Kondolanser fra Unionen av kurdiske demokratiske fellesskap (KCK)

Postet den av

Flagget til KCK

Kurdistan Democratic Communities Union (kurdisk: Koma Civakên Kurdistanê, KCK) er en kurdisk politisk organisasjon som har demokratisk konføderalisme som ideologi. KCK er en paraplyorganisasjon for flere konføderalistiske politiske partier i Kurdistan, inkludert Kurdistans arbeiderparti (PKK), Det demokratiske unionspartiet (PYD), Kurdistans parti for et fritt liv (PJAK), og Kurdistans parti for en demokratisk løsning (PÇDK).

Til familien til Erling Folkvord,
Til kameratene og vennene til Erling Folkvord,
Til Norges folk,
Til folkene i Kurdistan,

Erling Folkvord


Det er med stor sorg vi mottok meldingen om bortgangen til vår kjære venn og
kamerat, Erling Folkvord. Erling Folkvord var en stor kjemper for sosial rettferdighet, frihet,
demokrati og menneskerettigheter, og en trofast forsvarer av undertrykte folk, spesielt det
kurdiske folk. Erling Folkvord var svært kunnskapsrik om det kurdiske spørsmålet.

De siste tre tiåra møtte han kurdere og kurdiske ledere mange ganger i Norge og Kurdistan
og studerte og dokumenterte vår kamp, publiserte bøker og dusinvis av artikler om
Kurdistan. Han var standhaftig i sitt arbeid for en rettferdig og fredelig løsning på det kurdiske spørsmålet, og var en nær venn av bevegelsen vår. På 1990-tallet besøkte han vår leder Abdullah Öcalan i Syria to ganger og intervjuet ham.

Etter bortføringen av Abdullah Öcalan, sluttet Erling Folkvord seg til kampanjen for hans frihet og forsvarte utrettelig hans rettigheter, og besøkte geriljaens styrker i Kurdistan flere ganger. I tillegg til å være vår gjest i Qandil, var han også på besøk i Rojava og ble en aktiv tilhenger og forsvarer av Rojava-revolusjonen. På den internasjonale scenen var han en framtredende talsmann for det kurdiske folket, og talte om kurdiske forhold på dusinvis av konferanser og seminarer.

Erling Folkvord arbeidet hele sitt liv for et rettferdig og demokratisk system i Norge og for et fritt og likestilt samfunn. Hans arbeid ble anerkjent i hele Norge og som en frittalende
stemme for de undertrykte ble han en vennskapsbro mellom folkene i Norge og
Kurdistan, og hans bortgang er et stort tap. Vi deler sorgen med alle som sørger over hans bortgang og sender våre dypeste kondolanser til familien til Erling Folkvord, hans venner og kolleger, og alle folkene i Norge.

Vi vil alltid minnes vår kjære venn Erling Folkvord med et varmt hjerte, og vil beholde hans
minne levende i kampen for friheten til folkene i Kurdistan.


Vennlig hilsen,
Cemil Bayik
Medleder for Kurdistan Democratic Communities Union-KCK
10.03.2024

Cemal Bayik

Situasjonen i Bakur/Tyrkia – uttalelse fra Landsmøtet i Solkurd 17.mars 2024 

Postet den av

Landsmøtet i Solidaritet med Kudistan Norge, samlet 17.mars 2024, uttrykker sin støtte til Folkenes Likhets og Demokrati Parti (DEM) i kampen de nå fører foran lokalvalgene i Tyrkia 31.mars. 

Valgkampen tetner nå til, og forsterkes av massive Newroz markeringer i Istanbul som i Amed og andre steder i de kurdiske områdene i hvor feiringene nå er startet opp med store markeringer preget av kravene «Frihet for  Öcalan!» og «Stå opp, det er tid for frihet!»  Samtidig trappes forfølgelsene av DEM tillitsvalgte, inkludert også valgte kandidater for det kommende valget og ansvarlige for Newroz markeringene, opp. 

Hundretalls av de tusener politiske fanger som har vært fengslet de siste årene, og som nå øker i antall igjen, er ekstra rammet. Flere setter i gang sultestreiker mot forhold som grovt bryter med menneskerettighetene, og noen av disse bøter med livet, som Ismet Cardak nå 14.mars, som følge av langvarige fengselsperioder helt siden første gang i 1992. Han satt i et beryktet Elazig R Type lukket fengsel, tiltross for at han gradvis hadde utviklet en dødelig sjukdom. 

