Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot en bekymringsfull utvikling i Sulaymaniyah i den kurdiske regionen i Irak. I en felles uttalelse fordømmer Iraqi Civil Society Solidarity Initiative (ICSSI) og kampanjen Protect Iraqi Human Rights Defenders Now! (PIHN) en bølge av vilkårlige arrestasjoner rettet mot lærere, journalister og sivilsamfunnsaktivister. Uttalelsen er publisert 26. juni 2025 og er tilgjengelig i sin helhet nedenfor.
Arrestasjonene fant sted etter at det ble annonsert fredelige protester med krav om utbetaling av forsinkede offentlige lønninger. Over elleve personer, inkludert protestarrangører og aktivister, ble arrestert nær utdanningsdirektoratet i Rozhawa-området. Også journalister og mediearbeidere ble pågrepet mens de forsøkte å dekke hendelsene – et alvorlig brudd på pressefriheten, som er beskyttet under lov nr. 35 av 2007 i Kurdistan-regionen.
Ifølge lokale kilder kan opptil 50 personer være arrestert, og det meldes om et betydelig sikkerhetsoppbud rundt demonstrasjonsområdene, samt juridiske uregelmessigheter.
ICSSI og PIHN krever umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle arresterte og stiller spørsmål ved myndighetenes påstand om at protestene kunne bli voldelige. De oppfordrer internasjonale organer – inkludert FN, EU og menneskerettighetsorganisasjoner – til å gripe inn og presse myndighetene i Kurdistan til å respektere grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.
Uttalelsen understreker at å kneble samfunnsengasjement og kriminalisere fredelige protester ikke vil løse lønnskrisen, men tvert imot undergrave tilliten til myndighetene og øke den sosiale og politiske uro i regionen.
Last ned hele uttalelsen her: Joint Statement – PIHN & ICSSI (PDF)
Bilde: Omar Khawer og hans sønn som ble drept under det kjemiske angrepet på Halabja utenfor sitt eget hus, tatt av kurdisk fotograf fra Bakur, Ramazan Öztürk. Bildet ble et symbol på denne brutale hendelsen.
I dag, 16. mars 2025, markerer vi 37 år siden den tragiske Halabja-massakren, der tusenvis av kurdiske sivile mistet livet i et kjemisk angrep utført av Saddam Husseins regime. Angrepet, som fant sted i byen Halabja i Nord-Irak i 1988, regnes som en av de verste kjemiske våpenangrepene mot en sivilbefolkning i moderne tid.
Under Iran-Irak-krigen hadde iranske styrker, alliert med kurdiske opprørere, overtatt kontrollen over Halabja. Som gjengjeldelse beordret det irakiske regimet et massivt kjemisk angrep mot byen. Ifølge Store norske leksikon ble mellom 3200 og 6000 personer drept, og rundt 7000 til over 10 000 ble skadet. Flesteparten av ofrene var sivile.
Angrepet begynte om morgenen 16. mars 1988 og varte i 4–5 timer. Byen ble først bombardert med konvensjonelle våpen som raketter og napalm. Deretter slapp irakiske bombefly kjemiske våpen over sivile områder. Øyenvitner beskrev skyer av hvit, svart og gul røyk som steg opp fra byen. Det antas at flere typer kjemiske midler ble brukt under angrepet, inkludert sennepsgass og nervegassene sarin, tabun og VX.
I årene etter angrepet har overlevende og etterlatte kjempet for rettferdighet og anerkjennelse av massakren som et folkemord. Den 1. mars 2010 anerkjente Iraks høyesterett massakren i Halabja som folkemord. I tillegg stemplet Canadas parlament angrepet som folkemord, og Sverige ga i 2012 sin støtte til denne beslutningen.
I dag samles mennesker over hele verden، spesielt i selve byen Halabja, for å minnes ofrene for Halabja-massakren og for å understreke viktigheten av å forhindre at slike grusomheter skjer igjen.
