I den pressede situasjonen Erdogan har vært i siden valgnederlaget 31. mars forsøker han seg nok en gang på ett kupp. Han avsatte 3.juni den nyvalgte DEM ordføreren i Hakkari, Memet Saddik Akis, og innsatte den regjeringsutnevnte guvernøren i Hakkari, Ali Celik, som såkalt trustee (en som regjeringen kan stole på). Akis ble arrestert i Van og beskyldt for det vanlige: å være medlem av og drive propaganda for «en illegal organisasjon», dvs PKK. Han er foreløpig suspendert fremt til rettssaken mot han er avholdt.
Parlamentsmedlemmer fra DEM protesterer mot avsettelsen av Hakkari ordører Memet Saddik Akis
Etter sviende tap i lokalvalget 31.mai, hvor både Folkenes Likhets- og Demokratiparti (DEM), hvor kurderne spilte en avgjørende rolle, og hvor også det største opposisjonspartiet CHP påførte han sviende nederlag, svarte Erdogan med sine tradisjonelle mottiltak:
– avsette kurdiske ordførere som ble valgt.
– forfølgelse mot media og journalister som er kritiske til hans politikk
– straffetiltak, inkludert fengslinger av representanter for DEM.
Men forsøket på å skifte ut den nyvalgte ordføreren i provinsen Van, som ble valgt med overveldende flertall, ble slått tilbake. Også forsøket på å stenge ned mediakanaler som Sterk og Medya Haber TV, pluss fengsling av flere journalister både i Tyrkia og i Belgia mislyktes.
Erdogan fulgte imidlertid da opp med de drakoniske dommene mot de første HDP-lederne Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag (på hhv 42 og 30 år) gjennom den såkalte Kobani-prosesessen, hvor også 11 andre tidligere HDP tillitsvalgte fikk lange fengselstraffer. Disse er anket, og det forventes en reaksjon fra Europarådets øverste domstol EutHR, siden domstolen tidligere allerede flere ganger hadde pålagt å løslate både Demirtas og Yuksekdag.
Ledelsen i DEM har innkalt til ekstraordinært møte for å slå tilbake dette nye framstøtet fra Erdogan. De utenrikspolitiske medlederne i DEM, Ebru Günay og Berdak Öztürk har bedt om at alle demokratiske organisasjoner og institusjoner i Europa også blir med for å forsvare DEM og forsvare den politiske viljen til folkene i Hakkari, som valget Saddik Akis som ordfører med stort flertall.
Solidaritet med Kurdistan oppfordrer både norske sentrale myndigheter og representanter fra kommuner i Norge til å protestere overfor regjeringen i Ankara og sende solidaritetserklæringer via DEMs Europa representanter i Brussel. Norsk UD bør også be EUtHR om igjen å reagere på Erdogans brudd på konvensjoner som Tyrkia har undertegnet.
Oslo, 05.juni 2024,
Solidaritet med Kurdistan Norge,
Jila Hassanpour og Truls Strand Offerdal, medledere.
Av Arnljot Ask, Landstyremedlem og medlem av Arbeidsutvalget i Solkurd
Etter valgnederlagene i lokalvalgene i Tyrkia 31.mars hevnet Erdogan seg mot kurdiske TV- og radiokanaler og journalister som var kritiske til hans gjennomføring av valgene. Samtidig som han intensiverte sine angrep mot den kurdiske regionen i Nord Irak i strid med internasjonal rett, og hadde møter med irakiske styresmakter i Bagdad og møter med den tyske presidenten Steinmeier i Tyrkia, begge for å skaffe dekning for sin invasjonspolitikk.
Samtidig ble studioene til den kurdiske TV-mediene Medya Haber og Sterk i Belgia gjennomsøkt og hindra i sin daglige drift den 23.april, mens 9 journalister ble arrestert i Tyrkia, i Istanbul, Ankara og Urfa.
Belgia hadde heller ikke tatt noen tiltak mot de terroristiske angrepene fra fascister som angrep kurdere som feiret Newroz flere uker tidligere.
Seks av de ni arresterte journalistene ble løslatt etter forhør, mens 3 av de arresterte i Istanbul ble anklaget for det vanlige, å være medlem av en terroristorganisasjon, og holdes fortsatt i fengsel. Advokatene har ennå ikke tillatt innsyn i bevismaterialet med begrunnelse i konfidensielle årsaker.
Under forhørene ble journalistene utspurt om sine reportasjer fra valgene, og deres mobiler og kommunikasjon på sosiale medier ble sjekket opp. De løslatte journalistene ble tatt imot av representanter for Dicle-Firat Journalists’ Association (DFG), Mesopotamian Women Journalists’ Association (MGK), HDK (Peoples’ Democratic Congress) talsperson Esengül Demir og politikere fra DEM Party.
