I følge ANF reiser en delegasjon bestående av spesialister og politikere fra Stor Britannia til Haag der Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen har sitt hovedkvarter.
Steve Sweeney har brukt mer enn ett år på å samle bevis om Tyrkias bruk av kjemiske våpen i Irak.
De krever at OPCW går til aksjon mot Tyrkia. Hittil har ikke OPCW løfta en finger.
USA fortsetter å sanksjonere områder kontrollerte av Assad-regjeringen, men løfter sanksjonene mot områder som ikke er under regjeringens kontroll. Denne lenka er til USAs utenriksdepartement.
Hva dette vil bety konkret er ikke lett å si da den syriske regjeringen blokkerer mye handel med AANES. Tyrkia angriper og sanksjonerer AANES og den kurdiske regionale regjeringen i nordre Irak blokkerer også mye handel og persontrafikk til og fra AANES.
Den tyrkiske invasjonen og okkupasjonen av deler av nordre Irak skjer i samarbeid med USA og EU. Tyrkia legger nå press på Nato for å få friere tøyler til å ta over større områder i Irak og Syria.
Vi kan likevel regne med at AANES å vil kunne eksportere egne varer via Irak. Samtidig vil det bli lettere å importere varer og dermed muliggjøre mer kontroll over prisstigningen.
Solidaritet med Kurdistan markerte seg flere steder i landet 1. mai.
Her fra Elverum der Bjørn Venstad deler ut vår løpeseddel.
Ja, det er helt sant. Det kurdiske alfabetet har noen flere bokstaver enn det tyrkiske. Nå har retten slått fast at myndighetene kan nekte å godta at foreldre gir barn navn med W, Q eller X i navnet.
Les mer på engelsk her: Duvar English
I Oslo i dag demonstrerte over 50 utenfor den tyrkiske ambassaden i Oslo. Blant appellantene var representanter for Rød Ungdom, MDG, Rødt og Kurdisk demokratisk samfunn.
Appellen til Mari Rise Knutsen Rødt Oslo:
Kjære kamerater, kjære kurdiske venner!
Takk for at jeg får si noen ord på vegne av Rødt Oslo.
Jeg vil starte med å si tre navn:
Ronahî Kobanê, Ranya Henan, Cihan Nidal Elî
Dette er navna på tre kurdiske kvinner som var aktive i selvforsvarsstyrkene. De ble drept da NATO-landet Tyrkia bomba Kobane nå nylig. Flere sivile ble såra. Ronahi Kobane kjempa i forsvaret for Kobane mot den Islamske Stat (IS). Hun kjempa under befrielsen af Raqqa.
I ly av Putins brutale angrepskrig mot Ukraina, i en krig hvor Erdogan forsøker å framstå som fredsmekler, angriper Tyrkia kurderne i det nordøstlige Syria og Nord-Irak. Dette er klare brudd på international lov og folkerett!
Rødt vil alltid støtte kurdernes frihetskamp. Vi vil styrke kampen for sjølråderett, demokrati, kvinnefrigjøring og likeverd. I Rødts arbeidsprogram slår vi fast at vi vil utvikle vårt samarbeid med Kurdistan, fremme tiltak mot okkupasjon og undertrykking og støtte kampen for selvstyre og demokratiske rettigheter.
Rødt er et antiimperialistisk og antifascistisk parti med respekt for folkerett og sjølråderett. Rødt arbeider for nedrustning, fredsmekling og langsiktig støtte til gjenoppbygging etter konflikter, vi vil ivareta og forsvare folkeretten og nasjonenes rett til selvbestemmelse.
Jeg ber den norske regjeringa få øynene opp for at det pågår mer enn én folkerettsstridig invasjon i disse dager.
Jeg fordømmer på det sterkeste Tyrkias invasjon av kurdiske områder – det er det minste vi kan gjøre etter at kurderne kjempa og døde for andres frihet i kampen mot den Islamske Stat.
