Årets Newroz-feiring fant sted i en tid preget av store politiske omveltninger og krig i regionen. Newroz – som markerer nyttår og symboliserer motstand, frihet og fornyelse – ble igjen et sterkt uttrykk for kurdisk identitet på tvers av alle deler av Kurdistan.
I Nord- og Øst-Syria ble Newroz markert med historiske øyeblikk. For første gang på mange år kunne kurdiske familier vende tilbake til Afrin og feire åpent, etter at høytiden nå også er anerkjent som nasjonal helligdag i Syria. Samtidig var feiringene ikke uten spenninger, og hendelser knyttet til symbolbruk viser at den politiske situasjonen fortsatt er skjør.
I Rojhelat (Kurdistan i Iran) og Bashur (Kurdistan i Irak) ble årets markeringer derimot sterkt preget av den pågående krigen og økende militær eskalering. Angrep, uro og usikkerhet har lagt en demper på de tradisjonelt store folkefestene, og mange steder ble feiringene mer begrenset eller preget av sorg og uro.
Likevel viser Newroz 2026 (2726 kurdisk kalender) at høytiden fortsatt står sterkt som et samlende symbol for det kurdiske folket – både i hjemlandene og i diasporaen, hvor store markeringer også finner sted. I en tid med krig og usikkerhet bærer årets Newroz et tydelig budskap om motstand, håp og kampen for frihet.
Solidaritet med Kurdistan uttrykker sin dype sorg over bortgangen til den kurdiske politikeren Salih Muslim og sender våre varmeste kondolanser til det kurdiske folket.
Salih Muslim var en sentral politisk skikkelse i Rojava og en av de mest fremtredende lederne i Democratic Union Party (PYD). Gjennom sitt arbeid i PYD og i DAANES spilte han en viktig rolle i utviklingen av den politiske organiseringen og selvstyremodellen i Nord_Øst-Syria. Han var også en viktig stemme internasjonalt for Rojavas politiske prosjekt, basert på lokal selvforvaltning, demokrati og samarbeid mellom regionens ulike folkegrupper.
Muslim ble født i 1951 i Kobanê i Syria og var utdannet kjemiingeniør før han viet store deler av sitt liv til politisk arbeid for kurdiske rettigheter og demokratiske reformer. Gjennom flere tiår var han aktiv i den kurdiske bevegelsen og bidro til etableringen av det politiske systemet som vokste frem i Rojava etter 2012 under den syriske borgerkrigen.
Med hans bortgang har kurderne mistet en erfaren og betydningsfull politiker som arbeidet for dialog, selvbestemmelse og fredelig sameksistens mellom regionens folk.
Våre tanker går til Salih Muslims familie, hans nærmeste og alle som sørger over dette store tapet.
Det har de siste dagene vært flere viktige politiske og humanitære utviklinger i Nord- og Øst-Syria. Blant annet har de første kurdiske familiene kunnet vende tilbake til Afrin etter flere år i eksil, samtidig som en fangeutveksling er gjennomført og en sentral militær leder er utnevnt til en ny rolle i den syriske staten.
Første familier vender tilbake til Afrin etter åtte år
For første gang siden den tyrkiske militæroffensiven i 2018 har rundt 400 kurdiske familier returnert til Afrin. Returen skjedde som en organisert konvoi fra Hesekê-regionen, eskortert av interne sikkerhetsstyrker.
Konvoien bestod av flere hundre kjøretøy og busser, og reiste gjennom byene Raqqa, Tabqa og Aleppo før den nådde Afrin. De tilbakevendte familiene ble møtt av store folkemengder som ønsket dem velkommen hjem etter åtte år med fordrivelse.
Ifølge myndighetene i Nord- og Øst-Syria er dette et første steg i arbeidet med å legge til rette for at flere internt fordrevne skal kunne vende tilbake til sine hjemområder. Returprosessen er knyttet til en avtale inngått 29. januar mellom de syriske demokratiske styrkene (SDF) og den syriske overgangsregjeringen.
Ilham Ehmed ønsker velkommen tilbakekomsten av den første gruppen kurdiske familier til Afrin – Bilde: ANF
Medleder for utenriksrelasjoner i den autonome administrasjonen, Ilham Ehmed, beskrev hjemkomsten som et viktig og følelsesladet øyeblikk for familiene som i årevis har levd i eksil.