Bildet viser de løslatte sammen med velkomstdelegasjonen
Dette angrepet på pressefriheten og demokratiske rettigheter er møtt med protester fra mange hold, både i Tyrkia, Belgia, Frankrike og andre land i Europa. Det Europeiske Venstrepartiet, som har hovedkontor i Brussel, har krevd en grundig forklaring fra belgiske myndigheter for hvorfor de har tillatt disse overgrepene og forsikring mot at slike overgrep mot medias frihet ikke skal finne sted i framtiden. Kurdiske organisasjoner som DEM og KNK krever det samme og ber om bred støtte fra både det sivile og politisk offisielle i Europa.
Aram Zaheri, styremedlem Rødt Oslo, her i Kurdistan (Tyrkia). Bilde: Hege Bae Nyholt
Av Aram Zaheri – Rødt Oslo
4 gutter henger over sykkelstyrene, de følger nøye med på det som utspiller seg i skolegården foran dem. En høyreist mann de kjenner til har akkurat blitt kalt terrorist av den lokale politisjefen. Mannen som nå rasende svarer tilbake, med hevet hånd, var hjemme hos flere av de sist uke. Han hilste på foreldre, tanter og onkler. De voksne snakket med lave stemmer om demokrati og mulig valgfusk. Mannen de følger med blikket er deres parlamentsmedlem i Ankara. Nå prøver han å argumentere seg forbi de væpna vaktene. Jeg ser at guttene tar indre notater, dette er deres hverdag, deres fremtid, dette er Kurdistan.
Tyrkia har minst to sider, den ene som de fleste tenker på når de hører Tyrkia er kanskje Istanbul en storby med masse kultur og historie, som Hagia Sofia, Galatatårne, og fotball. Kalde nordboere lengter til strendene i byer som Alanya, mat, og sol. Dette er det mange forbinder med Tyrkia, og som har ført til at landet er et yndet turistmål.
På den andre siden og som er den siden man ikke hører like mye om, er det en økonomisk krise og inflasjon på over 60 prosent. Den økonomiske krisen er spesielt hard i de kurdiske områdene i sørøst Anatolia. Dette er de samme områdene som bare for ett år siden var rammet av et stort jordskjelv, der over minst 50 000 døde. Inflasjonen var der før jordskjelv-katastrofen og forsterker krisen for de som ble rammet. Over 300 000 leiligheter ble ødelagt, 500 000 hus ble jevnet med jorden, og mer enn 20 prosent av jordbruksproduksjonen ble berørt. Det var i disse områdene jeg og andre internasjonale observatører fulgte lokalvalget, her kommer det aldri offisielle OSSE-observatører.
31.mars var jeg valgobservatør i Mardin-provinsen som grenser til nordlige Syria. i distriktet Kerboran (tyrkisk for Dargeçit). Jeg var invitert sammen med en rekke andre internasjonale observatører av Folkets likestillings- og demokratiparti, forkortet DEM.
Internasjonale observatører under lokalvalget i Tyrkia som var invitert av DEM-partiet. Bilde: privat
Det jeg observerte av det såkalte “tyrkiske demokratiet” viste seg å være alt annet enn et demokrati. Jeg var vitne til hvordan President Recep Tayyip Erdoğan og hans parti Rettferdighets- og utviklingspartiet AKP misbrukte sin makt i de kurdiske områdene.
Allerede på den første skolen jeg besøkte ble jeg nektet adgang til valglokalene av politiet, noe som etter tyrkisk lov er ulovlig. Jeg og den andre valgobservatøren ble grundig studert og fotografert av politiet. Politiet var tilstede ved alle valglokaler, vi ble nektet inngang til samtlige og ble fulgt av to sivile politibiler i over 10 timer. De fulgte også nøye med på tissepause, lunsj og møter.
I de kurdiske områdene ble jeg vitne til mer enn bare en økonomisk krise, en krise som rammer hele landets arbeiderklasse, jeg ble vitne til et skinndemokrati og den totale mangelen på respekt for loven.
Samtlige skoler som ble brukt som valglokalene var omringet av enten tungt bevæpnede tyrkisk politi eller militær og deres store pansrete biler. Flere steder ble folk ulovlig forhindret å delta i valget. Metodene var mange, men av de jeg bevitnet var sjekk av id-papirer i skoleporten (ulovlig), folk ble bedt om å forlate skolegården (ulovlig), bevæpna politi var til stede i valglokalet (ulovlig), og det ble ropt skjellsord til motstander fra lokale AKP-kandidater. På den ene skolen brøt det ut slåsskamp i køa inn til stemmelokalet etter åpenlys provokasjon og egging, og en gammel kvinne ble hardt skadet.
