I dag er det 31 år siden det grusomme gassangrepet i Halabja. I den anledning har SolKurd sendt brev til tre partier i Bashur (Nord Irak). Det tre partiene er Gorran, PUK og KDP.

2019.03.15 Hilsen til KDP Norge
2019.03.15 Hilsen til Gorran Norge
2019.03.15 Hilsen til PUK – Norge

Da de tre brevene er like i innhold, gjengis det ene nedenfor.

Solidaritet med Kurdistan sender en hilsen til Gorrans representant her i Norge og partifellene i Bashur i anledning av at det når er 31 år siden Saddam Husseins gassangrep som drepte tusener av sivile i Halabja. Etter vårt syn har europeiske stater og USA et medansvar. Vi husker jo at Saddam var Vestens nære allierte og at han i 1988 drev utryddelseskrig mot kurderne med våpen levert fra Europa og USA.

Vi glemmer aldri Halabja og vil delta i arbeidet for at Norge skal bli en av statene som anerkjenner at Anfal var et folkemord mot den kurdiske befolkningen.

En delegasjon fra SolKurd besøkte Bashur i november 2018. Mange møter med partier, andre organisasjoner og enkeltpersoner ga mye ny kunnskap som vil komme til nytte i solidaritetsarbeidet i Norge.

SolKurd støtter alt arbeid for å forsvare Den kurdiske regionen og det grunnlovfestede selvstyret mot fiendtlige trusler og angrep, enten de kommer fra Bagdad eller fra nabostater. SolKurd fordømmer både rakettangrepet mot KDPIs hovedkvarter i Koya og Tyrkias grensekrenkelser og stadige angrep mot landsbyer i grenseområdene.

Vi ønsker dere lykke til i det viktige og vanskelige arbeidet for å utvikle kurdisk samarbeid og enhet på tvers av de kunstige og stormaktsdikterte statsgrensene.

Vennlig hilsen
Solidaritet med Kurdistan

Erling Folkvord, leder

Det er tid for betaling av medlemskontingent for 2019.

Har du ikke betalt ennå?

Det er enkelt å gjøre.

Har du lyst til å dele ut en løpseddel om kvinnefrigjøringa i Kurdistan den 8. mars?

Her har du en ferdig en.

Du kan også laste ned denne filen:190308Løpeseddele-8.mars2019 ENDELIG

Debattinnleg i Dagsavisen 4.03.19

USAs president ber europeiske land om å ta tilbake IS-krigere som er tatt til fange i Syria. USA har en stor del av skylda for at den Islamske stat (IS) i det hele tatt oppsto i 2013. Da USA invaderte Irak i 2003 brukte de splitt og hersk mellom sunni-muslimene og shia-muslimene. De førstnevnte blei lempa ut av ledende offentlige stillinger og av ledelsen i militæret og de sistnevnte ble brukt som erstattere. Misnøyen blant sunniene greide jihadist-organisasjoner å utnytte. Flere ledende IS-offiserer hadde en fortid i Saddam Husseins hær.

Å bekjempe IS må innebære å få til en løsning der samfunnsmakta ikke bygger på splitt og hersk. Den viktigste positive kraften for en slik framtid er de syriske demokratiske styrkene (SDF) som har vært hovedkraften i å nedkjempe IS i Syria. Deres politikk går nettopp ut på å forene de ulike folkegruppene gjennom utstrakt demokrati nedenfra der minoriteter og kvinner har innflytelse.

IS’ ideologi har slektskap med ultra-høyre fascisme. IS ser på sin tolkning av islam som overlegen all annen tro og ser det som sin rett å utslette all opposisjon. På samme måte bygger fascismen, som har sitt grunnlag i den kristne kulturkrets (tyske soldater hadde Gott mitt uns – Gud er med oss – på sine beltespenner) på at den germanske rasen er overlegen og har rett til å utslette motstand.

I Syria ber de demokratiske myndighetene i Nord- og Øst.Syria om at de må slippe å måtte ha disse utenlandske IS-medlemmer tyngende på sine magre ressurser. De vil bli kvitt den europeiske eksportvaren tilbake der den kom fra. At Norge tar tilbake de få norske statsborgerne som fortsatt lever og gir dem straff i tråd med norsk lov og sikrer at deres barn får en trygg oppvekst vil være et viktig slag mot IS her i Norge. Det vil vise at vi setter rettsstaten høyere enn redselen for utgifter forbundet med å ha disse menneskene i fengsel og under oppsyn etter avtjent straff.

