Fotballklubben Amedspor er for kurderne i Tyrkia det Barcelona er for katalanerne i Spania.
Her er litt av historia til en store politiske, oftballmessige og kulturellse kampen som Amedspor har kjempa siden 1972.
Av Arnljot Ask, Landstyremedlem og medlem av Arbeidsutvalget i Solkurd
Etter valgnederlagene i lokalvalgene i Tyrkia 31.mars hevnet Erdogan seg mot kurdiske TV- og radiokanaler og journalister som var kritiske til hans gjennomføring av valgene. Samtidig som han intensiverte sine angrep mot den kurdiske regionen i Nord Irak i strid med internasjonal rett, og hadde møter med irakiske styresmakter i Bagdad og møter med den tyske presidenten Steinmeier i Tyrkia, begge for å skaffe dekning for sin invasjonspolitikk.
Samtidig ble studioene til den kurdiske TV-mediene Medya Haber og Sterk i Belgia gjennomsøkt og hindra i sin daglige drift den 23.april, mens 9 journalister ble arrestert i Tyrkia, i Istanbul, Ankara og Urfa.
Belgia hadde heller ikke tatt noen tiltak mot de terroristiske angrepene fra fascister som angrep kurdere som feiret Newroz flere uker tidligere.
Seks av de ni arresterte journalistene ble løslatt etter forhør, mens 3 av de arresterte i Istanbul ble anklaget for det vanlige, å være medlem av en terroristorganisasjon, og holdes fortsatt i fengsel. Advokatene har ennå ikke tillatt innsyn i bevismaterialet med begrunnelse i konfidensielle årsaker.
Under forhørene ble journalistene utspurt om sine reportasjer fra valgene, og deres mobiler og kommunikasjon på sosiale medier ble sjekket opp. De løslatte journalistene ble tatt imot av representanter for Dicle-Firat Journalists’ Association (DFG), Mesopotamian Women Journalists’ Association (MGK), HDK (Peoples’ Democratic Congress) talsperson Esengül Demir og politikere fra DEM Party.
Dette angrepet på pressefriheten og demokratiske rettigheter er møtt med protester fra mange hold, både i Tyrkia, Belgia, Frankrike og andre land i Europa. Det Europeiske Venstrepartiet, som har hovedkontor i Brussel, har krevd en grundig forklaring fra belgiske myndigheter for hvorfor de har tillatt disse overgrepene og forsikring mot at slike overgrep mot medias frihet ikke skal finne sted i framtiden. Kurdiske organisasjoner som DEM og KNK krever det samme og ber om bred støtte fra både det sivile og politisk offisielle i Europa.
Denne rapporten er skrevet for å gjenspeile valgsvindel i kurdisk-befolkede provinser for det internasjonale samfunnet og relaterte institusjoner. Rapporten er laget av observasjoner og erfaringer fra 125 internasjonale og uavhengige valgobservatører.
På det 22. generalforsamlingsmøtet til KNK ble den tyrkiske statens okkupasjonsangrep på Metîna fordømt, og det ble understreket at «Vi vil ikke tillate okkupantenes hegemoni i landene i Kurdistan».
Innlegget er hentet og oversatt fra ANF News
På den andre dagen av generalforsamlingsmøtet til Kurdistan National Congress (KNK) i Nederland, ble det gitt en felles uttalelse om den siste bølgen av invasjonsangrep lansert av den tyrkiske staten i Metîna-regionen i de geriljakontrollerte Medya Defence Zones i det sørlige Kurdistan (nord-Irak).
«Vi fordømmer herved med en sterk stemme alle invasjonsangrepene og operasjonene til den tyrkiske staten», heter det i uttalelsen lest opp av KNKs medformann Zeynep Murad.
Uttalelsen understreket at den 22. generalforsamlingen til KNK diskuterte i detalj truslene som eksisterer på Kurdistans territorium og sa «Ned med okkupasjonen» og «Leve Kurdistans motstand».
I uttalelsen, på vegne av alle partier og kretser samlet i komiteen, ble det gitt en oppfordring til alle partier og seksjoner i Kurdistan, spesielt de i Sør-Kurdistan:
«Invasjonsangrep og militære operasjoner har blitt startet for å ødelegge vårt folk, og våre fiender har nok en gang besluttet å dra vårt folk og våre land inn i en stor krig. Det ser ut til at en storstilt operasjon har blitt utført siden i går. På vegne av de tilstedeværende her fordømmer vi nok en gang disse operasjonene og angrepene og sier nei til okkupasjonen med stemmen til kurderne og folket i Kurdistan. Vi vil ikke tillate okkupantenes hegemoni i Kurdistans land».
