Kan verdenssamfunnet gjøre noe for Kurdistan og Iran? 

Av Karim Allahweysi  , landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan

9.12.2022

Det har gått 84 dager siden starten på demonstrasjoner og protester i hele Iran. Disse protestene kalles en kvinnerevolusjon.      

Det brutale prestestyrets undertrykking av etniske grupper i Iran særlig kurdere og balutsjere førte til at disse er sentrale i motstanden som begynte med moralpolitiets drap på kurdiske Jina Amini som var 22 år gammel.  Det er fredelige demonstrasjoner med unge kvinner og menn som er en hoveddrivkraft. Protestene og streikene i de kurdiske byene og andre deler av Iran har fått mye oppmerksomhet ikke bare i Iran, men i hele verden. Oppmerksomheten er ikke bare på sosial media men også på andre kjente internasjonale aviser og tv.  

Folk i Iran har forsøkt å få frihet og fred med demonstrasjoner i periodene 2010, 1996 og i 2019, men iranske myndigheter slått dem ned med vold.  

Mullaene stjal revolusjonen og undertrykt andre politiske partier (som Fedayen og Mujahedin og kurdiske organisasjoner) og undertrykte etniske minoriteter som spilte sentrale roller under revolusjonen i 1979. De fundamentalistiske gruppene under ledelse av Khomeini vil styre landet med sharia og islamske lover og regler på samme måte som Taliban. Det har ikke vært lett for dem.  

Karim Allahweysi, Foto: Linkedln

Det var fra starten av uakseptabelt for mange iranere som kjente til Ayatolla Khomeini og hans ideer og tanker. Dette gjaldt også kurderne, som i begynnelsen av det islamske regimet sa nei til å delta under den første folkeavstemmingen som omfattet alle iranere og gjaldt om man ville ha et kongedømme eller et islamsk system. Siden 1979 har presteregimet sett på det kurdiske folket som sine hovedfiender.   

Dessverre tok mange år før alle de ulike etniske gruppene i Iran har fått kjenne på det totalitære regimet.  

Grunnen til at kampen begynte i Kurdistan og spredte seg til hele Iran denne gangen, den uavbrutte kurdiske kampen mot en diktaturet som samlet mye erfaringer fra alle år med kamp mot regimet som er et virus mot alle gode ting i Iran.  

Det iranske totalitære regimet har slått til mot kurdiske politiske partiers baser og kontorer i irakiske Kurdistan (Bashur) med droner og ballistiske raketter og har drept mange av partimedlemmer og sivile. Mange er såret. Regimet bruker disse angrepene for å avlede oppmerksomheten og for å påstå at opprøret er et fremmed angrep og at det er de kurdiske eksilpartiene som motiverer og provoserer. Men alle etniske grupper og alle iranere forstår at dette er lureri. Iranske myndigheter prøver å bevise at kurdere og balutsjere er separatister. Men folket svarer med slagord som: Kurdere er som våre øyne og er våre veiledere.  

Heldigvis stoler ingen av iranere på prestestyret. Det betyr at folk inne i og ute av Iran ikke vil ha dem. Den iranske staten er isolert i det internasjonale samfunnet.  

Nok er nok: Iran er et rikt land med masse olje og andre naturressurser men disse brukes til å støtte terrorister, lage atomvåpen, droner og ballistiske raketetter og griper i andre lands indre anliggender. Folk blir fattige og selger nyre og lever for å tjene penger. De tømmer søppelkasser i gatene for å livnære barna sine. Altfor mange flykter fra landet til naboland og må arbeide i yrker som ikke er i tråd med deres utdanning. Det har blitt drept tusenvis av kurdiske kolbarer som henter varer fra naboland.    

Tyskland og Island har dannet en gruppe for å finne sannheten om myndighetenes undertrykking av demonstrasjonene og protestene i Iran.  

Macron, den franske presidenten sier om Iranske myndigheter: Det finnes ikke noen som lyver så mye i verden som de iranske myndighetene.  

