjøres i Istanbul den 31. mars

Det høyre-islamske partiet AKP led et sviende nederlag ved lokalvalget for fem år siden. Da hadde opposisjonen samla seg rundt partiet CHPs ordførerkandidat Ekrem Imamoglu. Det skjedde ved at DEM-partiets forløper, HDP, lot være å stille egen kandidat og oppfordra sine velgere til å stemme på Imamoglu.

Den partialliansen som vinner Istanbul, vil få avgjørende innflytelse over tyrkisk økonomi og politikk, da Istanbul er Tyrkias økonomiske sentrum og har rundt en femtedel av landets innbyggere. Dessuten vil valgresultatet i Istanbul gi en pekepinn mot det kommende presidentvalget om fire år når det gjelder hvilken side som har størst sjanse til å vinne da. Dette kommer av at den sida som kontrollerer Istanbul også kan favorisere sine egne økonomisk gjennom skatter og bevilgninger.

Istanbul. Kilde Wikipedia

Kurderne utgjør mellom 3 og 4 millioner (minst 20%) av Istanbuls drøyt 15,5 millioner innbyggere.( https://en.wikipedia.org/wiki/Kurds_in_Istanbul). De støtter først og fremst det venstreradikale partiet DEM.

DEM partiet kommer til å stille egne kandidater i 17 av de 39 valgdistriktene i metropolen. I 22 distrikter vil DEMs velgere bli oppfordret til å stemme på CHP.

Utfallet av valget den 31.mars er veldig usikkert. Og det er ikke gitt at det blir en klar seierherre.

Da det er direkte valg til ordfører kan man teoretisk sett ende med at ordføreren kommer fra den ene sida, mens flertallet i bystyret tilhører den andre sida.

De kurdiske stemmene i Istanbul vil altså kunne svinge valgresultatet den ene eller andre veien.

DEMs maktbase er i de kurdiske områdene øst og sørøst i Tyrkia. I Amed (byen heter offisielt Diyarbakir på tyrkisk) bor det litt under to millioner. DEM forventer et valgresultat i denne byen rundt 65 %. Dette til tross for alle mulige triks som blir brukt av sentralmakta og direkte valgfusk for å svekke resultatet.

Som et okkupert land

Den 31. mars er det lokalvalg i Tyrkia. Men valget skjer i et land der staten og dens bakmenn forfølger, dreper og fengsler den politiske opposisjonen på daglig basis.

Her er et lite knippe overskrifter fra de siste ukene:

House raids were carried out by Turkish police in Mersin on Saturday morning. The five people arrested were taken to Mersin Police Department. (Kilde ANF | 18 March 2024)

House raids were carried out early on Monday morning in Şirnak city center and Cizre (Cizîr), Idil (Hezex), Silopi (Silopiya) and Kumçatı (Dergûl). (Kilde ANF)

Following Sunday’s Newroz celebrations, 7 people, including two children, were taken into custody. 19 people, including Peoples’ Equality and Democracy Party (DEM Party) Çiğli co-chair Leyla Tufan, were taken into custody in house raids carried out on Monday morning. The two children taken into custody were kept at the Children’s Branch Directorate, while the other children were taken to the Izmir Police Department. According to the information provided by lawyers, the number of detentions may increase. (Kilde ANF)

Batman. 5 people were detained during house raids in the city. Yusuf Islam Demir, Halil Ölmez, Zeynep Aslan, Ayşe Akıncı and Mahsum Inci, who were taken into custody on the allegation of “making propaganda for a terrorist organization”, were taken to Batman Provincial Police Department. (Kilde ANF)

AKP members attempt to attack journalist Güldem. Members of AKP youth branches attempted to attack journalist Bilal Güldem, who was accompanying his father who was being treated at Batman State Hospital, inside the hospital. (ANF | Batman | 19 March 2024)

Four ESP members taken into custody. Members of the Socialist Party of the Oppressed (ESP) were taken into custody during police raids in different provinces, including Izmir, on Tuesday morning. It was reported that Hıdır Ali Kılıç and Sinem Çelebi were taken into custody during the raids in Izmir, Birkan Polat in Istanbul, and Ebru Yiğit in Eskişehir. The reason for the detention was not disclosed. (ANF | Izmir | 19 March 2024)

Under slike forhold kjemper venstresida hver dag, hele året. Samtidig endres manntallet kort tid før valget, blant annet ved å endre hjemmeadressene til over 50 000 stemmeberettiga tilknytta militæret, nettopp for å påvirke valgutfallet. Man kan forvente annen manipulasjon av valget, og direkte valgfusk. Det er imponerende hvordan venstresida, først og fremst representert ved DEM partiet, evner gang på gang å mobilisere.

