Forfatterarkiv: solidaritetmedkurdistan

KCK: Erdoğans mål er legitimering av okkupasjon og nye angrep

Postet den av

I en uttalelse om Erdoğans kommende besøk til Bagdad og Erbil sa KCK at Tyrkias egentlige mål er å få legitimitet for sine 87 militærbaser samt okkupasjonen av irakisk territorium og å legitimere sine planlagte nye angrep.

Innlegget er hentet og oversatt fra ANF News

Foreign Relations Committee of the Kurdistan Communities Union (KCK) ga ut en uttalelse angående Tyrkias president Tayyip Erdoğans kommende besøk til Bagdad og Erbil.

KCK-uttalelsen som ble utgitt på søndag inkluderer følgende:

«Den tyrkiske presidenten Tayyip Erdoğan planlegger å besøke Bagdad og Hewlêr [Erbil] 22. april. Selv om det offisielle formålet med dette besøket er å fremme handel og økonomiske relasjoner mellom de to landene, er Tyrkias egentlige mål å få legitimitet for sine 87 militærbaser så vel som sin okkupasjon av irakisk territorium og å legitimere sine planlagte nye angrep. Basert på dette og under påskudd av «sikkerhet», ønsker den tyrkiske staten dermed å utvide sin okkupasjon av irakisk jord.

Erdoğans regjering krenker Iraks suverenitet og bruker landets territorium og luftrom som den ønsker. Hver dag, dusinvis av ganger, blir irakiske landsbyer, hus og biler bombet og sivile massakrert av Tyrkia. Den tyrkiske regjeringen utfører disse hensynsløse angrepene med åpen politisk, militær og logistisk støtte fra KDP. Det kurdiske folket og det irakiske samfunnet er imot samarbeidet til Tyrkia og KDP og mot den tyrkiske okkupasjonen. Erdoğan, som er klar over denne situasjonen, ønsker både å redde KDP fra den nåværende vanskelige situasjonen og gjøre okkupasjonen i Irak permanent ved å få Bagdad-regjeringen over på sin egen side.

Tyrkia sprer ustabilitet i alle områdene det går inn i og skaper ustabilitet ved å provosere sammenstøt mellom ulike etnisiteter, identiteter og tro. Tyrkias invasjon av Kypros, kaoset det prøver å skape i Kirkuk, dets utplassering av militære styrker i Libya og dets pågående støtte til spredningen av ISIS i Irak og Syria er konkrete og klare eksempler på denne politikken. Et annet kjennetegn ved Erdoğan som leder av AKP-regjeringen er at han er hyklersk og inkonsekvent nok til å si «nei» i morgen til noe han sier «ja» til i dag. Det kurdiske folket og det irakiske samfunnet trenger å vite veldig godt at Tayyip Erdoğan har en dårlig mentalitet og at han prøver å gjøre okkupasjonen i Irak og Syria permanent.

Den 21 år gamle AKP-regjeringen ledet av Erdoğan led et stort nederlag i valget 31. mars, og ble det andrerangerte partiet i landet for første gang. Den dype økonomiske krisen i Tyrkia har direkte påvirket politikken. Derfor har det blitt klart at Erdoğans styre ikke er permanent. Regjeringen i Bagdad må også erkjenne denne virkeligheten og bør ikke inngå langsiktige engasjementer med Erdoğan-regjeringen.

Samtidig forberedes et nytt angrep og okkupasjon med PKK-geriljastyrkene som påskudd. Siden 1980-tallet har vår bevegelse vært i vennlige forhold til det irakiske samfunnet og den irakiske staten på grunnlag av gjensidig respekt, uten noen spenninger eller konflikter. Tvert imot, under den siste store ISIS-offensiven i 2014 kjempet den kurdiske geriljaen på samme front med det irakiske folket for forsvaret av Mosul, Kirkuk, Hewlêr, Şengal [Sinjar] og Maxmur og led hundrevis av martyrer mens de forsvarte irakisk territorium . Mens denne krigen pågikk, støttet Tyrkia gjengene til ISIS, ikke det irakiske folket.

Den eneste irakiske styrken som fremmer og støtter Tyrkias permanente bosetting på irakisk territorium er KDP-ledelsen. KDP må umiddelbart avslutte sine skumle forhold til Erdoğan-regjeringen, som i dag befinner seg i en kollapsprosess, og bør ikke samarbeide med Tyrkia om saker som er til skade for det kurdiske folket og det irakiske samfunnet.

