https://www.facebook.com/plugins/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fsolidaritetmedkurdistan%2Fvideos%2F659623824467745%2F&show_text=0&width=560

Stopp isolasjonen av Öcalan, lyd det vi oppfatta som hovudbodskapen på Newroz-feiringa i Amed i 2019.

På Leyla Güven sin 134. dag i sultestreik, som ho starta for å få brutt isolasjonen av Ôcalan, gjekk årets Newroz-feiring av stabelen. Ein sultestreik som naturleg nok prega årets feiring, der vi var til stades.

Ei feiring som imponerte oss. På den eine sida vart vi imponerte over kor engasjerte mange unge folk var, og på den andre sida over kor tolmodige dei som har levd ei stund er. Deira kamp for fridom har gått i mange år no, men er stadig like iherdig.

Det var fint å sjå det fargerike folkehavet, og musikk, dans og glede i time etter time. Vi vart imponerte av det musikalske mangfaldet, og over kor sterkt engasjementet var frå start til slutt. Det skada heller ikkje at sola skein over Amed under heile Newroz-feiringa.

Jamt over har vi fått veldig mange inntrykk. Vi har møtt organisasjonen TJA (Free women’s movement), ein organisasjon for kvinnene i Kurdistan. Dei la vekt på at kurdiske kvinner har mange felles interesser, og trekte fram at samfunnet ikkje kan vera fritt før kvinner er frie.

Alle vi møtte var veldig opptekne av isolasjonen av dei politiske fangene og forholda for dei som sultestreikar.

Vi deltok på minnestund for Zülküf Gezen, som var sultestreikende politisk fange som døydde i fengsel. Vi helste frå Solidaritet med Kurdistan, og delte våre kondolansar.

Vi møtte dei tre sultestreikende parlamentarikarane Dersim Dağ, Tayip Temel og Murat Sarısaç, og overbrakte dei våre helsingar og vår støtte.

HDP har tatt veldig godt imot oss, og lagt imponerande godt til rette for oss. Det er tydeleg viktig for dei at vi som utlendingar er her, og kan bidra til å gjera situasjonen deira betre kjent. Det styrkar deira kamp at dei har støtte internasjonalt.

– Astri, Beth, Mads og Marie

Solkurd Tromsø lagde denne flotte løpeseddelen til sin markering i mars 2019.

I dag er det 31 år siden det grusomme gassangrepet i Halabja. I den anledning har SolKurd sendt brev til tre partier i Bashur (Nord Irak). Det tre partiene er Gorran, PUK og KDP.

2019.03.15 Hilsen til KDP Norge
2019.03.15 Hilsen til Gorran Norge
2019.03.15 Hilsen til PUK – Norge

Da de tre brevene er like i innhold, gjengis det ene nedenfor.

Solidaritet med Kurdistan sender en hilsen til Gorrans representant her i Norge og partifellene i Bashur i anledning av at det når er 31 år siden Saddam Husseins gassangrep som drepte tusener av sivile i Halabja. Etter vårt syn har europeiske stater og USA et medansvar. Vi husker jo at Saddam var Vestens nære allierte og at han i 1988 drev utryddelseskrig mot kurderne med våpen levert fra Europa og USA.

Vi glemmer aldri Halabja og vil delta i arbeidet for at Norge skal bli en av statene som anerkjenner at Anfal var et folkemord mot den kurdiske befolkningen.

En delegasjon fra SolKurd besøkte Bashur i november 2018. Mange møter med partier, andre organisasjoner og enkeltpersoner ga mye ny kunnskap som vil komme til nytte i solidaritetsarbeidet i Norge.

SolKurd støtter alt arbeid for å forsvare Den kurdiske regionen og det grunnlovfestede selvstyret mot fiendtlige trusler og angrep, enten de kommer fra Bagdad eller fra nabostater. SolKurd fordømmer både rakettangrepet mot KDPIs hovedkvarter i Koya og Tyrkias grensekrenkelser og stadige angrep mot landsbyer i grenseområdene.

Vi ønsker dere lykke til i det viktige og vanskelige arbeidet for å utvikle kurdisk samarbeid og enhet på tvers av de kunstige og stormaktsdikterte statsgrensene.

Vennlig hilsen
Solidaritet med Kurdistan

Erling Folkvord, leder

Det er tid for betaling av medlemskontingent for 2019.

Har du ikke betalt ennå?

Det er enkelt å gjøre.

Har du lyst til å dele ut en løpseddel om kvinnefrigjøringa i Kurdistan den 8. mars?