Rettsforfølgelsen av venstresidas partier fra sentralmakta gjør at det er et nytt parti som stiller nå, DEM-partiet. Grunnen er at tidligere partier som HDP risikerer når som helst å bli stempla som terroristorganisasjoner av domstolene med de følger dette vil ha.

Selahattin Dermitas

Når det er sagt er det på sin plass å påpeke at sentrale ledere for HDP allerede, som Selahattin Dermitas og Figen Yuksekdag, sitter i fengsel anklaga for støtte til terrorisme. Dette på tross av krav fra europeiske menneskerettighetsorganisasjoner, Europarådet og EU-parlamentet om deres løslatelse. For ikke å snakke om alle de tusener på tusener av politiske fanger som fyller Tyrkias fengsler.

Figen Yuksekdag

Det er tøffe tider, og DEM står i stormen.

ANFs nettside: https://anfenglishmobile.com/

Trosser demokraturet

Når velgerne som støtter det venstreradikale partiet DEM går til valgurnene den 31. mars er det med lave forventninger til denne øvelsen.

Av de 65 ordførerne som tilhørte partiets forgjenger, HDP, som ble valgt for fem år siden, er det kun seks som fortsatt er i sine valgte stillinger. Resten ble enten nekta av staten å innta stillingen eller ble erstatta av en statsformynder som naturligvis er lojal mot regjeringspartnerne på høyre fløy, AKP og MHP som kontrollerer den tyrkiske sentralmakta.

Likevel vil folk gå og stemme, ikke bare på trass, men for å vise makta at de ikke gir seg og regner med å vinne i det lange løp.

Når den tyrkiske staten har avsatt ordførerne, har de påstått at disse folkene egentlig er utpekt fra Qandil, altså utpekt av PKK som har sin base i Qandil-fjellene i Nord Irak. PKK er et venstreradikalt parti som er forbudt i Tyrkia og kjemper militært mot regimet for et demokratisk Tyrkia..

Som et mottrekk har DEM innført en ny ordning med primærvalg, der partiets velgere og støttespillere har kunnet delta i å velge ut kandidatene som nå stiller til valg..

Sentralmakta vil måtte endre sin retorikk etter valget når det skal undergrave det begrensa demokratiet som er igjen i landet.

Kurdiske partier krever enhet mot tyrkisk okkupasjon

Komiteen for studier og handling i anledning 100-årsjubileet for Lausanne-traktaten, Den felles diplomatikomiteen for kurdistanpartier og uavhengige personligheter møttes i Kurdistans nasjonalkongress (KNK)-bygningen i Brussel søndag 23.03.24. På møtet deltok representanter for mange politiske partier, institusjoner og organisasjoner fra det firdelte Kurdistan.

Møtet besluttet å foreta en hasteoppfordring på grunn av de økende truslene fra den tyrkiske staten mot Kurdistan. «Vi oppfordrer alle Kurdistans politiske partier, organisasjoner, institusjoner og dynamikk til å forene seg i Newroz’ ånd, styrke deres nasjonale enhet og stå mot okkupasjonen,» heter det i uttalelsen.

Uttalelsen påpekte at den tyrkiske staten forbereder en omfattende operasjon mot Rojava og Sør-Kurdistan, og oppmerksomheten ble rettet mot uttalelser og diplomatiske initiativ fra tyrkiske tjenestemenn. Det ble understreket at den tyrkiske staten ønsker å ødelegge gevinstene til det kurdiske folket og forstyrre balansen i regionen med denne forberedelsen av en operasjon.

Det ble også opplyst at siden høsten har den tyrkiske staten gjort Irak til en vannvei og truet Kurdistan i samarbeid med den irakiske regjeringen. Det ble understreket at disse truslene er uakseptable, og at alle innbyggerne i Kurdistan må stå imot dette presset.