Det samlende kravet bak kampen for å kunne komme fram til en fredelig politisk løsning på den tyrkiske republikkens nå over 100 årige voldelige undertrykking av kurderne er å få løslatt Abdullah Öcalan fra sitt 25 årige fangenskap i isolasjon på fangeøya Imrali. Den preger også den pågående valgkampen, ikke bare i Tyrkia, men også i de sjølstyrte autonome områdene i Nordøst Syria (AANES), hvor nesten 3 mill underskrifter for løslatelse av Ocalan er samlet inn. 

Internasjonal støtte. 

Å få en fredelig løsning på Tyrkias undertrykking av kurderne og andre nasjonale minoriteter er en sak som angår hele den konfliktfylte regionen, og i sterk grad hele Europa. 

Derfor var det viktig at Europarådets ministermøte nå 12-14.mars gjentok EUHRs krav om umiddelbar løslatelse av Demirtas, Yuksekdag og Osman Kavala. Og at også Sosialistinternasjonalens 27. Kongress i Madrid nå i februar ba om slutt på krigene mot kurderne, også i nabolanda, og om politisk dialog for å få løst konfliktene. Foruten 132 partier fra blokken av   sosialdemokratiske-, sosialistiske- og arbeiderpartier fra hele verden, deltok også  DEM og Demokratisk Unionsparti (DYP) fra NordøstSyria som observatører her. Det norske Arbeiderpartiet sogner også til denne grupperingen, selv om de i 2012  gikk over fra å være medlemmer til å være observatører. 

Tyrkias økonomi er svekket igjen, etter at USA styrket den foran valget i mai 2023. Men det knappe flertallet som AKP-MHP alliansen til Erdogan da oppnådde er nå i ferd med å forsvinne. Meningsmålingene nå viser tilbakegang for både AKP og MHP, mens DEM går fram til nærmere 11% og truer flertallet deres i storbyene i vest Tyrkia også, sammen med opposisjonspartiet CHP. 

DEM stiller like vel egne ordførerkandidater også i storbyene Istanbul og Ankara, da det er viktig å styrke sin egen massebasis. Da regimet uansett må forventes å fortsette praksisen med å avsette kurdisk valgte ordførere. Lokalvalgene skal også brukes i  kampen for igjen å få i gang forhandlinger bak de politiske kravene de slåss for. 

Gjennom å bidra til å sende valgobservatører fra Norge, vil også Solkurd vise sin  internasjonale solidaritet for våre kurdiske og tyrkiske venner.  Vi vil også gjøre vårt for at det offisielle Norge følger med og protesterer mot det valgjukset som vil fine sted og oppfordrer flere til å delta der.  Både politiske partier, menneskerettighetsorganisasjoner og sosiale bevegelser i sin fulle bredde. Også norsk medier bør dekke valgene, til tross for at konflikter og katastrofer krever stor oppmerksomhet fra mange kanter.  Utviklingen i Tyrkia og det å få stanset deres angrepskriger i nabolandene Irak og Nord Syria er viktig også for å få slutt på de andre konfliktene i området. 

Landsmøtet i Solkurd 17.mars 2024

En oppfordring fra Erlings familie

Postet den av

Til minne om Erling:
Heller fotballbaner enn blomster

Vi er overveldet over og takknemlige for alle de fine meldingene, hilsenene og minneordene som har vært skrevet og delt i forbindelse med vår fars bortgang.

Vi har fått flere forespørsler om muligheter for å bidra på ulike måter. I den anledning vil vi løfte fram Foreningen for fotballbaner for jenter og gutter i Kobane, Raqqa, Qamishlo og Tabqa. Erling tok initiativ til å stifte foreningen i 2016 og var styreleder fram til sin død.

Foreningen har lyktes med å få bygget to fotballbaner i Kobanê i 2019 og to i Raqqa i 2022. I Qamishlo ble det åpnet to baner tidligere i år. Det siste og avsluttende prosjektet er i Tabqa. Siden nyttår har Erling og andre fra foreningen jobbet for å sikre bevilgninger fra idrettsorganisasjoner, fagforeninger, m.fl. for å sikre finansieringen.

Erling får ikke mulighet til å være med på å sluttføre fotballbanearbeidet, men dere kan bidra til at det fjerde og siste prosjektet i Tabqa blir en realitet. Det som begynte som «Fotballbane til Kobanê» er et prosjekt som stod Erlings hjerte nært og var noe han brukte mye tid og krefter på de siste årene. Han var opptatt av at barn og unge som vokste opp i områder herjet av krig og uroligheter skulle ha fristeder og et sted å utfolde seg.