Erdoğan utnytter brutalt folks fattigdom og det er mange dokumenterte forsøk på å kjøpe stemmer. Den mest direkte var å tilby penger mot å vise frem bilde av at man hadde stemt på Erdoğans parti, AKP. Samme parti sendte sine folk på ulike jobbsentre i regionen og tilbød arbeidsledige kontrakter mot stemmer på presidentens parti. Det er vanskelig å være prinsippfast når nød og sult er alternativet, noe Erdoğan vet å utnytte.
Jeg besøkte 8 valglokaler denne hektiske valgdagen. Noen i litt større byer, andre i små landsbyer høyt oppe i fjellene. Som i Norge brukes skoler som valglokaler. Alle steder traff jeg grupper av unger og ungdommer som bevitnet valget, trakasseringen og fortvilelsen over fusk blant naboer og familie. Disse skolene var helt sikkert deres skole som de skulle møte opp til matte og gymtimen neste dag. Det de fikk se denne dagen var en oppvisning i undertrykkelse og maktmisbruk. Det er den samme undertrykkelsen som prøver å frata dem deres språk, kultur og historie. For selv om dette er kurdiske områder, er undervisningen på tyrkisk. Kurdisk er regnet som “ikke eksisterende”, det er et språk som ifølge styresmaktene ikke finnes. Skolen brukes til å prente inn den offisielle historien og forståelsen av Tyrkia, og inngår i forsøket på å vaske bort den kurdiske identiteten.
Erdoğan gikk på et sviende nederlag i lokalvalget, men sitter fortsatt ved makta. Erfaringen tidligere er at valgte ordførere og folkevalgte blir fengsla eller skiftet ut med lojale folk, ofte fra Erdoğans parti AKP. Det frykter mange vil skje igjen nå. Erdoğan er ingen demokrat, Tyrkia er ikke et demokrati.
Med få rettigheter, liten mulighet til å praktisere eget språk og kultur, og med få jobbmuligheter er det mange som ønsker seg bort.
“Våre unge menn ser ingen fremtid i Kurdistan”, klaget en eldre mann til oss. “De reiser til Europa fremfor å bli her og bygge landet”.
Aram Zaheri sammen med lokalkandidater for DEM-partiet i Kerboran, en folkevalgt i Ankara, og Hege Bae Nyholt, Stortingsrepresentant for Rødt-Trondheim og leder i Utdanningskomiteen på Stortinget. Bilde: privat
Av de fire guttene som hang på sykkelen og fulgte dramaet i skolegården vil minst en reise til Europa. Kanskje til Tyskland til en dårlig betalt jobb, kanskje enda lenger, til en av blokkområdene i de største svenske byene. En blir servitør i et turistområde, en annen utgjøre et lite fnugg av de mange millionene med kurdere i storbyen Istanbul. Alle vil være langt fra fjellene, langt fra språket, kulturen og en fremtid som hadde trengt deres kloke hoder og sterke hender til å bygge opp samfunnet.
Denne rapporten er skrevet for å gjenspeile valgsvindel i kurdisk-befolkede provinser for det internasjonale samfunnet og relaterte institusjoner. Rapporten er laget av observasjoner og erfaringer fra 125 internasjonale og uavhengige valgobservatører.
På det 22. generalforsamlingsmøtet til KNK ble den tyrkiske statens okkupasjonsangrep på Metîna fordømt, og det ble understreket at «Vi vil ikke tillate okkupantenes hegemoni i landene i Kurdistan».
På den andre dagen av generalforsamlingsmøtet til Kurdistan National Congress (KNK) i Nederland, ble det gitt en felles uttalelse om den siste bølgen av invasjonsangrep lansert av den tyrkiske staten i Metîna-regionen i de geriljakontrollerte Medya Defence Zones i det sørlige Kurdistan (nord-Irak).
«Vi fordømmer herved med en sterk stemme alle invasjonsangrepene og operasjonene til den tyrkiske staten», heter det i uttalelsen lest opp av KNKs medformann Zeynep Murad.
Uttalelsen understreket at den 22. generalforsamlingen til KNK diskuterte i detalj truslene som eksisterer på Kurdistans territorium og sa «Ned med okkupasjonen» og «Leve Kurdistans motstand».
