Når velgerne som støtter det venstreradikale partiet DEM går til valgurnene den 31. mars er det med lave forventninger til denne øvelsen.
Av de 65 ordførerne som tilhørte partiets forgjenger, HDP, som ble valgt for fem år siden, er det kun seks som fortsatt er i sine valgte stillinger. Resten ble enten nekta av staten å innta stillingen eller ble erstatta av en statsformynder som naturligvis er lojal mot regjeringspartnerne på høyre fløy, AKP og MHP som kontrollerer den tyrkiske sentralmakta.
Likevel vil folk gå og stemme, ikke bare på trass, men for å vise makta at de ikke gir seg og regner med å vinne i det lange løp.
Når den tyrkiske staten har avsatt ordførerne, har de påstått at disse folkene egentlig er utpekt fra Qandil, altså utpekt av PKK som har sin base i Qandil-fjellene i Nord Irak. PKK er et venstreradikalt parti som er forbudt i Tyrkia og kjemper militært mot regimet for et demokratisk Tyrkia..
Som et mottrekk har DEM innført en ny ordning med primærvalg, der partiets velgere og støttespillere har kunnet delta i å velge ut kandidatene som nå stiller til valg..
Sentralmakta vil måtte endre sin retorikk etter valget når det skal undergrave det begrensa demokratiet som er igjen i landet.
Komiteen for studier og handling i anledning 100-årsjubileet for Lausanne-traktaten, Den felles diplomatikomiteen for kurdistanpartier og uavhengige personligheter møttes i Kurdistans nasjonalkongress (KNK)-bygningen i Brussel søndag 23.03.24. På møtet deltok representanter for mange politiske partier, institusjoner og organisasjoner fra det firdelte Kurdistan.
Møtet besluttet å foreta en hasteoppfordring på grunn av de økende truslene fra den tyrkiske staten mot Kurdistan. «Vi oppfordrer alle Kurdistans politiske partier, organisasjoner, institusjoner og dynamikk til å forene seg i Newroz’ ånd, styrke deres nasjonale enhet og stå mot okkupasjonen,» heter det i uttalelsen.
Uttalelsen påpekte at den tyrkiske staten forbereder en omfattende operasjon mot Rojava og Sør-Kurdistan, og oppmerksomheten ble rettet mot uttalelser og diplomatiske initiativ fra tyrkiske tjenestemenn. Det ble understreket at den tyrkiske staten ønsker å ødelegge gevinstene til det kurdiske folket og forstyrre balansen i regionen med denne forberedelsen av en operasjon.
Det ble også opplyst at siden høsten har den tyrkiske staten gjort Irak til en vannvei og truet Kurdistan i samarbeid med den irakiske regjeringen. Det ble understreket at disse truslene er uakseptable, og at alle innbyggerne i Kurdistan må stå imot dette presset.
Blant beslutningene som ble tatt på møtet, ble det fremsatt en oppfordring til alle Kurdistans styrker om å handle sammen og styrke nasjonal enhet mot truslene fra den tyrkiske staten mot Rojava og Sør-Kurdistan. I tillegg ble den irakiske regjeringen oppfordret til å reagere mot angrepene fra den tyrkiske staten i Irak og avslutte okkupasjonen av den tyrkiske hæren.
Til slutt ba deltakerne på møtet den tyrkiske staten om å stoppe sine trusler og angrep mot folket og partiene i Kurdistan og gå tilbake til prosessen med fredsdialog og politisk løsning. Møtet oppfordret også FN, verdenssamfunnet og det internasjonale samfunnet til å stoppe den tyrkiske statens trusler mot Kurdistan og støtte det kurdiske folkets kamp for frihet.
I etterkant av det islamske iranske regimets drap på Jina Amini startet de ulike folkegruppene i Iran et massivt opprør som den kurdiske befolkningen stod i spissen for. Slagordet “kvinne, liv frihet”, som på mange måter definerte opprøret, spredte seg til Rojhelat (Øst-Kurdistan) i Iran fra andre deler av Kurdistan. Dette slagordet var helt og holdent et resultat av det kurdiske folkets kamp.