Rødt står i solidaritet med det kurdiske folk!
Appellen til Bente Knagenhjelm, MDG
Takk, Rozerin – og takk til alle, for at jeg kan holde en appell i dag, på vegne av Oslo MDG; Miljøpartiet De Grønne.
Hvorfor MDG, her?
MDG er et fredsparti. Samtidig erkjenner vi at fred er mer enn fravær av krig. Når regimer (her det tyrkiske) utsetter et folk for folkemord og tilsvarende forbrytelser mot menneskeheten, har verdenssamfunnet rett OG plikt til å gripe inn, og MDG må si fra.
Norge har et moralsk ansvar for å støtte ikke-voldelige og pro-demokratiske bevegelser, rettet mot autoritære regimer.
Når Tyrkia tømmer og ødelegger landsbyer, brenner ned skog og frukttrær og destruerer bikuber, samt ødelegger vannforsyninger i den kurdiske regionen i Irak, MÅ det fordømmes.
MDG sier klart NEI til slike overgrep, slik vold, slik Tyrkia tar seg til rette, i et ANNET land.
Med hvilken rett?
For MDG er respekt for mennesker, for naturen og dens mangfold og dens mange gaver til menneskene, essensielt.
For MDG er solidaritet et nøkkelord; solidaritet NÅ, med det kurdiske folk, et folk som slåss for sin eksistens, sin frihet, for samhold, for LIVET.
Norge som land, og som NATO medlem, må fordømme Tyrkia. Fordømme Tyrkia og det leder, som land og som NATO medlem.
Så ønsker jeg å avslutte med et dikt av en av mine favorittpoeter, Sherko Bekas:
Separation
If from my poems
You wrench away the flower
From the four seasons of my poetry
One of my seasons will die
If you exclude love
Two of my seasons will die
If you exclude bread
Three of my seasons will die
And if you take away my freedom
All four seasons – and I – will die.
Takk!
Ein månad etter den russiske innmarsjen i Ukraina vart Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan verdskjend som fredsmeklar. Han samla dei stridande partane i det sagnomsuste Dolmabahche-palasset, hovudkvarteret til dei siste osmanske sultanane.
Natt til måndag var Erdoğan igjen seg sjølv. Han sende NATOs nest største hær inn i nabolandet Irak. Turkish Daily News skriv at Tyrkia lenge har gjennomført grensekryssande operasjoner: Operasjon Ørne-klo, Operasjon Tiger-klo, osv. Tyrkiske generalar har sansen for konstruerte ord. Avisa slær fast at «den noverande Operasjon klo-lås [!] er den største i denne serien.» Avisa rapporterte frå ein pressekonferanse der forsvarsminister Hulusi Akar sa i frå at operasjonen skal vare «til den siste terroristen er nøytralisert.» Desse orda har frå 1997 vori målet for alle tyrkiske invasjonar i Irak.
No brukar Tyrkia nesten alt dei har: Kommandosoldatar og andre bakkestyrkar, dronar, jagarfly, helikopter, rakettar og tungt artilleri. Alt, unntatt marinen, er på krigsfot.
Etter åtaket på Ukraina, gjentar europeiske politikarar at invasjon i ein annan stat er brot på folkeretten. Daily Sabah skriv i forsvarsminister Akar understreka at Tyrkia «tar omsyn til Iraks territoriale integritet». Operasjonen «er berre retta mot terrorister.»
President Barhem Salih i Irak ser det ikkje slik. I ei fråsegn skriv han at Irak lenge, og heilt til fånyttes har prøvd å få Tyrkia til å stanse slike operasjonar i Irak: «Vi avviser og godtar ikkie fortsettinga av åtaka frå den tyrkiske staten. Vi forventar respekt for dei suverene rettane våre.»
Kva slags krig er det?