Tyskland og Island tar den iranske statens brudd på menneskerettighetene til FN og FN hadde et flott møte om drapene, henrettelsene og bruddene på menneskerettighetene. Situasjonen på gata er forferdelig. De sette kvinner og menn i varetekt. De torturer til fangetatte demonstranter på verste vis på samme måte som nazistene under andre verdens krig.  

Tyskland og EU har bestemt seg for å gjennomføre flere boikotter aksjoner mot Iran.  

Canada har vedtatt de i iranske myndigheter som har vært involvert i drap på demonstrasjoner ikke kan komme til Canada.  

Mange land har fordømt den iranske volden mot fredelige demonstrasjonene og flere som gjennomfører økonomiske boikotter. I Norge har Solidaritet med Kurdistan, Helsingforskomiteen, Amnesty, Iran Human Riget og norske politiske partier deltatt på demonstrasjoner og støttet kampen.   

Verden samfunnet kan og bør gjøre mer. Dessverre er reaksjonen fra stormaktene og andre land for svak. De bør vite at verden blir mye bedre uten en stor diktator i Midtøsten. Da vil flere leve i frihet og terrorismen blir det mindre av. Uten en terrorstat med atomvåpen som snart blir klare vil verden bli mye bedre. Da vil det ikke finnes en iransk sjia-imperium som ødelegger Irak, Syria, Jemen, Palestina og Libanon. Et imperium som støtter terroristgrupper som Hashd al Shabi i Irak, Hamas i Palestina, Hizbollah i Libanon, Mujahedin og andre terrorist grupper i Syria, Komse-grupper i Jemen. Ja, uten et ondt regime vil absolutt verden bli mye bedre, og det blir ikke så mange terroraksjoner i europeiske gater. 

Kampen fortsetter med slagordet Kvinner, liv, frihet som har samlet folk i Kurdistan og Iran mot det islamske regimet som har styrt Kurdistan og Iran med jernhånd i 44 år. Hvis verdenssamfunnet vil ha en bedre framtid i ulike arenaer i verden, bør det hjelpe og støtte demonstranter som kjemper for frihet og demokrati for å fjernes prestestyret i Iran.      

Solidaritetsmarkering for opprøret i Iran i Oslo. Lørdag kl 12 ved Rådhuset.

Den siste uka har opprøret fortsatt i Iran. Blant annet har det vært gjennomført omfattende streiker. Regimet har ikke greid å slå ned opprøret som fortsetter å vokse. Det er ikke likegyldig hva omverden gjør. Vi kan støtte opp om opprøret førstkommende lørdag klokka 12 ved Rådhuset i Oslo. Solidaritetskomiteen er invitert til å holde appell av arrangørene.

Møt opp!

Jin, Jiyan ,Azadi! – Kvinner, liv, frihet!

Sverige har utvist en kurdisk flyktning til Tyrkia.

Som et ledd i arbeidet med å sikre svensk medlemskap i Nato fortsetter Sverige å legge seg flat for Tyrkias autoritære president Erdogan. Dette melder Sveriges Radio.

Flyktningen heter Mahmut Tat, i følge RTE. Han ble umiddelbart anholdt på flyplassen i Istanbul og sendt i fengsel. Sverige bryter opplagt med sine egne regler om å ikke utvise asylsøkere til land der de kan risikere tortur, noe tyrkiske fengsler er viden kjent for.

Den svenske statsmakta eier ikke skam.

Også tyrkiske medier kopler utvisningen til Sveriges Nato-ansøkning i følge SR.

Les også artikkelen til ANF

Mahmut Tat

Oslo: Fakkeltog på søndag fra Jernbanetorget kl 14.00

Bli med i fakkeltoget på søndag. Kampen fortsetter i Iran. Vi fortsetter vår støtte.

https://www.facebook.com/events/1854798811527221?ref=newsfeed

Arrangørene skrie:

Vi ønsker å inviterer store og små til en respektfull, minneverdig og et storstilt markering til støtte for folket i Kurdistan og Iran – søndag den 04. desember, kl. 14:00!