Statsministeren sier at regjeringa ikke prioriterer å hente disse menneskene hjem. Men dét er nettopp et håndslag til dem som sier at Vesten taler med to tunger. Det prediker om rettsstat, men når det kommer til stykket gir det blaffen i å ta ansvar for å straffe norske borgere som har gått i ledtog med IS-fascistene og gir blaffen i at norske unger får livene sine ødelagt i fattigslige flyktingleirer i den syriske ørken.

Aisha Shezadi sitter i Al Hol flykting-leir i Syria. Hun fortjener å straffes for det hun har vært med på i Syria. Ungen hennes fortjener ei framtid. Myndighetene i den nord- og øst-syriske føderasjonen hjelper gjerne til med å få henne ut av landet. Hent Aisha Shezadi og ungen hennes hjem nå!

Bor du i Oslo-området? Nå har du sjansen til å oppleve  Ferhat Tunc.

5. MARS 2019, Klokka 19.00

http://jakob.no/program/arkiv/2019/02/svovelpreken-ferhat-tunc/

Tyrkia – Vår allierte politistat

Ferhat Tunç er en tyrkisk artist og aktivist. På sitt siste prosjekt «Kobani» (KKV 2016) formidlet han historier fra flere av Tyrkias etniske minoriteter; kurdere, yazidier og armenere. Ferhat Tunç har også selv erfart hva frihetskjempere i området har måttet gjennomgå. Han betaler en pris for å stå fast i sin solidaritet og ved å bære armenere, kurdere og yazidiers rop i sine sanger, blant annet ved flere ganger å ha blitt varetektsfengslet, forhørt og rettsforfulgt — og hadde sitt siste fengselsopphold i Tyrkia for bare noen uker siden.

Situasjonen i Tyrkia er bare blitt verre og verre siden kuppforsøket mot Erdogan ble slått ned i 2016. Akademikere, journalister og andre som hever stemmen mot regimet blir forfulgt, fengslet og torturert. Erdogans autoritarisme står dessverre i en større sammenheng. Både i Europa og i Amerika ser vi tendenser til meningsterror og press mot tanke- og ytrings- og talefriheten.

Solidaritet med Kurdistan har mottatt en rapport fra Folkenes demokratiske parti i Tyrkia om utviklinga når det gjelder antallet fengselsfanger og forholdet for de sultestreikende i fengslene.

Den er på engelsk og kan leses her.

Nedenfor følger et sammendrag.

Norsk sammendrag: Tyrkiske fengsler – Februar 2019

Generell statistikk:

I henhold til tyrkiske forvaltningsmyndigheter for fengsler og interneringshus, har antallet innsatte og dømte doblet seg i løpet av de siste 10 år.  Antall fengsler har økt med 50%.

I følge Justisdepartementet’s Fengselsdirektorat, er pr 8 Januar 2019 tallene

som følger:

• 288 lukkete fengsler
• 74 private åpne fengsler
• Fem utdanningsanstalter for barn
• Ni lukkete kvinnefengsler
• Seks åpne kvinnefengsler
• Syv lukkete barnefengsler

Totalt sett betyr dette 389 fengsler med kapasitet til 213, 862 innsatte.

På slutten av 2018, var antallet innsatte og d

ømte oppe i 258,660. Kvinnelige fanger var totalt 20,208, mannlige innsatte 245,433 og antallet fengslede barn var 3,019.

Så mange som 44, 986 fengslede er politiske fanger.

 Sultestreiker i fengsel

Som støtte for sultestreikende Leyla Guven, sultestreiker 301 tyrkiske medfanger – 54 kvinner og 247 menn.  I andre land foregår det også sympatistreiker; blant annet i Wales, i Irak og i Strasbourg, for å støtte Guven i hennes krav om at Abdullah Ocalan må slippe den totale isolasjonen han lider under, på fangeøya Imrali.

Leyla Guven startet sin sultestreik den 8 November 2018.

Tyrkiske myndigheter gjør alt de kan for å hindre fanger i å vise solidaritet; de blir fratatt de mest grunnleggende rettigheter i fengslet, som helsebehandling, relevant mat, frihet til å lese bøker, motta besøk eller å kunne telefonere sine familier uten under streng bevoktning.