Her har du en ferdig en.

Du kan også laste ned denne filen:190308Løpeseddele-8.mars2019 ENDELIG

Debattinnleg i Dagsavisen 4.03.19

USAs president ber europeiske land om å ta tilbake IS-krigere som er tatt til fange i Syria. USA har en stor del av skylda for at den Islamske stat (IS) i det hele tatt oppsto i 2013. Da USA invaderte Irak i 2003 brukte de splitt og hersk mellom sunni-muslimene og shia-muslimene. De førstnevnte blei lempa ut av ledende offentlige stillinger og av ledelsen i militæret og de sistnevnte ble brukt som erstattere. Misnøyen blant sunniene greide jihadist-organisasjoner å utnytte. Flere ledende IS-offiserer hadde en fortid i Saddam Husseins hær.

Å bekjempe IS må innebære å få til en løsning der samfunnsmakta ikke bygger på splitt og hersk. Den viktigste positive kraften for en slik framtid er de syriske demokratiske styrkene (SDF) som har vært hovedkraften i å nedkjempe IS i Syria. Deres politikk går nettopp ut på å forene de ulike folkegruppene gjennom utstrakt demokrati nedenfra der minoriteter og kvinner har innflytelse.

IS’ ideologi har slektskap med ultra-høyre fascisme. IS ser på sin tolkning av islam som overlegen all annen tro og ser det som sin rett å utslette all opposisjon. På samme måte bygger fascismen, som har sitt grunnlag i den kristne kulturkrets (tyske soldater hadde Gott mitt uns – Gud er med oss – på sine beltespenner) på at den germanske rasen er overlegen og har rett til å utslette motstand.

I Syria ber de demokratiske myndighetene i Nord- og Øst.Syria om at de må slippe å måtte ha disse utenlandske IS-medlemmer tyngende på sine magre ressurser. De vil bli kvitt den europeiske eksportvaren tilbake der den kom fra. At Norge tar tilbake de få norske statsborgerne som fortsatt lever og gir dem straff i tråd med norsk lov og sikrer at deres barn får en trygg oppvekst vil være et viktig slag mot IS her i Norge. Det vil vise at vi setter rettsstaten høyere enn redselen for utgifter forbundet med å ha disse menneskene i fengsel og under oppsyn etter avtjent straff.

Statsministeren sier at regjeringa ikke prioriterer å hente disse menneskene hjem. Men dét er nettopp et håndslag til dem som sier at Vesten taler med to tunger. Det prediker om rettsstat, men når det kommer til stykket gir det blaffen i å ta ansvar for å straffe norske borgere som har gått i ledtog med IS-fascistene og gir blaffen i at norske unger får livene sine ødelagt i fattigslige flyktingleirer i den syriske ørken.

Aisha Shezadi sitter i Al Hol flykting-leir i Syria. Hun fortjener å straffes for det hun har vært med på i Syria. Ungen hennes fortjener ei framtid. Myndighetene i den nord- og øst-syriske føderasjonen hjelper gjerne til med å få henne ut av landet. Hent Aisha Shezadi og ungen hennes hjem nå!

Bor du i Oslo-området? Nå har du sjansen til å oppleve  Ferhat Tunc.

5. MARS 2019, Klokka 19.00

http://jakob.no/program/arkiv/2019/02/svovelpreken-ferhat-tunc/

Tyrkia – Vår allierte politistat

Ferhat Tunç er en tyrkisk artist og aktivist. På sitt siste prosjekt «Kobani» (KKV 2016) formidlet han historier fra flere av Tyrkias etniske minoriteter; kurdere, yazidier og armenere. Ferhat Tunç har også selv erfart hva frihetskjempere i området har måttet gjennomgå. Han betaler en pris for å stå fast i sin solidaritet og ved å bære armenere, kurdere og yazidiers rop i sine sanger, blant annet ved flere ganger å ha blitt varetektsfengslet, forhørt og rettsforfulgt — og hadde sitt siste fengselsopphold i Tyrkia for bare noen uker siden.

Situasjonen i Tyrkia er bare blitt verre og verre siden kuppforsøket mot Erdogan ble slått ned i 2016. Akademikere, journalister og andre som hever stemmen mot regimet blir forfulgt, fengslet og torturert. Erdogans autoritarisme står dessverre i en større sammenheng. Både i Europa og i Amerika ser vi tendenser til meningsterror og press mot tanke- og ytrings- og talefriheten.