Ny forsvarsrolle for kurdisk militærleder
Samtidig er den erfarne militære lederen Sipan Hamo (Sîpan Hemo) utnevnt til viseforsvarsminister for den østlige regionen i den syriske hæren.
Ifølge en uttalelse fra SDF er utnevnelsen et resultat av samarbeidet mellom de kurdiskledede styrkene og myndighetene i Damaskus. Målet er å styrke sikkerhet, stabilitet og koordinering på nasjonalt nivå, samt håndtere sikkerhetsutfordringer og bidra til gjenoppbygging i landet.
Hamo har i mange år vært en sentral kommandant i SDF og tidligere øverstkommanderende for YPG-styrkene.
100 fanger løslatt
I tillegg er 100 fanger blitt løslatt som del av en avtale mellom partene i konflikten. Løslatelsen har blitt ønsket velkommen av familiene til de løslatte, som lenge har ventet på deres frigivelse.
Fangeutvekslinger og løslatelser ses som et viktig tiltak for å redusere spenninger og bygge tillit mellom ulike aktører i Syria.
Del av en bredere politisk prosess
Utviklingene skjer i en periode der det pågår en gradvis politisk og militær tilnærming mellom myndighetene i Damaskus og den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria.
Tiltak som retur av internt fordrevne, integrasjon av militære strukturer og fangeutvekslinger blir sett på som viktige elementer i arbeidet med stabilisering etter mer enn et tiår med konflikt.
I slutten av februar deltok representanter fra Den demokratiske autonome administrasjonens utenrikspolitiske avdeling i fornyede diplomatiske samtaler ved Ilham Ehmed og Rohilat Efrîn i Europaparlamentet i Brussel.
Ilham Ehmed, medsamordner for utenrikspolitikk for den autonome administrasjonen i Rojava (Nord-Øst-Syria), og Rohilat Efrîn, fra kvinnenes forsvarsstyrker (YPJ), hadde flere møter med representanter for Europaparlamentets utenrikskomité i Brussel for å styrke kontakten med europeiske beslutningstakere og diskutere veien videre i den politiske prosessen med den syriske overgangsregjeringen.
Under samtalene la delegasjonen vekt på behovet for en internasjonalt overvåket prosess som kan sikre en rettferdig integrasjon mellom kurdiske styrker og syriske myndigheter, og understreket betydningen av politiske og sivile rettigheter for alle parter.
Solkurd deltok også i samtalene og følger utviklingen tett. Vi er i ferd med å ferdigstille en egen rapport som analyserer resultatene og betydningen av disse møtene for kurdernes rettigheter og situasjonen i regionen. Rapporten vil publiseres på våre kanaler i løpet av kort tid.
I etterkant av Brussel-møtene var Ilham Ehmed også på et kort besøk i Oslo, hvor hun ble mottatt i Stortinget og hadde samtaler med norske politikere om situasjonen for kurdere og mulige videre tiltak for internasjonal støtte.
Av: Arnljot Ask – medlem av Landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd
Uttalelsen kom onsdag 18.februar, hvor Syrian Democratic Council (MSD) uttrykker dyp bekymring over utviklingen i økonomien og leveforholdene i hele Syria.
De adresserer folks umiddelbare levevilkår som det sentrale grunnlaget for en levedyktig politisk framtid, og utfordrer Interimsregjeringen og alle utøvende organer om øyeblikkelig å sette klare økonomisk redningsplaner ut i livet.
Denne utviklingen har skapt utbredt og berettiget offentlig frustrasjon, ettersom innbyggerne daglig sliter med å dekke sine mest grunnleggende behov. Følgelig hevder MSD at det å sikre mat- og helsesikkerhet, og å garantere tilgang til grunnleggende livsopphold, nå må behandles som en presserende nasjonal prioritet som ikke kan overses eller utsettes og videre inkluderte følgende:
«Den humanitære situasjonen over hele Syria, ikke bare i Nordøst, men også inkludert hovedstaden Damaskus, fungerer nå som en klar refleksjon av landets dype økonomiske kollaps. Denne krisen truer direkte både nasjonal enhet og sosial stabilitet, samtidig som den forverrer de daglige utfordringene innbyggerne møter. Skyhøye priser, en kollapset valuta og forsvinningen av arbeidsmuligheter har drevet arbeidsledighet, nød og fattigdom til nivåer som er uten sidestykke i syrisk historie».