Blant beslutningene som ble tatt på møtet, ble det fremsatt en oppfordring til alle Kurdistans styrker om å handle sammen og styrke nasjonal enhet mot truslene fra den tyrkiske staten mot Rojava og Sør-Kurdistan. I tillegg ble den irakiske regjeringen oppfordret til å reagere mot angrepene fra den tyrkiske staten i Irak og avslutte okkupasjonen av den tyrkiske hæren.

Til slutt ba deltakerne på møtet den tyrkiske staten om å stoppe sine trusler og angrep mot folket og partiene i Kurdistan og gå tilbake til prosessen med fredsdialog og politisk løsning. Møtet oppfordret også FN, verdenssamfunnet og det internasjonale samfunnet til å stoppe den tyrkiske statens trusler mot Kurdistan og støtte det kurdiske folkets kamp for frihet.

Innlegget er hentet fra ANF

Bilder: Solkurd

Uttalelse om Rojhelat – Landsmøte i Solkurd 17.03.24

I etterkant av det islamske iranske regimets drap på Jina Amini startet de ulike folkegruppene i Iran et massivt opprør som den kurdiske befolkningen stod i spissen for. Slagordet “kvinne, liv frihet”, som på mange måter definerte opprøret, spredte seg til Rojhelat (Øst-Kurdistan) i Iran fra andre deler av Kurdistan. Dette slagordet var helt og holdent et resultat av det kurdiske folkets kamp.

De revolusjonære strømningene ble ønsket velkommen i store deler av Iran, og involverte betydelige deler av det iranske samfunnet i flere måneder. Den islamske republikken i Iran begynte raskt å slå ned på folkets protester, spesielt i minoritets-områder som den kurdiske delen av landet. Tusenvis ble såret, drept eller arrestert.

Regimet angrep også gjentatte ganger basene til de kurdiske opposisjonspartiene som er tvunget til å operere fra de autonome kurdiske områdene i Irak (KRG) siden starten av 80-tallet. Disse angrepene, som ble gjennomført med missiler og droner, har drept flere titalls aktivister og partimedlemmer, både barn og voksne.

Det iranske regime har også signert en sikkerhetsavtale med den irakiske regjeringen og lagt press på både Bagdad og Erbil i forsøk på å avvæpne de Iransk-Kurdiske opposisjonspartiene, samt for å internere dem i leirer slik at de ikke kan drive politisk aktivitet rettet mot Rojhelat.

Regimet i Irak har også nylig kansellert passet til Mustafa Hijri, sekretæren for opposisjonspartiet KDPI. Mange kurdere antar at dette presset mot opposisjonspartiene fra Rojhelat vil fortsette til de er fullstendig ødelagt, og at dette er motivert av ønsket om å avslutte den kurdiske motstanden og revolusjonstilløpet.

Den Irakiske staten er i stor grad avhengig og kontrollert av det iranske regimet, men de kan fremdeles påvirkes av internasjonalt press. Det er derfor viktig at demokratiske stater og folkebevegelser rundt omkring i verden legger press og protesterer mot forsøkene på å ødelegge den kurdiske bevegelsen i områdene kontrollert av Iran. Om bevegelsen i Øst-Kurdistan ødelegges, stenges døren for en demokratisk og stabil fremtid i hele Iran.

Et aspekt ved den brutale undertrykkelsen mot Kurdistan som sjelden sees i media er angrepet fra pan-iranere og fascistiske iranske bevegelser som, selv om de selv er fiender av det nåværende regimet, angriper og truer den kurdiske delen av opposisjonen. Disse gruppene, som er stort sett tilhengere av Reza Pahlavi – sønnen av den avsatte sjahen av Iran, startet en omfattende kampanje mot det kurdiske folket både i persiske medier og sosiale medier allerede i starten av Jina-opprøret. De er redde for at den kurdiske kampen vil vekke andre minoritets-nasjoner og folkegrupper til kamp, slik at perserne ikke lenger kan herske i Iran. Enkelte tegn peker på at personer tilknyttet det iranske regimet har infiltrert den persiske opposisjonen i Iran og at de har spilt en viktig rolle i disse kampanjene. Samtidig vet vi at iransk fascisme og hat mot minoriteter finnes blant de fleste monarkister, blant mange republikanere og selv blant deler av den iranske venstresiden. Dette er ikke et nytt fenomen.

