«When Seedlings Grow» er den engelske tittelen til denne spillefilmen fra 2024. Filmen beskriver en uvanlig hverdag for en fattig familie i utkanten av Kobane by i dag. Engelske undertekster. 83 minutter.

Den 1. juli 2024 sendte Kurdistans nasjonale kongress ut nedenstående pressemelding.

Pressemeldning – Den tyrkiske okkupasjonen trapper opp den langvarige krigen med regionale og globale implikasjoner

Den nylige opptrappingen av Tyrkias militære tilstedeværelse i irakisk Kurdistan under påskudd av å kjempe mot PKK-geriljaen er et åpenbart brudd på irakisk suverenitet og en trussel mot regional stabilitet. Tyrkias utplassering av stridsvogner, soldater og sjekkpunkter dypt inne i irakisk kurdisk territorium er et åpenbart forsøk på å okkupere irakisk Kurdistan. Dette vil føre til en opptrapping av den langvarige krigen med regionale og globale implikasjoner.

De aggressive handlingene til det tyrkiske militæret, inkludert å sette opp sjekkpunkter, avhøre trafikanter og tømme landsbyer, demonstrerer en de facto okkupasjon av regionen som undergraver suvereniteten til Irak og det kurdiske folket. Den rapporterte utplasseringen av hundrevis av stridsvogner og pansrede kjøretøy – sammen med etableringen av militærbaser – vekker alvorlige bekymringer om Tyrkias intensjoner i regionen.

Det finnes ingen offisiell statistikk over tyrkisk militærpersonell i irakisk Kurdistan, men lokale kilder rapporterer at over 110 militærbaser er etablert opptil 35 km inne i irakisk territorium. Ifølge Community Peacemaker Teams (CPT), en USA-basert menneskerettighetsorganisasjon, har Tyrkia utført over 800 angrep på Kurdistan-regionen og Nineveh-provinsen så langt i 2024, noe som resulterte i åtte sivile dødsfall.

Duhok-provinsen i irakisk-Kurdistan har sett en jevn økning i tyrkiske militære utplasseringer de siste to månedene. En fersk rapport fra Channel 8 har avslørt at den tyrkiske hæren har utplassert 300 stridsvogner og pansrede kjøretøy i irakisk Kurdistan de siste 10 dagene. I følge rapporten har rundt 1000 tyrkiske militære og deres pansrede kjøretøyer vært stasjonert i Duhok-provinsen siden 25. juni. Den tyrkiske staten har som mål å kontrollere Gara-fjellene, noe som kan resultere i et betydelig tap på 70-75 prosent av Kurdistans Regionale Regjerings territorium i Duhok.

Den assyriske kristne landsbyen Miske i Duhoks Metina-region ble nesten fullstendig ødelagt av det tyrkiske militæret, og til og med kirken ble rammet av artilleriangrep.

Tyrkiske styrker bygger også 6 nye militærbaser i Zakho-regionen for å sikre den for det irakisk-tyrkiske utviklings-veiprosjektet, med KRG som planlegger å koble sitt eget vei-megaprosjekt til dette, mens det tyrkiske militæret viser til sikkerhetshensyn for å rettferdiggjøre deres økte tilstedeværelse.

Mens nylige rapporter hovedsakelig har fokusert på Duhoks Metina-region, er det indikasjoner på at angrep også strekker seg inn i Sulaymaniyah-regionen. En delegasjon på høyt nivå fra Tyrkias nasjonale etterretningsorganisasjon (MIT), ledet av Mutlu Tuka, besøkte Bagdad 27. juni. Intensjonen med dette møtet med tjenestemenn fra Den patriotiske union i Kurdistan (PUK) antas å være en del av Tyrkias strategi for å presse PUK til å slutte seg til alliansen mellom Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Tyrkia mot den PKK-ledede kurdiske frihetsbevegelsen. Samarbeidet mellom Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Tyrkia kompliserer situasjonen ytterligere.