Historisk møte: Tyrkiske myndigheter i dialog med kurdiske ledere
Etter to historiske møter med Abdullah Öcalan i Imrali-fengselet har en høytstående delegasjon fra det tyrkiske DEM-partiet (Folkenes Likhet- og Demokrati parti) gjennomført viktige samtaler med sentrale kurdiske ledere i Bashur (Nord-Irak).
DEM-partiets Imrali-delegasjon, som har overbrakt Öcalans budskap til myndighetene i Kurdistan-regionen i Irak, holdt en pressekonferanse etter sitt møte med Nechirvan Barzani.
Pressekonferansen markerte avslutningen på den viktige diplomatiske rundreisen i Kurdistan-regionen, hvor delegasjonen har hatt samtaler med sentrale politiske ledere. Møtene representerer et betydningsfullt skritt i den pågående dialogen om det kurdiske spørsmålet, hvor delegasjonen har understreket viktigheten av kurdisk deltakelse i den videre prosessen.
Masoud Barzani, president for Det kurdiske demokratiske parti (KDP), og Nechirvan Barzani, president for Kurdistan-regionen, har begge uttrykt støtte til en ny fredsprosess. Dette markerer en betydningsfull utvikling i det langvarige kurdiske spørsmålet.
«Resultatene av disse samtalene vil være viktige for fremtiden ikke bare for kurderne, men også for alle folkene i Midtøsten,» uttalte delegasjonens talsperson Keskin Bayindir etter møtene i Hewlêr (Erbil).
Delegasjonen, som inkluderer fremtredende politikere som Pervin Buldan og parlamentsmedlemmer fra DEM-partiet, har fått i oppdrag å overbringe Öcalans budskap om en ny tilnærming til konflikten. Målet er å flytte det kurdiske spørsmålet fra konflikt til politisk dialog.
Masoud Barzani har gjennom sitt pressekontor bekreftet at han vil støtte den nye prosessen aktivt. Delegasjonen fortsetter nå sine samtaler i Sulaymaniyah, der møter med Bafel og Qubat Talabani står på agendaen.
Initiativet sees som et betydningsfullt skritt mot en mulig fredsløsning i regionen, der kurdiske aktører spiller en sentral rolle i forhandlingene.
Menneskerettighets tulipanen – En hyllest til forsvarere av menneskerettigheter
Menneskerettighets tulipanen er en årlig pris utdelt av Nederlands utenriksdepartement til en menneskerettighetsforkjemper for å støtte deres arbeid med å fremme, beskytte og skape bevissthet rundt menneskerettigheter verden over. Vinneren av prisen mottar en bronseskulptur av en tulipan og €100 000—midler som kan brukes til å fortsette og utvide arbeidet for menneskerettigheter.
Teammedlem Kamaran Osman mottok prisen på vegne av Community Peacemaker Teams–Iraqi Kurdistan (CPT-IK) i Nederland. I sin takketale sa Kamaran: «Hvordan kan tre personer samle inn all denne informasjonen? Svaret er enkelt: Vi drikker te med folk. Masse te. Det er slik vi kan samle inn data, forsterke stemmene til de som ikke blir hørt, og skaffe støtte til arbeidet vårt.»
Han la også til: «Denne prisen anerkjenner ikke bare arbeidet til Community Peacemaker Teams–Iraqi Kurdistan, men hedrer også menneskene som, til tross for ekstraordinær lidelse, fortsetter å yte motstand på en ikke-voldelig måte i irakisk Kurdistan. Denne prisen reflekterer vårt felles engasjement for menneskerettigheter, og vi er dypt beæret over å motta den. La oss imidlertid ikke se på denne prisen kun som en anerkjennelse av tidligere prestasjoner, men som en oppfordring til handling.»
