«When Seedlings Grow» er den engelske tittelen til denne spillefilmen fra 2024. Filmen beskriver en uvanlig hverdag for en fattig familie i utkanten av Kobane by i dag. Engelske undertekster. 83 minutter.
Forfatterarkiv: solidaritetmedkurdistan
Pressemelding fra Kurdistans nasjonale kongress om Tyrkias militære angrep i Irak
Den 1. juli 2024 sendte Kurdistans nasjonale kongress ut nedenstående pressemelding.
Pressemeldning – Den tyrkiske okkupasjonen trapper opp den langvarige krigen med regionale og globale implikasjoner
Den nylige opptrappingen av Tyrkias militære tilstedeværelse i irakisk Kurdistan under påskudd av å kjempe mot PKK-geriljaen er et åpenbart brudd på irakisk suverenitet og en trussel mot regional stabilitet. Tyrkias utplassering av stridsvogner, soldater og sjekkpunkter dypt inne i irakisk kurdisk territorium er et åpenbart forsøk på å okkupere irakisk Kurdistan. Dette vil føre til en opptrapping av den langvarige krigen med regionale og globale implikasjoner.
De aggressive handlingene til det tyrkiske militæret, inkludert å sette opp sjekkpunkter, avhøre trafikanter og tømme landsbyer, demonstrerer en de facto okkupasjon av regionen som undergraver suvereniteten til Irak og det kurdiske folket. Den rapporterte utplasseringen av hundrevis av stridsvogner og pansrede kjøretøy – sammen med etableringen av militærbaser – vekker alvorlige bekymringer om Tyrkias intensjoner i regionen.
Det finnes ingen offisiell statistikk over tyrkisk militærpersonell i irakisk Kurdistan, men lokale kilder rapporterer at over 110 militærbaser er etablert opptil 35 km inne i irakisk territorium. Ifølge Community Peacemaker Teams (CPT), en USA-basert menneskerettighetsorganisasjon, har Tyrkia utført over 800 angrep på Kurdistan-regionen og Nineveh-provinsen så langt i 2024, noe som resulterte i åtte sivile dødsfall.
Duhok-provinsen i irakisk-Kurdistan har sett en jevn økning i tyrkiske militære utplasseringer de siste to månedene. En fersk rapport fra Channel 8 har avslørt at den tyrkiske hæren har utplassert 300 stridsvogner og pansrede kjøretøy i irakisk Kurdistan de siste 10 dagene. I følge rapporten har rundt 1000 tyrkiske militære og deres pansrede kjøretøyer vært stasjonert i Duhok-provinsen siden 25. juni. Den tyrkiske staten har som mål å kontrollere Gara-fjellene, noe som kan resultere i et betydelig tap på 70-75 prosent av Kurdistans Regionale Regjerings territorium i Duhok.
Den assyriske kristne landsbyen Miske i Duhoks Metina-region ble nesten fullstendig ødelagt av det tyrkiske militæret, og til og med kirken ble rammet av artilleriangrep.
Tyrkiske styrker bygger også 6 nye militærbaser i Zakho-regionen for å sikre den for det irakisk-tyrkiske utviklings-veiprosjektet, med KRG som planlegger å koble sitt eget vei-megaprosjekt til dette, mens det tyrkiske militæret viser til sikkerhetshensyn for å rettferdiggjøre deres økte tilstedeværelse.
Mens nylige rapporter hovedsakelig har fokusert på Duhoks Metina-region, er det indikasjoner på at angrep også strekker seg inn i Sulaymaniyah-regionen. En delegasjon på høyt nivå fra Tyrkias nasjonale etterretningsorganisasjon (MIT), ledet av Mutlu Tuka, besøkte Bagdad 27. juni. Intensjonen med dette møtet med tjenestemenn fra Den patriotiske union i Kurdistan (PUK) antas å være en del av Tyrkias strategi for å presse PUK til å slutte seg til alliansen mellom Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Tyrkia mot den PKK-ledede kurdiske frihetsbevegelsen. Samarbeidet mellom Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Tyrkia kompliserer situasjonen ytterligere.
