Stikkordarkiv: Solidaritet med Kurdistan

Uttalelse til støtte for fred og demokratiske samfunn i Kurdistan

Postet den av

Solidaritet med Kurdistan gir sin fulle støtte til kampene for «fred og demokratiske samfunn» som de første ukene i 2026 har blitt møtt med intensiverte angrep og forsterka undertrykking anført av de rådende regimene i Iran og Syria.

Vi har på våre hjemmesider Solidaritet med Kurdistan referert om de framgangene som en stadig mer enhetlig kurdisk frihetskamp har hatt i arbeidet med å løse det såkalte kurdiske spørsmålet gjennom en politisk prosess som PKKs grunnlegger Abdullah Ӧcalan initierte gjennom sin «Call 27.februar 2025».

Situasjonen ved inngangen til 2026 ble oppsummert av Kurdistans Nasjonal Kongress (KNC) i deres nyttårshilsen 31.desember 2025 (også gjengitt på vår hjemmeside).
I sin erklæring understrekte KNC nøye utviklingen det siste året, hvor de pekte på de viktigste politiske utfordringene de står ovenfor i 2026, med fokus på forhandlingsprosessen i Tyrkia, den politiske krisen i Sør-Kurdistan, presset mot Rojava, undertrykkingen i Iran, og den internasjonale krigstilstanden som råder i regionen. I sin oppfordring om enhet påpekte KNC at: «I dag, mer enn noen gang, trenger Kurdistan en felles holdning, klarhet og aktiv motstand mot forsøkene på å hindre den videre utviklingen av fredsprosessen».

Motstanden mot den forsterka undertrykkingen i Øst-Kurdistan i Iran begynte allerede rundt årsskiftet, som KNCs oppsummering varsler. Når dette skrives, er minst 3400 personer drept av regimets politi/sikkerhetsstyrker. Kurderne og andre undertrykte minoriteter og motstandere av det autokratiske styret trenger solidarisk støtte fra demokratiske krefter også internasjonalt. Som KNC påpeker i sin analyse er motstandere av en demokratisk samfunnsendring både regionalt i Midtøsten og globalt i ferd med å intervenere i konflikten.
Det er bra at norsk UD har protestert mot regimets voldelige overgrep, men Norge bør også bruke legale politiske og økonomiske virkemidler for aktivt å støtte det demokratiske folkeopprøret som bygger videre på erfaringene fra «Kvinne Liv Frihet»-opprøret høsten 2022. Etableringen av et Dialog Center, med deltakelse fra flere Rojhelat–baserte partier og organisasjoner, er, som KNC påpeker, et positivt utgangspunkt for å gjenoppbygge ett felles politisk grunnlag.

Som KNC påpekte i sin nyttårshilsen, henger utviklingen i hele Midtøsten sammen. Angrepet som det nye styret i Damaskus, ledet av den tidligere Al Qaida-lederen i Idlib, Al Sharaa, gjenopptok mot kurderne i bydelene Sheikh Maqsoud og Ashrafieh i Aleppo 4. januar krever derfor også sterke internasjonale reaksjoner!

Det er ikke bare et angrep mot de kurdiske bydelene med ca 500 000 innbyggere, men også mot hele fredsprosessen i Syria i strid med avtalen mellom SDF kommandanten Mazloum Abdi og al -Sharaa fra 11.mars 2025, hvor også massakrene mot minoriteter som alawittene ble påtalt. Det ble også inngått en egen avtale om fred mellom Damaskus-regjeringen og den kurdiske bydelen i april 2025, hvor bydelens egne sikkerhetsstyrker skulle ha ansvaret, mot at SDF trakk sine soldater tilbake til Rojava. Mye tyder på at Tyrkia også er involvert i angrepet mot kurderne i Damaskus, gjennom samtaler Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan hadde i Damaskus ved årsskiftet.

Det å forsvare Rojava er sentralt for å forsvare hele den kurdiske frigjøringsbevegelsen. Siden den representerer de siste 14 årenes utvikling med å bygge et demokratisk samfunn hvor alle etniske og religiøse minoriteter kan leve fredelig sammen. Det er også avgjørende for at fredsprosessen i Tyrkia kan fortsette og målsettingen om å få en rettferdig og varig løsning på det kurdiske spørsmålet kan nås. En varig fred i Tyrkia vil ha ringvirkninger for hele Midtøsten og for kampen for fred og demokrati globalt.

Solkurd vil derfor jobbe for at flere partier i Norge -og norske myndigheter – også skal anstrenge seg for at angrepet og forfølgelsen av kurderne opphører.

Oslo. 14.01.2026
Arbeidsutvalget for Solidaritet med Kurdistan – Norge.