Det irakiske samfunnet, det kurdiske folket, politiske partier, sivilsamfunnsorganisasjoner, intellektuelle, forfattere og irakisk presse må motsette seg Tyrkias okkupasjon av irakisk territorium og dets planer for nye angrep. En klar holdning må tas mot den nåværende okkupasjonen og Erdoğan-regjeringens fornyede forsøk på å utvide sin okkupasjon under påskudd av prosjekter som «Utviklingsveien», nye vannavtaler eller felles sikkerhetsavtaler.»

Det Erdogan ikke vil at du skal se

Postet den av

 Av Hege Bae Nyholt (R), stortingsrepresentant – publisert i dag på Trønderdebatt.

31. mars var det lokalvalg i Tyrkia og jeg var deltaker i en stor delegasjon internasjonale observatører. Ikke som offisiell OSSE-observatør, men som invitert til de kurdiske områdene hvor ingen av FNs observatører befinner seg. Deres rapport om valget er nok betraktelig annerledes fra vår, signert av 130 observatører fra hele Europa, som har vært vitner til en vits av et demokrati i de kurdiske områdene.

Jeg har vært nødt til å bruke litt tid på å sortere inntrykkene fra turen før de kunne konkretiseres over tastaturet. For hvordan beskriver du undertrykkelsen som ligger over skolegården, hvor eldre kvinner blir truet ut av porten, parlamentsmedlemmer blir kalt terrorister av representanter fra det statsbærende partiet og sivilpoliti diskret løfter på jakkefliken så skjeftet på pistolen synes mens det mumles lavt og faretruende til deg? Forhåpentligvis vil vi som var til stede gjøre det på en så troverdig måte at de blir trodd, om verden vil.

I Tyrkia, som i Norge, er skolebygg ofte brukt til stemmelokaler, men i motsetning til det vi er vant til så er bevæpna politi til stede, både utenfor bygget og inne i selve valglokalet, noe som er brudd på tyrkisk lov.

Det var rett og slett brutalt å se at demokratiet feilet så grovt nettopp her i skolegården og klasserommet. Skolen og utdanningssystemet har vært nødvendig for å sikre demokrati og utvikling i samfunnet, og jeg tar ofte til orde for å styrke fellesskolen som et vern mot fake news og udemokratiske krefter.

Men det er naivt å tro at skole bare har den rollen, her hjemme har skolen i generasjoner vært motor og driver i fornorskingspolitikken og har dessverre en lang rekke overgrep og synder å stå til rette for. I totalitære stater, som Tyrkia, hvor folkegrupper undertrykkes, har skolen samme funksjon. Kurdiske barn nektes undervisning på eget språk, man lærer den statsbekreftende historien, som ikke har rom for urfolk og nasjonale minoriteters historie.

– Jeg tror ikke Tyrkia er et demokrati – det ble underminert, trampa på og spytta ut mellom rosa vegger på en barneskole i en fjellandsby i Kurdistan, skriver Hege Bae Nyholt (R). Foto: Privat

Tyrkias undertrykkelse av den kurdiske befolkningen blir kanskje ekstra tydelig under valget. Jo lenger opp i fjellene vi kom, jo flere tungt bevæpna soldater var det i skolegården. I en landsby som hadde vært tvangs fraflytta frem til 2017 telte jeg over 30 soldater i full stridsuniform, med skuddsikker vest, maskingevær på magen og fingeren på avtrekkeren.

En liten gruppe unge gutter fra landsbyen mora seg med å hoppe paradis foran soldatene, andre hang på sykkelstyret og fulgte med på hver en bevegelse. Generasjoner av unger bevitner hvordan deres skole og lekeplass fylles av soldater og hvordan deres naboer og familiemedlemmer havner i alvorlige krangler, for å få lov til å slippe sin stemmeseddel i urna.

Det er rapportert om flere tilfeller av vold i de kurdiske områdene i forbindelse med valget. Minst en ble drept, flere ble skadet og mange ble utsatt for tåregass, slag og spark. Jeg gjetter på at dette bare vil være mulig å lese om i den alternative valgrapporten. På samme måte som truslene og forkjøp på å kjøpe stemmer i forkant av valget er kraftig dysset ned.

Hege Bae Nyholt er stortingsrepresentant for Rødt. Nylig observerte hun lokalavalget i Tyrkia. Foto: Ihne Pedersen / Rødt

Landsbybeboere fortalte at Erdogans parti, AKP, hadde sendt sine representanter på dørbanking. Men de bød ikke på roser og fagre løfter, ofte opplevde folk å bli trua og pressa til å stemme på AKP. Alternativt lovet de penger om velgerne kunne legge frem bildebevis på at det hadde stemt på Erdogans lokale representant.