PUK-fraksjonen i det irakiske parlamentet har fordømt de pågående angrepene mot Kurdistan-regionen og irakisk suverenitet, og viser til faren for den nasjonale tryggheten og innbyggernes sikkerhet. Disse handlingene beskrives som klare brudd på folkeretten med sikte på å forstyrre freden og krenke irakisk suverenitet.
Frihetsbevegelsen (Tevgera Azadî) i Irak og De Kurdiske fellesskapene union (KCK) har begge slått alarm om Tyrkias militære tilstedeværelse i irakisk Kurdistan. Frihetsbevegelsen ba om årvåkenhet og enhet mot den tyrkiske okkupasjonen, og kritiserte utplasseringen av stridsvogner og tropper i Duhok-provinsen som et brudd på folkeretten og irakisk suverenitet. På samme måte uttrykte KCK bekymring over mangelen på respons fra Bagdad og Erbil på den tyrkiske okkupasjonen, og advarte om at den utgjør en alvorlig trussel mot samfunnene i regionen og kan føre til permanent annektering.
Kurdistans nasjonalkongress har gjentatte ganger oppfordret det internasjonale samfunnet til å holde Tyrkia ansvarlig for sin krig mot kurderne og dets brudd på folkeretten og suvereniteten til Kurdistan-regionen og Irak. Stillheten til internasjonale medier og institusjoner i møte med Tyrkias militære inngrep og menneskerettighetsbrudd er dypt urovekkende.
Ustabil region og masseforflytning
I 2011 spredte den arabiske våren seg til Irak og Syria og omformet regionen. Tyrkia grep muligheten til å styrke sin innflytelse, med sikte på å gjenopprette grensene til Misak-ı Milli og gjenopplive ny-ottomanismen. Dette innebar blant annet å danne allianser med jihadistgrupper, noe som førte til voldelige angrep og massakrer mot kurdere. I 2014 støttet Tyrkia IS sin mislykkede invasjon av Kobane (Rojava-Kurdistan) som ble møtt med sterk motstand. Ved hjelp av diplomatiske manøvrer okkuperte imidlertid Tyrkia kurdiske byer i Syria, Afrin i 2018, fulgt av Serekaniye og Gire Spi i 2019.
MHP-leder Devlet Bahçeli (Erdogans koalisjonspartner), kjent for sin ultranasjonalistiske ideologi, har presset på for annekteringen av Kirkuk og Mosul, som han offentlig agiterer for skal bli tyrkiske provinser. Tyrkia øker spenningen mellom befolkningen i regionen og bevæpner turkmenske fraksjoner. Misak-ı Milli-strategien truer ikke bare kurderne, men risikerer også bredere konsekvenser, inkludert okkupasjonen av Irak og Syria, regional ustabilitet og masseforflytting. De pågående handlingene i Kurdistan har globale implikasjoner på grunn av regionens historiske og geopolitiske betydning.
Vi fordømmer Tyrkias intensiverte okkupasjon av irakisk Kurdistan og ber om umiddelbar handling mot den. Det er et presserende behov for å få slutt på tyrkisk militarisme ved å oppfordreTyrkia til å slippe fri Abdullah Öcalan og gå i forhandlinger med ham. En dialogprosess lik den mellom PKK og Erdoğan-regjeringen i 2013-2015 kan bringe stabilitet til Tyrkia – og hele regionen – ved å løse det kurdiske spørsmålet. Det er nødvendig med hastetiltak fra den irakiske regjeringen, USA, EU, FN og Europarådet for å forhindre ytterligere vold.
For mer informasjon kontakt oss: press(at)knk-kurdistan.com
Kurdistans nasjonalkongress (KNK)
01.07.2024
(Oversatt av Johan Petter Andresen)
Kurdiske fotballklubben Amedspor rykka opp til øverste divisjon i Tyrkia
Fotballklubben Amedspor er for kurderne i Tyrkia det Barcelona er for katalanerne i Spania.
