Månedlige arkiver: september 2025

Regissert prøvevalg i Syria med tyrkisk overstyring

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem i Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd


Syrias sjølutnevnte president Ahmed al-Shaara prøver å skaffe større legitimitet for sin regjering ved å avholde valg på ny folkeforsamling nå 15-20.september i områder han kontroller i dagens Syria. 121 av 210 parlamentsmedlemmer skal velges. 70 utpekes direkte av presidenten, mens 19 velges blant håndplukka kandidater i områder i al Hasakah, Raqqa øst og Deir Ezzor, som er i området administrert av sjølstyremyndighetene DAANES. «De som er mest kritiske til styresmaktene i Damaskus, kurderne i nordøst og druserne i den sørlige Sweida-provinsen, er utelatt fra valgprosessen i denne omgangen» rapporterer Bendik Sørvig, stedlig representant i Libanon for Norwac, til Aftenposten 15.september.

Druserne, i likhet med alawittene i Latakia provinsen, har tidligere vært utsatt for massakrer hvor Damaskusregjeringen har vært delaktige, mens de nevnte områdene administrert av DAANES har vært under angrep fra reorganiserte IS-celler, delvis understøttet av soldater fra al-Shaaras hær og medlemmer fra de tyrkisk støttede Syrian National Army (SNA).

DAANES har tidligere meldt at de ikke anerkjenner opplegget for de pågående valgene, fordi 7- punkts avtalen de inngikk med HTS/Al-Shaara 10. mars er brutt (se oppslagene på nettsiden til Solkurd 2.september her). De mener Dasmaskus-regjeringen legger opp til å følge opp, og snarere forsterke, det sentraliserte systemet i Syria som eksisterte under Assad.regimene. Noe de aldri vil akseptere De oppfordrer også det internasjonale samfunnet til ikke å anerkjenne dette arrangerte prøvevalget. De står fast på det standpunktet de fikk gjennomslag for i forhandlingene fram til 10.mars-avtalen, om at det nye Syria må gi de ulike etnisiteter og religiøse grupperinger som Syria består av like demokratiske rettigheter innenfor et desentralisert styresett.
Dette understrekes på nytt nå når valgene er i gang i en uttalelse lagt ut på ANF 17.sept:
ANF | Decentralization as Syria’s governance model of the future

Dagen før valget startet advarte medleder i KNK Ahmed Karamus mot Tyrkias innblanding, gjennom et oppslag i ANF hvor han viser hvordan «Tyrkia prøver å underlegge seg Damaskus for å eliminere Kurderne. For slik å destabilisere ikke bare Rojava, men hele Syria».

Karamus framhever her:

  • At den kurdiske bevegelsen har gjort sitt for å fremme en dialog og fred, mens Tyrkia har vist en uærlig tilnærming for å løse det kurdiske spørsmålet. Han påpeker spesielt utenriksminister Hakan Fidans negative rolle under hans besøk i Damaskus, og trekker paralleller til Fidans rolle under fredsprosessen 2013-15.
    Det inkluderer å nøre opp under at Damaskus må presse på for at SDF skal legge ned våpnene, uten garantier for hvordan 7 punkts avtalen skal oppfølges. Som å motarbeide at SDF skal bli en del av den syriske hæren som en enhet, men at soldatene skal underlegges den sentrale kommandoen i Damaskus en for en. At dette også undergraver mulighetene til å danne en felles front mot IS, i stedet for at IS nå brukes for å skape kaos og splittelse.
  • Karamus beskriver «Felles -konferansen for Nord og Øst Syria» , som ble holdt i Heseke 8.august, som et lovende skritt framover for Syria, og framholder at Tyrkias frykt for kurdisk framgang underminerer håpene. Gjennom at Tyrkia manipulerer Damaskus, ødelegger de ikke bare for kurderne, men skaper ustabilitet for alle minoriteter og forsterker den regionale krisen også utenfor Syria.
  • Karamus mener at tyrkisk press også blokkerte for den planlagte Paris-konferansen mellom DAANES og Damaskus-regjeringen, som også her innebærer tilbakeslag for ale minoriteter og religiøse grupper i Midtøsten for en demokratisk utvikling i regionen.
  • Karamus advarte til slutt også mot at grupper i ENKS lot seg friste til å bryte ut til alenegang med Damaskus-regjeringen.
    Se ellers hele uttalelsen til Karamus her:
    ANF | Karamus: Turkey’s policies toward Rojava are dragging the region into chaos
Ahmet Karamus – Bilde: ANF

Tre år med Kvinne-Liv-Frihet: håp under press

Postet den av

Av: Jila Hassanpour, medleder i Solkurd

Tre år er gått siden dødsfallet til Jina (Mahsa) Amini, som ble symbolet på den brede folkelige oppstanden kjent som Kvinne-Liv-Frihet. Det som startet som protester mot tvungen hijab, utviklet seg raskt til en landsomfattende bevegelse for kvinners rettigheter, for kurdernes rett til å eksistere med sin kultur og sitt språk, og for alle iraneres frihet og verdighet.