Uttalelse om Rojhelat – Landsmøte i Solkurd 17.03.24

Postet den av

I etterkant av det islamske iranske regimets drap på Jina Amini startet de ulike folkegruppene i Iran et massivt opprør som den kurdiske befolkningen stod i spissen for. Slagordet “kvinne, liv frihet”, som på mange måter definerte opprøret, spredte seg til Rojhelat (Øst-Kurdistan) i Iran fra andre deler av Kurdistan. Dette slagordet var helt og holdent et resultat av det kurdiske folkets kamp.

De revolusjonære strømningene ble ønsket velkommen i store deler av Iran, og involverte betydelige deler av det iranske samfunnet i flere måneder. Den islamske republikken i Iran begynte raskt å slå ned på folkets protester, spesielt i minoritets-områder som den kurdiske delen av landet. Tusenvis ble såret, drept eller arrestert.

Regimet angrep også gjentatte ganger basene til de kurdiske opposisjonspartiene som er tvunget til å operere fra de autonome kurdiske områdene i Irak (KRG) siden starten av 80-tallet. Disse angrepene, som ble gjennomført med missiler og droner, har drept flere titalls aktivister og partimedlemmer, både barn og voksne.

Det iranske regime har også signert en sikkerhetsavtale med den irakiske regjeringen og lagt press på både Bagdad og Erbil i forsøk på å avvæpne de Iransk-Kurdiske opposisjonspartiene, samt for å internere dem i leirer slik at de ikke kan drive politisk aktivitet rettet mot Rojhelat.

Regimet i Irak har også nylig kansellert passet til Mustafa Hijri, sekretæren for opposisjonspartiet KDPI. Mange kurdere antar at dette presset mot opposisjonspartiene fra Rojhelat vil fortsette til de er fullstendig ødelagt, og at dette er motivert av ønsket om å avslutte den kurdiske motstanden og revolusjonstilløpet.

Den Irakiske staten er i stor grad avhengig og kontrollert av det iranske regimet, men de kan fremdeles påvirkes av internasjonalt press. Det er derfor viktig at demokratiske stater og folkebevegelser rundt omkring i verden legger press og protesterer mot forsøkene på å ødelegge den kurdiske bevegelsen i områdene kontrollert av Iran. Om bevegelsen i Øst-Kurdistan ødelegges, stenges døren for en demokratisk og stabil fremtid i hele Iran.

Et aspekt ved den brutale undertrykkelsen mot Kurdistan som sjelden sees i media er angrepet fra pan-iranere og fascistiske iranske bevegelser som, selv om de selv er fiender av det nåværende regimet, angriper og truer den kurdiske delen av opposisjonen. Disse gruppene, som er stort sett tilhengere av Reza Pahlavi – sønnen av den avsatte sjahen av Iran, startet en omfattende kampanje mot det kurdiske folket både i persiske medier og sosiale medier allerede i starten av Jina-opprøret. De er redde for at den kurdiske kampen vil vekke andre minoritets-nasjoner og folkegrupper til kamp, slik at perserne ikke lenger kan herske i Iran. Enkelte tegn peker på at personer tilknyttet det iranske regimet har infiltrert den persiske opposisjonen i Iran og at de har spilt en viktig rolle i disse kampanjene. Samtidig vet vi at iransk fascisme og hat mot minoriteter finnes blant de fleste monarkister, blant mange republikanere og selv blant deler av den iranske venstresiden. Dette er ikke et nytt fenomen.

Til tross for alle disse vanskene er den kurdiske opposisjonen fremdeles den bevegelsen i Iran som kjemper for progressive prinsipper og som kan føre til en demokratisk utvikling i landet. Det er derfor viktig at vestlige land følger med på de persiske mediene og motstemmer dem i å spre fascistiske og sjåvinistiske synspunkter og sørger for at de lever opp til internasjonale standarder. Det finnes iranere (alt fra forfattere og politiske aktivister til kunstnere) som åpenlyst er kurdofobiske, transfobiske, kvinnefiendtlige og fascistiske og som åpent publiserer slike reaksjonære synspunkter på sosiale medier, men som allikevel blir invitert på debattprogrammer i persiske TV-stasjoner, noe som styrker det iranske regimet.

Den vestlige verden har lite innflytelse på den iranske regjeringen, men de kan prøve å hindre spredningen av fascistiske og menneskefiendtlige ideer på deres territorium. Europa og verden bør konfrontere disse fenomenene på persisk tv. Spesielt TV-kanalen “Iran International”, BBC Persian” og “Voice of America» har vært sentrale i å promotere Sjahens etterkommere og andre reaksjonære pan-iranere. Vestlige regjeringer i land, med Norge i spissen som en fredsnasjon, bør gjøre det som står i deres makt for å hindre at protestene mot den islamske republikken resulterer i etableringen av enda en totalitær og undertrykkende stat, denne gangen under pan-iranske faner.