Foreningen samarbeider tett med lokale myndigheter om planlegging og utførelse. Alle midler som foreningen samler inn, går uavkortet til arbeidet med bygging av fotballbaner.

Å gi et bidrag for å sikre at også barn og unge i Tabqa får fotballbaner, er en fin måte å hedre Erlings minne.

Vi er takknemlige for alle bidrag, små og store. Og skriv gjerne en hilsen sammen med bidragene, de vil bli samlet og videresendt til oss.

Frøydis, Jorun og Helge

Kontonummer 1503.82.85391 – Vipps 74665

Kilde: https://fotballbane.org/en-oppfordring-fra-erlings-familie/

Erling Folkvord – et livslangt engasjement for den kurdiske kampen

Postet den av

Erling Folkvord, en respektert talsmann for den kurdiske saken og undertrykte folk verden over, gikk bort i Stockholm i en alder av 74. Folkvords engasjement for den kurdiske kampen var tydelig i hans forfatterskap og aktivisme, som strakte seg over 40 år med dedikert tjeneste.

Denne artikkelen er på engelsk og publisert i Medyanews.net.

Til minne om Erling

Postet den av

Av Adnan Hassanpour, kurdisk journalist og politisk aktivist

Erling Folkvord, forfatter, politiker og en enestående og hardtarbeidende venn av Kurdistan, gikk bort fredag ​​1. mars.

Erling, tidligere Stortingsrepresentant og Oslo bystyre, har vært opptatt av det kurdiske spørsmålet gjennom et helt liv, og jeg hadde æren av å være vertskap for ham to ganger i Slemani (Sulaymaniyah). Vi snakket mye om Kurdistan, spesielt Rojhelat, og nok en gang feiret vi Newroz sammen ved Qendil-fjellene i 2022, det permanente symbolet på Kurdistan-revolusjonen.

Erling, som var en fremtredende skikkelse i kampen mot korrupsjon og ulikhet i sitt land, i motsetning til de fleste vestlige forfattere som skriver om vår region, var han langt fra noen orientalistiske synspunkter og metoder, og anså seg selv som en del av kampen i hele Kurdistan. Han hadde sluttet seg til Kurdistan-bevegelsen for over 40 år siden og hadde besøkt partier, ledere og aktivister i alle fire deler av Kurdistan.


«Jeg har vært kommunist i mer enn 50 år og har kjempet for menneskelig frigjøring, men jeg vet at vi må lære frihetskampen fra Kurdistan«, sa han en gang. Selv om han skrev flere bøker og artikler om Kurdistan, begrenset han aldri sin kurdiske kamp til skriving og forskning og deltok i dusinvis av praktiske kampanjer for å heve Kurdistans stemme. Faktisk er det bedre å si at han var en av hovedarrangørene av disse kampanjene. Han var også en av grunnleggerne av organisasjonen Solkurd, som har vært svært aktiv for å støtte Kurdistan i Norge og Europa opp gjennom årene. Han insisterte på å bruke de kurdiske navnene på de ulike delene av Kurdistan, og assosierte aldri Kurdistan med navnene fra okkupantene, men uten å oversette navnene til et annet språk og kalte dem Rojhelat, Bakur, Bashur og Rojava…

Siste gang var det for fire måneder siden jeg traff ham i Oslo i markeringen for den internasjonale Kobani-dagen som Solkurd hadde arrangert. Han snakket entusiastisk om bl.a. Rojhelat og «kvinne, liv, frihet»-bevegelsen. I det øyeblikket kunne jeg se både glede og bekymring i øynene hans. Hans følelser for revolusjonen var akkurat som en kurder, så kurdisk og lidenskapelig at jeg ikke kunne skille dem fra mine egne. Han hadde reist til Rojhelat for veldig mange år tilbake i tid og lengtet etter å gjøre det igjen, og jeg hadde et stort ønske om å kunne være hans vert og vise ham rundt en vakker dag i et fritt Rojhelat.

Erlings siste prosjekt, som han og hans gode venn, Svein Olsen holder på å forsket på i mange år nå, er en sammenlignende lesning av Kurdistan og Palestinas frigjøringsbevegelser. Jeg ser frem til den dagen Svein bringer det ut i livet og gjør sin siste felles kamp med Erling til en verdifull gave til alle verdens frihetskjempere.

Erling, vår kjære venn, som var i Stockholm for Kurdistansskyld den siste dagen av sitt liv også, etterlot en utrolig stor sorg i hjertene til alle vennene sine.