I uttalelsen, på vegne av alle partier og kretser samlet i komiteen, ble det gitt en oppfordring til alle partier og seksjoner i Kurdistan, spesielt de i Sør-Kurdistan:
«Invasjonsangrep og militære operasjoner har blitt startet for å ødelegge vårt folk, og våre fiender har nok en gang besluttet å dra vårt folk og våre land inn i en stor krig. Det ser ut til at en storstilt operasjon har blitt utført siden i går. På vegne av de tilstedeværende her fordømmer vi nok en gang disse operasjonene og angrepene og sier nei til okkupasjonen med stemmen til kurderne og folket i Kurdistan. Vi vil ikke tillate okkupantenes hegemoni i Kurdistans land».
Ved å merke seg at den tyrkiske staten med disse angrepene ønsker å ødelegge gevinstene til det kurdiske folk gjennom årene, spesielt statusen til Sør-Kurdistan, konkluderte uttalelsen som følger: «Dette er en bred og total krig. Derfor en omfattende, total og mobilisert holdning er nødvendig. Vi sier at ingen – alle berørte sider, vårt folk og spesielt folket i Sør-Kurdistan, partier og politiske partier – bør være en del av denne stygge konspirasjonen, denne krigen på Kurdistans territorium. Derfor støtter vi med alle våre stemmer motstanden til vårt folk og frihetskjemperne som står mot okkupasjonen».
Uttalelsen endte med slagordene «Ned med okkupantene», «Avslutt okkupasjonen», «Slutt på okkupasjonsmentaliteten», «Bijî Kurdistan» (lenge leve Kurdistan) og «Bijî berxwedana Kurdistanê» (lenge leve Kurdistans motstand).
I en uttalelse om Erdoğans kommende besøk til Bagdad og Erbil sa KCK at Tyrkias egentlige mål er å få legitimitet for sine 87 militærbaser samt okkupasjonen av irakisk territorium og å legitimere sine planlagte nye angrep.
Foreign Relations Committee of the Kurdistan Communities Union (KCK) ga ut en uttalelse angående Tyrkias president Tayyip Erdoğans kommende besøk til Bagdad og Erbil.
KCK-uttalelsen som ble utgitt på søndag inkluderer følgende:
«Den tyrkiske presidenten Tayyip Erdoğan planlegger å besøke Bagdad og Hewlêr [Erbil] 22. april. Selv om det offisielle formålet med dette besøket er å fremme handel og økonomiske relasjoner mellom de to landene, er Tyrkias egentlige mål å få legitimitet for sine 87 militærbaser så vel som sin okkupasjon av irakisk territorium og å legitimere sine planlagte nye angrep. Basert på dette og under påskudd av «sikkerhet», ønsker den tyrkiske staten dermed å utvide sin okkupasjon av irakisk jord.
Erdoğans regjering krenker Iraks suverenitet og bruker landets territorium og luftrom som den ønsker. Hver dag, dusinvis av ganger, blir irakiske landsbyer, hus og biler bombet og sivile massakrert av Tyrkia. Den tyrkiske regjeringen utfører disse hensynsløse angrepene med åpen politisk, militær og logistisk støtte fra KDP. Det kurdiske folket og det irakiske samfunnet er imot samarbeidet til Tyrkia og KDP og mot den tyrkiske okkupasjonen. Erdoğan, som er klar over denne situasjonen, ønsker både å redde KDP fra den nåværende vanskelige situasjonen og gjøre okkupasjonen i Irak permanent ved å få Bagdad-regjeringen over på sin egen side.
Tyrkia sprer ustabilitet i alle områdene det går inn i og skaper ustabilitet ved å provosere sammenstøt mellom ulike etnisiteter, identiteter og tro. Tyrkias invasjon av Kypros, kaoset det prøver å skape i Kirkuk, dets utplassering av militære styrker i Libya og dets pågående støtte til spredningen av ISIS i Irak og Syria er konkrete og klare eksempler på denne politikken. Et annet kjennetegn ved Erdoğan som leder av AKP-regjeringen er at han er hyklersk og inkonsekvent nok til å si «nei» i morgen til noe han sier «ja» til i dag. Det kurdiske folket og det irakiske samfunnet trenger å vite veldig godt at Tayyip Erdoğan har en dårlig mentalitet og at han prøver å gjøre okkupasjonen i Irak og Syria permanent.
Den 21 år gamle AKP-regjeringen ledet av Erdoğan led et stort nederlag i valget 31. mars, og ble det andrerangerte partiet i landet for første gang. Den dype økonomiske krisen i Tyrkia har direkte påvirket politikken. Derfor har det blitt klart at Erdoğans styre ikke er permanent. Regjeringen i Bagdad må også erkjenne denne virkeligheten og bør ikke inngå langsiktige engasjementer med Erdoğan-regjeringen.