En kollektiv innsats CPT skriver i sitt nettside:
«Denne prisen ville ikke vært mulig uten alle tidligere medlemmer av CPT! Vi er evig takknemlige til alle reservister, delegater, frivillige, teammedlemmer, tidligere teammedlemmer, samarbeidspartnere, støttespillere, donorer og administrativt personale. Denne prisen er et resultat av år med hardt arbeid fra alle som har vært en del av dette teamet. Det som alltid skiller CPT fra andre organisasjoner, er ikke hva vi gjør, men HVORDAN vi gjør det og vårt sterke engasjement for relasjoner med våre partnere. Tusen takk til dere alle for alle ofrene, svetten, tårene og innsatsen dere har lagt ned. En spesiell takk går til Nederlands utenriksdepartement, utenriksminister Casper Veldkamp og den nederlandske ambassaden og deres ansatte i irakisk Kurdistan for denne prisen«.
For å lese hele historien og se takketalen, i tillegg til flere bilder av CPT sitt arbeid gjennom årene, kan du besøke den engelske kilden her: The Human Rights Tulip Award.
I tillegg kan du utforske deres omfattende rapport om sivile tap som følge av tyrkiske og iranske militæroperasjoner fra 1991 til 2024 her: Rapport: Sivile tap fra militæroperasjoner.
En gruppe journalister fra Suleymaniyah ble angrepet av tyrkiske droner mens de var på vei til Saydsadegh 23. august 2024. De to journalistene Gulistan Tara og Hero Bahadin ble drept i angrepet. Seks andre journalister ble skadet i angrepet, inkludert journalisten Rebin Bekir, som ble hardt skadet. Journalistene Gulistan Tara, Hero Bahadin og Rebin Bekir jobbet for selskapet Chatir. Chatir er et produksjonsselskap som produserer TV-programmer. Vi som Stêrk TV har signert en kontrakt med Chatir Production utarbeider programmer på kurdisk for fjernsynet vårt. Journalist Gulistan Tara har offisielt jobbet for Chatir Production som redaktør og programredaktør i 4 år. Journalisten Hero Bahadin jobbet i 7 år som programredaktør og grafisk designer for Chatir Production. Den skadde journalisten Rebin Bekir har jobbet som redaktør for sosiale medier for Chatir i 3 år.
Stêrk TV er et kurdisk fjernsyn som har som mål å produsere nyheter, programmer og spesialrapporter for alle regioner der kurdere bor. En av regionene vi jobber i er Kurdistan-regionen i Nord-Irak. Med arbeidet til Chatir bringer vi stemmene og fargene til den kurdiske befolkningen i denne regionen til skjermene til Stêrk TV. Dette er grunnen til at våre journalistkolleger i Kurdistan-regionen i Irak jobber under svært vanskelige forhold og står overfor trusler mot livet hver dag.
På grunn av målrettet forfølgelse og drap av journalister fra den tyrkiske staten, kan ikke kurdiske reportere og journalister utføre arbeidet sitt trygt. Den tyrkiske staten retter seg mot journalister i denne regionen hver dag. Også i Tyrkia står ikke journalister fritt til å utføre presse- og PR-arbeid. Den tyrkiske staten har drept dusinvis av kurdiske journalister siden 1990-tallet og i dag sitter det hundrevis av kurdiske journalister i fengsel. Den tyrkiske staten har alltid målrettet den kurdiske pressen og har nå utvidet disse angrepene utenfor sine grenser. Drapet på Gulistan og Hero viser brutaliteten i disse pågående angrepene. Plasseringen av droneangrepet er utenfor en krigssone og rundt 400 kilometer fra den tyrkiske grensen. Alle data viser at angrepet var planlagt på forhånd og at vennene våre var målrettet. Det målrettede drap på journalister i alle deler av verden er en forbrytelse mot menneskeheten.
Gulistan, Hero og vennene deres ble angrepet fordi de jobber for Stêrk TV. Stêrk TV er en kurdisk TV-stasjon, men basen er i Norge. Det betyr at journalistene som ble angrepet jobbet for en norsk registrert TV-stasjon. Selv om identiteten til disse to journalistene er kurdisk, var dette angrepet et angrep på pressefriheten og på alle journalistiske verdier.