Våre tanker og kondolanser går til hans familie, venner og kolleger, og ikke minst til alle som kjemper for frihet og rettferdighet i verden.
Hans navn og minne vil leve evig i hjertene våre!

#Kvinne_Liv_Frihet

Denne teksten er oversatt fra kurdisk og ble først publisert på forfatterens X-profil her. Alle bilder er private og fra Newroz-feiringen i mars 2022 ved Qendil-fjellene i Bashur.

Minneord – Erling Folkvord

Postet den av

Foto: Johanna Engen

Erling Folkvord (1949–2024)

Det var med tungt hjerte vi mottok den triste meldingen om at Erling Folkvord døde fredag 1.mars 2024. Erling var på mange måter ryggraden i Solidaritet med Kurdistan. Han var med å stifte organisasjonen i 2014 og har vært aktiv i landsstyret og ledelsen siden. Vi er mange som er glade i Erling og han etterlater seg et stort tomrom både i våre hjerter og i vår organisasjon.

Gjennom sine mange år med politisk arbeid bidro Erling til å kaste lys over kurders historie, kultur og kamp for selvbestemmelse. Han har skrevet flere bøker om Kurdistan og under sin tid i Solkurd reiste han landet rundt og holdt foredrag og organisert møter for å spre informasjon og skape støtte for kurdernes sak. Han reiste også rundt i verden, møtte kurdiske ledere og samlet informasjon om deres situasjon for å bringe deres historie til det internasjonale samfunnet. Hans arbeid inspirerte andre til å stå opp og tale ut mot undertrykkelse og urettferdighet.

Erlings innsats ble spesielt tydelig da han organiserte protester og kampanjer for å fremme kurders rettigheter under kritiske perioder, som under IS-angrepene på kurdere i Irak og Syria. I tillegg var han en sterk kritiker mot regimet i Tyrkia og Erdogans krig mot kurdere.

Erling var en sterk stemme for å støtte kurderne både politisk og humanitært. En av hans hjertesaker var å få bygget en fotballbane til barn i Kurdistan – noe han samlet inn penger til og fikk bygget.

Hans innsats og ureddhet vil bli husket av generasjoner som kjemper for frihet og rettferdighet over hele verden.

Våre varmeste tanker og kondolanser går til Erlings familie og kjære i denne vanskelige tiden.

Truls Strand Offerdal og Stina Bergsten

Lokalvalget i Tyrkia 31. mars

Postet den av

Vil du være valgobservatør for Folkenes Likhets og Demokrati Parti (DEM) og delta i gruppen Solkurd vil sende?

Av Arnljot Ask, Landstyremedlem og medlem av arbeidsutvalget i Solkurd

Etter diskusjoner i HDP, det partiet som stilte til valg i lokalvalgene i 2019 og YESIL SOL, det rødgrønne partiet som stilte lister i de nasjonale valgene våren 2023, ble det enighet om at valgalliansen fra de nasjonale valgene fortsetter samarbeidet under navnet Folkenes Likhets og Demokrati Parti (HEDEP). Men da den tyrkiske konstitusjonsdomstolen varslet at dette kunne bli forbudt, siden listesymbolet lignet for mye på et tidligere forbudt parti, HADEP, ble listenavn og symbol endret til DEM, mens det fulle navnet på partiet ble beholdt. Framhevingen av folkenes likhet i partinavnet er for å understreke at det er er parti både for kurdere, tyrkere og andre nasjonale minoriteter i den tyrkiske republikken.

Nominasjonsprosesen for DEM er nå i full gang i hele Tyrkia, slik vi også meldte i nyhetsbrevet for januar. For å unngå tap av stemmer som skjedde under presidentvalget, hvor mange kurdere ikke ville stemme på CHPs leder pga deres tyrkisk sjåvinistiske politikk overfor kurdere og andre minoriteter, stiller nå DEM egne lister og ordførerkandidater også i Istanbul og de fleste steder i det vestlige Tyrkia. Sjøl om Kilicdaroglu ble kastet på kongressen til CHP i november 2023, er ikke tilliten til den nye lederen Özgur Özel større. (Faktisk fremmet Kilicdaroglu forslag om å løslate HDP-lederne Demirtas og Yuksedag fra fengslet før han ble kastet). Dette kan føre til at de ikke klarer å kaste Erdogans ordførerkandidater i byer som Istanbul og Ankara, sjøl om meningsmålinger nå tyder på at valgteknisk samarbeid kan gi CHP ordførerne der allikevel pga framganger for DEM og CHP. De legger mere vekt på de strategiske gevinstene ved å still egne lister og bygge opp sine velgergrunnlag også der.