Her er litt av historia til en store politiske, oftballmessige og kulturellse kampen som Amedspor har kjempa siden 1972.
Norge må reagere på Kobane-dommen
Solidaritet med Kurdistan sendte dette som et åpent brevet til UD 24.05.24
Norske myndigheter må reagere overfor Tyrkia på den skandaløse domsavsigelsen i Kobane rettssaken som ble forkynt 16.mai i Ankaras 22.High Criminal Court, hvor ledere og tillitspersoner i Folkenes Demokratiske Parti (HDP) ble idømt bort i mot livslange fengselsstrafer.
Medlederne av HDP, Selahattin Demirtas og Figen Yűksekdağ, ble dømt til henholdsvis 42 år og 30 år i fengsel. 11 av de til sammen 18 personene som har sittet fengslet i opptil 7 år også fikk lange straffer. Som Demirtaş uttalte fikk han denne dommen på grunn av sine ord som politiker. Både han og de andre som også var anklaget for å deltatt i, eller vært ansvarlige for voldshandlinger, ble frikjent på dette anklagepunktet.
Kobane-saken hadde utgangspunkt i politiske solidaritetsmarkeringer med kampen mot IS i Kobane i 2014, hvor de fleste av de 108 anklagende ble beskyldt for å undergrave enheten og integriteten i den tyrkiske staten, i tillegg til ulike andre anklagepunkter som i hovedsak dreide seg om politiske forhold. Rettssaken ble åpnet i oktober 2016, og HDP-lederne Selahattin Demirtaş og Figen Yuksekdag har sittet fengslet siden november 2016.
Domsavsigelsen nå må også sees som en fortsettelse av regimets standhaftige forfølgelse av kurderne og som en hevn mot at regimet tapte det nettopp avholdte lokalvalget. Som en av advoktene til Demirtas, Sezin Önoy, uttalte: Regimets intoleranse både mot det kurdiske folket, arbeidere og andre som uttrykker motstand mot regimets politikk, uttrykkes gjennom prosesser som Kobani-saken og Gezi-saken. Han varslet at saken sjølsagt ikke var slutt med dette. Foruten at dommen blir anket, måtte en også være forberedt på at det ville komme flere lignende saker.
Denne rettssaken har allerede vakt internasjonal oppsikt. Europarådets Menneskerettighetsdomstol (EctHR) har tidligere flere ganger påtalt bruddene på konvensjoner Tyrkia er forpliktet av, og krevd at de to HDP lederne skulle frigis. Det forventes at de vil forfølge denne domsavsigelsen. Offisielle representanter fra flere europeiske land har allerede uttalt seg.
Norges utenriksledelse bør også markere seg, både overfor Tyrkias ambassade i Norge og sine kolleger i Ankara. Solidaritetsorganisasjoner og politiske organisasjoner må vise sin støtte til Folkenes Likhets- og Demokrati Parti (DEM) i den kampen de fortsatt må føre i Tyrkia.
Oslo, 24.05 2024
Solidaritet med Kurdistan, Norge
Jila Hassanpour og Truls Strand Offerdal, medledere
Stans Erdogans krig mot kurderne!
I den pressede situasjonen Erdogan har vært i siden valgnederlaget 31. mars forsøker han seg nok en gang på ett kupp. Han avsatte 3.juni den nyvalgte DEM ordføreren i Hakkari, Memet Saddik Akis, og innsatte den regjeringsutnevnte guvernøren i Hakkari, Ali Celik, som såkalt trustee (en som regjeringen kan stole på). Akis ble arrestert i Van og beskyldt for det vanlige: å være medlem av og drive propaganda for «en illegal organisasjon», dvs PKK. Han er foreløpig suspendert fremt til rettssaken mot han er avholdt.
Etter sviende tap i lokalvalget 31.mai, hvor både Folkenes Likhets- og Demokratiparti (DEM), hvor kurderne spilte en avgjørende rolle, og hvor også det største opposisjonspartiet CHP påførte han sviende nederlag, svarte Erdogan med sine tradisjonelle mottiltak:
– avsette kurdiske ordførere som ble valgt.