Myndighetspolitikken som begrenser økonomisk aktivitet og opprettholder blokader i visse områder har lammet lokale markeder påpeker de. Denne situasjonen forverres av fraværet av nødhjelpsplaner, mangel på prisovervåking og ukontrollerte monopolpraksiser. Den nylige økningen i prisene på brød, strøm og drivstoff har lagt en uutholdelig byrde på innbyggerne, noe som øker den offentlige frustrasjonen mot farlige nivåer av fortvilelse.
MSD understreker videre at det å ta tak i disse legitime klagene krever en tilnærming basert på nasjonalt ansvar. Dette krever gjennomføring av rettferdige og inkluderende økonomiske politikk som respekterer regionale særtrekk og garanterer ikke-diskriminering i fordelingen av ressurser og tjenester, og dermed lindrer krisens alvor og gjenoppbygger offentlig tillit til statlige institusjoner.
MSD peker på at å oppnå en ekte løsning på bosituasjonskrisen krever bredt nasjonalt samarbeid og ekte politisk vilje. Slike tiltak må prioritere borgernes velferd fremfor alt annet, og arbeide for å beskytte deres verdighet og ivareta deres grunnleggende rett til et trygt og anstendig liv.
I denne sammenhengen fornyer MSD sin appell til alle nasjonale og sosiale aktører om å stå sammen for å overvinne denne kritiske fasen og styrke prinsippene om solidaritet og kollektivt ansvar: «Denne oppfordringen er forankret i vår faste overbevisning om at å takle folks umiddelbare livsforhold er det essensielle grunnlaget for enhver levedyktig politisk fremtid – en fremtid viet til å bygge et fritt, stabilt og rettferdig Syria som sikrer et verdig liv for alle dets innbyggere».
Sammendraget her står for undertegnedes regning. Hele uttalelsen finner du her.
Dette er også en utfordring til solidaritetsbevegelsen her i Norge, og verden for øvrig. Om også å styrke nødhjelp og humanitær hjelp gjennom våre nasjonale hjelpeorganisasjoner, samt statlig bistand og politisk anerkjennelse av DAANES, som i tillegg utsettes for press og angrep fra Interimsregjeringen i Damaskus og nye angrep fra de tusener av IS fangene som HTS har sluppet fri parallelt med at USA trekker tilbake sine soldater fra leirområdene.
Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Sollkurd Annonsert i ANF 12. feb.
Prosessene for Fred og Demokratisk Samfunn, som Abdullah Ӧcalans Call initierte 27. feb. 2025 påvirker hverandre i de ulike delene med kurdisk befolkning i statene Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Den dominerende globale supermakten USA påvirker alle steder. Tyrkia er en nøkkelaktør ikke bare i hjemlandet, men også i prosessen i Syria som motstander av Rojava-eksemplet.
I rapporten her refererer Pervin Buldan og Mithat Sancar fra DEMs Imrali delegasjon fra deres nylig møte med president Erdogan.
Her kommer først mitt sammendrag og kommentar til hva som skjer videre i prosessen i Tyrkia.
De poengterer først den felles viljen om å fortsette prosessen, mens de påpekte at for å komme videre ville det være nødvendig at Nasjonalforsamlingen, relevante ministre og offentlige institusjoner måtte intensivere sitt arbeid.
De etterlyste behovet for at et legalt rammeverk snarest måtte komme på plass og erkjennes av et bredt flertall (Jf. at den opprinnelige fristen som var satt til i løpet av januar er brutt – min kommentar)
De gjentok sin tro på at dette møtet, som ble holdt i en tid med betydelige hendelser både globalt og regionalt, ville bidra til en fredelig sameksistens mellom folkene i Tyrkia og regionen, og takket president for møtet.
Hele rapporten slik den presenteres i ANF 12.februar finnes i linken her.