Ved å merke seg at den tyrkiske staten med disse angrepene ønsker å ødelegge gevinstene til det kurdiske folk gjennom årene, spesielt statusen til Sør-Kurdistan, konkluderte uttalelsen som følger: «Dette er en bred og total krig. Derfor en omfattende, total og mobilisert holdning er nødvendig. Vi sier at ingen – alle berørte sider, vårt folk og spesielt folket i Sør-Kurdistan, partier og politiske partier – bør være en del av denne stygge konspirasjonen, denne krigen på Kurdistans territorium. Derfor støtter vi med alle våre stemmer motstanden til vårt folk og frihetskjemperne som står mot okkupasjonen».
Uttalelsen endte med slagordene «Ned med okkupantene», «Avslutt okkupasjonen», «Slutt på okkupasjonsmentaliteten», «Bijî Kurdistan» (lenge leve Kurdistan) og «Bijî berxwedana Kurdistanê» (lenge leve Kurdistans motstand).
Opptellingen av stemmene er ikke ferdig, men resultatet er ganske klart.
Det ble et forsmedelig nederlag for AKP. Opposisjonen gikk seirende ut av lokalvalget. Det største borgerlige opposisjonspartiet, CHP har ordføreren i alle de viktige store byene, hvorav Istanbul og Ankara er de viktigste. CHP framstiller seg som litt til venstre for AKP. I Istanbul var nok de kurdiske velgerne en sentral bidragsyter til CHPs seier, da AKP oppfattes som hovedfienden. Det prokurdiske venstreradikale partiet DEM, lot være å stille i mange valgkretser i Istanbul, noe som var svært nyttig for CHP. Ellers har DEM, som stilte i 17 av byens 39 valgkretser fått tilstrekkelig med stemmer til å etablere en egen gruppe i Istanbuls sentrale bystyre. En viktig seier.
AKP tapte også til partier som er enten mer religiøse eller mer til høyre i flere distrikter. AKP må legge om kursen hvis de skal beholde makta ved det parlaments- og presidentvalget som må holdes innen fire år. Hva Erdogan vil finne på framover er svært usikkert. Han kan velge å prøve seg med kompromisser til «venstre» eller til «høyre». Det er ikke gitt at han vil finne en farbar vei framover for AKP. Kort oppsummert er den politiske situasjonen nå stadig mer kaotisk og usikkert. Det samme gjelder den økonomiske situasjonen, som er en sentral årsak til AKPs tilbakegang. Folk merker de dårlige tidene på lommeboka.
Når det gjelder det pro-kurdiske venstreradikale Folkenes likhet- og demokratiparti (DEM), har det gjort et godt valg, særlig når man tar i betraktning den massive forfølgelsen og undertrykkinga.
DEM fikk ordføreren i 82 kommuner/byer, hvorav tre storbyer (Diyarbakir, Mardin og Wan), 7 byer (Dersim, Mus, Igdir, Agri, Hakkari, Siirt og Batman) og 65 landsbyer.
I kampen mellom demokrati og diktatur var den nye vrien i år å øke bruken av valgfusk i form av falske stemme., En metode var å flytte sikkerhetspersonell og sivile til distrikter der de kunne avgjøre valget i disfavør for DEM. For eksempel hvis det ble beregna at DEM ville tape hvis det var 1 000 stemmer ekstra mot dem i en valgkrets, ble personell bussa dit.
Når sentralmakta har avskjediga og fengsla valgte ordførere fra HDP (DEMs forgjenger) etter valgene i 2014 og 2019, og erstatta dem med statsformyndere, er dette en veldig åpenbar og brutal måte å undertrykke demokratiet på. Å heller avgjøre valget i de kurdiske områdene gjennom omfattende valgfusk framstår som en lurere metode for å styrke diktaturet og svekke demokratiet.
Men det ser ikke ut til at taktikken med å busse inn folk har lyktes helt. Man må derfor være forberedt på at AKP kan gjenta metoden med å avsette de folkevalgte og innsette statsformyndere. Det som taler mot at AKP gjentar dette, er at det svekker oppslutninga om AKP. Blant annet har CHP kritisert AKPs håndtering av de kurdiske områdene. Om kort tid vil vi finne ut av om de nyvalgte ordførerne i de kurdiske områdene vil få muligheten til å lede sine byer og styrke de kurdiske områdenes kamp.