Det er derfor nødvendig at norske myndigheter, sosiale institusjoner og spesielt media følger denne massakren og rapporterer om angrepet som om det var et angrep mot dem selv. Den norske regjeringen må ta rettslige skritt for å etterforske denne massakren. Vi appellerer samme til alle europeiske presseorganisasjoner. Å ignorere dette angrepet vil åpne døren for mange flere angrep som dette. Alt som er nødvendig bør gjøres for å sikre at journalister aldri igjen blir målet for brutale angrep som dette.
Som Stêrk TV vil vi jobbe enda hardere og overta pennene og kameraene til vennene våre for å fortsette arbeidet for ytringsfriheten.
Alle som ønsker å være med i denne ærefulle motstanden bør støtte vårt arbeid.
I går, torsdag den 23. aug. angrep tyrkiske styrker et kjøretøy i byen Said Sadiq i Sulaimani-provinsen i Sør-Kurdistan med droner og drepte to journalister og skadet en annen.
I fortsettelsen på sine angrep på forfattere, journalister og den sivile befolkningen i Sør-Kurdistan, rettet denne gangen en tyrkisk drone sitt mål mot tre journalister som kjørte i en bil tilhørende Chatr Media. Journalistene Gulistan Tara, 40 år, og Hero Bahadin, 27, ble drept og Rebin Bakri, 30, ble alvorlig skadet.
Dette har ført til store reaksjoner fra folk flest i Kurdistan, spesielt ulike politiske partier og sivilsamfunnsorganisasjoner, så vel som kurdiske forfattere og uavhengige parter der de har fordømt angrepet og oppfordret kurdiske selvstyremyndigheter i Bashur og den irakiske regjeringen, samt det internasjonale samfunnet og menneskerettighetsorganisasjonene om å gjøre alt for å legge press på Tyrkia for å forhindre flere slike angrep og krenkelser mot journalister og sivile i KRI og andre deler av Kurdistan.
Blant annet har Sulaimani-avdelingen av Kurdistan Journalistforbund og Metro senteret, gitt ut en felles uttalelse om å beskytte journalister og fordømte angrepet på disse tre journalistene.
Solkurd fordømmer på det sterkeste ethvert angrep på journalister og den sivile befolkningen i Kurdistan begått av den tyrkiske staten som har pågått daglig over en lengre periode, og vært intensivert den siste tiden.
Den kurdiske regionen i Nord-Irak blomstret etter den amerikanske invasjonen som felte Saddam Husseins Baath-regime, men har lenge sett ut til å visne. At det nå trommes til valg, mer enn to år på overtid, endrer neppe på mye.
Erbil (Hewler på kurdisk) – Bilde: (Unsplash), hentet fra FN-sambandet
De to partiene KDP og PUK, som kontrollerer hver sine områder i den kurdiske regionen, er dypt upopulære, men vil likevel vinne. De kontrollerer økonomien og byråkratiet, har titusener av soldater (peshmergas) og disponerer i tillegg ulike sikkerhetsstyrker og politi.
Ved det første valget etter at den kurdiske regionen ble opprettet i 1992, fikk Kurdistans Demokratiske Parti (KDP) og Kurdistans Patriotiske Union (PUK) like mange plasser, og maktbalansen mellom dem har preget området siden.
KDP, som ble grunnlagt av den legendariske geriljalederen Mustafa Barzani, og idag ledes av hans sønn Massoud Barzani, er basert på tradisjonell kurdisk stammekultur. PUK, som ble grunnlagt av Jalal Talabani, hadde et mere venstreorientert og urbant utgangspunkt, men anses idag som like korrupt og nepotistisk som konkurrenten.