PUK-fraksjonen i det irakiske parlamentet har fordømt de pågående angrepene mot Kurdistan-regionen og irakisk suverenitet, og viser til faren for den nasjonale tryggheten og innbyggernes sikkerhet. Disse handlingene beskrives som klare brudd på folkeretten med sikte på å forstyrre freden og krenke irakisk suverenitet.

Frihetsbevegelsen (Tevgera Azadî) i Irak og De Kurdiske fellesskapene union (KCK) har begge slått alarm om Tyrkias militære tilstedeværelse i irakisk Kurdistan. Frihetsbevegelsen ba om årvåkenhet og enhet mot den tyrkiske okkupasjonen, og kritiserte utplasseringen av stridsvogner og tropper i Duhok-provinsen som et brudd på folkeretten og irakisk suverenitet. På samme måte uttrykte KCK bekymring over mangelen på respons fra Bagdad og Erbil på den tyrkiske okkupasjonen, og advarte om at den utgjør en alvorlig trussel mot samfunnene i regionen og kan føre til permanent annektering.

Kurdistans nasjonalkongress har gjentatte ganger oppfordret det internasjonale samfunnet til å holde Tyrkia ansvarlig for sin krig mot kurderne og dets brudd på folkeretten og suvereniteten til Kurdistan-regionen og Irak. Stillheten til internasjonale medier og institusjoner i møte med Tyrkias militære inngrep og menneskerettighetsbrudd er dypt urovekkende.

Ustabil region og masseforflytning

I 2011 spredte den arabiske våren seg til Irak og Syria og omformet regionen. Tyrkia grep muligheten til å styrke sin innflytelse, med sikte på å gjenopprette grensene til Misak-ı Milli og gjenopplive ny-ottomanismen. Dette innebar blant annet å danne allianser med jihadistgrupper, noe som førte til voldelige angrep og massakrer mot kurdere. I 2014 støttet Tyrkia IS sin mislykkede invasjon av Kobane (Rojava-Kurdistan) som ble møtt med sterk motstand. Ved hjelp av diplomatiske manøvrer okkuperte imidlertid Tyrkia kurdiske byer i Syria, Afrin i 2018, fulgt av Serekaniye og Gire Spi i 2019.

MHP-leder Devlet Bahçeli (Erdogans koalisjonspartner), kjent for sin ultranasjonalistiske ideologi, har presset på for annekteringen av Kirkuk og Mosul, som han offentlig agiterer for skal bli tyrkiske provinser. Tyrkia øker spenningen mellom befolkningen i regionen og bevæpner turkmenske fraksjoner. Misak-ı Milli-strategien truer ikke bare kurderne, men risikerer også bredere konsekvenser, inkludert okkupasjonen av Irak og Syria, regional ustabilitet og masseforflytting. De pågående handlingene i Kurdistan har globale implikasjoner på grunn av regionens historiske og geopolitiske betydning.

Vi fordømmer Tyrkias intensiverte okkupasjon av irakisk Kurdistan og ber om umiddelbar handling mot den. Det er et presserende behov for å få slutt på tyrkisk militarisme ved å oppfordreTyrkia til å slippe fri Abdullah Öcalan og gå i forhandlinger med ham. En dialogprosess lik den mellom PKK og Erdoğan-regjeringen i 2013-2015 kan bringe stabilitet til Tyrkia – og hele regionen – ved å løse det kurdiske spørsmålet. Det er nødvendig med hastetiltak fra den irakiske regjeringen, USA, EU, FN og Europarådet for å forhindre ytterligere vold.

For mer informasjon kontakt oss: press(at)knk-kurdistan.com

Kurdistans nasjonalkongress (KNK)

01.07.2024

(Oversatt av Johan Petter Andresen)

Fotballklubben Amedspor er for kurderne i Tyrkia det Barcelona er for katalanerne i Spania.

Her er litt av historia til en store politiske, oftballmessige og kulturellse kampen som Amedspor har kjempa siden 1972.