Samtidig forberedes et nytt angrep og okkupasjon med PKK-geriljastyrkene som påskudd. Siden 1980-tallet har vår bevegelse vært i vennlige forhold til det irakiske samfunnet og den irakiske staten på grunnlag av gjensidig respekt, uten noen spenninger eller konflikter. Tvert imot, under den siste store ISIS-offensiven i 2014 kjempet den kurdiske geriljaen på samme front med det irakiske folket for forsvaret av Mosul, Kirkuk, Hewlêr, Şengal [Sinjar] og Maxmur og led hundrevis av martyrer mens de forsvarte irakisk territorium . Mens denne krigen pågikk, støttet Tyrkia gjengene til ISIS, ikke det irakiske folket.
Den eneste irakiske styrken som fremmer og støtter Tyrkias permanente bosetting på irakisk territorium er KDP-ledelsen. KDP må umiddelbart avslutte sine skumle forhold til Erdoğan-regjeringen, som i dag befinner seg i en kollapsprosess, og bør ikke samarbeide med Tyrkia om saker som er til skade for det kurdiske folket og det irakiske samfunnet.
Det irakiske samfunnet, det kurdiske folket, politiske partier, sivilsamfunnsorganisasjoner, intellektuelle, forfattere og irakisk presse må motsette seg Tyrkias okkupasjon av irakisk territorium og dets planer for nye angrep. En klar holdning må tas mot den nåværende okkupasjonen og Erdoğan-regjeringens fornyede forsøk på å utvide sin okkupasjon under påskudd av prosjekter som «Utviklingsveien», nye vannavtaler eller felles sikkerhetsavtaler.»
Av Hege Bae Nyholt (R), stortingsrepresentant – publisert i dag på Trønderdebatt.
31. mars var det lokalvalg i Tyrkia og jeg var deltaker i en stor delegasjon internasjonale observatører. Ikke som offisiell OSSE-observatør, men som invitert til de kurdiske områdene hvor ingen av FNs observatører befinner seg. Deres rapport om valget er nok betraktelig annerledes fra vår, signert av 130 observatører fra hele Europa, som har vært vitner til en vits av et demokrati i de kurdiske områdene.
Jeg har vært nødt til å bruke litt tid på å sortere inntrykkene fra turen før de kunne konkretiseres over tastaturet. For hvordan beskriver du undertrykkelsen som ligger over skolegården, hvor eldre kvinner blir truet ut av porten, parlamentsmedlemmer blir kalt terrorister av representanter fra det statsbærende partiet og sivilpoliti diskret løfter på jakkefliken så skjeftet på pistolen synes mens det mumles lavt og faretruende til deg? Forhåpentligvis vil vi som var til stede gjøre det på en så troverdig måte at de blir trodd, om verden vil.
I Tyrkia, som i Norge, er skolebygg ofte brukt til stemmelokaler, men i motsetning til det vi er vant til så er bevæpna politi til stede, både utenfor bygget og inne i selve valglokalet, noe som er brudd på tyrkisk lov.
Det var rett og slett brutalt å se at demokratiet feilet så grovt nettopp her i skolegården og klasserommet. Skolen og utdanningssystemet har vært nødvendig for å sikre demokrati og utvikling i samfunnet, og jeg tar ofte til orde for å styrke fellesskolen som et vern mot fake news og udemokratiske krefter.
Men det er naivt å tro at skole bare har den rollen, her hjemme har skolen i generasjoner vært motor og driver i fornorskingspolitikken og har dessverre en lang rekke overgrep og synder å stå til rette for. I totalitære stater, som Tyrkia, hvor folkegrupper undertrykkes, har skolen samme funksjon. Kurdiske barn nektes undervisning på eget språk, man lærer den statsbekreftende historien, som ikke har rom for urfolk og nasjonale minoriteters historie.
– Jeg tror ikke Tyrkia er et demokrati – det ble underminert, trampa på og spytta ut mellom rosa vegger på en barneskole i en fjellandsby i Kurdistan, skriver Hege Bae Nyholt (R). Foto: Privat
Tyrkias undertrykkelse av den kurdiske befolkningen blir kanskje ekstra tydelig under valget. Jo lenger opp i fjellene vi kom, jo flere tungt bevæpna soldater var det i skolegården. I en landsby som hadde vært tvangs fraflytta frem til 2017 telte jeg over 30 soldater i full stridsuniform, med skuddsikker vest, maskingevær på magen og fingeren på avtrekkeren.
