Stikkordarkiv: HDP

Kurderne er bekymret for at den tyrkiske regjeringen vil bruke samme valgtaktikk som i 2019 sørøst i landet

Postet den av

Valgresultatene i Şırnak i 2019 overrasket mange i Tyrkia, da det regjerende partiet for rettferdighet og utvikling (AKP) vant provinsens ordførersete ved å motta 61,7 prosent av stemmene, mens det pro-kurdiske folkedemokratiske partiet (HDP) holdt seg på 35 prosent.

Den tyrkiske regjeringen kan vurdere å bruke tropper som velgere for å påvirke valgresultatet 14. mai, rapporterte Mezopotamya news.

Les artikkelen her: https://medyanews.net/kurds-wary-turkish-government-will-use-2019-election-tactics-in-southeast/

Om Kurdistans arbeiderparti – Partîya Karkerên Kurdîstan (PKK)

Bilde

Andam Aziz


Kurdistans arbeiderparti eller Partîya Karkerên Kurdîstan (PKK) er en politisk, ideologisk og militær organisasjon med hovedfokus på kurdere i Tyrkia. Men partiet binder seg ikke til en del av Kurdistan, men jobber for alle de fire ulike delene. Partiets opprinnelige mål var å skape en uavhengig, sosialistisk kurdisk stat med navn Kurdistan.
Organisasjon: Ledes per 2020 av Abdullah Öcalan. Organisert som politisk organisasjon med to militære avdelinger, Hêzên Parastina Gel (HPG) og Yekîneyên Jinên Azad ên Star (YJA-STAR). YJA-STAR er en ren kvinnelig militæravdeling.

Partiet ble stiftet 27. november 1978. De operer i Tyrkia, Iran, Syria, Irak og Europa. 
PKK ble stiftet av en gruppe kurdiske studenter. Gruppen var aktive venstreradikale og ledet av Abdullah Öcalan. Organisasjonen ble opprettet som en følge av forfølgelse av kurdere i Tyrkia, hvor blant annet det å snakke kurdisk kunne føre til arrestasjon. På nittitallet var gruppen svært aktiv med å angripe den tyrkiske regjeringen og hadde vekket det kurdiske folket i Tyrkia som var i ferd med å bli assimilert bort.  

Pågripelsen av Öcalan 15. februar 1999 var et sjokk for PKK, men organisasjonen ble ikke lammet slik mange hadde spådd. Kurdere fra hele verden kom sammen og protesterte kidnappingen av Öcalan og den internasjonale sammensvergelsen mot den kurdiske bevegelsen. Etter å ha erklært ensidig våpenhvile i 1999, gjenopptok PKK sine militære aksjoner mot Tyrkia i 2004. 
PKKs leder Öcalan tilbrakte årene i fengsel produktivt og utviklet ideen om demokratisk konføderlisme. Som er et altarnativ system til kapitalismen. Det politiske konseptet er teoretisert og praktisert av PKK og i Rojava. 

Det er et system for demokratisk selvorganisering med funksjonene til en konføderasjon basert på prinsippene om autonomi, direkte demokrati, politisk økologi, kvinnefrigjøring, multikulturalisme, etikk, selvforsvar, selvstyre og elementer av en samarbeidsøkonomi. Påvirket av sosial økologi, frihetlig kommunalisme, Midtøstens historie og generell statsteori, presenterer Öcalan konseptet som en politisk løsning på kurdiske nasjonale ambisjoner, så vel som andre grunnleggende problemer i land i regionen dypt forankret i klassesamfunnet, og som en rute.  til frihet og demokratisering for mennesker over hele verden.

PKK er den mest organiserte og disiplinerte kurdiske organisasjonen med millioner av tilhengere i hele verden. Mange mener at det er PKK som kan avgjøre kurdernes skjebne og fremtid.

Mottiltak mot Erdogan-regimets forfølgelse av Folkenes demokratiske parti må forsterkes!

Postet den av

Tyrkias forfølgelse og overgrep mot Folkenes demokratiske parti (HDP) og andre som slåss mot regimets krigføring og politiske forfølgelser fortsetter med uforminsket kraft. Også midt under Covid-19 pandemien.

19.august 2019 startet kampanjen fra statens side med å avsette kurdiske ordførere som ble valgt i forbindelse med lokalvalget den 31.mars 2019.  Denne dagen ble ordførerne i metropoldistriktene Amed (Diyarbakir), Van og Mardin avsatt og erstattet av personer som ble utpekt av President Erdogans regjering i Ankara,

Fram til den 19. august i år hadde tilsammen 48 av de 65 ordførerne som HDP vant i 2019 lidd samme skjebne. 17 av dem er også fengslet, flere dømt til langvarige fengselsopphold. Erdogan gjentar nå det samme som han gjorde etter det forrige valget i 2015.

Forfølgelsen av andre tillitsvalgte og aktivister i HDP trappes også opp, i skyggen av krigene som Tyrkia bedriver i nabolandene Syria og Irak. Disse bruddene på demokratiske rettigheter, i strid med internasjonale konvensjoner som Tyrkia har underskrevet, er svært lite kjent for opinionen i land som Norge. Tyrkia settes nå under press for de altomfattende overgrepene de ellers driver mot alle som hever røsten sin til protest mot regimets politikk, som forfattere, jurister, journalister og menneskerettighetsforkjempere forøvrig.