En eldre mann fortalte at AKPs representanter hadde oppsøkt de lokale jobbsentrene med løfter om midlertidige kontrakter i bytte mot deres stemme. Det statsbærende partiet utnytter den økonomiske krisen mange opplever å være i på grunn av økt inflasjon, kutt i pensjon og tjenester og skakkjørt politisk ledelse.

Erdogans siste triks i ermet var å omregistrere tusener av menige soldater fra andre deler av landet til de kurdiske områdene. Tyrkias lov tillater at man stemmer der man har vært folkeregistrert de siste tre månedene, men det er avslørt mange tilfeller av opptil 300 soldater registrert på samme bostedsadresse. En sånn praksis er i beste fall i gråsonen og helt klart uetisk.

Dét kan det se ut til at de menige soldatene også mente, der de sto i lange rekker med blikket i bakken, tause når folk henvendte seg til dem. Deres stemmer gikk ikke til Erdogans AKP, og taktikken slo feil. Erdogan tapte i de kurdiske områdene. Det gjorde han også i de store byene og i områder hvor han og AKP tidligere har stått sterkt.

Det kurdiske partiet DEM (Democratic Party of the Peoples) vant i de kurdiske områdene. Dette til tross for en mektig motmakt.

Jeg har sett pansra militære kjøretøy brøyte vei for Erdogans menn, soldater som fyller skolegårder og som ulovlig sjekker id-kort på vei inn porten på alle som skal inn. Men jeg har sett uredde menn og kvinner som tar til motmæle overfor maktmisbruk både i valglokalene. Jeg har sett en gammel bestemor bli båret av en unggutt for å stemme.

Jeg så gleden i øynene til folk når valgresultatene kom, men også den lille angsten som lurer.

Som en av de lokale lederne sa, «Nå er det ingen som vet hva Erdogan finner på. Husk, vi lever ikke i et demokrati, det er det bare dere i vesten som tror».

Jeg tror ikke Tyrkia er et demokrati – det ble underminert, trampa på og spytta ut mellom rosa vegger på en barneskole i en fjellandsby i Kurdistan.

Lokalvalgene i Tyrkia – Erdogans AKP fikk seg en nesestyver

Postet den av

Opptellingen av stemmene er ikke ferdig, men resultatet er ganske klart.

Det ble et forsmedelig nederlag for AKP. Opposisjonen gikk seirende ut av lokalvalget. Det største borgerlige opposisjonspartiet, CHP har ordføreren i alle de viktige store byene, hvorav Istanbul og Ankara er de viktigste. CHP framstiller seg som litt til venstre for AKP. I Istanbul var nok de kurdiske velgerne en sentral bidragsyter til CHPs seier, da AKP oppfattes som hovedfienden. Det prokurdiske venstreradikale partiet DEM, lot være å stille i mange valgkretser i Istanbul, noe som var svært nyttig for CHP. Ellers har DEM, som stilte i 17 av byens 39 valgkretser fått tilstrekkelig med stemmer til å etablere en egen gruppe i Istanbuls sentrale bystyre. En viktig seier.

AKP tapte også til partier som er enten mer religiøse eller mer til høyre i flere distrikter. AKP må legge om kursen hvis de skal beholde makta ved det parlaments- og presidentvalget som må holdes innen fire år. Hva Erdogan vil finne på framover er svært usikkert. Han kan velge å prøve seg med kompromisser til «venstre» eller til «høyre». Det er ikke gitt at han vil finne en farbar vei framover for AKP. Kort oppsummert er den politiske situasjonen nå stadig mer kaotisk og usikkert. Det samme gjelder den økonomiske situasjonen, som er en sentral årsak til AKPs tilbakegang. Folk merker de dårlige tidene på lommeboka.

Når det gjelder det pro-kurdiske venstreradikale Folkenes likhet- og demokratiparti (DEM), har det gjort et godt valg, særlig når man tar i betraktning den massive forfølgelsen og undertrykkinga.

DEM fikk ordføreren i 82 kommuner/byer, hvorav tre storbyer (Diyarbakir, Mardin og Wan), 7 byer (Dersim, Mus, Igdir, Agri, Hakkari, Siirt og Batman) og 65 landsbyer.