Fakkeltoget starter fra Jernbanetorget og vil gå gjennom Karl Johans gate. Det blir endestopp med underholdning på Universitetsplassen – med musikk og kultur!

La oss tenne flere lys under advent i år! La oss lyse opp Oslos gater med fredens ild og være demokratiets røst!

Kvinne, liv og frihet!
Dette er slagordet som har samlet folket i Kurdistan og Iran som er mot det islamske regimet, som har styrt Kurdistan og Iran med jernhånd de siste 43 årene. Etter drapet på Jina Amini, i september – tok folk til gatene, i hjembyen Saqiz og ropte kvinne, liv, Frihet.

Dette slagordet har gitt håp for regimeskifte der. Jina Amini, den 22 år gamle jenta, mistet livet under varetekt av det såkalte moralpolitiet, på bakgrunn av upassende bruk av sløret(hijab). Det har pågått demonstrasjon mot det islamske regimet i snart 3 måneder.

Det islamske regimet og dets sikkerhetsstyrker har slått hardt ned på demonstrantene og daglig dreper de og fengsler hundrevis av demonstranter som kjemper for frihet, demokrati og kvinners rettigheter.

Demonstrantene fortjener å bli hørt og deres kamp bør være vår kamp til å kjempe.

Komiteen:
Shoana Ostadi, Samad Rah, Saman Darbandi, Samira Soltani, Andam Aziz, Naser Xoshdl, Golnar Mirzai og Nadia Hasani.

Vi er flere engasjerte unge og voksne mennesker som skal arrangerer dette fakkeltoget, med en minikonsert, til støtte for demonstrantene. Vi er grasrota og ikke tilknyttet noen bevegelse eller organisasjoner, og er politisk uavhengige som arrangører. Vi står for inkludering og mangfold.

«WOMAN, LIFE, FREEDOM» 

Skriftlig spørsmål til utenriksministeren og svar fra utenriksministeren

Bjørnar Moxnes (Rødt) har stilt spørsmål til utenriksministeren den 22. november.

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil regjeringen fordømme Tyrkias folkerettsstridige angrep i Syria og Irak og ta opp saken i FNs sikkerhetsråd og vil utenriksministeren under NATO-møtet i Romania 29. og 30 november kreve at Tyrkia avslutter krigføringen i Syria og Irak?

Les begrunnelsen og svaret her.

Bjørnar Moxnes

De 10 siste dagene før NATOs utenriksministermøte

Erling Folkvord skriver for Medya News. Her er det engelske utgaven av hans siste innlegg.

Natt til 19. november gjennomførte Tyrkia massive luft-angrep mot det Autonome området i Nord og Øst Syria. 6 dager seinere rapporterte NRK (Norwegian Broadcasting Cooperation): «Så langt har Tyrkia angrepet nærmere 500 kurdiske mål i Syria og Irak siden landet innledet en ny militæroperasjon 19. november. Offensiven er rettet mot PKK og den syriskkurdiske YPG-militsen.»

De siste ukene har Russlands president Vladimir Putin endret krigsmetodene i Ukraina. Han og de lojale generalene hans satser nå på å ødelegge sivil infrastruktur: Skoler, sykehus, vannforsyning og kraftstasjoner. Større og større deler av befolkninga mister i lange perioder strøm til oppvarming og matlaging. Fortsetter Putin slik, kommer mange ukrainere til å fryse i hjel i de nærmeste månedene.

Krigsforbryteren Putin fordømmes.

Regjeringssjefer og mange andre i USA og i Europa sier at Putin hver dag begår krigsforbrytelser i Ukraina. Media hamrer løs på krigsforbryteren Vladimir Putin. I forhold til folkeretten mener jeg det er solid grunnlag for en så hard kritikk. Den internasjonale straffedomstolens statutter (Roma-statuttene) levner ingen tvil. Dette er blant handlingene som defineres som krigsforbrytelser:

  • Intentionally directing attacks against the civilian population as such or against individual civilians not taking direct part in hostilities;
  • Intentionally directing attacks against civilian objects, that is, objects which are not military objectives;
  • Attacking or bombarding, by whatever means, towns, villages, dwellings or buildings which are undefended and which are not military objectives.