De revolusjonære strømningene ble ønsket velkommen i store deler av Iran, og involverte betydelige deler av det iranske samfunnet i flere måneder. Den islamske republikken i Iran begynte raskt å slå ned på folkets protester, spesielt i minoritets-områder som den kurdiske delen av landet. Tusenvis ble såret, drept eller arrestert.
Regimet angrep også gjentatte ganger basene til de kurdiske opposisjonspartiene som er tvunget til å operere fra de autonome kurdiske områdene i Irak (KRG) siden starten av 80-tallet. Disse angrepene, som ble gjennomført med missiler og droner, har drept flere titalls aktivister og partimedlemmer, både barn og voksne.
Det iranske regime har også signert en sikkerhetsavtale med den irakiske regjeringen og lagt press på både Bagdad og Erbil i forsøk på å avvæpne de Iransk-Kurdiske opposisjonspartiene, samt for å internere dem i leirer slik at de ikke kan drive politisk aktivitet rettet mot Rojhelat.
Regimet i Irak har også nylig kansellert passet til Mustafa Hijri, sekretæren for opposisjonspartiet KDPI. Mange kurdere antar at dette presset mot opposisjonspartiene fra Rojhelat vil fortsette til de er fullstendig ødelagt, og at dette er motivert av ønsket om å avslutte den kurdiske motstanden og revolusjonstilløpet.
Den Irakiske staten er i stor grad avhengig og kontrollert av det iranske regimet, men de kan fremdeles påvirkes av internasjonalt press. Det er derfor viktig at demokratiske stater og folkebevegelser rundt omkring i verden legger press og protesterer mot forsøkene på å ødelegge den kurdiske bevegelsen i områdene kontrollert av Iran. Om bevegelsen i Øst-Kurdistan ødelegges, stenges døren for en demokratisk og stabil fremtid i hele Iran.
Et aspekt ved den brutale undertrykkelsen mot Kurdistan som sjelden sees i media er angrepet fra pan-iranere og fascistiske iranske bevegelser som, selv om de selv er fiender av det nåværende regimet, angriper og truer den kurdiske delen av opposisjonen. Disse gruppene, som er stort sett tilhengere av Reza Pahlavi – sønnen av den avsatte sjahen av Iran, startet en omfattende kampanje mot det kurdiske folket både i persiske medier og sosiale medier allerede i starten av Jina-opprøret. De er redde for at den kurdiske kampen vil vekke andre minoritets-nasjoner og folkegrupper til kamp, slik at perserne ikke lenger kan herske i Iran. Enkelte tegn peker på at personer tilknyttet det iranske regimet har infiltrert den persiske opposisjonen i Iran og at de har spilt en viktig rolle i disse kampanjene. Samtidig vet vi at iransk fascisme og hat mot minoriteter finnes blant de fleste monarkister, blant mange republikanere og selv blant deler av den iranske venstresiden. Dette er ikke et nytt fenomen.
Til tross for alle disse vanskene er den kurdiske opposisjonen fremdeles den bevegelsen i Iran som kjemper for progressive prinsipper og som kan føre til en demokratisk utvikling i landet. Det er derfor viktig at vestlige land følger med på de persiske mediene og motstemmer dem i å spre fascistiske og sjåvinistiske synspunkter og sørger for at de lever opp til internasjonale standarder. Det finnes iranere (alt fra forfattere og politiske aktivister til kunstnere) som åpenlyst er kurdofobiske, transfobiske, kvinnefiendtlige og fascistiske og som åpent publiserer slike reaksjonære synspunkter på sosiale medier, men som allikevel blir invitert på debattprogrammer i persiske TV-stasjoner, noe som styrker det iranske regimet.