En liten gruppe unge gutter fra landsbyen mora seg med å hoppe paradis foran soldatene, andre hang på sykkelstyret og fulgte med på hver en bevegelse. Generasjoner av unger bevitner hvordan deres skole og lekeplass fylles av soldater og hvordan deres naboer og familiemedlemmer havner i alvorlige krangler, for å få lov til å slippe sin stemmeseddel i urna.
Det er rapportert om flere tilfeller av vold i de kurdiske områdene i forbindelse med valget. Minst en ble drept, flere ble skadet og mange ble utsatt for tåregass, slag og spark. Jeg gjetter på at dette bare vil være mulig å lese om i den alternative valgrapporten. På samme måte som truslene og forkjøp på å kjøpe stemmer i forkant av valget er kraftig dysset ned.
Hege Bae Nyholt er stortingsrepresentant for Rødt. Nylig observerte hun lokalavalget i Tyrkia. Foto: Ihne Pedersen / Rødt
Landsbybeboere fortalte at Erdogans parti, AKP, hadde sendt sine representanter på dørbanking. Men de bød ikke på roser og fagre løfter, ofte opplevde folk å bli trua og pressa til å stemme på AKP. Alternativt lovet de penger om velgerne kunne legge frem bildebevis på at det hadde stemt på Erdogans lokale representant.
En eldre mann fortalte at AKPs representanter hadde oppsøkt de lokale jobbsentrene med løfter om midlertidige kontrakter i bytte mot deres stemme. Det statsbærende partiet utnytter den økonomiske krisen mange opplever å være i på grunn av økt inflasjon, kutt i pensjon og tjenester og skakkjørt politisk ledelse.
Erdogans siste triks i ermet var å omregistrere tusener av menige soldater fra andre deler av landet til de kurdiske områdene. Tyrkias lov tillater at man stemmer der man har vært folkeregistrert de siste tre månedene, men det er avslørt mange tilfeller av opptil 300 soldater registrert på samme bostedsadresse. En sånn praksis er i beste fall i gråsonen og helt klart uetisk.
Dét kan det se ut til at de menige soldatene også mente, der de sto i lange rekker med blikket i bakken, tause når folk henvendte seg til dem. Deres stemmer gikk ikke til Erdogans AKP, og taktikken slo feil. Erdogan tapte i de kurdiske områdene. Det gjorde han også i de store byene og i områder hvor han og AKP tidligere har stått sterkt.
Det kurdiske partiet DEM (Democratic Party of the Peoples) vant i de kurdiske områdene. Dette til tross for en mektig motmakt.
Jeg har sett pansra militære kjøretøy brøyte vei for Erdogans menn, soldater som fyller skolegårder og som ulovlig sjekker id-kort på vei inn porten på alle som skal inn. Men jeg har sett uredde menn og kvinner som tar til motmæle overfor maktmisbruk både i valglokalene. Jeg har sett en gammel bestemor bli båret av en unggutt for å stemme.
Jeg så gleden i øynene til folk når valgresultatene kom, men også den lille angsten som lurer.
Som en av de lokale lederne sa, «Nå er det ingen som vet hva Erdogan finner på. Husk, vi lever ikke i et demokrati, det er det bare dere i vesten som tror».
Jeg tror ikke Tyrkia er et demokrati – det ble underminert, trampa på og spytta ut mellom rosa vegger på en barneskole i en fjellandsby i Kurdistan.
Komiteen for studier og handling i anledning 100-årsjubileet for Lausanne-traktaten, Den felles diplomatikomiteen for kurdistanpartier og uavhengige personligheter møttes i Kurdistans nasjonalkongress (KNK)-bygningen i Brussel søndag 23.03.24. På møtet deltok representanter for mange politiske partier, institusjoner og organisasjoner fra det firdelte Kurdistan.
Møtet besluttet å foreta en hasteoppfordring på grunn av de økende truslene fra den tyrkiske staten mot Kurdistan. «Vi oppfordrer alle Kurdistans politiske partier, organisasjoner, institusjoner og dynamikk til å forene seg i Newroz’ ånd, styrke deres nasjonale enhet og stå mot okkupasjonen,» heter det i uttalelsen.
Uttalelsen påpekte at den tyrkiske staten forbereder en omfattende operasjon mot Rojava og Sør-Kurdistan, og oppmerksomheten ble rettet mot uttalelser og diplomatiske initiativ fra tyrkiske tjenestemenn. Det ble understreket at den tyrkiske staten ønsker å ødelegge gevinstene til det kurdiske folket og forstyrre balansen i regionen med denne forberedelsen av en operasjon.