Tülay Hatimoğulları og Tuncer Bakırhan. Medlederne i DEM

I kampen mellom demokrati og diktatur var den nye vrien i år å øke bruken av valgfusk i form av falske stemme., En metode var å flytte sikkerhetspersonell og sivile til distrikter der de kunne avgjøre valget i disfavør for DEM. For eksempel hvis det ble beregna at DEM ville tape hvis det var 1 000 stemmer ekstra mot dem i en valgkrets, ble personell bussa dit.

Når sentralmakta har avskjediga og fengsla valgte ordførere fra HDP (DEMs forgjenger) etter valgene i 2014 og 2019, og erstatta dem med statsformyndere, er dette en veldig åpenbar og brutal måte å undertrykke demokratiet på. Å heller avgjøre valget i de kurdiske områdene gjennom omfattende valgfusk framstår som en lurere metode for å styrke diktaturet og svekke demokratiet.

Men det ser ikke ut til at taktikken med å busse inn folk har lyktes helt. Man må derfor være forberedt på at AKP kan gjenta metoden med å avsette de folkevalgte og innsette statsformyndere. Det som taler mot at AKP gjentar dette, er at det svekker oppslutninga om AKP. Blant annet har CHP kritisert AKPs håndtering av de kurdiske områdene. Om kort tid vil vi finne ut av om de nyvalgte ordførerne i de kurdiske områdene vil få muligheten til å lede sine byer og styrke de kurdiske områdenes kamp.

Som for resten av Tyrkia og Midtøsten, er det svært usikre tider.

Intervju med Ahmet Türk, ordfører i Mardin Metropolen.

Postet den av

Fra 1973 var Ahmet Türk medlem av parlamentet i seks valgperioder. I begynnelsen var han parlamentsmedlem for partiet CHP, seinere for utbryterpartiet SHP. Disse partiene er vanlige tyrkiske partier, da det på den tida ikke var lov å ha pro-kurdiske partier. Fra 1990-tallet og videre var Türk parlamentsmedlem for ulike pro-kurdiske partier som HEP og DTP, der han også var leder i lengre perioder.

Türk har blitt fengslet i flere omganger, til sammen i fem og et halvt år. Han har også blitt torturert.

I 2014 ble Türk valgt til ordfører i metropolen (en by med flere enn 750 000 innbyggere) Mardin. Han ble gjenvalgt i 2019. Men i begge periodene ble han avsatt av den tyrkiske sentralmakta og erstatta av en statsformynder. Han stiller nå til valg som ordfører en tredje gang.

Foran fra venstre Ahmet Türk deretter medlederen for en lokalavdeling av DEM-partiet i Mardin resten er valgobservatører fra Europa.

Han fortalte: Vi kjemper ikke kun mot AKP, men også mot de ulike redskapene som staten bruker for å undergrave demokratiet og DEM-Partiet. Det er mange ulike forsøk på valgfusk, både fra AKP og fra ulike statsorgan som sikkerhetsstyrkene nå under valget.

I dag besøkte han to landsbyer utafor Mardin der det var forsøk på valgfusk. Til sammen ble det bussa inn over 700 mennesker fra andre regioner i vest for å tilføre falske stemmer fra folk ikke bosatt i området. I Savur-distriktet ble 350 bussa til et valglokale og til et annet lokale ble 350 bussa. Begge valglokalene ligger i det samme distriktet. Blant de som ble bussa inn var 30 russere. Det samme skjedde i Dargecit distriktet.

DEM partiets representanter greide å stoppe russernes stemmefusk, men valgstyret som er dominert av AKP godkjente stemmene til de andre som var bussa inn. Det var null kvinner blant de som var bussa inn. Det er ikke naturlig at menn ikke er sammen med familiene sine når de drar på stemmelokalet. Så det er mange måter å oppdage at det er valgfusk på gang.

I en landsby utafor Mardin ble medlederen til det lokale DEM-partiet, Fru Demir, angrepet av politiet som brukte gass mot DEM-medlemmer som demonstrerte mot valgfusk. Hun ligger nå på sjukehus.

Mye avgjøres i Istanbul den 31. mars

Postet den av

Det høyre-islamske partiet AKP led et sviende nederlag ved lokalvalget for fem år siden. Da hadde opposisjonen samla seg rundt partiet CHPs ordførerkandidat Ekrem Imamoglu. Det skjedde ved at DEM-partiets forløper, HDP, lot være å stille egen kandidat og oppfordra sine velgere til å stemme på Imamoglu.