I 2009 ble PUK splittet da Newshirwan Mustafa tok initiativet til det nye partiet Gorran (forandring) som ved valget samme år passerte PUK og ble nest største parti i det kurdiske parlamentet. Mustafa var kjent som en anstendig politiker, og Gorrans løfter om å åpne demokratiet og ansvarliggjøre byråkratene, ble tatt på alvor.
Men partiet mistet troverdighet og opplsutning etter at Mustafa døde og partiet gikk i regjering med KDP og PUK. Den politiske opposisjonen i Kurdistan omfatter, i tillegg til Gorran, to relativt moderate islamistpartier, samt partiet Ny Generasjon ledet av den unge forretningsmannen Shaswar Abdulwahid.
Det tyrkisk-kurdisk partiet PKK har også betydelig innflytelse. Partiets geriljastyrker kontrollerer store områder både nær grensa til Tyrkia og lenger inn i landet. Tyrkiske styrker angriper jevnlig PKKs baser, med fly, droner og bakkestyrker. Kampene har lagt mange landsbyer i grus og drevet tusenvis av mennesker på flukt.
Fortvilte landsbyboere ber PKK og Tyrkia finne et annet sted å slåss, men mange sympatiserer også med PKK, som er klar i sin fordømmelse av de korrupte lederne i regionen. Den lokale avleggeren av PKK, Tevgari Azadi, har ikke fått stille til valg, men har fått noen mandater i det irakiske parlamentet på listene til Ny Generasjon. Sammen med to små jesidi-partier har Tevgari Azadi nå blitt forbudt av Iraks høyesterett.
Politikere i Bagdad er frustrert over KDPs manglende evne til å kontrollere grenseområden mot Tyrkia, der PKK kontrollerer store områder som stadig angripes av Tyrkia.
Valg til det kurdiske parlamentet skulle vært holdt i 2022, men har vært utsatt flere ganger. Irakiske valgmyndigheter har purret på, og skar tidliger i år igjennom ved å fastsette valgene til 10 juni. Irakisk høyesterett gjorde også viktige endringer i valgsystemet. I stedet for én regional valgkrets i Kurdistan, ble det nå separate valgkretser for de fire provinsene: Duhok, Erbil, Sulimania og Halabja. Dessuten ble de 11 representantene for etniske minoriteter fjernet, slik at totalt antall mandater ble 100, mot tidligere 111.
Dette provoserte KDP som så sine muligheter for å oppnå reint flertall redusert. Partiet har nemlig utnyttet valgordningen, der alle kan stemme på minoritetskandidatene, til å sikre at deres allierte fikk disse plassene. Deres støtte har sikret KDP flertall i parlamentet. Frykten for å miste dette flertallet skremte KDP til å erklære at partiet ville boikotte valgene.
Alle andre partier krevde at valgene måtte gjennomføres, men Bagdad bøyde seg og gikk med på enda en utsettelse. Det ble overlatt til den kurdiske presidenten Nechirvan Barzani, som naturligvis tilhører KDP, å fastsette en ny dato. Den har nå blitt 12. oktober.
Etter omfattende press valgte myndighetene i Bagdad i sommer å gjeninnføre øremerkede plasser for minoritetene, men bare fem, og uten å utvide det totale antallet på 100 mandater. De aktuelle minoritetene er assyriske og armenske kristne samt turkmenere. Turkmenerne får ett mandat i hver av kretsene Sulimania og Erbil, det samme får assyrerne, mens armenernes ene mandat blir lagt til provinsen Duhok, der få armenere bor.
Den største religiøse minoriteten, jesidiene, har ingen øremerkede plasser, siden de anses som kurdere. Det samme gjelder andre grupper som kakaiene. Fordelingen av de fem plassene på valgkretsene tilfredsstilte på ingen måte de berørte minoritetene, men har kommet KDP og PUK i møte ved å fordele disse mandatene noenlunde jevnt på deres maktområder.
De to store maktbærende partiene har naturligvis sine interne konflikter. President i Kurdistan, Nechirvan Barzani, og hans fetter, statsminister Masrour Barzani, rivaliserer både internt og eksternt. De har hver sine TV-kanaler, nettsider og trykksaker.