Eit satelittfoto over krigsområdet vil vise at dette er krig for å utvide dei områda i Irak som Tyrkia lenge har okkupert. For Erdoğan må dette til for å utradere geriljaen til PKK (Det kurdiske arbeidarpartiet). Geriljaen har hatt tilhald i desse fjellbygdene heilt sia leiinga i PKK tidleg på 1990-talet gjorde ein avtale med klan- og partileiar Mesud Barzani. Han var i 12 år president i Den kurdiske regionen, og er framleis leiar i KDP (Kurdistans demokratiske parti) som dominerer den regionale regjeringa.
Heilt sia 1990-talet har Tyrkia øydelagt landsbyar og brent ned skog, frukttre og bikubar i Den kurdiske regionen. Ingen veit kor mange småbrukarfamilier som har vorti flyktningar i sitt eige land. Eg har møtt mange av dei. Seinast i fjor sommar var eg i landsbyar som var heilt eller delvis tømt for folk.
I samråd med vennar og allierte
På pressekonferansen la forsvarsministeren vekt på at Tyrkia gjennomfører Operasjon klo-lås i samråd med Tyrkias «vennar og allierte». Men han sa ikkje rett ut at NATO hadde gitt klarsignal. I tillegg hadde president Erdoğan kurdisk besøk to dagar før han starta invasjonen. Statsminister Masrour Barzani i den regionale regjeringa sa etter møtet at han ser fram til å «utvide samarbeidet [med Tyrkia] for å fremje tryggleik og stabilitet» i regionen. Klan- og partileiar Mesud Barzani er far til statsministeren.
Det er snart 100 år sia Lausanne-konferansen. Sigerherrane frå den første verdskrigen avslutta da oppdelinga av Midt-Austen. General Mustafa Kemal Atatyrk, som grunnla den nye staten Tyrkia, måtte bite i graset og godta at England og Frankrike skulle kontrollere dei fruktbare og olje- og gassrike områda i Nord-Syria og Nord-Irak. Han måtte ta farvel med Stor-Tyrkia som han tre år tidlegare hadde skrivi inn i Den nasjonale pakta, på tyrkisk: Misak-ı Millî. Pakta, som sigerherrane avviste, seier at Nord-Syria og Nord-Irak er ein del av Tyrkia.
Revansje for Atatyrks nederlag?
Det statseigde nyhendebyrået Anadolu slo for eit par år sia fast at Den nasjonale pakta gir Tyrkia «rett til å styre eit territorium frå Syrias Aleppo til Iraks Kirkuk som tyrkisk jord». For fem år sia sa Erdoğan at han vil «fortsette å arbeide dag og natt» for målet som er å gjere Tyrkia større. I en tale i fjor haust lova han at 100-årsdagen for Lausanne skal bli «den største milepælen på vegen mot å bygge eit stort og sterkt Tyrkia».
100-årsdagen for Lausanne-traktaten er 23. juli 2023. Tida kan bli knapp for fredsmeklaren i Dolmabahche-palasset.
Solkurd har fått følgende henvendelse fra Kurdisk demokratisk samfunnssenter:
Kjære kamerater,
Tyrkias angrep på Sør-Kurdistan fortsetter fortsatt og våre gerilja gjør heroisk motstand mot fascist regimet fra Ankara mens kurdiske forrædere står på sidelinjen og ser på. Samtidig angriper irakiske styrker sengal (Sinjar). Det er en skitten plan mot hele Sør-Kurdistan og hele den kurdiske bevegelsen.
Derfor er deres støtte og solidaritet til Sør-Kurdistan og geriljaen viktigere enn noen gang. Vi forventer at hver og en av dere møter opp for å fordømme den skitne planen og kreve handling fra alle kurdere.Vi møtes foran den tyrkiske ambassaden, på lørdag 23. april, klokken 13:00. Adressen er: Halvdan Svartes gate 5, 0268 Oslo.