Den vestlige verden har lite innflytelse på den iranske regjeringen, men de kan prøve å hindre spredningen av fascistiske og menneskefiendtlige ideer på deres territorium. Europa og verden bør konfrontere disse fenomenene på persisk tv. Spesielt TV-kanalen “Iran International”, BBC Persian” og “Voice of America» har vært sentrale i å promotere Sjahens etterkommere og andre reaksjonære pan-iranere. Vestlige regjeringer i land, med Norge i spissen som en fredsnasjon, bør gjøre det som står i deres makt for å hindre at protestene mot den islamske republikken resulterer i etableringen av enda en totalitær og undertrykkende stat, denne gangen under pan-iranske faner.
Velgerne i Tyrkia går til valglokalene 31. mars. Forrige helg holdt DEM-partiet sitt første primærvalg noensinne for å velge ordførerkandidater. DEM-partiet er etterfølgeren til Peoples’ Democratic Party (HDP).
Eda Duzgun, medrepresentant for DEM-partiet i Europa, sier at partiet forventet at 100 000 delegater ville delta i primærvalgs-prosessen.
Eda Duzgun
«Dette er første gang vi har avholdt primærvalg for ordførerkandidater. Gjennom denne prosessen fikk ikke bare medlemmer av vårt parti, men også sivilsamfunnsorganisasjoner, nåværende og tidligere folkevalgte og andre representanter, pluss andre deler av samfunnet vårt være med og medbestemme hvem som skulle stille til valg for å representere sine lokalsamfunn. Dette er et originalt og unikt skritt for å utvikle prosesser for direkte demokrati. Det vi har gjort her kan være en modell for demokratiske strukturer i Tyrkia og over hele verden,» sa hun.
I mars 2019 vant HDP-kandidater 67 kommuner, 5 byer, inkludert storbykommunene Diyarbakir, Mardin og Van. Imidlertid ble i 59 av disse kommunene valgte HDP-ordførere fjernet fra vervet sitt og erstattet av statsformyndere lojale til Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP). Hvilke som helst av DEM-kandidatene som vinner i mars vil sannsynligvis møte samme skjebne.
I løpet av de siste 10 årene har mer enn 75 % av velgerne som har støttet seirende pro-kurdiske kandidater blitt fratatt sin lokale folkevalgte representasjon. Mellom desember 2016 og april 2017 hadde Hakkari, en provins med kurdisk majoritet, ingen valgt representasjon i det hele tatt: begge parlamentsmedlemmene satt i fengsel og alle de fire kommunene var blitt overtatt av staten.
Duzgun sier at deres primærvalgs-prosess vil svekke påskuddene som brukes for statens politikk som hun kaller «ulovlig» og «antidemokratisk. «Denne metoden er unik fordi den er en ny måte å inkludere samfunnet i prosessen med å velge sine folkevalgte. Men vi utfordrer også AKP-regjeringens undertrykking. De kriminaliserer partiet vårt ved å hevde at det er kontrollert av andre. Men metoden vår viser at det er våre lokalavdelinger sammen med ulike deler av sivilsamfunnet som selv tar sine egne beslutninger. Dette styrker våre ordførerkandidaters evne til å drive politikk i fremtiden.»
Hun sier partiet har som mål å vinne tilbake alle kommuner der staten har innsatt statsformyndere. «Ved å inkludere samfunnet vårt i valgprosessen gjennom disse primærvalgene, har vi vist at folket vårt ønsker demokrati og at det ikke aksepterer statsformyndere.»
DEM-partiet er allerede bekymret for statlig innblanding. En tilstrømning til kurdisk-dominerte byer av irregulære velgerregistreringer på adresser knyttet til sikkerhetsstyrkene, antyder at Erdogans regjering kan bruke sin kontroll over militæret og politiet til å påvirke utfallet.
Hvis pro-kurdiske kandidater kan vinne og styre, kan det være gode nyheter for både fred og demokrati. Det kurdiske fredsinstituttets ikke-bosatte stipendiat Matthew Petti fant at distrikter der pro-kurdiske ordførere fikk lov til å forbli i sine verv, opplevde mindre politisk vold enn distrikter der pro-kurdiske ordførere ble fjernet fra sitt verv. Statsviter Ipek Ece Sener viste i en artikkel fra 2023 at undertrykking av fredelige pro-kurdiske aktivister gjør det mer sannsynlig at kurdere vil støtte PKKs væpnede kamp, mens vellykket pro-kurdisk aktivisme har motsatt effekt.