Ellers fortsetter regimets trakassering av DEM kandidater, inkludert deres parlamentsmedlemmer. Derfor gjennomfører DEM 19-21 februar en kampanje med deltakelse av parlamentarikere fra Europa. De besøker også provinsen hvor kurderlederen Öcalan har vært isolert på øya Imrali nå i over 25 år. For å vende søkelyset mot regimets utstrakte bruk av fengslinger av politiske motstandere. Fra Norge er Rødt, og kanskje SV, representert der, og MDG sender solidaritetshilsen.

Tusentalls DEM- og tidligere HDP-tillitsvalgte er arrestert de siste årene, og av de 67 ordførerne som HDP fikk i valgene i 2019 ble 59 avsatt og erstattet av regimeutpekte folk. Flertallet av dem har også vært fengslet i flere år.

Å overvære valgene og rapportere til omverdenen, spesielt til Europa, har vært viktig for kurderne helt siden de stilte til valg i 1991. Representanter fra Solkurd, og tidligere solidariske partier og Kurdernes Venner,har fra 1990-tallet av vært valgobservatører for de 6 tidligere partiene som suksessivt har blitt forbudt. Solkurd vil følge opp denne tradisjonen også nå, med egen gruppe av observatører, forhåpentligvis sammen med flere også fra Norge.

Avreisa fra Norge vil være fredag 29.mars. Sannsynligvis til Amed (Diyarbakir), hvor det dagen etter blir orienteringsmøte og videretransport til stedene vi skal være observatører. Hjemreisa vil være mandag 1.april (2.påskedag), med ankomst Oslo om kvelden. De som ønsker det kan sikkert få forlenget oppholdet en dag.

Siden vi må registrere navn og titler på observatørene til DEM senest 15.mars, ber vi om at dette sendes til oss via solidaritetmedkurdistan@gmail.com – innen 10.mars.

Har dere ønske om å være observatør på annet sted, innen rimelig avstand fra Diyarbakir, oppgir dere også dette.

Styret vil peke ut en ansvarlig for gruppen, og arrangere informasjonsmøte før avreise.

Medlemmer med lav inntekt kan søke om bistand til reiseutgifter fra Solkurd

I Skyggen av Folkemordet i Gaza – Kurdistan

Postet den av

Av Svein Olsen, Landstyremedlem i Solkurd

I snart 5 måneder har vi, og resten av verden, fått et pågående folkemord inn i stua vår, inn på mobilene og på de andre skjermene våre. Israels, britenes, og før dem sionistiske innvandreres nå meir enn et hundre år lange krig mot det palestinske folket. Det ligner meir og meir på et nytt Holcaust, denne gang i Midtøsten – Gaza og Vestbredden. Millioner trues av fordriving, død og lemlestelse. De var ikke «siviliserte og reine» nok til å bli borgere i sionistenes «nye hjemland» i Palestina. Nå er de terrorister og Hamas, alle som en, fra nyfødte til oldinger. De er «menneskelige dyr», en trussel mot sionistenes apartheid-stat, og skal elimineres. Nord-Amerikas og Europas uforbeholdne støtte gjør dette mulig for Israel. Vår egen regjering intet unntak. Kun forsiktig verbal kritikk kan høres, mens drapene fortsetter. Stortingets flertall venter nå på «det rette øyeblikket» for å kunne anerkjenne en palestinsk stat. Det vi et øyeblikk trudde var anerkjennelse av gjeldende folkerett: støtte til (Ukrainas) motstandskamp mot invasjon, okkupasjon og drap på sivile gjelder ikke lenger – eller: gjelder ikke dersom det er «en av våre» som er forbryteren. Vår og Vestens dobbeltmoral er nå synlig for heile verden. Og «frikjenner» samtidig andre av «våre venner», om de skulle finne på det samme.