Hva med øverstkommanderende for NATOs nest største hær?

Hva er forskjellen på Putins forbryterske metoder og de krigsmetodene som President Erdoğan har brukt i de 10 siste dagene før NATOs utenriksministermøte 29 november? Å ødelegge en sivil kraftstasjon har samme virkning om det skjer i Ukraina eller i Syria. For de som rammes, gjør det liten forskjell at Ukraina er større enn Kurdistan.

Jeg skal begrense meg til ett eksempel: Kraftstasjonen ved landsbyen Teqil Beqil. Den ligger noen kilometer fra byen Derik i det nordøstlige Syria. Et reportasjetem fra det uavhengige Rojava Information Center (RIC) reiste dit. Journalistene intervjuet fem personer som kom til kraftverket like etter det første angrepet. RIC har oversatt en uredigert versjon. Dvs at teksten er akkurat slik ordene falt.

Ebdulrehman Mejid forteller:

«The things which we have been seeing are this: We were at home. It was between 11 and 12 [at night], when the sound of an explosion came. We heard the sound of the explosion and of airplanes. We stood up; we understood that the place where they targeted is the same place they targeted last year and the year before. We understood it was the place of the power station. We knew there were two guards there. We said “okay let’s go to the guards and see how they are, maybe they are injured, if they are injured we can help”.

When we went and reached the place: Both guards were injured, and a lot of people had come, especially from the Kocherat area and Berave area. The villages around Kocherat, a lot of people were coming. And Americans [soldiers] also had arrived. 4 armored vehicles of America had arrived. (…) It looked like there was coordination between America and Turkey. Turkey was waiting for the American patrol to leave and were waiting for many people to be in one place before they fired the other bombs. It was clear the goal was to kill as many as possible.»

Shihab Umer fra landsbyen Sherie forteller

Han var der da tyrkiske fly kom tilbake for å bombe de som hadde kommet for å hjelpe :

«Then at 2 o’clock planes came again. It’s not clear what they were doing there. Some civilians were dead but we couldn’t get them out. Until the morning, we were there walking around. We didn’t use a car. The bombs attacked the people there. The airplane came targeting the civilian people with missiles. 6-7 people tried to flee to the cars and then a bomb attacked those people fleeing to the cars. The people who were struck, their bodies were divided into parts. In some places were their hands, in some places their legs. In some cases the hands were 100m away from the bodies. There were some friends in the car and the car was on fire. With the fire in the car they died.»

Denne natta drepte Tyrkia til sammen 11 sivile.

Jeg er ikke i tvil om at Putin dreper flere sivile enn Erdoğan. Men finnes det noen annen forskjell når det gjelder de to presidentenes forhold til krigens folkerett?

Tyrkia og IS (Islamsk Stat)

Tyrkias støtte til IS og andre jihadist-grupper i Syria er dokumentert og godt kjent i alle fall siden 2014. Tyrkiske redaktører, politifolk og statsadvoklater fikk lange fengselsstraffer fordi de da avslørte en våpenlast på vei til jihadistgrupper i Syria. Lastebilene tilhørte MIT – Den nasjonale etterretningstjenesten.

Et av de tyrkiske luftangrepene i den siste uka var rettet mot SDFs (Syrian Democratic Forces) sikkerhetsstyrker ved al Hol-leiren. Åtte av dem ble drept. Bakkestyrkene fra SDF nedkjempet IS i 2019. Siden har antatte IS-tilhengere som ikke har begått grove krigsforbrytelser, og familiene deres vært internert i al-Hol. I dag er det over 50 000 mennesker i leiren.

Etter det tyrkiske angrepet benyttet mange IS-internerte muligheten til å flykte.

Hvem andre enn IS hadde fordel av at Tyrkia på denne måten skapte en fluktmulighet? SDF hevder i en uttalelse at «the invading Turkish state wants to reorganize the Islamic State.»

Er dette egentlig en urimelig påstand?

En ny allianse: NATO og Irans øverste leder Ali Khamenei.