Fra Wikipedia

Opptellingen av stemmene er ikke ferdig, men resultatet er ganske klart.

Det ble et forsmedelig nederlag for AKP. Opposisjonen gikk seirende ut av lokalvalget. Det største borgerlige opposisjonspartiet, CHP har ordføreren i alle de viktige store byene, hvorav Istanbul og Ankara er de viktigste. CHP framstiller seg som litt til venstre for AKP. I Istanbul var nok de kurdiske velgerne en sentral bidragsyter til CHPs seier, da AKP oppfattes som hovedfienden. Det prokurdiske venstreradikale partiet DEM, lot være å stille i mange valgkretser i Istanbul, noe som var svært nyttig for CHP. Ellers har DEM, som stilte i 17 av byens 39 valgkretser fått tilstrekkelig med stemmer til å etablere en egen gruppe i Istanbuls sentrale bystyre. En viktig seier.

AKP tapte også til partier som er enten mer religiøse eller mer til høyre i flere distrikter. AKP må legge om kursen hvis de skal beholde makta ved det parlaments- og presidentvalget som må holdes innen fire år. Hva Erdogan vil finne på framover er svært usikkert. Han kan velge å prøve seg med kompromisser til «venstre» eller til «høyre». Det er ikke gitt at han vil finne en farbar vei framover for AKP. Kort oppsummert er den politiske situasjonen nå stadig mer kaotisk og usikkert. Det samme gjelder den økonomiske situasjonen, som er en sentral årsak til AKPs tilbakegang. Folk merker de dårlige tidene på lommeboka.

Når det gjelder det pro-kurdiske venstreradikale Folkenes likhet- og demokratiparti (DEM), har det gjort et godt valg, særlig når man tar i betraktning den massive forfølgelsen og undertrykkinga.

DEM fikk ordføreren i 82 kommuner/byer, hvorav tre storbyer (Diyarbakir, Mardin og Wan), 7 byer (Dersim, Mus, Igdir, Agri, Hakkari, Siirt og Batman) og 65 landsbyer.

I kampen mellom demokrati og diktatur var den nye vrien i år å øke bruken av valgfusk i form av falske stemme., En metode var å flytte sikkerhetspersonell og sivile til distrikter der de kunne avgjøre valget i disfavør for DEM. For eksempel hvis det ble beregna at DEM ville tape hvis det var 1 000 stemmer ekstra mot dem i en valgkrets, ble personell bussa dit.

Når sentralmakta har avskjediga og fengsla valgte ordførere fra HDP (DEMs forgjenger) etter valgene i 2014 og 2019, og erstatta dem med statsformyndere, er dette en veldig åpenbar og brutal måte å undertrykke demokratiet på. Å heller avgjøre valget i de kurdiske områdene gjennom omfattende valgfusk framstår som en lurere metode for å styrke diktaturet og svekke demokratiet.

Men det ser ikke ut til at taktikken med å busse inn folk har lyktes helt. Man må derfor være forberedt på at AKP kan gjenta metoden med å avsette de folkevalgte og innsette statsformyndere. Det som taler mot at AKP gjentar dette, er at det svekker oppslutninga om AKP. Blant annet har CHP kritisert AKPs håndtering av de kurdiske områdene. Om kort tid vil vi finne ut av om de nyvalgte ordførerne i de kurdiske områdene vil få muligheten til å lede sine byer og styrke de kurdiske områdenes kamp.

Som for resten av Tyrkia og Midtøsten, er det svært usikre tider.

Fra 1973 var Ahmet Türk medlem av parlamentet i seks valgperioder. I begynnelsen var han parlamentsmedlem for partiet CHP, seinere for utbryterpartiet SHP. Disse partiene er vanlige tyrkiske partier, da det på den tida ikke var lov å ha pro-kurdiske partier. Fra 1990-tallet og videre var Türk parlamentsmedlem for ulike pro-kurdiske partier som HEP og DTP, der han også var leder i lengre perioder.