Som for resten av Tyrkia og Midtøsten, er det svært usikre tider.
Fra 1973 var Ahmet Türk medlem av parlamentet i seks valgperioder. I begynnelsen var han parlamentsmedlem for partiet CHP, seinere for utbryterpartiet SHP. Disse partiene er vanlige tyrkiske partier, da det på den tida ikke var lov å ha pro-kurdiske partier. Fra 1990-tallet og videre var Türk parlamentsmedlem for ulike pro-kurdiske partier som HEP og DTP, der han også var leder i lengre perioder.
Türk har blitt fengslet i flere omganger, til sammen i fem og et halvt år. Han har også blitt torturert.
I 2014 ble Türk valgt til ordfører i metropolen (en by med flere enn 750 000 innbyggere) Mardin. Han ble gjenvalgt i 2019. Men i begge periodene ble han avsatt av den tyrkiske sentralmakta og erstatta av en statsformynder. Han stiller nå til valg som ordfører en tredje gang.
Han fortalte: Vi kjemper ikke kun mot AKP, men også mot de ulike redskapene som staten bruker for å undergrave demokratiet og DEM-Partiet. Det er mange ulike forsøk på valgfusk, både fra AKP og fra ulike statsorgan som sikkerhetsstyrkene nå under valget.
I dag besøkte han to landsbyer utafor Mardin der det var forsøk på valgfusk. Til sammen ble det bussa inn over 700 mennesker fra andre regioner i vest for å tilføre falske stemmer fra folk ikke bosatt i området. I Savur-distriktet ble 350 bussa til et valglokale og til et annet lokale ble 350 bussa. Begge valglokalene ligger i det samme distriktet. Blant de som ble bussa inn var 30 russere. Det samme skjedde i Dargecit distriktet.
DEM partiets representanter greide å stoppe russernes stemmefusk, men valgstyret som er dominert av AKP godkjente stemmene til de andre som var bussa inn. Det var null kvinner blant de som var bussa inn. Det er ikke naturlig at menn ikke er sammen med familiene sine når de drar på stemmelokalet. Så det er mange måter å oppdage at det er valgfusk på gang.
I en landsby utafor Mardin ble medlederen til det lokale DEM-partiet, Fru Demir, angrepet av politiet som brukte gass mot DEM-medlemmer som demonstrerte mot valgfusk. Hun ligger nå på sjukehus.
Det høyre-islamske partiet AKP led et sviende nederlag ved lokalvalget for fem år siden. Da hadde opposisjonen samla seg rundt partiet CHPs ordførerkandidat Ekrem Imamoglu. Det skjedde ved at DEM-partiets forløper, HDP, lot være å stille egen kandidat og oppfordra sine velgere til å stemme på Imamoglu.
Den partialliansen som vinner Istanbul, vil få avgjørende innflytelse over tyrkisk økonomi og politikk, da Istanbul er Tyrkias økonomiske sentrum og har rundt en femtedel av landets innbyggere. Dessuten vil valgresultatet i Istanbul gi en pekepinn mot det kommende presidentvalget om fire år når det gjelder hvilken side som har størst sjanse til å vinne da. Dette kommer av at den sida som kontrollerer Istanbul også kan favorisere sine egne økonomisk gjennom skatter og bevilgninger.
Kurderne utgjør mellom 3 og 4 millioner (minst 20%) av Istanbuls drøyt 15,5 millioner innbyggere.( https://en.wikipedia.org/wiki/Kurds_in_Istanbul). De støtter først og fremst det venstreradikale partiet DEM.
DEM partiet kommer til å stille egne kandidater i 17 av de 39 valgdistriktene i metropolen. I 22 distrikter vil DEMs velgere bli oppfordret til å stemme på CHP.
Utfallet av valget den 31.mars er veldig usikkert. Og det er ikke gitt at det blir en klar seierherre.
Da det er direkte valg til ordfører kan man teoretisk sett ende med at ordføreren kommer fra den ene sida, mens flertallet i bystyret tilhører den andre sida.
De kurdiske stemmene i Istanbul vil altså kunne svinge valgresultatet den ene eller andre veien.