Søndag 17. mars holdt Solkurd sitt landsmøte i Oslo der vi startet med ett minutt stilhet til minne om vår kjære kollega og landsstyremedlem Erling Folkvord som hadde jobbet utrettelig i Solkurd siden etableringen av organisasjonen. Det ble også holdt taler om hans politiske engasjement og verdifulle arbeid for kurdernes sak helt til sitt siste dag i livet fra medleder i Solkurd, Truls Strand Offerdal og Svein Olsen, landstyremedlem og Erlings nære venn og medforfatter i et bokprosjekt om Kurdistan og Palestina de holdte på å jobbe med i flere år.
På møtet det ble bl.a. valg av medledere, medlemmer av arbeidsutvalget og nye landstyremedlemmer for ett toårsperiode i 2024-25. Disse er som følger:
Medledere: Truls Strand Offerdal og Jila Hassanpour
Landsstyret: Karim Allahweysi, Kaja Yngsdal Hilleren, Svein Olsen, Mina Jørgensen Bergem, Bente Knagenhjelm, Johan Petter Andresen, Marie Sørhaug, Ole Mikal Yong Pedersen, Per Pedersen, Rune Persson, Jan B. Vindheim, Lasse Riise, og varamedlem: Parwin Kemal
Revisor: Jo Ryste
Vi ønsker med dette å rette en stor takk til tidligere medleder Stina Bergsten, og Jan B. Vindheim, tidligere medlem av arbeidsutvalget (som fortsetter som en del av landsstyret) for deres verdifulle innsats i Solkurd, og ønske nye medlemmer hjertelig velkomne.
Sammen fortsetter vi kampen for rettferdighet i Kurdistan, i Erlings ånd!
Den 19. mars tok vi farvel med vår kjære venn og kollega Erling Folkvord. Bisettelsen fant sted på Samfunnssalen i Oslo etterfulgt av en minnestund der mange av Erlings nære og kjære, venner, familiemedlemmer og kolleger holdt varme taler om hans liv, iherdige solidaritets og politiske arbeid, samt gode minner fra de ulike fasene av livet til Erling.
Her er noen øyeblikk av bisettelsen. De to siste bildene er hentet fra nyhetsoppdateringen på NRK fra samme dag.
For første gang på veldig lenge ble den kurdiske nyårsfeiringen feiret med en større markering i Istanbul. DEM partiet var sentral i organiseringen av feiringa.
En overraskende stor folkemengde, mange hundre tusen, strømmet til markeringen den 17. marsj. En historisk hendelse.
Undertrykkinga fra regimets side har blant annet som mål å svekke moralen og kampviljen til folk. Denne feiringen styrker nettopp samholdet og fellesskapet.
Kurdistan Democratic Communities Union (kurdisk: Koma Civakên Kurdistanê, KCK) er en kurdisk politisk organisasjon som har demokratisk konføderalisme som ideologi. KCK er en paraplyorganisasjon for flere konføderalistiske politiske partier i Kurdistan, inkludert Kurdistans arbeiderparti (PKK), Det demokratiske unionspartiet (PYD), Kurdistans parti for et fritt liv (PJAK), og Kurdistans parti for en demokratisk løsning (PÇDK).
Til familien til Erling Folkvord, Til kameratene og vennene til Erling Folkvord, Til Norges folk, Til folkene i Kurdistan,
Erling Folkvord
Det er med stor sorg vi mottok meldingen om bortgangen til vår kjære venn og kamerat, Erling Folkvord. Erling Folkvord var en stor kjemper for sosial rettferdighet, frihet, demokrati og menneskerettigheter, og en trofast forsvarer av undertrykte folk, spesielt det kurdiske folk. Erling Folkvord var svært kunnskapsrik om det kurdiske spørsmålet.