Pervin Buldan og Mithat Sancar fra DEMs Imrali delegasjonen – Bilde: ANF
Tilleggskommentar for oversettes regning: I følge ANF er det endelige utkastet til Parlaments Kommisjonen som skal behandles i Nasjonalforsamlinga i Tyrkia om en demokratisk løsning for det kurdiske spørsmålet nå oversendt til de politiske partiene som er representert i Kommisjonen. Ifølge informasjonen lagt fram10.02.26 skal denne versjonen til endelig utkast nå foreligge til eventuell endringsforslag fra medlemmene. Men det er fortsatt uklart når den endelige versjonen kan sluttbehandles. Mens denne treneringen av prosessen pågår i Tyrkia, har Tyrkia forsterket sin militære aktivitet i Rojava mot SDF sine posisjoner og den kurdiske befolkningen der. Støtten til fredsprosessen forsterkes imidlertid i Europa, fra parlamentarikere og fagbevegelser i flere land. EU parlamentet har også kommet med protester mot utviklingen i Tyrkia, også om at påbudet fra ECHR ikke følges opp. Konferansen som EUTCC skal ha i EU-parlamentet 25. februar, vil derfor bli ekstra viktig. Solkurd vil være representert der og også norske partier som Rødt og muligens flere. Også for samtaler på kontorene til DEM, DAANES og KNK i Brussel.
Av: Jila Hassanpour, medleder i Solkurd – Basert på åpne kilder og internasjonal mediedekning
Under den 62. utgaven av Munich Security Conference (MSC), som finner sted i München fra 13. til 15. februar 2026, er både Kurdistan-regionen i Irak (KRG) og de selvstyrte områdene i Nord- og Øst-Syria representert på høyt nivå. Den parallelle deltakelsen beskrives av flere observatører som en tydelig markering av økt kurdisk synlighet og politisk betydning på den internasjonale sikkerhetspolitiske arenaen.
Barzani representerer Kurdistan-regionen i Irak
President i KRG, Nechirvan Barzani, deltar på konferansen for å drøfte den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i Irak, utviklingen i Kurdistan-regionen og de bredere regionale spenningene i Midtøsten.
Barzani har i en årrekke vært fast deltaker på München-konferansen, som regnes som en av verdens viktigste møteplasser for statsledere, forsvarsministre, sikkerhetspolitiske rådgivere og internasjonale eksperter. For Kurdistan-regionen har konferansen fungert som en sentral plattform for å styrke diplomatiske forbindelser med vestlige land og forankre regionens rolle som en stabiliserende aktør i Irak.
Nechirvan Barzani diskuterer gjenopptakelse av oljeproduksjon med USAs rådgiver i Verdens helseorganisasjon – Bilde: shafaq.com
Ifølge tilgjengelig informasjon har Barzani under årets konferanse gjennomført en rekke bilaterale møter, blant annet med Storbritannias nasjonale sikkerhetsrådgiver Jonathan Powell og Libanons statsminister Nawaf Salam. Samtalene har blant annet omhandlet regional sikkerhet, politisk dialog i Irak, økonomisk samarbeid og håndteringen av økende spenninger i regionen.
Barzanis deltakelse reflekterer en kontinuitet i Kurdistan-regionens utenrikspolitiske linje, hvor München-konferansen har vært en viktig arena for å formidle regionens perspektiver direkte til vestlige beslutningstakere.
Første gang med høytstående representasjon fra Rojava
Årets konferanse markerer samtidig et gjennombrudd for representanter fra de selvstyrte områdene i Nord- og Øst-Syria (Rojava). For første gang deltar øverstkommanderende for Syrian Democratic Forces (SDF), Mazloum Abdi, sammen med medformann for utenriksrelasjoner i den autonome administrasjonen, Ilham Ahmed.
USAs utenriksminister Marco Rubio (C), SDF-kommandør Mazloum Abdi (H), Ilham Ahmed, medleder for utenriksrelasjonsavdelingen i DAANES (V). (Grafikk: Kurdistan24) – Bilde: kurdistan24.net
Deltakelsen fra Rojava anses som betydningsfull i lys av regionens rolle i kampen mot terrororganisasjonen Den islamske staten (ISIS), samt den pågående usikkerheten rundt fremtidige sikkerhetsarrangementer i Syria. SDF har vært en sentral partner for den USA-ledede koalisjonen i kampen mot ISIS, og kontrollerer i dag områder hvor tusenvis av tidligere IS-krigere og deres familier fortsatt befinner seg i interneringsleirer.