En enda heftigere konflikt har utspilt seg i PUK. Partistifteren Jalal Talabanis sønner Bafel og Qubad har presset sin fetter Lahur Jangi Talabani ut av partiledelsen. Han har nå startet sitt eget parti; Folkefronten. Med tilhørende TV-kanal og sosiale medieplattformer. Det er uvisst hvor stor oppslutning dette og andre personbaserte småpartier kan få. Antakelig vil båndene til de to store partiene nok en gang bli avgjørende for stemmegivningen.
Den kurdiske regionen satte tidlig i gang eksport av olje via Tyrkia, uten å gå veien om Bagdad. Den åpne eksporten klarte irakiske myndigheter å stanse for få år siden, men fortsatt frakter tusenvis av trailere olje over grensene til Tyrkia og Iran hver eneste dag,. Oljeeksporten har gitt makthaverne tilgang til store inntekter, som imidlertid ikke har blitt brukt til landets beste.
Etter 30 år ved makta har hverken Barzaniene eller Talabaniene klart å få på plass grunnleggende infrastruktur. Offentlig strømforsyning fungerer bare i noen timer om dagen. Den kurdiske hovedstaden Erbil har denne sommeren vært herjet både av vannmangel og av oversvømmelser. Det er dessuten slik at statslederne velter seg i luksus, mens offentlig ansatte ikke får sine lønninger i tide; ofte går det mange måneder før lærere, politifolk eller andre funksjonærer blir betalt. Protester fra fagorganisasjoner møtes med grov vold.
Det er derfor ikke til å undres over at ungdommen i Kurdistan mangler tro på framtida, De prøver i langt større grad enn Iraks arabere å flykte til Europa eller USA. Et demokratisk gjennomført valg i oktober kan nok gi Barzanier og Talabanier et skinn av legitimitet, men vil neppe føre til forbedringer for den kurdiske befolkningen.
På det 22. generalforsamlingsmøtet til KNK ble den tyrkiske statens okkupasjonsangrep på Metîna fordømt, og det ble understreket at «Vi vil ikke tillate okkupantenes hegemoni i landene i Kurdistan».
På den andre dagen av generalforsamlingsmøtet til Kurdistan National Congress (KNK) i Nederland, ble det gitt en felles uttalelse om den siste bølgen av invasjonsangrep lansert av den tyrkiske staten i Metîna-regionen i de geriljakontrollerte Medya Defence Zones i det sørlige Kurdistan (nord-Irak).
«Vi fordømmer herved med en sterk stemme alle invasjonsangrepene og operasjonene til den tyrkiske staten», heter det i uttalelsen lest opp av KNKs medformann Zeynep Murad.
Uttalelsen understreket at den 22. generalforsamlingen til KNK diskuterte i detalj truslene som eksisterer på Kurdistans territorium og sa «Ned med okkupasjonen» og «Leve Kurdistans motstand».
I uttalelsen, på vegne av alle partier og kretser samlet i komiteen, ble det gitt en oppfordring til alle partier og seksjoner i Kurdistan, spesielt de i Sør-Kurdistan:
«Invasjonsangrep og militære operasjoner har blitt startet for å ødelegge vårt folk, og våre fiender har nok en gang besluttet å dra vårt folk og våre land inn i en stor krig. Det ser ut til at en storstilt operasjon har blitt utført siden i går. På vegne av de tilstedeværende her fordømmer vi nok en gang disse operasjonene og angrepene og sier nei til okkupasjonen med stemmen til kurderne og folket i Kurdistan. Vi vil ikke tillate okkupantenes hegemoni i Kurdistans land».