De siste tre tiåra møtte han kurdere og kurdiske ledere mange ganger i Norge og Kurdistan og studerte og dokumenterte vår kamp, publiserte bøker og dusinvis av artikler om Kurdistan. Han var standhaftig i sitt arbeid for en rettferdig og fredelig løsning på det kurdiske spørsmålet, og var en nær venn av bevegelsen vår. På 1990-tallet besøkte han vår leder Abdullah Öcalan i Syria to ganger og intervjuet ham.
Etter bortføringen av Abdullah Öcalan, sluttet Erling Folkvord seg til kampanjen for hans frihet og forsvarte utrettelig hans rettigheter, og besøkte geriljaens styrker i Kurdistan flere ganger. I tillegg til å være vår gjest i Qandil, var han også på besøk i Rojava og ble en aktiv tilhenger og forsvarer av Rojava-revolusjonen. På den internasjonale scenen var han en framtredende talsmann for det kurdiske folket, og talte om kurdiske forhold på dusinvis av konferanser og seminarer.
Erling Folkvord arbeidet hele sitt liv for et rettferdig og demokratisk system i Norge og for et fritt og likestilt samfunn. Hans arbeid ble anerkjent i hele Norge og som en frittalende stemme for de undertrykte ble han en vennskapsbro mellom folkene i Norge og Kurdistan, og hans bortgang er et stort tap. Vi deler sorgen med alle som sørger over hans bortgang og sender våre dypeste kondolanser til familien til Erling Folkvord, hans venner og kolleger, og alle folkene i Norge.
Vi vil alltid minnes vår kjære venn Erling Folkvord med et varmt hjerte, og vil beholde hans minne levende i kampen for friheten til folkene i Kurdistan.
Vennlig hilsen, Cemil Bayik Medleder for Kurdistan Democratic Communities Union-KCK 10.03.2024
Landsmøtet i Solidaritet med Kudistan Norge, samlet 17.mars 2024, uttrykker sin støtte til Folkenes Likhets og Demokrati Parti (DEM) i kampen de nå fører foran lokalvalgene i Tyrkia 31.mars.
Valgkampentetner nå til,og forsterkes av massive Newroz markeringer i Istanbul som i Amed og andre steder i de kurdiske områdene i hvor feiringene nå er startet opp med store markeringer preget av kravene «Frihet for Öcalan!» og «Stå opp, det er tid for frihet!» Samtidig trappes forfølgelsene av DEM tillitsvalgte, inkludert også valgte kandidater for det kommende valget og ansvarlige for Newroz markeringene, opp.
Hundretalls av de tusener politiske fanger som har vært fengslet de siste årene, og som nå øker i antall igjen, er ekstra rammet. Flere setter i gang sultestreiker mot forhold som grovt bryter med menneskerettighetene, og noen av disse bøter med livet, som Ismet Cardak nå 14.mars, som følge av langvarige fengselsperioder helt siden første gang i 1992. Han satt i et beryktet Elazig R Type lukket fengsel, tiltross for at han gradvis hadde utviklet en dødelig sjukdom.
Det samlende kravet bak kampen for å kunne komme fram til en fredelig politisk løsning på den tyrkiske republikkens nå over 100 årige voldelige undertrykking av kurderne erå få løslatt Abdullah Öcalan fra sitt 25 årige fangenskap i isolasjon på fangeøya Imrali.Den preger også den pågående valgkampen, ikke bare i Tyrkia, men også i de sjølstyrte autonome områdene i Nordøst Syria (AANES), hvor nesten 3 mill underskrifter for løslatelse av Ocalan er samlet inn.
Internasjonal støtte.
Å få en fredelig løsning på Tyrkias undertrykking av kurderne og andre nasjonale minoriteter er en sak som angår hele den konfliktfylte regionen, og i sterk grad hele Europa.