Til tross for alle disse vanskene er den kurdiske opposisjonen fremdeles den bevegelsen i Iran som kjemper for progressive prinsipper og som kan føre til en demokratisk utvikling i landet. Det er derfor viktig at vestlige land følger med på de persiske mediene og motstemmer dem i å spre fascistiske og sjåvinistiske synspunkter og sørger for at de lever opp til internasjonale standarder. Det finnes iranere (alt fra forfattere og politiske aktivister til kunstnere) som åpenlyst er kurdofobiske, transfobiske, kvinnefiendtlige og fascistiske og som åpent publiserer slike reaksjonære synspunkter på sosiale medier, men som allikevel blir invitert på debattprogrammer i persiske TV-stasjoner, noe som styrker det iranske regimet.

Den vestlige verden har lite innflytelse på den iranske regjeringen, men de kan prøve å hindre spredningen av fascistiske og menneskefiendtlige ideer på deres territorium. Europa og verden bør konfrontere disse fenomenene på persisk tv. Spesielt TV-kanalen “Iran International”, BBC Persian” og “Voice of America» har vært sentrale i å promotere Sjahens etterkommere og andre reaksjonære pan-iranere. Vestlige regjeringer i land, med Norge i spissen som en fredsnasjon, bør gjøre det som står i deres makt for å hindre at protestene mot den islamske republikken resulterer i etableringen av enda en totalitær og undertrykkende stat, denne gangen under pan-iranske faner.

DEM partiet demokratiserer valgprosessen

Velgerne i Tyrkia går til valglokalene 31. mars. Forrige helg holdt DEM-partiet sitt første primærvalg noensinne for å velge ordførerkandidater. DEM-partiet er etterfølgeren til Peoples’ Democratic Party (HDP).

Eda Duzgun, medrepresentant for DEM-partiet i Europa, sier at partiet forventet at 100 000 delegater ville delta i primærvalgs-prosessen.

Eda Duzgun

«Dette er første gang vi har avholdt primærvalg for ordførerkandidater. Gjennom denne prosessen fikk ikke bare medlemmer av vårt parti, men også sivilsamfunnsorganisasjoner, nåværende og tidligere folkevalgte og andre representanter, pluss andre deler av samfunnet vårt være med og medbestemme hvem som skulle stille til valg for å representere sine lokalsamfunn. Dette er et originalt og unikt skritt for å utvikle prosesser for direkte demokrati. Det vi har gjort her kan være en modell for demokratiske strukturer i Tyrkia og over hele verden,» sa hun.

I mars 2019 vant HDP-kandidater 67 kommuner, 5 byer, inkludert storbykommunene Diyarbakir, Mardin og Van. Imidlertid ble i 59 av disse kommunene valgte HDP-ordførere fjernet fra vervet sitt og erstattet av statsformyndere lojale til Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP). Hvilke som helst av DEM-kandidatene som vinner i mars vil sannsynligvis møte samme skjebne.

I løpet av de siste 10 årene har mer enn 75 % av velgerne som har støttet seirende pro-kurdiske kandidater blitt fratatt sin lokale folkevalgte representasjon. Mellom desember 2016 og april 2017 hadde Hakkari, en provins med kurdisk majoritet, ingen valgt representasjon i det hele tatt: begge parlamentsmedlemmene satt i fengsel og alle de fire kommunene var blitt overtatt av staten.

Duzgun sier at deres primærvalgs-prosess vil svekke påskuddene som brukes for statens politikk som hun kaller «ulovlig» og «antidemokratisk. «Denne metoden er unik fordi den er en ny måte å inkludere samfunnet i prosessen med å velge sine folkevalgte. Men vi utfordrer også AKP-regjeringens undertrykking. De kriminaliserer partiet vårt ved å hevde at det er kontrollert av andre. Men metoden vår viser at det er våre lokalavdelinger sammen med ulike deler av sivilsamfunnet som selv tar sine egne beslutninger. Dette styrker våre ordførerkandidaters evne til å drive politikk i fremtiden.»