At Abdi og Ahmed deltar på MSC 2026, tolkes som et uttrykk for at den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria i økende grad søker internasjonal dialog om regionens politiske fremtid, sikkerhetsgarantier og forholdet til Damaskus.
Fokus på regional stabilitet og risiko for storkrig
Hovedtemaene for årets konferanse er preget av økende geopolitiske spenninger, inkludert risikoen for en bredere regional konflikt i Midtøsten. For de kurdiske delegasjonene står særlig følgende spørsmål sentralt:
Regional stabilitet og maktbalanse
Fremtidig håndtering av trusselen fra ISIS
Situasjonen i Irak og Syria
Risikoen for eskalering mellom regionale og internasjonale aktører
Det er også rapportert at Mazloum Abdi under konferansen kan ha hatt kontakt med representanter med tilknytning til myndighetene i Damaskus, noe som i så fall vil være del av en bredere, men fortsatt skjør, dialog om Rojavas fremtidige status innenfor den syriske staten.
Økt kurdisk synlighet i München
Deltakelsen i 2026 viderefører en utvikling der kurdiske ledere – særlig fra Kurdistan-regionen i Irak – har fått en stadig mer fremtredende rolle på den internasjonale sikkerhetspolitiske scenen i München. At både Erbil og Rojava nå er representert samtidig, gir en ny dimensjon til denne tilstedeværelsen.
Mens Kurdistan-regionen i Irak deltar som en føderal region innenfor den irakiske staten med etablert diplomati og internasjonale forbindelser, representerer delegasjonen fra Nord- og Øst-Syria en ikke-statlig, selvstyrt administrasjon uten formell internasjonal anerkjennelse. Likevel viser deres tilstedeværelse at aktører i det internasjonale sikkerhetsmiljøet i økende grad anerkjenner deres rolle i kampen mot ekstremisme og i håndteringen av ustabile grenseområder.
Samlet sett fremstår MSC 2026 som en arena hvor kurdiske politiske og militære ledere ikke bare deltar som observatører, men som aktører i sentrale diskusjoner om Midtøstens fremtidige sikkerhetsarkitektur. Dobbeltrepresentasjonen fra både Irak og Nordøst-Syria markerer dermed et tydelig signal om kurdisk politisk tyngde i en tid preget av økende regional usikkerhet.
Nechirvan Barzani og Mazloum Abdi – Bilde: channel8.com
Følgende sak ble først publisert av Mezopotamya Nyhetsbyrå, basert på samtaler med İmralı-delegasjonen til Folkets likestillings- og demokratiparti (DEM-partiet), samt Mithat Sancar, Pervin Buldan og partiets medleder Tuncer Bakırhan. De uttalte at det kurdiske folkets leder, Abdullah Öcalan, spilte en sentral rolle i å sikre avtalen mellom Syrias demokratiske styrker (SDF) og al-Jolanis syriske overgangsregjering.
Hvilket budskap sendte Abdullah Öcalan – og til hvem – før avtalen mellom SDF og Damaskus?
Det har kommet frem at Abdullah Öcalan grep inn i en kritisk fase da sammenstøtene i Rojava tilspisset seg. Han formidlet viktige budskap og advarsler til SDF, staten og sørkurdiske politikere.
Den 30. januar offentliggjorde SDF avtalen de hadde inngått med Syrias overgangsregjering. Etter avtalen ble det etablert våpenhvile, og den sivile trafikken på bakken økte. Delegasjoner tilknyttet Damaskus ankom Kobanê, Hesekê og Qamişlo. SDF utnevnte Nureddîn Îsa Ahmed til guvernør i Hesekê. Integreringsprosessen pågår fortsatt.
Hvilke advarsler kom Abdullah Öcalan med?