Det ble også opplyst at siden høsten har den tyrkiske staten gjort Irak til en vannvei og truet Kurdistan i samarbeid med den irakiske regjeringen. Det ble understreket at disse truslene er uakseptable, og at alle innbyggerne i Kurdistan må stå imot dette presset.
Blant beslutningene som ble tatt på møtet, ble det fremsatt en oppfordring til alle Kurdistans styrker om å handle sammen og styrke nasjonal enhet mot truslene fra den tyrkiske staten mot Rojava og Sør-Kurdistan. I tillegg ble den irakiske regjeringen oppfordret til å reagere mot angrepene fra den tyrkiske staten i Irak og avslutte okkupasjonen av den tyrkiske hæren.
Til slutt ba deltakerne på møtet den tyrkiske staten om å stoppe sine trusler og angrep mot folket og partiene i Kurdistan og gå tilbake til prosessen med fredsdialog og politisk løsning. Møtet oppfordret også FN, verdenssamfunnet og det internasjonale samfunnet til å stoppe den tyrkiske statens trusler mot Kurdistan og støtte det kurdiske folkets kamp for frihet.
Velgerne i Tyrkia går til valglokalene 31. mars. Forrige helg holdt DEM-partiet sitt første primærvalg noensinne for å velge ordførerkandidater. DEM-partiet er etterfølgeren til Peoples’ Democratic Party (HDP).
Eda Duzgun, medrepresentant for DEM-partiet i Europa, sier at partiet forventet at 100 000 delegater ville delta i primærvalgs-prosessen.
Eda Duzgun
«Dette er første gang vi har avholdt primærvalg for ordførerkandidater. Gjennom denne prosessen fikk ikke bare medlemmer av vårt parti, men også sivilsamfunnsorganisasjoner, nåværende og tidligere folkevalgte og andre representanter, pluss andre deler av samfunnet vårt være med og medbestemme hvem som skulle stille til valg for å representere sine lokalsamfunn. Dette er et originalt og unikt skritt for å utvikle prosesser for direkte demokrati. Det vi har gjort her kan være en modell for demokratiske strukturer i Tyrkia og over hele verden,» sa hun.
I mars 2019 vant HDP-kandidater 67 kommuner, 5 byer, inkludert storbykommunene Diyarbakir, Mardin og Van. Imidlertid ble i 59 av disse kommunene valgte HDP-ordførere fjernet fra vervet sitt og erstattet av statsformyndere lojale til Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP). Hvilke som helst av DEM-kandidatene som vinner i mars vil sannsynligvis møte samme skjebne.
I løpet av de siste 10 årene har mer enn 75 % av velgerne som har støttet seirende pro-kurdiske kandidater blitt fratatt sin lokale folkevalgte representasjon. Mellom desember 2016 og april 2017 hadde Hakkari, en provins med kurdisk majoritet, ingen valgt representasjon i det hele tatt: begge parlamentsmedlemmene satt i fengsel og alle de fire kommunene var blitt overtatt av staten.
Duzgun sier at deres primærvalgs-prosess vil svekke påskuddene som brukes for statens politikk som hun kaller «ulovlig» og «antidemokratisk. «Denne metoden er unik fordi den er en ny måte å inkludere samfunnet i prosessen med å velge sine folkevalgte. Men vi utfordrer også AKP-regjeringens undertrykking. De kriminaliserer partiet vårt ved å hevde at det er kontrollert av andre. Men metoden vår viser at det er våre lokalavdelinger sammen med ulike deler av sivilsamfunnet som selv tar sine egne beslutninger. Dette styrker våre ordførerkandidaters evne til å drive politikk i fremtiden.»
Hun sier partiet har som mål å vinne tilbake alle kommuner der staten har innsatt statsformyndere. «Ved å inkludere samfunnet vårt i valgprosessen gjennom disse primærvalgene, har vi vist at folket vårt ønsker demokrati og at det ikke aksepterer statsformyndere.»
DEM-partiet er allerede bekymret for statlig innblanding. En tilstrømning til kurdisk-dominerte byer av irregulære velgerregistreringer på adresser knyttet til sikkerhetsstyrkene, antyder at Erdogans regjering kan bruke sin kontroll over militæret og politiet til å påvirke utfallet.
Hvis pro-kurdiske kandidater kan vinne og styre, kan det være gode nyheter for både fred og demokrati. Det kurdiske fredsinstituttets ikke-bosatte stipendiat Matthew Petti fant at distrikter der pro-kurdiske ordførere fikk lov til å forbli i sine verv, opplevde mindre politisk vold enn distrikter der pro-kurdiske ordførere ble fjernet fra sitt verv. Statsviter Ipek Ece Sener viste i en artikkel fra 2023 at undertrykking av fredelige pro-kurdiske aktivister gjør det mer sannsynlig at kurdere vil støtte PKKs væpnede kamp, mens vellykket pro-kurdisk aktivisme har motsatt effekt.