– forfølgelse mot media og journalister som er kritiske til hans politikk
– straffetiltak, inkludert fengslinger av representanter for DEM.
Men forsøket på å skifte ut den nyvalgte ordføreren i provinsen Van, som ble valgt med overveldende flertall, ble slått tilbake. Også forsøket på å stenge ned mediakanaler som Sterk og Medya Haber TV, pluss fengsling av flere journalister både i Tyrkia og i Belgia mislyktes.
Erdogan fulgte imidlertid da opp med de drakoniske dommene mot de første HDP-lederne Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag (på hhv 42 og 30 år) gjennom den såkalte Kobani-prosesessen, hvor også 11 andre tidligere HDP tillitsvalgte fikk lange fengselstraffer. Disse er anket, og det forventes en reaksjon fra Europarådets øverste domstol EutHR, siden domstolen tidligere allerede flere ganger hadde pålagt å løslate både Demirtas og Yuksekdag.
Ledelsen i DEM har innkalt til ekstraordinært møte for å slå tilbake dette nye framstøtet fra Erdogan. De utenrikspolitiske medlederne i DEM, Ebru Günay og Berdak Öztürk har bedt om at alle demokratiske organisasjoner og institusjoner i Europa også blir med for å forsvare DEM og forsvare den politiske viljen til folkene i Hakkari, som valget Saddik Akis som ordfører med stort flertall.
Solidaritet med Kurdistan oppfordrer både norske sentrale myndigheter og representanter fra kommuner i Norge til å protestere overfor regjeringen i Ankara og sende solidaritetserklæringer via DEMs Europa representanter i Brussel. Norsk UD bør også be EUtHR om igjen å reagere på Erdogans brudd på konvensjoner som Tyrkia har undertegnet.
Oslo, 05.juni 2024,
Solidaritet med Kurdistan Norge,
Jila Hassanpour og Truls Strand Offerdal, medledere.
Presidentens død
Av Lokman Ghorbani
I helgen som gikk, fikk verden høre om en helikopterulykke i Iran der 9 myndighetspersoner omkom, blant dem landets president Ebrahim Raisi og hans utenriksminister Amir Abdullahian. Men hvem var egentlig denne presidenten?
I 1979 og rett etter revolusjonen i Iran fikk da 20 år gamle Ebrahim Raisi stillingen som påtalemyndighet og senere statsadvokat posten i stor byene Karaj og Hamadan. Senere ble han medlem av komitéen som skulle avgjøre skjebnen til tusenvis av politiske fanger. Komitéen har fått kallenavnet «dødens komité». De henrettet så mange fanger at et av regimets egne Ayatollah-ene, Montazeri, kalte det for forbrytelser mot menneskeheten og ba Khomaini om å stoppe det. Lydfilen av samtalen hvor de innrømmer massehenrettelser finnes i deres egne arkiv.
Raisi har senere fått stillingen som leder for hele rettsvesenet og ga igjen ordre til flere henrettelser. I 2017 stilte han som president kandidat og tapte valget mot Hasan Ruhani, men han ga seg ikke og stilte igjen til presidentvalget i 2021 og denne gangen uten noen nevneverdig motkandidater, ble Ebrahim Raisi valgt som president. 4 millioner blank eller ugyldige stemmer ble regnet som Raisis største rival i valget.
Som president var han ikke populær. Under de store protestene knyttet til «kvinne, liv, frihet»-bevegelsen ga han ordre om massearrestasjoner og flere hijabvakter på gater. Landets økonomi ble verre og Irans valuta mistet minst 50% av verdien under hans styre på 3 år. Dette på tross av at myndighetene solgte i snitt 1,5 millioner oljefat daglig.
Ingen vil falle tårer for Raisi, men man kan se mange viser glede på sosiale medier.