Ved å merke seg at den tyrkiske staten med disse angrepene ønsker å ødelegge gevinstene til det kurdiske folk gjennom årene, spesielt statusen til Sør-Kurdistan, konkluderte uttalelsen som følger: «Dette er en bred og total krig. Derfor en omfattende, total og mobilisert holdning er nødvendig. Vi sier at ingen – alle berørte sider, vårt folk og spesielt folket i Sør-Kurdistan, partier og politiske partier – bør være en del av denne stygge konspirasjonen, denne krigen på Kurdistans territorium. Derfor støtter vi med alle våre stemmer motstanden til vårt folk og frihetskjemperne som står mot okkupasjonen».
Uttalelsen endte med slagordene «Ned med okkupantene», «Avslutt okkupasjonen», «Slutt på okkupasjonsmentaliteten», «Bijî Kurdistan» (lenge leve Kurdistan) og «Bijî berxwedana Kurdistanê» (lenge leve Kurdistans motstand).
I en uttalelse om Erdoğans kommende besøk til Bagdad og Erbil sa KCK at Tyrkias egentlige mål er å få legitimitet for sine 87 militærbaser samt okkupasjonen av irakisk territorium og å legitimere sine planlagte nye angrep.
Foreign Relations Committee of the Kurdistan Communities Union (KCK) ga ut en uttalelse angående Tyrkias president Tayyip Erdoğans kommende besøk til Bagdad og Erbil.
KCK-uttalelsen som ble utgitt på søndag inkluderer følgende:
«Den tyrkiske presidenten Tayyip Erdoğan planlegger å besøke Bagdad og Hewlêr [Erbil] 22. april. Selv om det offisielle formålet med dette besøket er å fremme handel og økonomiske relasjoner mellom de to landene, er Tyrkias egentlige mål å få legitimitet for sine 87 militærbaser så vel som sin okkupasjon av irakisk territorium og å legitimere sine planlagte nye angrep. Basert på dette og under påskudd av «sikkerhet», ønsker den tyrkiske staten dermed å utvide sin okkupasjon av irakisk jord.
Erdoğans regjering krenker Iraks suverenitet og bruker landets territorium og luftrom som den ønsker. Hver dag, dusinvis av ganger, blir irakiske landsbyer, hus og biler bombet og sivile massakrert av Tyrkia. Den tyrkiske regjeringen utfører disse hensynsløse angrepene med åpen politisk, militær og logistisk støtte fra KDP. Det kurdiske folket og det irakiske samfunnet er imot samarbeidet til Tyrkia og KDP og mot den tyrkiske okkupasjonen. Erdoğan, som er klar over denne situasjonen, ønsker både å redde KDP fra den nåværende vanskelige situasjonen og gjøre okkupasjonen i Irak permanent ved å få Bagdad-regjeringen over på sin egen side.
Tyrkia sprer ustabilitet i alle områdene det går inn i og skaper ustabilitet ved å provosere sammenstøt mellom ulike etnisiteter, identiteter og tro. Tyrkias invasjon av Kypros, kaoset det prøver å skape i Kirkuk, dets utplassering av militære styrker i Libya og dets pågående støtte til spredningen av ISIS i Irak og Syria er konkrete og klare eksempler på denne politikken. Et annet kjennetegn ved Erdoğan som leder av AKP-regjeringen er at han er hyklersk og inkonsekvent nok til å si «nei» i morgen til noe han sier «ja» til i dag. Det kurdiske folket og det irakiske samfunnet trenger å vite veldig godt at Tayyip Erdoğan har en dårlig mentalitet og at han prøver å gjøre okkupasjonen i Irak og Syria permanent.
Den 21 år gamle AKP-regjeringen ledet av Erdoğan led et stort nederlag i valget 31. mars, og ble det andrerangerte partiet i landet for første gang. Den dype økonomiske krisen i Tyrkia har direkte påvirket politikken. Derfor har det blitt klart at Erdoğans styre ikke er permanent. Regjeringen i Bagdad må også erkjenne denne virkeligheten og bør ikke inngå langsiktige engasjementer med Erdoğan-regjeringen.