Vold mot kvinner
I forbindelse med de altomfattende forfølgelsene av all opposisjon, har volden mot kvinner også forsterket seg i Tyrkia. I august økte vold mot kvinner i de kurdiske regionene i Tyrkia med 33 prosent. Dette stimuleres også gjennom at Tyrkia nå varslet å melde seg ut av Istanbul-konvensjonen som motarbeider vold mot kvinner.

Organisasjoner og institusjoner som jobber med kvinnerelaterte saker, som krisesentra, blir også fjernet når HDP-administrasjonene blir avsatt. Den avsatte kurdiske ordføreren Nalan Ozaydin, fra Mardin-provinsen, ble anklaget for å støtte terrorisme fordi hun jobbet i et jordbrukskollektiv for kvinner. 9.september 2020 ble dette kollektivet oppløst.

Solidaritet med Kurdistan vil jobbe for å skape solidaritet med de avsatte ordførerne og sette søkelyset på overgrepene som ellers bedrives i kjølvannet av Tyrkias ekspansjonistiske krigføring. Vi oversendte i juni en solidaritetserklæring signert av vel 40 norske lokalpolitikere til HDP. Vi vil nå følge opp med å få også stortingsmedlemmer til å gjøre dette, og at noen også drar ned for å besøke noen av ordførerne når Covid-19 situasjonen gjør det mulig.

Tillitsvalgte i andre organisasjoner oppfordres også til å kontakte oss, dersom de vil støtte opp om solidaritetskampanjen på noe vis.

Stans Erdogans krig mot kurderne og isolasjonen av Öcalan!

Postet den av

Tyrkia fortsetter sin brutale krig mot kurderne i Sørøst Tyrkia, utenfor medienes søkelys. Aftenpostens Tor Arne Andreassen er et hederlig unntak. Han rapporterte 3.november at denne krigen, i dag Europas blodigste, har krevd over 3 200 liv siden den blusset opp igjen i juli 2015.

FNs høykommisariat for menneskerettigheter (OHCHR) la i mars 2017 fram en omfattende dokumentasjon på overgrepene som følge av krigen. De kritiserte tyrkiske myndigheter for ikke å tillate at humanitære organisasjoner slipper inn i krigsområdene. Nærmere en halv million i denne landsdelen ble interne flyktninger mellom juli 2015 og desember 2016.

Tyrkiske myndighetene holder ødelagte bydeler avstengt for de som bodde der. Nå pågår gjenoppbygging som er strippet for kurdisk historie og arkitektur. Områder på UNESCOs verdensarvliste, som Diyarbakir Sur og Hasankeyf, er i ferd med å gå tapt.

Fengsling av parlamentarikere
Vestlige enkeltpersoner og organisasjoner, samt FN- og EU-organer, protesterer prisverdig mot Tyrkias forfølgelser og tilsidesettelse av rettssikkerhet og andre demokratiske rettigheter for forfattere, journalister, jurister og andre. Dessverre er protestene svake mot de omfattende forfølgelsene av kurdiske talspersoner og aktivister. 10 000 medlemmer av det tredje største partiet i den tyrkiske Nasjonalforsamlingen, HDP, har vært arrestert og reist sak mot og nærmere 3000 sitter fengslet. Staten har avsatt de fleste ordførere fra det kurdiske partiet DBP og erstattet dem med regimetro menn. Også mange av ordførerne sitter fengslet. 55 av HDPs 59 parlamentsmedlemmer er fratatt immuniteten, og 11 av dem, inkludert de to lederne i partiet, har nå sittet fengslet i ett år. De to lederne har anklager mot seg med strafferammer på henholdsvis over 80 og 180 år. Neste rettsrunde mot dem er i Ankara i desember.

Verden er opptatt av krigene i Syria og Irak, mens den bortgjemte krigen i Sørøst Tyrkia får fortsette. Befolkningen i Sørøst-Tyrkia trenger vår oppmerksomhet og støtte. Også fra myndigheter og organisasjoner i vårt land.

Öcalan-saken avgjørende
Kurderlederen Abdullah Öcalan har i mer enn 18 år sonet en livstidsstraff på fangeøya Imrali. For å få avsluttet krigen og satt fredsprosessen på sporet igjen, er det avgjørende at den rettsstridige og inhumane isolasjonen av han opphører. Hans advokater har ikke fått besøke han siden 2011. Fra høsten 2012 var han likevel en sentral aktør for å få gjenopptatt fredsprosessen. I årene som fulgte hadde han en viss kontakt med omverdenen. Men fra 5.april 2015 har isolasjonen vært total, med unntak av at en bror fikk besøke han i september 2016.

Fengselsmyndighetene benekter rykter om at hans helsetilstand er kritisk, og at han kan være død. Men verken advokater eller familie får besøke han. Kurderne har nå en kampanje for at Europarådets komite for beskyttelse mot tortur (CPT) skal besøke han.
Regjeringen, Stortinget og menneskerettighetsorganisasjoner må legge press på Erdogan-regjeringen for at den skal godta dette.

Vedtatt av landsstyret i Solidaritet med Kurdistan 19. november 2017.