Erdogans hevn mot kurdiske media og journalister
Av Arnljot Ask, Landstyremedlem og medlem av Arbeidsutvalget i Solkurd
Etter valgnederlagene i lokalvalgene i Tyrkia 31.mars hevnet Erdogan seg mot kurdiske TV- og radiokanaler og journalister som var kritiske til hans gjennomføring av valgene. Samtidig som han intensiverte sine angrep mot den kurdiske regionen i Nord Irak i strid med internasjonal rett, og hadde møter med irakiske styresmakter i Bagdad og møter med den tyske presidenten Steinmeier i Tyrkia, begge for å skaffe dekning for sin invasjonspolitikk.
Samtidig ble studioene til den kurdiske TV-mediene Medya Haber og Sterk i Belgia gjennomsøkt og hindra i sin daglige drift den 23.april, mens 9 journalister ble arrestert i Tyrkia, i Istanbul, Ankara og Urfa.
Belgia hadde heller ikke tatt noen tiltak mot de terroristiske angrepene fra fascister som angrep kurdere som feiret Newroz flere uker tidligere.
Seks av de ni arresterte journalistene ble løslatt etter forhør, mens 3 av de arresterte i Istanbul ble anklaget for det vanlige, å være medlem av en terroristorganisasjon, og holdes fortsatt i fengsel. Advokatene har ennå ikke tillatt innsyn i bevismaterialet med begrunnelse i konfidensielle årsaker.
Under forhørene ble journalistene utspurt om sine reportasjer fra valgene, og deres mobiler og kommunikasjon på sosiale medier ble sjekket opp. De løslatte journalistene ble tatt imot av representanter for Dicle-Firat Journalists’ Association (DFG), Mesopotamian Women Journalists’ Association (MGK), HDK (Peoples’ Democratic Congress) talsperson Esengül Demir og politikere fra DEM Party.
Dette angrepet på pressefriheten og demokratiske rettigheter er møtt med protester fra mange hold, både i Tyrkia, Belgia, Frankrike og andre land i Europa. Det Europeiske Venstrepartiet, som har hovedkontor i Brussel, har krevd en grundig forklaring fra belgiske myndigheter for hvorfor de har tillatt disse overgrepene og forsikring mot at slike overgrep mot medias frihet ikke skal finne sted i framtiden. Kurdiske organisasjoner som DEM og KNK krever det samme og ber om bred støtte fra både det sivile og politisk offisielle i Europa.
Tyrkia; et land i økonomisk og demokratisk krise
Av Aram Zaheri – Rødt Oslo
4 gutter henger over sykkelstyrene, de følger nøye med på det som utspiller seg i skolegården foran dem. En høyreist mann de kjenner til har akkurat blitt kalt terrorist av den lokale politisjefen. Mannen som nå rasende svarer tilbake, med hevet hånd, var hjemme hos flere av de sist uke. Han hilste på foreldre, tanter og onkler. De voksne snakket med lave stemmer om demokrati og mulig valgfusk. Mannen de følger med blikket er deres parlamentsmedlem i Ankara. Nå prøver han å argumentere seg forbi de væpna vaktene. Jeg ser at guttene tar indre notater, dette er deres hverdag, deres fremtid, dette er Kurdistan.
Tyrkia har minst to sider, den ene som de fleste tenker på når de hører Tyrkia er kanskje Istanbul en storby med masse kultur og historie, som Hagia Sofia, Galatatårne, og fotball. Kalde nordboere lengter til strendene i byer som Alanya, mat, og sol. Dette er det mange forbinder med Tyrkia, og som har ført til at landet er et yndet turistmål.
På den andre siden og som er den siden man ikke hører like mye om, er det en økonomisk krise og inflasjon på over 60 prosent. Den økonomiske krisen er spesielt hard i de kurdiske områdene i sørøst Anatolia. Dette er de samme områdene som bare for ett år siden var rammet av et stort jordskjelv, der over minst 50 000 døde. Inflasjonen var der før jordskjelv-katastrofen og forsterker krisen for de som ble rammet. Over 300 000 leiligheter ble ødelagt, 500 000 hus ble jevnet med jorden, og mer enn 20 prosent av jordbruksproduksjonen ble berørt. Det var i disse områdene jeg og andre internasjonale observatører fulgte lokalvalget, her kommer det aldri offisielle OSSE-observatører.