DEMs maktbase er i de kurdiske områdene øst og sørøst i Tyrkia. I Amed (byen heter offisielt Diyarbakir på tyrkisk) bor det litt under to millioner. DEM forventer et valgresultat i denne byen rundt 65 %. Dette til tross for alle mulige triks som blir brukt av sentralmakta og direkte valgfusk for å svekke resultatet.
Den 31. mars er det lokalvalg i Tyrkia. Men valget skjer i et land der staten og dens bakmenn forfølger, dreper og fengsler den politiske opposisjonen på daglig basis.
Her er et lite knippe overskrifter fra de siste ukene:
House raids were carried out by Turkish police in Mersin on Saturday morning. The five people arrested were taken to Mersin Police Department. (Kilde ANF | 18 March 2024)
House raids were carried out early on Monday morning in Şirnak city center and Cizre (Cizîr), Idil (Hezex), Silopi (Silopiya) and Kumçatı (Dergûl). (Kilde ANF)
Following Sunday’s Newroz celebrations, 7 people, including two children, were taken into custody. 19 people, including Peoples’ Equality and Democracy Party (DEM Party) Çiğli co-chair Leyla Tufan, were taken into custody in house raids carried out on Monday morning. The two children taken into custody were kept at the Children’s Branch Directorate, while the other children were taken to the Izmir Police Department. According to the information provided by lawyers, the number of detentions may increase. (Kilde ANF)
Batman. 5 people were detained during house raids in the city. Yusuf Islam Demir, Halil Ölmez, Zeynep Aslan, Ayşe Akıncı and Mahsum Inci, who were taken into custody on the allegation of “making propaganda for a terrorist organization”, were taken to Batman Provincial Police Department. (Kilde ANF)
AKP members attempt to attack journalist Güldem. Members of AKP youth branches attempted to attack journalist Bilal Güldem, who was accompanying his father who was being treated at Batman State Hospital, inside the hospital. (ANF | Batman | 19 March 2024)
Four ESP members taken into custody. Members of the Socialist Party of the Oppressed (ESP) were taken into custody during police raids in different provinces, including Izmir, on Tuesday morning. It was reported that Hıdır Ali Kılıç and Sinem Çelebi were taken into custody during the raids in Izmir, Birkan Polat in Istanbul, and Ebru Yiğit in Eskişehir. The reason for the detention was not disclosed. (ANF | Izmir | 19 March 2024)
Under slike forhold kjemper venstresida hver dag, hele året. Samtidig endres manntallet kort tid før valget, blant annet ved å endre hjemmeadressene til over 50 000 stemmeberettiga tilknytta militæret, nettopp for å påvirke valgutfallet. Man kan forvente annen manipulasjon av valget, og direkte valgfusk. Det er imponerende hvordan venstresida, først og fremst representert ved DEM partiet, evner gang på gang å mobilisere.
Rettsforfølgelsen av venstresidas partier fra sentralmakta gjør at det er et nytt parti som stiller nå, DEM-partiet. Grunnen er at tidligere partier som HDP risikerer når som helst å bli stempla som terroristorganisasjoner av domstolene med de følger dette vil ha.
Når det er sagt er det på sin plass å påpeke at sentrale ledere for HDP allerede, som Selahattin Dermitas og Figen Yuksekdag, sitter i fengsel anklaga for støtte til terrorisme. Dette på tross av krav fra europeiske menneskerettighetsorganisasjoner, Europarådet og EU-parlamentet om deres løslatelse. For ikke å snakke om alle de tusener på tusener av politiske fanger som fyller Tyrkias fengsler.
Det er tøffe tider, og DEM står i stormen.
ANFs nettside: https://anfenglishmobile.com/
Når velgerne som støtter det venstreradikale partiet DEM går til valgurnene den 31. mars er det med lave forventninger til denne øvelsen.
Av de 65 ordførerne som tilhørte partiets forgjenger, HDP, som ble valgt for fem år siden, er det kun seks som fortsatt er i sine valgte stillinger. Resten ble enten nekta av staten å innta stillingen eller ble erstatta av en statsformynder som naturligvis er lojal mot regjeringspartnerne på høyre fløy, AKP og MHP som kontrollerer den tyrkiske sentralmakta.
Likevel vil folk gå og stemme, ikke bare på trass, men for å vise makta at de ikke gir seg og regner med å vinne i det lange løp.