De mest grunnleggende problemene for sultestreikende fanger i for eksempel Elazig Fengsel er som følger:

1. De får kun salt og sukker – intet annet grunnleggende viktig i en sultestreiksituasjon
2. De får ikke tilgang til fruktdrikker, te eller kaffe
3. De får ikke motta helsesjekk, som å få målt blodtrykk og annet viktig når du sultestreiker

Oppsummert er de generelle problemene i tyrkiske fengsler som følger:

1. Mangel på helsetjenester
2. Overvåkingskamera’er i cellene
3. Mangel på regelmessig tilgang til varmt vann
4. Tilfeldige og ofte strenge sanksjoner
5. Fanger blir tvunget til avkledning og kroppsvisitering
6. Mangel på muligheter til å ha besøk og til å kommunisere med utenverdenen
7. Ved telefonering må fanger først lese opp sine persondetaljer, før de kan starte en konversasjon
8. Mangel på bøker og aviser
9. Militærstil i oppstillinger og marsjering
10. Plutselige undersøkelser på cellene
11. Mannlige fangevoktere kommer til kvinneavdelingene
12. Fanger’s personlige eiendeler blir konfiskert av vokterne
13. Mat og produkter solgt i matsalene er ofte for dyre for fangene
14. Noen fanger blir holdt i isolasjon i over ett år – og cellene på hver side av deres egen er tomme, for å unngå at fanger kan ha kontakt med nabocellene.
15. Svært dårlig og for lite mat med elendig næringsinnhold
16. Barn i fengsel får svært dårlig mat
17. Mange fangevoktere fornærmer og nedverdiger kurdiske fanger, og de får ofte ikke brev som er sendt dem utenfra.  Brev fra fanger, som er ment sent til ambassader, menneskerettighetsorganisasjoner eller NGO’er – blir ofte konfiskert og aldri videresendt.
18. Syke, også svært syke, fanger – mottar ikke adekvat helsehjelp.  Dette finnes det utallige eksempler på i tyrkiske fengsler.

For fullstendig og detaljert informasjon, anbefales å lese den fulle engelske teksten, sendt til SolKurd fra HDP’s hovedkvarter i Ankara, Tyrkia.

Oslo 28 Februar 2019.

Uttalelse fra Solidaritet med Kurdistan 22. februar 2019

Tyrkiske fly bomber jevnlig  den kurdiske  regionen  lengst nord i Irak. Dette  skaper frustrasjon, fortvilelse  og sinne blant landsbybeboere.

23.januar 2019 angrep flyene den lille landsbyen Shilandize i Dohuk- provinsen. Fire sivile fra Shilandize ble de foreløpig siste ofre for tyrkiske flyangrep i Irak.  I det siste året har tyrkiske bomber tatt mange  sivile liv.  De tyrkiske angrepene forårsaker også  store materielle ødeleggelser.

Den siste hendelsen i Shilandize opprørte landsbybeboerne og de stormet en tyrkisk militærbase ikke langt fra landsbyen.  Landsbybeboere ser på de tyrkiske styrkene som okkupanter. Demonstrantene var sinte fordi uskyldige sivile enda en gang hadde blitt ofre for Tyrkias folkerettsstridige angrep.  Landsbybeboerne hevder at denne basen har forårsaket flere massakrer på sivile i området. Demonstrantene krevde fjerning av militærbasen.

De tyrkiske soldatene åpnet ild mot de sivile demonstrantene og drepte en av dem. Flere ble såret.

Den kurdiske regionale regjeringen styrer den nordligste delen av Irak.  Deres politi arresterte mange aktivister i Shilandize og anklaget dem for å skape uro. Politiet anklaget de arresterte for både å ha oppfordret til og selv utøvd  vold mot den tyrkiske hæren.

Nå har det gått en måned siden disse ulovlige arrestasjonene.  Og fortsatt sitter 13 aktivister og journalister i de kurdiske myndighetenes fengsler.

Solidaritet med Kurdistan ber Norge og den norske regjeringen om å protestere mot den tyrkiske aggresjonen i den kurdiske delen av  Irak.

Den kurdiske regionale regjeringen (KRG) må løslate  personene som sitter fengslet etter protestene mot tyrkiske bombeangrep.