Denne høsten har Mullah-regimet i Iran drept hundretalls kvinner, menn og barn som har deltatt i protester etter at den kurdiske kvinnen Zhina Amini døde mens hun var i Moralpolitiets varetekt. På grunn av dette har Øverste leder Ali Khamenei blitt fordømt minst like intenst som Russlands president Vladimir Putin. Her står NATO-landene og svært mange andre stater sammen.

Flere opposisjonsgrupper i Rojhelat – den kurdiske delen av Iran – har viktige deler av organisasjonene sine i Den kurdiske regionen i Irak. Mullah-regimet har de siste månedene intensivert rakett- og droneangrepene over statsgrensa. I løpet av høsten har angrepene drept mange titalls opposisjonelle og skadet flere.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg

Den kurdiske regionen i Irak rammes av stadige kraftigere militære angrep fra Tyrkia i nord. Iran angriper samtidig fra øst. Mullah-regimet i Iran truer nå med å følge Tyrkias eksempel og starte en bakkeinvasjon. Innenriksministrene i Tyrkia og Iran hadde nylig samtaler for å samordne krigene de fører mot kurderne. En ny militær allianse er dermed et faktum, selv om den neppe blir nedskrevet og signert. I krigen mot kurderne har NATO-landet Tyrkia alliert seg med Mullah-regimet i Iran.

Hadde dette vært mulig viss ikke NATOs generalsekretær i åtte år hadde støttet helhjertet opp om det både han og president Erdoğan omtaler som «Tyrkias kamp mot terror.» Jeg tror i alle fall at det hadde vært vanskeligere for Erdoğan å få NATOs stilltiende støtte.

Flere krigsforbrytelser i 2023 – eller håp om fred?

Jeg er sikker på at utenriksministre i flere NATO-land reiste til toppmøtet uten glede. Noen av dem ønsker seg kanskje en slutt på både Tyrkas og Irans krig mot kurderne. Jeg skriver dette før 30 utenriksministre samler seg rundt Jens Stoltenbergs møtebord i Bucuresti. Men jeg har ikke stort håp om at noen av dem ber Stoltenberg forandre dagsordenen. De tør neppe provosere Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu. Han vil sikkert reagere negativt viss noen krever at møtet skal diskutere Tyrkias folkerettsstridige kriger i Syria og Irak. Jeg tror heller ikke noen av dem tør å utfordre Erdoğans nye allianse med øverse leder Ali Khamenei i Iran.

På den andre sida er det lyspunkter. I Oslo var jeg i dag i en tverrpolitisk demonstrasjon til støtte for kvinnerevolusjonen i Iran. Her var deltakere fra ulike folkegrupper og provinser i Iran: Persere, Kurdistan, Baluchistan, Aserbadsjan, Luristan og flere andre. Jeg har aldri sett et så bredt samarbeid blant eksil-iranere. Nå kjemper de sammen, og på tvers av politiske og etniske skillelinjer. Akkurat som i heimlandet.

Viss en slik enhet blir enda sterkere, kan det bety slutten på Mullah-regimet.

Blant politiske ledere i Europa er det en taus, men utbredt misnøye med at øverstkommanderende for NATOs nest største hær bruker flere av Vladimir Putins krigsmetoder. Blant kurdere – både i Kurdistan og i eksil – er det bred støtte til den nye forma for tverrkulturelt folkestyre.

2023 kan kanskje bli et år som gir håp for folkene i Midtøsten.

Spørsmål til Utenriksministeren

Ingrid Fiskaa (Sosialistisk Venstreparti) har stilt følgende betimelige spørsmål til Utenriksministeren.

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): NATOs generalsekretær seier at Tyrkia har rett til å forsvara seg mot terrorhandlingar.
Er utanriksministeren einig med Jens Stoltenberg i at bombinga av Aleppo og Kobani i Syria nyleg var sjølvforsvar, eller meiner ministeren at det er eit brot med folkeretten å angripa tettbebygde strøk i naboland?

Les mer om bakgrunnen her.

Ingrid Fiskaa