Vennlig hilsen,
KDS
Erling Folkvord deltok på en fest for å markere 73-årsdagen for Abdullah Öcalan og 18-årsdagen for stiftinga av PJAK (Det frie livs parti). PJAK er et av partiene som arbeider i Rojhelat og organiserer motstand mot det islamske presteregimet i Iran.
Kjære venner!
For meg er det ei stor ære å bli invitert hit og være med på en «dobbelt-bursdag». Öcalans 73-årsdag og 18-årsdagen for PJAK.
Gratulerer!
Det er så flott å møte ei bevegelse som fortsetter kampen for nye, frie og demokratiske samfunn for alle folka i Midtøsten.
For nesten 30 år siden møtte jeg Abdullah Öcalan første gang.
Ble jo litt overraska da jeg møtte en ukuelig optimist. Mens regimet i Tyrkia prøvde å knuse frihetskampen med fascistisk terror, snakka Öcalan om kvinnenes avgjørende betydning.
Han fortalte om politisk linjekamp i PKK. «Viss den andre linja i kvinnekampen vinner fram» sa han «kan ikke PKK spille en progressiv rolle i frigjøringskampen i neste århundre.»
Det han kalte den andre linja, tapte. Det bør vi være glade for.
I Kandil i 2013 hørte jeg opplesinga av Öcalans Newroz-tale. Han hadde skrevet den i fengselscella på Imrali. Han var fortsatt optimist:
«I anledning Newroz roper jeg ut til armenerne, turkmenerne, assyrerne, araberne og alle andre folk like mye som kurderne at de skal se frihetens og likhetens flamme – flammen som brenner her idag – og omfavne den som sin egen. (…)
Idag begynner en ny æra.»
Den ukuelige optimisten Öcalan er fortsatt i fengsel.
Men millioner kvinner og menn fortsetter den frihetskampen som Sakîne Cansiz, [sɑːkiːnɛ dʒɑːnsɪz], Mazlum Dogan og mange andre ofra livet for. [Både Cansiz og Dogan deltok i 1978 på møtet der drøyt 20 utsendinger vedtok å opprette PKK – det kurdiske arbeiderpartiet.]
PJAK har i 18 år kjempet for folkets rett til et fritt liv i Rojhelat. Mot det islamske presteregimet som er nummer to på Amnestys liste over statene som har flest henrettelser. PJAK samarbeider med de gode kreftene som statens undertrykkelse og terror ikke klarer å knuse.
Jeg har møtt arabere, turkmenere, armenere og så mange andre som i dag kjemper sammen med kurdiske søstre og brødre. Sammen frigjorde de Gire Spi, Manbic, Shaddadi og Raqqa.
De som lever i Maxmur har skapt et eksempel på det nye samfunnet. Kvinner har makt i Maxmur. Men det er ikkje nok. Kampen for kvinnefrigjøring fortsetter der også. [De fleste som lever i flyktningleiren Maxmur, flyktet på 1990-tallet fra terroren i Tyrkia. Maxmur ligger en drøy times biltur sør for Hewler, hovedstaden i Den kurdiske regionen i Irak.]
Den kurdiske revolusjonen som starta i Kobanê og Rojava i 2012, har blitt til den flerkulturelle AUTONOME ADMINISTRASJONEN I NORD OG ØST SYRIA. Denne samfunnsmodellen gir i dag håp til alle frihetskjempere i Midtøsten. Alle de som kjemper for kvinnefrigjøring og demokrati og mot regimene i Teheran, Bagdad, Damaskus og Ankara.
Og mot stormaktene som fører krig for hver sine imperialistiske interesser.
Jeg vil sende en hyllest og en hilsen til alle de som hver dag utvikler frihetskampen videre.
De som kjemper i dag, bekrefter og viderefører Öcalans optimisme.
Frihetskampen vil seire til slutt!