Derfor var det viktig at Europarådets ministermøte nå 12-14.mars gjentok EUHRs krav om umiddelbar løslatelse av Demirtas, Yuksekdag og Osman Kavala. Og at også Sosialistinternasjonalens 27. Kongress i Madrid nå i februar ba om slutt på krigene mot kurderne, også i nabolanda, og om politisk dialog for å få løst konfliktene. Foruten 132 partier fra blokken av sosialdemokratiske-, sosialistiske- og arbeiderpartier fra hele verden, deltok også DEM og Demokratisk Unionsparti (DYP) fra NordøstSyria som observatører her. Det norske Arbeiderpartiet sogner også til denne grupperingen, selv om de i 2012 gikk over fra å være medlemmer til å være observatører.
Tyrkias økonomi er svekket igjen,etter at USA styrket den foran valget i mai 2023. Men det knappe flertallet som AKP-MHP alliansen til Erdogan da oppnådde er nå i ferd med å forsvinne. Meningsmålingene nå viser tilbakegang for både AKP og MHP, mens DEM går fram til nærmere 11% og truer flertallet deres i storbyene i vest Tyrkia også, sammen med opposisjonspartiet CHP.
DEM stiller like vel egne ordførerkandidater også i storbyene Istanbul og Ankara, da det er viktig å styrke sin egen massebasis. Da regimet uansett må forventes å fortsette praksisen med å avsette kurdisk valgte ordførere. Lokalvalgene skal også brukes i kampen for igjen å få i gang forhandlinger bak de politiske kravene de slåss for.
Gjennom å bidra til å sende valgobservatører fra Norge, vil også Solkurd vise sin internasjonale solidaritet for våre kurdiske og tyrkiske venner. Vi vil også gjøre vårt for at det offisielle Norge følger med og protesterer mot det valgjukset som vil fine sted og oppfordrer flere til å delta der. Både politiske partier, menneskerettighetsorganisasjoner og sosiale bevegelser i sin fulle bredde. Også norsk medier bør dekke valgene, til tross for at konflikter og katastrofer krever stor oppmerksomhet fra mange kanter. Utviklingen i Tyrkia og det å få stanset deres angrepskriger i nabolandene Irak og Nord Syria er viktig også for å få slutt på de andre konfliktene i området.
Til minne om Erling: Heller fotballbaner enn blomster
Vi er overveldet over og takknemlige for alle de fine meldingene, hilsenene og minneordene som har vært skrevet og delt i forbindelse med vår fars bortgang.
Vi har fått flere forespørsler om muligheter for å bidra på ulike måter. I den anledning vil vi løfte fram Foreningen for fotballbaner for jenter og gutter i Kobane, Raqqa, Qamishlo og Tabqa. Erling tok initiativ til å stifte foreningen i 2016 og var styreleder fram til sin død.
Foreningen har lyktes med å få bygget to fotballbaner i Kobanê i 2019 og to i Raqqa i 2022. I Qamishlo ble det åpnet to baner tidligere i år. Det siste og avsluttende prosjektet er i Tabqa. Siden nyttår har Erling og andre fra foreningen jobbet for å sikre bevilgninger fra idrettsorganisasjoner, fagforeninger, m.fl. for å sikre finansieringen.
Erling får ikke mulighet til å være med på å sluttføre fotballbanearbeidet, men dere kan bidra til at det fjerde og siste prosjektet i Tabqa blir en realitet. Det som begynte som «Fotballbane til Kobanê» er et prosjekt som stod Erlings hjerte nært og var noe han brukte mye tid og krefter på de siste årene. Han var opptatt av at barn og unge som vokste opp i områder herjet av krig og uroligheter skulle ha fristeder og et sted å utfolde seg.
Foreningen samarbeider tett med lokale myndigheter om planlegging og utførelse. Alle midler som foreningen samler inn, går uavkortet til arbeidet med bygging av fotballbaner.
Å gi et bidrag for å sikre at også barn og unge i Tabqa får fotballbaner, er en fin måte å hedre Erlings minne.
Vi er takknemlige for alle bidrag, små og store. Og skriv gjerne en hilsen sammen med bidragene, de vil bli samlet og videresendt til oss.
Solidaritet med Kurdistan 