Nå, tre år senere, er situasjonen for aktivister i Iran fortsatt preget av massiv undertrykkelse. Kvinnelige aktivister, særlig i de kurdiske områdene, blir jevnlig innkalt til etterretningstjenesten, truet, eller kastet i fengsel. Arrestasjoner uten rettslige prosesser, isolasjon, mishandling og strenge dommer brukes for å spre frykt og kvele enhver form for protest. Selv markeringer på kvinnedagen eller minneseremonier for dem som ble drept under demonstrasjonene blir møtt med brutalitet.

Bilde: ANF – I Sanandaj ble fire kvinnelige sivile aktivister – Marziyeh Moradveisi, Simin Chaychi, Susan Razani og Fatemeh Zandkarimi – innkalt til etterretningstjenesten den 16. september 2025, samme dag som årsjubileet markeres. De ble avhørt og truet.

Samtidig tar regimet i bruk gamle og ydmykende straffemetoder som pisking for å statuere eksempler. Kunstnere, journalister og sangere straffes for å gi uttrykk for folks følelser, og familiene til drepte demonstranter utsettes for press og trusler dersom de forsøker å minnes sine kjære. Denne systematiske politikken har som mål å gjøre frykten sterkere enn håpet.

Likevel finnes det motstand. I flere byer har folk stengt butikkene sine i protest mot dødsdommer mot kurdiske kvinner. Lærere, studenter og sivilsamfunnsaktører fortsetter å organisere seg i det skjulte. I eksil og diaspora holdes minnene og kravene levende, og ropet «Jin, Jiyan, Azadi» (Kvinne-Liv-Frihet) fortsetter å være en inspirasjon for mange utenfor Irans grenser.

Tre år etter står det klart at bevegelsen ikke bare var et øyeblikk i historien, men en vedvarende kamp for frihet, rettferdighet og verdighet. Den lever videre i mennesker som våger å tale, i familier som nekter å tie, og i fellesskap som holder fast ved håpet. Spørsmålet er ikke om bevegelsen eksisterer, men hvordan den kan finne nye veier å overleve under den tunge byrden av undertrykkelse. Kvinne-Liv-Frihet er i dag mer enn et slagord – det er en pågående kamp som ennå ikke har mistet sin kraft.

#Jin_Jiyan_Azadi

Salih Muslim: We will never accept a return to a fully centralised system in Syria

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd

Medlem av presidentskapet i Democratic Union Party (PYD) i Rojava, Salih Muslim, understrekte at det «kurdiske spørsmålet», må bli løst gjennom internasjonale anstrengelser, og at den eneste levedyktige veien for Vest Kurdistan er demokratiet under det desentraliserte systemet som råder der.

Uttalelsen ble publisert i ANF 31.august:
ANF | Salih Muslim: We will never accept a return to a fully centralised system in Syria

Hovedpunktene i uttalelsen fra Salih Muslim var:

Han satte den pågående kampen mot terrorisme i regionen i samband med fredsprosessen, de utfordringene som Nordøst Syria (Vest Kurdistan) står ovenfor i forholdet til Damaskus-regjeringen og betydningen av desentralisering. Han framhevet også den avgjørende rollen til regionale og internasjonale aktører for å løse det kurdiske spørsmålet.

* I et eksklusivt intervju med Kurdistani Nwe uttalte Muslim: «Hele verden vet at vi har stått i frontlinjen i kampen mot terrorismen siden 2012. Etter at vi frigjorde Vest Kurdistan fra styrkene til det tidligere syriske regimet, startet vi krigen mot terror – en krig som fortsatt pågår».

* Ved å henvise til samtalene med Damaskus. sa Muslim: «Vi ønsker å løse våre uoverensstemmelser med Damaskus-regjeringen på fredelig vis, fordi krig gir ingen løsning og vi søker ikke etter en oppdeling av Syria«. Det kurdiske spørsmålet er en internasjonal sak som også må løses gjennom internasjonale anstrengelser. Internasjonale krefter ønsker også fred i Midtøsten, fordi ingen vil oppnå seier gjennom krig. Men Damaskus søker etter en urettferdig fred, mens vi vil ha en rettferdig fred – hvis ikke vil ikke en varig fred i Syria kunne oppnås. En undertrykkende og diktatorisk stat er ingen løsning. Det beste systemet for vår region er desentralisering, som kan ta ulike former, inkludert autonomi, regionalt styresett, føderalisme, eller også konføderasjon.

* Vi vil aldri akseptere å vende tilbake til et fullt sentralisert system i Syria, eller forholdene som eksisterte før 2011. Hvis den nye syriske regjeringen nekter å anerkjenne desentralisering, vil vi tvinges til å kreve uavhengighet. En oppløsning av SDF er uakseptabelt. Vår region må forbli beskyttet av egne krefter – et prinsipp som SDF ble skapt for.