Og noen av dem er jo allerede i full gang. Også Tyrkias krig mot kurderne hadde i 2023 pågått i 100 år. I den siste fredskonferansen etter 1.Verdenskrig, Lausanne 1923, solgte datidas største imperialiststater ut (briter, franskmenn og nord-amerikanere) et pågående folkemord på Anatolias «minoriteter, armenere, grekere og kurdere». De var de «ureine og fremmede» i det nye Tyrkia. Prisen Vesten betalte var anerkjenning av et halvfascistisk og rasistisk Tyrkia. Slik fikk de/(vi) kontrollen over olja i Mosul og Kirkuk, vesentlig for utviklinga av imperialismen det siste hundreåret. Samtidig blei datidas FN, det nystifta Folkeforbundets forsøk på demokratibygging og beskyttelse av minoriteter effektivt torpedert. Det nye Tyrkia skulle snart vise seg å bli modellen for fascister og nazister i Europa. Med Mussolini, Franco og Hitler og Holocaust som endestasjon.

Eller, blei det kanskje ikke endestasjonen? Det sies at historia ikke gjentar seg, men …… Stortinget vårt gjorde ellers et anna vedtak siste uka: de avviste forslag om å anerkjenne massakren av Jessidiene i 2014 som folkemord.

Israels folkemord i Palestina er massivt og utfolder seg straffritt. De menneskelige lidelsene er katastrofale og utålelige. Våre ledere er medansvarlige! Tyrkias krig mot kurderne pågår nå i skyggen av Gaza, og omfanget er et annet – foreløpig! Men innhold og målsetting er den samme: etnisk fordriving, assimilering og drap på «de andre» – trusselen mot Erdogans rasistiske statsprosjekt – Sultanatet

I månedsskiftet nov/des reiste jeg rundt i Bashur (den kurdiske delen av Irak), sammen med Erling Folkvord. Litt av det vi så kan du lese i hans tekst her: https://solidaritetmedkurdistan.no/2024/02/17/den-tyrkiske-krigen-i-irak-som-fa-snakkar-om/.

Verden ser på mens Tyrkia bryter folkeretten

Postet den av

Av Kaja Yngsdal, Kommunestyrerepresentant SV for Øvre Eiker kommune – Hillerenkaja@su.no

Humanitære organisasjoner i Nordøst-Syria rapporterer om en sterk økning av tyrkiske angrep rettet mot kritisk sivil infrastruktur og andre sivile mål mot den selvstyrte regionen Rojava i Nordøst-Syria siden oktober 2023. Siden 12. januar har tyrkiske styresmakter intensivert angrepene. Hvorfor er det ingen som fordømmer angrepene? Og hvorfor leser man ikke om det i nyhetene?

Den tyrkiske staten ser på selvstyret til kurderne, som grenser til Tyrkia i nord, som en trussel. Helt siden Rojava ble offisielt grunnlagt i 2016, har Tyrkia angrepet selvstyret og okkupert mindre områder.

Siden 2016 har det vært gjentatte store offensiver fra den tyrkiske hæren, som ofte bruker droner og fly for å bombe sivile mål. Tyrkias handlinger utgjør brudd på folkeretten. Men verden ser ikke ut til å bry seg.

Den humanitære situasjonen for befolkningen i Rojava er svært alvorlig. Etter at Tyrkia har gått til angrep på sju viktige strømstasjoner har 2 millioner mennesker mistet tilgang til strøm og vann. Sykehus og helsetjenester ble også truffet i angrepene og det vil ha langvarige konsekvenser for folks tilgang til helsehjelp. Angrepene har også rammet et fengsel med cirka 4000 IS soldater og det blir advart om at angrepene er til fordel for IS.

Tyrkia er en NATO alliert, men svært få NATO land ser ut til å bry seg om at deres NATO allierte dreper kurdere. Andre land ser heller ikke ut til å fordømme Tyrkias angrep. Dette er langt ifra første gang Erdogan og Tyrkia begår menneskerettighetsbrudd mot den kurdiske befolkningen. Erdogan har i mange år bedrevet diskriminering og folkerettsbrudd mot kurdere, dette skjer via bruken av kjemiske våpen og andre angrep. Og la oss ikke glemme at Tyrkia krevde at Sverige utleverte kurdere som betingelse for deres NATO-medlemskap.

SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa utfordret nylig utenriksministeren på om han vil fordømme angrepene på Rojava og kreve at Tyrkia stanser disse. Utenriksministeren sitt svar var at Norge forventer at Tyrkia respekterer folkeretten og at de unngår bruk av makt som rammer sivile og infrastruktur. Likevel sa ikke utenriksministeren at han ville fordømme angrepene eller kreve at Tyrkia stanset dem. Å respektere folkeretten burde også innebære å tørre å holde dem som bryter den ansvarlig.

Hvorfor lar man Erdogan holde på med folkerettsbrudd i stillhet? Når vi lukker øynene, hvilke konsekvenser vil det ha for folkerettens legitimitet?