31.mars var jeg valgobservatør i Mardin-provinsen som grenser til nordlige Syria. i distriktet Kerboran (tyrkisk for Dargeçit). Jeg var invitert sammen med en rekke andre internasjonale observatører av Folkets likestillings- og demokratiparti, forkortet DEM.
Det jeg observerte av det såkalte “tyrkiske demokratiet” viste seg å være alt annet enn et demokrati. Jeg var vitne til hvordan President Recep Tayyip Erdoğan og hans parti Rettferdighets- og utviklingspartiet AKP misbrukte sin makt i de kurdiske områdene.
Allerede på den første skolen jeg besøkte ble jeg nektet adgang til valglokalene av politiet, noe som etter tyrkisk lov er ulovlig. Jeg og den andre valgobservatøren ble grundig studert og fotografert av politiet. Politiet var tilstede ved alle valglokaler, vi ble nektet inngang til samtlige og ble fulgt av to sivile politibiler i over 10 timer. De fulgte også nøye med på tissepause, lunsj og møter.
I de kurdiske områdene ble jeg vitne til mer enn bare en økonomisk krise, en krise som rammer hele landets arbeiderklasse, jeg ble vitne til et skinndemokrati og den totale mangelen på respekt for loven.
Samtlige skoler som ble brukt som valglokalene var omringet av enten tungt bevæpnede tyrkisk politi eller militær og deres store pansrete biler. Flere steder ble folk ulovlig forhindret å delta i valget. Metodene var mange, men av de jeg bevitnet var sjekk av id-papirer i skoleporten (ulovlig), folk ble bedt om å forlate skolegården (ulovlig), bevæpna politi var til stede i valglokalet (ulovlig), og det ble ropt skjellsord til motstander fra lokale AKP-kandidater. På den ene skolen brøt det ut slåsskamp i køa inn til stemmelokalet etter åpenlys provokasjon og egging, og en gammel kvinne ble hardt skadet.
Erdoğan utnytter brutalt folks fattigdom og det er mange dokumenterte forsøk på å kjøpe stemmer. Den mest direkte var å tilby penger mot å vise frem bilde av at man hadde stemt på Erdoğans parti, AKP. Samme parti sendte sine folk på ulike jobbsentre i regionen og tilbød arbeidsledige kontrakter mot stemmer på presidentens parti. Det er vanskelig å være prinsippfast når nød og sult er alternativet, noe Erdoğan vet å utnytte.
Jeg besøkte 8 valglokaler denne hektiske valgdagen. Noen i litt større byer, andre i små landsbyer høyt oppe i fjellene. Som i Norge brukes skoler som valglokaler. Alle steder traff jeg grupper av unger og ungdommer som bevitnet valget, trakasseringen og fortvilelsen over fusk blant naboer og familie. Disse skolene var helt sikkert deres skole som de skulle møte opp til matte og gymtimen neste dag. Det de fikk se denne dagen var en oppvisning i undertrykkelse og maktmisbruk. Det er den samme undertrykkelsen som prøver å frata dem deres språk, kultur og historie. For selv om dette er kurdiske områder, er undervisningen på tyrkisk. Kurdisk er regnet som “ikke eksisterende”, det er et språk som ifølge styresmaktene ikke finnes. Skolen brukes til å prente inn den offisielle historien og forståelsen av Tyrkia, og inngår i forsøket på å vaske bort den kurdiske identiteten.
Erdoğan gikk på et sviende nederlag i lokalvalget, men sitter fortsatt ved makta. Erfaringen tidligere er at valgte ordførere og folkevalgte blir fengsla eller skiftet ut med lojale folk, ofte fra Erdoğans parti AKP. Det frykter mange vil skje igjen nå. Erdoğan er ingen demokrat, Tyrkia er ikke et demokrati.