Türk har blitt fengslet i flere omganger, til sammen i fem og et halvt år. Han har også blitt torturert.

I 2014 ble Türk valgt til ordfører i metropolen (en by med flere enn 750 000 innbyggere) Mardin. Han ble gjenvalgt i 2019. Men i begge periodene ble han avsatt av den tyrkiske sentralmakta og erstatta av en statsformynder. Han stiller nå til valg som ordfører en tredje gang.

Han fortalte: Vi kjemper ikke kun mot AKP, men også mot de ulike redskapene som staten bruker for å undergrave demokratiet og DEM-Partiet. Det er mange ulike forsøk på valgfusk, både fra AKP og fra ulike statsorgan som sikkerhetsstyrkene nå under valget.

I dag besøkte han to landsbyer utafor Mardin der det var forsøk på valgfusk. Til sammen ble det bussa inn over 700 mennesker fra andre regioner i vest for å tilføre falske stemmer fra folk ikke bosatt i området. I Savur-distriktet ble 350 bussa til et valglokale og til et annet lokale ble 350 bussa. Begge valglokalene ligger i det samme distriktet. Blant de som ble bussa inn var 30 russere. Det samme skjedde i Dargecit distriktet.

DEM partiets representanter greide å stoppe russernes stemmefusk, men valgstyret som er dominert av AKP godkjente stemmene til de andre som var bussa inn. Det var null kvinner blant de som var bussa inn. Det er ikke naturlig at menn ikke er sammen med familiene sine når de drar på stemmelokalet. Så det er mange måter å oppdage at det er valgfusk på gang.

I en landsby utafor Mardin ble medlederen til det lokale DEM-partiet, Fru Demir, angrepet av politiet som brukte gass mot DEM-medlemmer som demonstrerte mot valgfusk. Hun ligger nå på sjukehus.

Det høyre-islamske partiet AKP led et sviende nederlag ved lokalvalget for fem år siden. Da hadde opposisjonen samla seg rundt partiet CHPs ordførerkandidat Ekrem Imamoglu. Det skjedde ved at DEM-partiets forløper, HDP, lot være å stille egen kandidat og oppfordra sine velgere til å stemme på Imamoglu.

Den partialliansen som vinner Istanbul, vil få avgjørende innflytelse over tyrkisk økonomi og politikk, da Istanbul er Tyrkias økonomiske sentrum og har rundt en femtedel av landets innbyggere. Dessuten vil valgresultatet i Istanbul gi en pekepinn mot det kommende presidentvalget om fire år når det gjelder hvilken side som har størst sjanse til å vinne da. Dette kommer av at den sida som kontrollerer Istanbul også kan favorisere sine egne økonomisk gjennom skatter og bevilgninger.

Kurderne utgjør mellom 3 og 4 millioner (minst 20%) av Istanbuls drøyt 15,5 millioner innbyggere.( https://en.wikipedia.org/wiki/Kurds_in_Istanbul). De støtter først og fremst det venstreradikale partiet DEM.

DEM partiet kommer til å stille egne kandidater i 17 av de 39 valgdistriktene i metropolen. I 22 distrikter vil DEMs velgere bli oppfordret til å stemme på CHP.

Utfallet av valget den 31.mars er veldig usikkert. Og det er ikke gitt at det blir en klar seierherre.

Da det er direkte valg til ordfører kan man teoretisk sett ende med at ordføreren kommer fra den ene sida, mens flertallet i bystyret tilhører den andre sida.

De kurdiske stemmene i Istanbul vil altså kunne svinge valgresultatet den ene eller andre veien.

DEMs maktbase er i de kurdiske områdene øst og sørøst i Tyrkia. I Amed (byen heter offisielt Diyarbakir på tyrkisk) bor det litt under to millioner. DEM forventer et valgresultat i denne byen rundt 65 %. Dette til tross for alle mulige triks som blir brukt av sentralmakta og direkte valgfusk for å svekke resultatet.