Vi har snakket med politiske kilder som er kjent med kommunikasjonsprosessen på İmralı-øya i denne saken. Mens opplysningene fra DEM-partiets representanter ble bekreftet, fikk vi også vite at Abdullah Öcalan la ned en betydelig innsats gjennom hele prosessen.
Ifølge informasjonen som er innhentet, formidlet Abdullah Öcalan budskap til SDF, kurdiske politiske aktører i den føderale Kurdistan-regionen i Irak, DEM-partiet og statlige myndigheter under konfliktperioden.
Abdullah Öcalan advarte om at fortsatt angrep mot Aleppo kunne føre til en ekstremt blodig situasjon dersom problemet ikke ble løst. Han uttalte at situasjonen har farlige dynamikker som kan gjøre det kommende århundret til en konflikt mellom kurdere, tyrkere og arabere.
Öcalan formidlet til SDF at den nåværende situasjonen kun kan løses gjennom forhandlinger og dialog. Han understreket også at dersom den syriske administrasjonen omfavner demokrati, anerkjenner den kurdiske tilstedeværelsen og kurdernes rett til politisk representasjon, kan SDF gå inn i en demokratisk forhandlingsprosess.
Öcalans budskap til kurdiske politiske partier
Det ble påpekt at Abdullah Öcalan ikke bare sendte budskap til SDF, men også til kurdiske politiske krefter, inkludert KCK, politikere i Kurdistan-regionen og DEM-partiet. Budskapene skal ha advart om en svært alvorlig fare, og derfor oppfordret til at Rojava forsvares og styrkes på grunnlag av demokratisk enhet.
Öcalans budskap til den tyrkiske staten: «Ikke bli en del av planen»
Under denne prosessen advarte Abdullah Öcalan også staten og regjeringen. Ifølge kilder sendte han dem et budskap der han sa: «Ikke bli en del av planen som har som mål å utslette kurderne».
Han advarte om at deltakelse i angrepene ville føre til dype brudd, samt alvorlige og negative konsekvenser. Han oppfordret staten og regjeringen til å «spille en positiv rolle«.
Avtalen ble realisert gjennom Abdullah Öcalans vilje
Avtalen som ble kunngjort 30. januar, ble gjennomført med Abdullah Öcalans fulle støtte og samarbeid. Det ble også kjent at KDP-leder Mesud Barzani og PUK-leder Bafil Talabani spilte en viktig rolle i prosessen. Begge lederne oppfordret partene til å respektere og følge opp avtalen.
Etter at Kobanê har vært under en tung beleiring i 17 dager, forverres den humanitære krisen i byen, samtidig som den folkelige motstanden fortsetter til tross for alle utfordringer.
Etter igangsettingen av omfattende angrep mot Nord- og Øst-Syria 6. januar, har byen Kobanê vært utsatt for en alvorlig beleiring fra væpnede grupper tilknyttet HTS i mer enn 17 dager. Samtidig som den tyrkiske grensen er stengt, er byen fullstendig isolert fra alle kanter, og tilgangen til livsnødvendige behov er totalt avskåret.
Med angrepenes start ble tusenvis av sivile tvunget til å søke tilflukt i Kobanê fra ulike byer. Etter at angrepene nådde byen, ble Kobanê omringet av HTS-styrker. Vann-, strøm- og internettforbindelser er kuttet, og tilgangen til mat og medisiner har blitt nærmest umulig.
Livsnødvendige varer tar slutt
Som følge av beleiringen er grunnleggende matvarer – særlig sukker, te og grønnsaker – i ferd med å bli fullstendig oppbrukt. Det rapporteres at morsmelkerstatning, som er avgjørende for nyfødte barn, er helt utsolgt. Ris, bulgur, mel og andre basisvarer er heller ikke tilgjengelige. Den humanitære krisen i Kobanê forverres dag for dag.
Sykehus slår alarm
Helseinstitusjonene i byen står overfor en alvorlig krise. Medisiner og medisinsk utstyr på sykehusene tar raskt slutt, og generatorer kan ikke brukes på grunn av mangel på drivstoff (diesel). Som følge av strømbrudd er særlig nyfødte barn i stor fare, og det har kommet frem at enkelte spedbarn holdes i live under primitive forhold.