Den partialliansen som vinner Istanbul, vil få avgjørende innflytelse over tyrkisk økonomi og politikk, da Istanbul er Tyrkias økonomiske sentrum og har rundt en femtedel av landets innbyggere. Dessuten vil valgresultatet i Istanbul gi en pekepinn mot det kommende presidentvalget om fire år når det gjelder hvilken side som har størst sjanse til å vinne da. Dette kommer av at den sida som kontrollerer Istanbul også kan favorisere sine egne økonomisk gjennom skatter og bevilgninger.

Istanbul. Kilde Wikipedia

Kurderne utgjør mellom 3 og 4 millioner (minst 20%) av Istanbuls drøyt 15,5 millioner innbyggere.( https://en.wikipedia.org/wiki/Kurds_in_Istanbul). De støtter først og fremst det venstreradikale partiet DEM.

DEM partiet kommer til å stille egne kandidater i 17 av de 39 valgdistriktene i metropolen. I 22 distrikter vil DEMs velgere bli oppfordret til å stemme på CHP.

Utfallet av valget den 31.mars er veldig usikkert. Og det er ikke gitt at det blir en klar seierherre.

Da det er direkte valg til ordfører kan man teoretisk sett ende med at ordføreren kommer fra den ene sida, mens flertallet i bystyret tilhører den andre sida.

De kurdiske stemmene i Istanbul vil altså kunne svinge valgresultatet den ene eller andre veien.

DEMs maktbase er i de kurdiske områdene øst og sørøst i Tyrkia. I Amed (byen heter offisielt Diyarbakir på tyrkisk) bor det litt under to millioner. DEM forventer et valgresultat i denne byen rundt 65 %. Dette til tross for alle mulige triks som blir brukt av sentralmakta og direkte valgfusk for å svekke resultatet.

Som et okkupert land

Postet den av

Den 31. mars er det lokalvalg i Tyrkia. Men valget skjer i et land der staten og dens bakmenn forfølger, dreper og fengsler den politiske opposisjonen på daglig basis.

Her er et lite knippe overskrifter fra de siste ukene:

House raids were carried out by Turkish police in Mersin on Saturday morning. The five people arrested were taken to Mersin Police Department. (Kilde ANF | 18 March 2024)

House raids were carried out early on Monday morning in Şirnak city center and Cizre (Cizîr), Idil (Hezex), Silopi (Silopiya) and Kumçatı (Dergûl). (Kilde ANF)

Following Sunday’s Newroz celebrations, 7 people, including two children, were taken into custody. 19 people, including Peoples’ Equality and Democracy Party (DEM Party) Çiğli co-chair Leyla Tufan, were taken into custody in house raids carried out on Monday morning. The two children taken into custody were kept at the Children’s Branch Directorate, while the other children were taken to the Izmir Police Department. According to the information provided by lawyers, the number of detentions may increase. (Kilde ANF)

Batman. 5 people were detained during house raids in the city. Yusuf Islam Demir, Halil Ölmez, Zeynep Aslan, Ayşe Akıncı and Mahsum Inci, who were taken into custody on the allegation of “making propaganda for a terrorist organization”, were taken to Batman Provincial Police Department. (Kilde ANF)

AKP members attempt to attack journalist Güldem. Members of AKP youth branches attempted to attack journalist Bilal Güldem, who was accompanying his father who was being treated at Batman State Hospital, inside the hospital. (ANF | Batman | 19 March 2024)

Four ESP members taken into custody. Members of the Socialist Party of the Oppressed (ESP) were taken into custody during police raids in different provinces, including Izmir, on Tuesday morning. It was reported that Hıdır Ali Kılıç and Sinem Çelebi were taken into custody during the raids in Izmir, Birkan Polat in Istanbul, and Ebru Yiğit in Eskişehir. The reason for the detention was not disclosed. (ANF | Izmir | 19 March 2024)

Under slike forhold kjemper venstresida hver dag, hele året. Samtidig endres manntallet kort tid før valget, blant annet ved å endre hjemmeadressene til over 50 000 stemmeberettiga tilknytta militæret, nettopp for å påvirke valgutfallet. Man kan forvente annen manipulasjon av valget, og direkte valgfusk. Det er imponerende hvordan venstresida, først og fremst representert ved DEM partiet, evner gang på gang å mobilisere.