Hun sier partiet har som mål å vinne tilbake alle kommuner der staten har innsatt statsformyndere. «Ved å inkludere samfunnet vårt i valgprosessen gjennom disse primærvalgene, har vi vist at folket vårt ønsker demokrati og at det ikke aksepterer statsformyndere.»

DEM-partiet er allerede bekymret for statlig innblanding. En tilstrømning til kurdisk-dominerte byer av irregulære velgerregistreringer på adresser knyttet til sikkerhetsstyrkene, antyder at Erdogans regjering kan bruke sin kontroll over militæret og politiet til å påvirke utfallet.

Hvis pro-kurdiske kandidater kan vinne og styre, kan det være gode nyheter for både fred og demokrati. Det kurdiske fredsinstituttets ikke-bosatte stipendiat Matthew Petti fant at distrikter der pro-kurdiske ordførere fikk lov til å forbli i sine verv, opplevde mindre politisk vold enn distrikter der pro-kurdiske ordførere ble fjernet fra sitt verv. Statsviter Ipek Ece Sener viste i en artikkel fra 2023 at undertrykking av fredelige pro-kurdiske aktivister gjør det mer sannsynlig at kurdere vil støtte PKKs væpnede kamp, mens vellykket pro-kurdisk aktivisme har motsatt effekt.

Landsmøte i Solkurd 17. mars 2024

Søndag 17. mars holdt Solkurd sitt landsmøte i Oslo der vi startet med ett minutt stilhet til minne om vår kjære kollega og landsstyremedlem Erling Folkvord som hadde jobbet utrettelig i Solkurd siden etableringen av organisasjonen. Det ble også holdt taler om hans politiske engasjement og verdifulle arbeid for kurdernes sak helt til sitt siste dag i livet fra medleder i Solkurd, Truls Strand Offerdal og Svein Olsen, landstyremedlem og Erlings nære venn og medforfatter i et bokprosjekt om Kurdistan og Palestina de holdte på å jobbe med i flere år.

På møtet det ble bl.a. valg av medledere, medlemmer av arbeidsutvalget og nye landstyremedlemmer for ett toårsperiode i 2024-25. Disse er som følger:

Medledere: Truls Strand Offerdal og Jila Hassanpour

Arbeidsutvalget: Beth Hartmann, Konrad Jervell, Turid Kjernlie, Arnljot Ask, Jette Vestergren

Landsstyret: Karim Allahweysi, Kaja Yngsdal Hilleren, Svein Olsen, Mina Jørgensen Bergem, Bente Knagenhjelm, Johan Petter Andresen, Marie Sørhaug, Ole Mikal Yong Pedersen, Per Pedersen, Rune Persson, Jan B. Vindheim, Lasse Riise, og varamedlem: Parwin Kemal

Revisor: Jo Ryste 

Vi ønsker med dette å rette en stor takk til tidligere medleder Stina Bergsten, og Jan B. Vindheim, tidligere medlem av arbeidsutvalget (som fortsetter som en del av landsstyret) for deres verdifulle innsats i Solkurd, og ønske nye medlemmer hjertelig velkomne.

Sammen fortsetter vi kampen for rettferdighet i Kurdistan, i Erlings ånd!

Bilder fra bisettelsen til Erling Folkvord

Den 19. mars tok vi farvel med vår kjære venn og kollega Erling Folkvord. Bisettelsen fant sted på Samfunnssalen i Oslo etterfulgt av en minnestund der mange av Erlings nære og kjære, venner, familiemedlemmer og kolleger holdt varme taler om hans liv, iherdige solidaritets og politiske arbeid, samt gode minner fra de ulike fasene av livet til Erling.

Her er noen øyeblikk av bisettelsen. De to siste bildene er hentet fra nyhetsoppdateringen på NRK fra samme dag.

Massiv feiring av Newroz i Istanbul

For første gang på veldig lenge ble den kurdiske nyårsfeiringen feiret med en større markering i Istanbul. DEM partiet var sentral i organiseringen av feiringa.

En overraskende stor folkemengde, mange hundre tusen, strømmet til markeringen den 17. marsj. En historisk hendelse.

Undertrykkinga fra regimets side har blant annet som mål å svekke moralen og kampviljen til folk. Denne feiringen styrker nettopp samholdet og fellesskapet.