Av Karim Allahweysi
Den iranske totalitære staten vil ha mer innflytelse gjennom å utvikle atomvåpen, ballistiske raketter og terror. Staten støtter mange militser og politiske bevegelser i andre land, for eksempel Libanons Hizbollah, Hashd i Shabby i Irak, Khomsi gruppa i Jemen, flere store og små militser i Syria og Hamas i Palestina. I løpet av de siste 43 år har iranske agenter drept mange motstandere i utlandet, i Europa, Tyrkia, Irak og Kurdistan osv.
Iran er på toppen av FN lista når det gjelder henrettelse og tortur.
Iran har mange resurser men et fattig folk. Dette fordi myndighetene ikke bruker penger på å forbedre livet til vanlige folk. Det har brukt mange milliarder dollar på atomvåpen, ballistiske raketter og utvider sin innflytelse i hele Midtøsten.
I 2018 ble det skutt raketter mot det iranske kurdiske opposisjonspartiet KDP-Iran og gjentatte ganger mot Erbil, den kurdiske hovedstadsregionen.
Da kurdiske ledere av KDP-I hadde et viktig ledelsesmøte i 2018, angrep Iran med mange ballistiske raketter. De drepte 16 medlemmer av ledelsen og andre frigjøringssoldater (Peshmerga). 40 ble skadet. Angrepet ble fordømt av mange land, organisasjoner og FN.
Iran har angrepet Erbil mange ganger. Noen ganger kommer angrepet direkte fra Iran, men noen ganger kommer angrepet inne fra Irak via sjia-militser som er tilknytta Iran.
Natt til søndag, 13. mars 2022 ble det skutt tolv raketter mot Erbil, men ingen ble drept. Iran påstår at bygningen som beskutt tilhører til Israel! Dette har de ikke dekning for. Det er ren diktning. Bygningen tilhører en bedriftsleder som leder ulike oljeselskaper.
På tirsdag 5. april 2022 ble det skutt 3 raketter fra sjia-militser igjen. Heldigvis ble ingen drept.
Iranske militære grupper viser sine muskler for det iranske folk. USA har mange baser i Irak og mange land i området. Iranske styrker våger ikke å angripe dem. De angriper heller kurdere både i Iran, Irak og Syria.
Det er å håpe at det ikke vil ta mange år før Midtøsten er kvitt prestestyre-regimet i Iran. Nesten hele folket i Iran hater regimet og det er isolert av store deler av det internasjonale samfunnet.
Uttalelse
Verdenssamfunnet fordømte terroren og massedrapene som IS (Islamsk Stat) begikk mot jezidiene fra august 2014.
De siste månedene har Tyrkia gjennomførte en rekke luftangrep mot Sinjar (Shengal) i Irak. Slike angrep mot en nabostat er i strid med folkeretten. Sinjar er jezidienes område. Det er omtrent 90 kilometer fra den tyrkiske grensa til Sinjar. De siste månedene har tyrkiske fly og droner gang på gang angrepet sivile mål i Sinjar. Et sykehus er ødelagt. Fire helsearbeidere ble drept. Et sivilt møte- og administrasjonsbygg ble bombet. Også der er de materielle ødeleggelsene omfattende. Mange har blitt drept eller såret.
Tyrkia har ikke bakkestyrker i Sinjar, slik som IS hadde i 2014. Men i praksis viderefører Tyrkia den ødeleggelsen av jezidienes sivilsamfunn som IS startet for snart åtte år siden. Tyrkias målrettede angrep på sykehus og andre sivile mål i Sinjar er brudd på krigens folkerett.
Landsmøtet i SolKurd oppfordrer regjeringa og Stortinget til å reagere mot Tyrkias forfølgelse av jezidiene på samme måte som Norge fordømte IS-terroren i 2014. Landsmøtet ber regjeringen ta opp Sinjar-angrepene i NATOs organer og i FNs sikkerhetsråd.
Solidaritet med Kurdistan 