Rettsforfølgelsen av venstresidas partier fra sentralmakta gjør at det er et nytt parti som stiller nå, DEM-partiet. Grunnen er at tidligere partier som HDP risikerer når som helst å bli stempla som terroristorganisasjoner av domstolene med de følger dette vil ha.

Selahattin Dermitas

Når det er sagt er det på sin plass å påpeke at sentrale ledere for HDP allerede, som Selahattin Dermitas og Figen Yuksekdag, sitter i fengsel anklaga for støtte til terrorisme. Dette på tross av krav fra europeiske menneskerettighetsorganisasjoner, Europarådet og EU-parlamentet om deres løslatelse. For ikke å snakke om alle de tusener på tusener av politiske fanger som fyller Tyrkias fengsler.

Figen Yuksekdag

Det er tøffe tider, og DEM står i stormen.

ANFs nettside: https://anfenglishmobile.com/

Trosser demokraturet

Postet den av

Når velgerne som støtter det venstreradikale partiet DEM går til valgurnene den 31. mars er det med lave forventninger til denne øvelsen.

Av de 65 ordførerne som tilhørte partiets forgjenger, HDP, som ble valgt for fem år siden, er det kun seks som fortsatt er i sine valgte stillinger. Resten ble enten nekta av staten å innta stillingen eller ble erstatta av en statsformynder som naturligvis er lojal mot regjeringspartnerne på høyre fløy, AKP og MHP som kontrollerer den tyrkiske sentralmakta.

Likevel vil folk gå og stemme, ikke bare på trass, men for å vise makta at de ikke gir seg og regner med å vinne i det lange løp.

Når den tyrkiske staten har avsatt ordførerne, har de påstått at disse folkene egentlig er utpekt fra Qandil, altså utpekt av PKK som har sin base i Qandil-fjellene i Nord Irak. PKK er et venstreradikalt parti som er forbudt i Tyrkia og kjemper militært mot regimet for et demokratisk Tyrkia..

Som et mottrekk har DEM innført en ny ordning med primærvalg, der partiets velgere og støttespillere har kunnet delta i å velge ut kandidatene som nå stiller til valg..

Sentralmakta vil måtte endre sin retorikk etter valget når det skal undergrave det begrensa demokratiet som er igjen i landet.

Kurdiske partier krever enhet mot tyrkisk okkupasjon

Postet den av

Komiteen for studier og handling i anledning 100-årsjubileet for Lausanne-traktaten, Den felles diplomatikomiteen for kurdistanpartier og uavhengige personligheter møttes i Kurdistans nasjonalkongress (KNK)-bygningen i Brussel søndag 23.03.24. På møtet deltok representanter for mange politiske partier, institusjoner og organisasjoner fra det firdelte Kurdistan.

Møtet besluttet å foreta en hasteoppfordring på grunn av de økende truslene fra den tyrkiske staten mot Kurdistan. «Vi oppfordrer alle Kurdistans politiske partier, organisasjoner, institusjoner og dynamikk til å forene seg i Newroz’ ånd, styrke deres nasjonale enhet og stå mot okkupasjonen,» heter det i uttalelsen.

Uttalelsen påpekte at den tyrkiske staten forbereder en omfattende operasjon mot Rojava og Sør-Kurdistan, og oppmerksomheten ble rettet mot uttalelser og diplomatiske initiativ fra tyrkiske tjenestemenn. Det ble understreket at den tyrkiske staten ønsker å ødelegge gevinstene til det kurdiske folket og forstyrre balansen i regionen med denne forberedelsen av en operasjon.

Det ble også opplyst at siden høsten har den tyrkiske staten gjort Irak til en vannvei og truet Kurdistan i samarbeid med den irakiske regjeringen. Det ble understreket at disse truslene er uakseptable, og at alle innbyggerne i Kurdistan må stå imot dette presset.

Blant beslutningene som ble tatt på møtet, ble det fremsatt en oppfordring til alle Kurdistans styrker om å handle sammen og styrke nasjonal enhet mot truslene fra den tyrkiske staten mot Rojava og Sør-Kurdistan. I tillegg ble den irakiske regjeringen oppfordret til å reagere mot angrepene fra den tyrkiske staten i Irak og avslutte okkupasjonen av den tyrkiske hæren.

Til slutt ba deltakerne på møtet den tyrkiske staten om å stoppe sine trusler og angrep mot folket og partiene i Kurdistan og gå tilbake til prosessen med fredsdialog og politisk løsning. Møtet oppfordret også FN, verdenssamfunnet og det internasjonale samfunnet til å stoppe den tyrkiske statens trusler mot Kurdistan og støtte det kurdiske folkets kamp for frihet.