Når den tyrkiske staten har avsatt ordførerne, har de påstått at disse folkene egentlig er utpekt fra Qandil, altså utpekt av PKK som har sin base i Qandil-fjellene i Nord Irak. PKK er et venstreradikalt parti som er forbudt i Tyrkia og kjemper militært mot regimet for et demokratisk Tyrkia..
Som et mottrekk har DEM innført en ny ordning med primærvalg, der partiets velgere og støttespillere har kunnet delta i å velge ut kandidatene som nå stiller til valg..
Sentralmakta vil måtte endre sin retorikk etter valget når det skal undergrave det begrensa demokratiet som er igjen i landet.
Velgerne i Tyrkia går til valglokalene 31. mars. Forrige helg holdt DEM-partiet sitt første primærvalg noensinne for å velge ordførerkandidater. DEM-partiet er etterfølgeren til Peoples’ Democratic Party (HDP).
Eda Duzgun, medrepresentant for DEM-partiet i Europa, sier at partiet forventet at 100 000 delegater ville delta i primærvalgs-prosessen.
«Dette er første gang vi har avholdt primærvalg for ordførerkandidater. Gjennom denne prosessen fikk ikke bare medlemmer av vårt parti, men også sivilsamfunnsorganisasjoner, nåværende og tidligere folkevalgte og andre representanter, pluss andre deler av samfunnet vårt være med og medbestemme hvem som skulle stille til valg for å representere sine lokalsamfunn. Dette er et originalt og unikt skritt for å utvikle prosesser for direkte demokrati. Det vi har gjort her kan være en modell for demokratiske strukturer i Tyrkia og over hele verden,» sa hun.
I mars 2019 vant HDP-kandidater 67 kommuner, 5 byer, inkludert storbykommunene Diyarbakir, Mardin og Van. Imidlertid ble i 59 av disse kommunene valgte HDP-ordførere fjernet fra vervet sitt og erstattet av statsformyndere lojale til Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP). Hvilke som helst av DEM-kandidatene som vinner i mars vil sannsynligvis møte samme skjebne.
I løpet av de siste 10 årene har mer enn 75 % av velgerne som har støttet seirende pro-kurdiske kandidater blitt fratatt sin lokale folkevalgte representasjon. Mellom desember 2016 og april 2017 hadde Hakkari, en provins med kurdisk majoritet, ingen valgt representasjon i det hele tatt: begge parlamentsmedlemmene satt i fengsel og alle de fire kommunene var blitt overtatt av staten.
Duzgun sier at deres primærvalgs-prosess vil svekke påskuddene som brukes for statens politikk som hun kaller «ulovlig» og «antidemokratisk. «Denne metoden er unik fordi den er en ny måte å inkludere samfunnet i prosessen med å velge sine folkevalgte. Men vi utfordrer også AKP-regjeringens undertrykking. De kriminaliserer partiet vårt ved å hevde at det er kontrollert av andre. Men metoden vår viser at det er våre lokalavdelinger sammen med ulike deler av sivilsamfunnet som selv tar sine egne beslutninger. Dette styrker våre ordførerkandidaters evne til å drive politikk i fremtiden.»
Hun sier partiet har som mål å vinne tilbake alle kommuner der staten har innsatt statsformyndere. «Ved å inkludere samfunnet vårt i valgprosessen gjennom disse primærvalgene, har vi vist at folket vårt ønsker demokrati og at det ikke aksepterer statsformyndere.»
DEM-partiet er allerede bekymret for statlig innblanding. En tilstrømning til kurdisk-dominerte byer av irregulære velgerregistreringer på adresser knyttet til sikkerhetsstyrkene, antyder at Erdogans regjering kan bruke sin kontroll over militæret og politiet til å påvirke utfallet.
Hvis pro-kurdiske kandidater kan vinne og styre, kan det være gode nyheter for både fred og demokrati. Det kurdiske fredsinstituttets ikke-bosatte stipendiat Matthew Petti fant at distrikter der pro-kurdiske ordførere fikk lov til å forbli i sine verv, opplevde mindre politisk vold enn distrikter der pro-kurdiske ordførere ble fjernet fra sitt verv. Statsviter Ipek Ece Sener viste i en artikkel fra 2023 at undertrykking av fredelige pro-kurdiske aktivister gjør det mer sannsynlig at kurdere vil støtte PKKs væpnede kamp, mens vellykket pro-kurdisk aktivisme har motsatt effekt.
Solidaritet med Kurdistan 