Avtale blir ikke gjennomført
Til tross for avtalen som ble inngått mellom øverstkommanderende for Syrias demokratiske styrker (SDF), Mazlum Abdi, og Ahmed al-Sharaa – som blant annet inneholder bestemmelser om å oppheve beleiringen av Kobanê – rapporteres det at denne delen av avtalen ennå ikke er blitt gjennomført. Byens livsnødvendige forsyningslinjer forblir avskåret som følge av beleiringen.
Befolkningen fortsetter motstanden
Til tross for de svært vanskelige forholdene fortsetter Kobanês befolkning sin motstand. Unge, kvinner og eldre står imot angrepene i flere deler av byen, samtidig som kollektive solidaritetstiltak utvikles for å opprettholde den offentlige moralen. Som tidligere forsøker Kobanê nok en gang å overleve gjennom motstandens ånd.
Myndighetene krever umiddelbar oppheving av beleiringen og åpning av humanitære korridorer, samtidig som de reagerer kraftig på det internasjonale samfunnets taushet.
I kjølvannet av den nylige avtalen mellom de syriske kurdiske styrkene og regimet i Damaskus, har ledende kurdiske representanter presentert detaljene i det som beskrives som et viktig, men utfordrende skritt mot fred og stabilitet i nordøstlige Syria. Avtalen, som ble signert i slutten av januar etter intense forhandlinger, kom som et svar på ukers konflikt og frykt for større militær eskalasjon. Ifølge representanter for kurdiske styrker var målet med avtalen å sikre en varig våpenhvile og beskytte sivile mot videre blodbad, samtidig som den kurdiske befolkningens politiske, militære og administrative oppnådde rettigheter blir ivaretatt.
SDF-kommandør Mazloum Abdi har understreket at et sentralt punkt i avtalen er at den syriske arméen ikke vil gå inn i kurdiske byer og landsbyer, og at beskyttelsen av kurdiske områder i nord og øst overlates til lokale sikkerhetskrefter og institusjoner. Han sier at avtalen dekker hele den kurdiske regionen, inkludert Jazira-området og symboltunge Kobani, og at integrasjonsprosessen skal starte fra 2. februar. Begrensede statlige sikkerhetsstyrker vil bare ha en rolle i utpekte soner i byene Hesekê og Qamishlo for å legge til rette for praktisk integrasjon, men de vil ikke overta kontrollen over sikkerhet eller administrasjon. Abdi har samtidig beroliget lokalbefolkningen med at Asayish-styrkene og andre lokale institusjoner vil forbli ansvarlige for intern sikkerhet og at de oppnådde kulturelle og administrative rettighetene vil bli bevart.
Samtidig har Ilham Ahmed, medleder for Den autonome administrasjonens utenrikspolitiske avdeling, delt flere detaljer om avtalen og dens intensjoner. Hun forklarer at avtalen inneholder en åpen sluttet våpenhvile og en plan for at stridende styrker trer tilbake fra frontlinjene for å redusere risikoen for nye kamper. Integreringen skal skje trinnvis og omfatte tre brigader i Hesekê og en i Kobani, som vil bli del av de institusjonelle strukturene under en felles ramme, samtidig som Asayish-styrkene fortsatt skal fungere som lokale offisielle styrker. Et annet viktig punkt er enighet om morsmålsundervisning og formell anerkjennelse av utdanning og diplomer utstedt av de kurdiske institusjonene, noe som representerer en betydelig seier for kurdiske aktivister og samfunnsledere. Ahmed understreker likevel at kampen ikke er over, men går inn i en ny fase hvor politisk innsats og fortsatt kamp for menneskerettigheter og selvstyre står sentralt.
Både Abdi og Ahmed har takket de mange kurdere og internasjonale støttespillere som deltok i protester og mobiliseringer for deres bidrag til forhandlingene. Selv om avtalen ikke oppfyller alle forventninger og mange detaljer fortsatt må løses, beskrives den som et nødvendig skritt for å begrense volden og legge grunnlaget for videre dialog. Ifølge dem markerer dette en overgang fra militær kamp til en politisk prosess, hvor kurdere fortsatt vil arbeide for sine rettigheter innenfor en bredere syrisk statlig struktur.
Solidaritet med Kurdistan 