Innlegget er hentet fra ANF

Bilder: Solkurd

Uttalelse om Rojhelat – Landsmøte i Solkurd 17.03.24

Postet den av

I etterkant av det islamske iranske regimets drap på Jina Amini startet de ulike folkegruppene i Iran et massivt opprør som den kurdiske befolkningen stod i spissen for. Slagordet “kvinne, liv frihet”, som på mange måter definerte opprøret, spredte seg til Rojhelat (Øst-Kurdistan) i Iran fra andre deler av Kurdistan. Dette slagordet var helt og holdent et resultat av det kurdiske folkets kamp.

De revolusjonære strømningene ble ønsket velkommen i store deler av Iran, og involverte betydelige deler av det iranske samfunnet i flere måneder. Den islamske republikken i Iran begynte raskt å slå ned på folkets protester, spesielt i minoritets-områder som den kurdiske delen av landet. Tusenvis ble såret, drept eller arrestert.

Regimet angrep også gjentatte ganger basene til de kurdiske opposisjonspartiene som er tvunget til å operere fra de autonome kurdiske områdene i Irak (KRG) siden starten av 80-tallet. Disse angrepene, som ble gjennomført med missiler og droner, har drept flere titalls aktivister og partimedlemmer, både barn og voksne.

Det iranske regime har også signert en sikkerhetsavtale med den irakiske regjeringen og lagt press på både Bagdad og Erbil i forsøk på å avvæpne de Iransk-Kurdiske opposisjonspartiene, samt for å internere dem i leirer slik at de ikke kan drive politisk aktivitet rettet mot Rojhelat.

Regimet i Irak har også nylig kansellert passet til Mustafa Hijri, sekretæren for opposisjonspartiet KDPI. Mange kurdere antar at dette presset mot opposisjonspartiene fra Rojhelat vil fortsette til de er fullstendig ødelagt, og at dette er motivert av ønsket om å avslutte den kurdiske motstanden og revolusjonstilløpet.

Den Irakiske staten er i stor grad avhengig og kontrollert av det iranske regimet, men de kan fremdeles påvirkes av internasjonalt press. Det er derfor viktig at demokratiske stater og folkebevegelser rundt omkring i verden legger press og protesterer mot forsøkene på å ødelegge den kurdiske bevegelsen i områdene kontrollert av Iran. Om bevegelsen i Øst-Kurdistan ødelegges, stenges døren for en demokratisk og stabil fremtid i hele Iran.

Et aspekt ved den brutale undertrykkelsen mot Kurdistan som sjelden sees i media er angrepet fra pan-iranere og fascistiske iranske bevegelser som, selv om de selv er fiender av det nåværende regimet, angriper og truer den kurdiske delen av opposisjonen. Disse gruppene, som er stort sett tilhengere av Reza Pahlavi – sønnen av den avsatte sjahen av Iran, startet en omfattende kampanje mot det kurdiske folket både i persiske medier og sosiale medier allerede i starten av Jina-opprøret. De er redde for at den kurdiske kampen vil vekke andre minoritets-nasjoner og folkegrupper til kamp, slik at perserne ikke lenger kan herske i Iran. Enkelte tegn peker på at personer tilknyttet det iranske regimet har infiltrert den persiske opposisjonen i Iran og at de har spilt en viktig rolle i disse kampanjene. Samtidig vet vi at iransk fascisme og hat mot minoriteter finnes blant de fleste monarkister, blant mange republikanere og selv blant deler av den iranske venstresiden. Dette er ikke et nytt fenomen.

Til tross for alle disse vanskene er den kurdiske opposisjonen fremdeles den bevegelsen i Iran som kjemper for progressive prinsipper og som kan føre til en demokratisk utvikling i landet. Det er derfor viktig at vestlige land følger med på de persiske mediene og motstemmer dem i å spre fascistiske og sjåvinistiske synspunkter og sørger for at de lever opp til internasjonale standarder. Det finnes iranere (alt fra forfattere og politiske aktivister til kunstnere) som åpenlyst er kurdofobiske, transfobiske, kvinnefiendtlige og fascistiske og som åpent publiserer slike reaksjonære synspunkter på sosiale medier, men som allikevel blir invitert på debattprogrammer i persiske TV-stasjoner, noe som styrker det iranske regimet.