Samtidig forberedes et nytt angrep og okkupasjon med PKK-geriljastyrkene som påskudd. Siden 1980-tallet har vår bevegelse vært i vennlige forhold til det irakiske samfunnet og den irakiske staten på grunnlag av gjensidig respekt, uten noen spenninger eller konflikter. Tvert imot, under den siste store ISIS-offensiven i 2014 kjempet den kurdiske geriljaen på samme front med det irakiske folket for forsvaret av Mosul, Kirkuk, Hewlêr, Şengal [Sinjar] og Maxmur og led hundrevis av martyrer mens de forsvarte irakisk territorium . Mens denne krigen pågikk, støttet Tyrkia gjengene til ISIS, ikke det irakiske folket.
Den eneste irakiske styrken som fremmer og støtter Tyrkias permanente bosetting på irakisk territorium er KDP-ledelsen. KDP må umiddelbart avslutte sine skumle forhold til Erdoğan-regjeringen, som i dag befinner seg i en kollapsprosess, og bør ikke samarbeide med Tyrkia om saker som er til skade for det kurdiske folket og det irakiske samfunnet.
Det irakiske samfunnet, det kurdiske folket, politiske partier, sivilsamfunnsorganisasjoner, intellektuelle, forfattere og irakisk presse må motsette seg Tyrkias okkupasjon av irakisk territorium og dets planer for nye angrep. En klar holdning må tas mot den nåværende okkupasjonen og Erdoğan-regjeringens fornyede forsøk på å utvide sin okkupasjon under påskudd av prosjekter som «Utviklingsveien», nye vannavtaler eller felles sikkerhetsavtaler.»
Komiteen for studier og handling i anledning 100-årsjubileet for Lausanne-traktaten, Den felles diplomatikomiteen for kurdistanpartier og uavhengige personligheter møttes i Kurdistans nasjonalkongress (KNK)-bygningen i Brussel søndag 23.03.24. På møtet deltok representanter for mange politiske partier, institusjoner og organisasjoner fra det firdelte Kurdistan.
Møtet besluttet å foreta en hasteoppfordring på grunn av de økende truslene fra den tyrkiske staten mot Kurdistan. «Vi oppfordrer alle Kurdistans politiske partier, organisasjoner, institusjoner og dynamikk til å forene seg i Newroz’ ånd, styrke deres nasjonale enhet og stå mot okkupasjonen,» heter det i uttalelsen.
Uttalelsen påpekte at den tyrkiske staten forbereder en omfattende operasjon mot Rojava og Sør-Kurdistan, og oppmerksomheten ble rettet mot uttalelser og diplomatiske initiativ fra tyrkiske tjenestemenn. Det ble understreket at den tyrkiske staten ønsker å ødelegge gevinstene til det kurdiske folket og forstyrre balansen i regionen med denne forberedelsen av en operasjon.
Det ble også opplyst at siden høsten har den tyrkiske staten gjort Irak til en vannvei og truet Kurdistan i samarbeid med den irakiske regjeringen. Det ble understreket at disse truslene er uakseptable, og at alle innbyggerne i Kurdistan må stå imot dette presset.
Blant beslutningene som ble tatt på møtet, ble det fremsatt en oppfordring til alle Kurdistans styrker om å handle sammen og styrke nasjonal enhet mot truslene fra den tyrkiske staten mot Rojava og Sør-Kurdistan. I tillegg ble den irakiske regjeringen oppfordret til å reagere mot angrepene fra den tyrkiske staten i Irak og avslutte okkupasjonen av den tyrkiske hæren.
Til slutt ba deltakerne på møtet den tyrkiske staten om å stoppe sine trusler og angrep mot folket og partiene i Kurdistan og gå tilbake til prosessen med fredsdialog og politisk løsning. Møtet oppfordret også FN, verdenssamfunnet og det internasjonale samfunnet til å stoppe den tyrkiske statens trusler mot Kurdistan og støtte det kurdiske folkets kamp for frihet.
Solidaritet med Kurdistan 