Landsmøtet i Solidaritet med Kudistan Norge, samlet 17.mars 2024, uttrykker sin støtte til Folkenes Likhets og Demokrati Parti (DEM) i kampen de nå fører foran lokalvalgene i Tyrkia 31.mars.
Valgkampentetner nå til,og forsterkes av massive Newroz markeringer i Istanbul som i Amed og andre steder i de kurdiske områdene i hvor feiringene nå er startet opp med store markeringer preget av kravene «Frihet for Öcalan!» og «Stå opp, det er tid for frihet!» Samtidig trappes forfølgelsene av DEM tillitsvalgte, inkludert også valgte kandidater for det kommende valget og ansvarlige for Newroz markeringene, opp.
Hundretalls av de tusener politiske fanger som har vært fengslet de siste årene, og som nå øker i antall igjen, er ekstra rammet. Flere setter i gang sultestreiker mot forhold som grovt bryter med menneskerettighetene, og noen av disse bøter med livet, som Ismet Cardak nå 14.mars, som følge av langvarige fengselsperioder helt siden første gang i 1992. Han satt i et beryktet Elazig R Type lukket fengsel, tiltross for at han gradvis hadde utviklet en dødelig sjukdom.
Det samlende kravet bak kampen for å kunne komme fram til en fredelig politisk løsning på den tyrkiske republikkens nå over 100 årige voldelige undertrykking av kurderne erå få løslatt Abdullah Öcalan fra sitt 25 årige fangenskap i isolasjon på fangeøya Imrali.Den preger også den pågående valgkampen, ikke bare i Tyrkia, men også i de sjølstyrte autonome områdene i Nordøst Syria (AANES), hvor nesten 3 mill underskrifter for løslatelse av Ocalan er samlet inn.
Internasjonal støtte.
Å få en fredelig løsning på Tyrkias undertrykking av kurderne og andre nasjonale minoriteter er en sak som angår hele den konfliktfylte regionen, og i sterk grad hele Europa.
Derfor var det viktig at Europarådets ministermøte nå 12-14.mars gjentok EUHRs krav om umiddelbar løslatelse av Demirtas, Yuksekdag og Osman Kavala. Og at også Sosialistinternasjonalens 27. Kongress i Madrid nå i februar ba om slutt på krigene mot kurderne, også i nabolanda, og om politisk dialog for å få løst konfliktene. Foruten 132 partier fra blokken av sosialdemokratiske-, sosialistiske- og arbeiderpartier fra hele verden, deltok også DEM og Demokratisk Unionsparti (DYP) fra NordøstSyria som observatører her. Det norske Arbeiderpartiet sogner også til denne grupperingen, selv om de i 2012 gikk over fra å være medlemmer til å være observatører.
Tyrkias økonomi er svekket igjen,etter at USA styrket den foran valget i mai 2023. Men det knappe flertallet som AKP-MHP alliansen til Erdogan da oppnådde er nå i ferd med å forsvinne. Meningsmålingene nå viser tilbakegang for både AKP og MHP, mens DEM går fram til nærmere 11% og truer flertallet deres i storbyene i vest Tyrkia også, sammen med opposisjonspartiet CHP.
DEM stiller like vel egne ordførerkandidater også i storbyene Istanbul og Ankara, da det er viktig å styrke sin egen massebasis. Da regimet uansett må forventes å fortsette praksisen med å avsette kurdisk valgte ordførere. Lokalvalgene skal også brukes i kampen for igjen å få i gang forhandlinger bak de politiske kravene de slåss for.
Gjennom å bidra til å sende valgobservatører fra Norge, vil også Solkurd vise sin internasjonale solidaritet for våre kurdiske og tyrkiske venner. Vi vil også gjøre vårt for at det offisielle Norge følger med og protesterer mot det valgjukset som vil fine sted og oppfordrer flere til å delta der. Både politiske partier, menneskerettighetsorganisasjoner og sosiale bevegelser i sin fulle bredde. Også norsk medier bør dekke valgene, til tross for at konflikter og katastrofer krever stor oppmerksomhet fra mange kanter. Utviklingen i Tyrkia og det å få stanset deres angrepskriger i nabolandene Irak og Nord Syria er viktig også for å få slutt på de andre konfliktene i området.
Solidaritet med Kurdistan 