Den vestlige verden har lite innflytelse på den iranske regjeringen, men de kan prøve å hindre spredningen av fascistiske og menneskefiendtlige ideer på deres territorium. Europa og verden bør konfrontere disse fenomenene på persisk tv. Spesielt TV-kanalen “Iran International”, BBC Persian” og “Voice of America» har vært sentrale i å promotere Sjahens etterkommere og andre reaksjonære pan-iranere. Vestlige regjeringer i land, med Norge i spissen som en fredsnasjon, bør gjøre det som står i deres makt for å hindre at protestene mot den islamske republikken resulterer i etableringen av enda en totalitær og undertrykkende stat, denne gangen under pan-iranske faner.

DEM partiet demokratiserer valgprosessen

Postet den av

Velgerne i Tyrkia går til valglokalene 31. mars. Forrige helg holdt DEM-partiet sitt første primærvalg noensinne for å velge ordførerkandidater. DEM-partiet er etterfølgeren til Peoples’ Democratic Party (HDP).

Eda Duzgun, medrepresentant for DEM-partiet i Europa, sier at partiet forventet at 100 000 delegater ville delta i primærvalgs-prosessen.

Eda Duzgun

«Dette er første gang vi har avholdt primærvalg for ordførerkandidater. Gjennom denne prosessen fikk ikke bare medlemmer av vårt parti, men også sivilsamfunnsorganisasjoner, nåværende og tidligere folkevalgte og andre representanter, pluss andre deler av samfunnet vårt være med og medbestemme hvem som skulle stille til valg for å representere sine lokalsamfunn. Dette er et originalt og unikt skritt for å utvikle prosesser for direkte demokrati. Det vi har gjort her kan være en modell for demokratiske strukturer i Tyrkia og over hele verden,» sa hun.

I mars 2019 vant HDP-kandidater 67 kommuner, 5 byer, inkludert storbykommunene Diyarbakir, Mardin og Van. Imidlertid ble i 59 av disse kommunene valgte HDP-ordførere fjernet fra vervet sitt og erstattet av statsformyndere lojale til Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP). Hvilke som helst av DEM-kandidatene som vinner i mars vil sannsynligvis møte samme skjebne.

I løpet av de siste 10 årene har mer enn 75 % av velgerne som har støttet seirende pro-kurdiske kandidater blitt fratatt sin lokale folkevalgte representasjon. Mellom desember 2016 og april 2017 hadde Hakkari, en provins med kurdisk majoritet, ingen valgt representasjon i det hele tatt: begge parlamentsmedlemmene satt i fengsel og alle de fire kommunene var blitt overtatt av staten.

Duzgun sier at deres primærvalgs-prosess vil svekke påskuddene som brukes for statens politikk som hun kaller «ulovlig» og «antidemokratisk. «Denne metoden er unik fordi den er en ny måte å inkludere samfunnet i prosessen med å velge sine folkevalgte. Men vi utfordrer også AKP-regjeringens undertrykking. De kriminaliserer partiet vårt ved å hevde at det er kontrollert av andre. Men metoden vår viser at det er våre lokalavdelinger sammen med ulike deler av sivilsamfunnet som selv tar sine egne beslutninger. Dette styrker våre ordførerkandidaters evne til å drive politikk i fremtiden.»

Hun sier partiet har som mål å vinne tilbake alle kommuner der staten har innsatt statsformyndere. «Ved å inkludere samfunnet vårt i valgprosessen gjennom disse primærvalgene, har vi vist at folket vårt ønsker demokrati og at det ikke aksepterer statsformyndere.»

DEM-partiet er allerede bekymret for statlig innblanding. En tilstrømning til kurdisk-dominerte byer av irregulære velgerregistreringer på adresser knyttet til sikkerhetsstyrkene, antyder at Erdogans regjering kan bruke sin kontroll over militæret og politiet til å påvirke utfallet.

Hvis pro-kurdiske kandidater kan vinne og styre, kan det være gode nyheter for både fred og demokrati. Det kurdiske fredsinstituttets ikke-bosatte stipendiat Matthew Petti fant at distrikter der pro-kurdiske ordførere fikk lov til å forbli i sine verv, opplevde mindre politisk vold enn distrikter der pro-kurdiske ordførere ble fjernet fra sitt verv. Statsviter Ipek Ece Sener viste i en artikkel fra 2023 at undertrykking av fredelige pro-kurdiske aktivister gjør det mer sannsynlig at kurdere vil støtte PKKs væpnede kamp, mens vellykket pro-kurdisk aktivisme har motsatt effekt.