Med få rettigheter, liten mulighet til å praktisere eget språk og kultur, og med få jobbmuligheter er det mange som ønsker seg bort.
“Våre unge menn ser ingen fremtid i Kurdistan”, klaget en eldre mann til oss. “De reiser til Europa fremfor å bli her og bygge landet”.
Av de fire guttene som hang på sykkelen og fulgte dramaet i skolegården vil minst en reise til Europa. Kanskje til Tyskland til en dårlig betalt jobb, kanskje enda lenger, til en av blokkområdene i de største svenske byene. En blir servitør i et turistområde, en annen utgjøre et lite fnugg av de mange millionene med kurdere i storbyen Istanbul. Alle vil være langt fra fjellene, langt fra språket, kulturen og en fremtid som hadde trengt deres kloke hoder og sterke hender til å bygge opp samfunnet.
Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen.
Valgrapport – lokalvalg i Tyrkia 31. mars 2024
Denne rapporten er skrevet for å gjenspeile valgsvindel i kurdisk-befolkede provinser for det internasjonale samfunnet og relaterte institusjoner. Rapporten er laget av observasjoner og erfaringer fra 125 internasjonale og uavhengige valgobservatører.
KNK: Vi vil ikke tillate okkupasjon i Kurdistan
På det 22. generalforsamlingsmøtet til KNK ble den tyrkiske statens okkupasjonsangrep på Metîna fordømt, og det ble understreket at «Vi vil ikke tillate okkupantenes hegemoni i landene i Kurdistan».
Innlegget er hentet og oversatt fra ANF News
På den andre dagen av generalforsamlingsmøtet til Kurdistan National Congress (KNK) i Nederland, ble det gitt en felles uttalelse om den siste bølgen av invasjonsangrep lansert av den tyrkiske staten i Metîna-regionen i de geriljakontrollerte Medya Defence Zones i det sørlige Kurdistan (nord-Irak).
«Vi fordømmer herved med en sterk stemme alle invasjonsangrepene og operasjonene til den tyrkiske staten», heter det i uttalelsen lest opp av KNKs medformann Zeynep Murad.
Uttalelsen understreket at den 22. generalforsamlingen til KNK diskuterte i detalj truslene som eksisterer på Kurdistans territorium og sa «Ned med okkupasjonen» og «Leve Kurdistans motstand».
I uttalelsen, på vegne av alle partier og kretser samlet i komiteen, ble det gitt en oppfordring til alle partier og seksjoner i Kurdistan, spesielt de i Sør-Kurdistan:
«Invasjonsangrep og militære operasjoner har blitt startet for å ødelegge vårt folk, og våre fiender har nok en gang besluttet å dra vårt folk og våre land inn i en stor krig. Det ser ut til at en storstilt operasjon har blitt utført siden i går. På vegne av de tilstedeværende her fordømmer vi nok en gang disse operasjonene og angrepene og sier nei til okkupasjonen med stemmen til kurderne og folket i Kurdistan. Vi vil ikke tillate okkupantenes hegemoni i Kurdistans land».
Ved å merke seg at den tyrkiske staten med disse angrepene ønsker å ødelegge gevinstene til det kurdiske folk gjennom årene, spesielt statusen til Sør-Kurdistan, konkluderte uttalelsen som følger: «Dette er en bred og total krig. Derfor en omfattende, total og mobilisert holdning er nødvendig. Vi sier at ingen – alle berørte sider, vårt folk og spesielt folket i Sør-Kurdistan, partier og politiske partier – bør være en del av denne stygge konspirasjonen, denne krigen på Kurdistans territorium. Derfor støtter vi med alle våre stemmer motstanden til vårt folk og frihetskjemperne som står mot okkupasjonen».
Uttalelsen endte med slagordene «Ned med okkupantene», «Avslutt okkupasjonen», «Slutt på okkupasjonsmentaliteten», «Bijî Kurdistan» (lenge leve Kurdistan) og «Bijî berxwedana Kurdistanê» (lenge leve Kurdistans motstand).
Solidaritet med Kurdistan 