* I en kommentar til fredsprosessen i Tyrkia, sa Muslim: «Tyrkia kan ikke kreve fred i sitt land og samtidig true Kurderne i Vest Syria, så den tyrkiske regjeringen er tvunget til å endre sin holdning til dette. Vi Kurdere har ikke vært fiendtlige til Tyrkia, vi har ingen problemer med Tyrkia, men tatt til våpen for å forsvare våre rettigheter i Syria. Tyrkia må også legge press på regjeringen i Damaskus for å løse den kurdiske saken«.

* Om relasjonene mellom Kurderne i alle de fire delene av Kurdistan, uttalte Muslim: «Det Kurdiske folket må opptre samlet i alle delene. Forholdet mellom Vest Kurdistan og Sør Kurdistan er spesielt nært, særskilt med PUK. I 2014, når peshmergas dro til Kobane, mottok det kurdiske folket dem der med glede. Jeg håper at enhets- ånden og brorskapet vil fortsette å rettlede oss, med det Kurdiske folket i forsvar for sine rettigheter gjennom politikk og diplomati».

* Han tilføyde til slutt: PYD og PUK inneholder et strategisk forhold – også innenfor rammen av en internasjonal koalisjon mot ISIS.

Bilde: Salih Muslim – ANF

Tilbakeslag for fredsprosessen i Syria

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd

Prosessen for Fred og Demokratisk Samfunn i Syria har tilbakeslag og møter problemer. Det skyldes både at den sjølutnevnte regjeringen til HTS i Damaskus handler i strid med 10.mars avtalen mellom HTS og SDF, og at Tyrkia og Israel intervenerer og destabiliserer landet ut i fra sine egne interesser.
De to artiklene som følger her utdyper dette nærmere og viser også hvordan Sjølstyremyndighetene i DAANES reagerer på dette. Samtidig som det påpekes at prosessene på grunnlag av Ӧcalans Call for Peace and Democratic Society 27.februar fortsatt er grunnlaget for å løse det kurdiske spørsmålet, og også for fred og demokrati i hele regionen.

DAANES:

-Valgene er hverken demokratiske eller uttrykk for viljen til det syriske folket.
I en uttalelse fra DAANES publisert i ANF 24.august, legger Sjølstyremyndigtene fram sitt syn på de såkalte valgene til «Folkeforsamlingene» som den sjølerklærte regjeringen til HTS i Damaskus har tillyst i september.
Uttalelsen er gjengitt her: ANF | DAANES: Elections are neither democratic nor reflective of the will of the Syrian people

Bilde: ANF

De begrunner her hvorfor de mener at disse valgene ikke er mer enn formelle skritt som ikke imøtekommer kravene til den omfattende politiske løsningen som syrerne nå trenger, og som 8 punkts avtalen mellom SDF og HTS 10.mars 2025 omfattet.
Hovedpunktene i uttalelsen fra DAANES er:

  • Alle skrittene som er tatt etter Assad-regimet fall i desember 2024 – den Nasjonale Dialogkonferansen, dannelsen av Interimsregjering og proklamasjonen av ny Grunnlov, til nå annonseringen av parlamentariske valg i Syria – står i motstrid til målene for den syriske revolusjonen som krever rettferdighet, demokrati likhet og frihet for alle parter i Syria.
    Syrerne har ofret mye for å kunne oppnå virkelige borgerrettigheter, som retten til frie og rettferdige kandidater og valg.
  • Nå ser vi at historien gjentar seg, siden denne rettigheten igjen fjernes for syrerne. Disse valgene er verken demokratiske eller uttrykk for viljen til det syriske folket i noen som helst form, men snarere en fortsettelse av marginaliseringen og utestengningen som syrerne har lidd under de siste 62 årene under Ba’ath styret.
    Det som nå blir kalt «valg» ekskluderer nær halvparten av Syrias befolkning fra deltakelse -verken de som er utsatt for fordriving eller på annet vis en systematisk politikk som hindrer deltakelsen fra folkegrupper i å bestemme landets framtid. (eks de fordrevne fra
    Afrin – min kommentar).
  • Vi vil også understreke at betegnelsen av regioner som utrygge, og slik utelate dem fra valgprosessen og nekter mer enn 5 millioner syrere deres rettigheter, er grunnløse. Sammenlignet med andre deler av Syria er Nordøst Syria den mest trygge regionen
    (Min kommentar: Regionen, som er administrert av DAANES har en befolkningen som nå utgjøre ca. 4,6 millioner, da flere interne flyktninger i Syria har kommet dit som følge av borgerkrigen som har pågått det siste tiåret. Den andre regionen er Suwayda, sør fra de okkuperte Golanhøydene og nordøstover opp mot Damaskus, er befolket av i hovedsak drusere, hvor Israel stadig bomber og intervenerer – også i områdene mot Libanon og østover).
    Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet og FN om ikke å anerkjenne dette valget, som er i direkte motsetning til FN -Resolusjon 2254.
  • Til slutt bekrefter vi at løsningen i Syria ikke vil nåes ved å reprodusere den samme gamle politikken, men gjennom en helhetlig politisk prosess hvor alle syrere, med deres ulike komponenter frivillig vil delta – og som vi lede til et demokratisk, pluralistisk og desentralisert Syria som garanterer rettigheter og åpenhet for fred og stabilitet.