Kategoriarkiv: Ukategorisert

Som et okkupert land

Postet den av

Den 31. mars er det lokalvalg i Tyrkia. Men valget skjer i et land der staten og dens bakmenn forfølger, dreper og fengsler den politiske opposisjonen på daglig basis.

Her er et lite knippe overskrifter fra de siste ukene:

House raids were carried out by Turkish police in Mersin on Saturday morning. The five people arrested were taken to Mersin Police Department. (Kilde ANF | 18 March 2024)

House raids were carried out early on Monday morning in Şirnak city center and Cizre (Cizîr), Idil (Hezex), Silopi (Silopiya) and Kumçatı (Dergûl). (Kilde ANF)

Following Sunday’s Newroz celebrations, 7 people, including two children, were taken into custody. 19 people, including Peoples’ Equality and Democracy Party (DEM Party) Çiğli co-chair Leyla Tufan, were taken into custody in house raids carried out on Monday morning. The two children taken into custody were kept at the Children’s Branch Directorate, while the other children were taken to the Izmir Police Department. According to the information provided by lawyers, the number of detentions may increase. (Kilde ANF)

Batman. 5 people were detained during house raids in the city. Yusuf Islam Demir, Halil Ölmez, Zeynep Aslan, Ayşe Akıncı and Mahsum Inci, who were taken into custody on the allegation of “making propaganda for a terrorist organization”, were taken to Batman Provincial Police Department. (Kilde ANF)

AKP members attempt to attack journalist Güldem. Members of AKP youth branches attempted to attack journalist Bilal Güldem, who was accompanying his father who was being treated at Batman State Hospital, inside the hospital. (ANF | Batman | 19 March 2024)

Four ESP members taken into custody. Members of the Socialist Party of the Oppressed (ESP) were taken into custody during police raids in different provinces, including Izmir, on Tuesday morning. It was reported that Hıdır Ali Kılıç and Sinem Çelebi were taken into custody during the raids in Izmir, Birkan Polat in Istanbul, and Ebru Yiğit in Eskişehir. The reason for the detention was not disclosed. (ANF | Izmir | 19 March 2024)

Under slike forhold kjemper venstresida hver dag, hele året. Samtidig endres manntallet kort tid før valget, blant annet ved å endre hjemmeadressene til over 50 000 stemmeberettiga tilknytta militæret, nettopp for å påvirke valgutfallet. Man kan forvente annen manipulasjon av valget, og direkte valgfusk. Det er imponerende hvordan venstresida, først og fremst representert ved DEM partiet, evner gang på gang å mobilisere.

Rettsforfølgelsen av venstresidas partier fra sentralmakta gjør at det er et nytt parti som stiller nå, DEM-partiet. Grunnen er at tidligere partier som HDP risikerer når som helst å bli stempla som terroristorganisasjoner av domstolene med de følger dette vil ha.

Selahattin Dermitas

Når det er sagt er det på sin plass å påpeke at sentrale ledere for HDP allerede, som Selahattin Dermitas og Figen Yuksekdag, sitter i fengsel anklaga for støtte til terrorisme. Dette på tross av krav fra europeiske menneskerettighetsorganisasjoner, Europarådet og EU-parlamentet om deres løslatelse. For ikke å snakke om alle de tusener på tusener av politiske fanger som fyller Tyrkias fengsler.

Figen Yuksekdag

Det er tøffe tider, og DEM står i stormen.

ANFs nettside: https://anfenglishmobile.com/

Trosser demokraturet

Postet den av

Når velgerne som støtter det venstreradikale partiet DEM går til valgurnene den 31. mars er det med lave forventninger til denne øvelsen.

Av de 65 ordførerne som tilhørte partiets forgjenger, HDP, som ble valgt for fem år siden, er det kun seks som fortsatt er i sine valgte stillinger. Resten ble enten nekta av staten å innta stillingen eller ble erstatta av en statsformynder som naturligvis er lojal mot regjeringspartnerne på høyre fløy, AKP og MHP som kontrollerer den tyrkiske sentralmakta.

Likevel vil folk gå og stemme, ikke bare på trass, men for å vise makta at de ikke gir seg og regner med å vinne i det lange løp.

Når den tyrkiske staten har avsatt ordførerne, har de påstått at disse folkene egentlig er utpekt fra Qandil, altså utpekt av PKK som har sin base i Qandil-fjellene i Nord Irak. PKK er et venstreradikalt parti som er forbudt i Tyrkia og kjemper militært mot regimet for et demokratisk Tyrkia..

Som et mottrekk har DEM innført en ny ordning med primærvalg, der partiets velgere og støttespillere har kunnet delta i å velge ut kandidatene som nå stiller til valg..

Sentralmakta vil måtte endre sin retorikk etter valget når det skal undergrave det begrensa demokratiet som er igjen i landet.

DEM partiet demokratiserer valgprosessen

Postet den av

Velgerne i Tyrkia går til valglokalene 31. mars. Forrige helg holdt DEM-partiet sitt første primærvalg noensinne for å velge ordførerkandidater. DEM-partiet er etterfølgeren til Peoples’ Democratic Party (HDP).

Eda Duzgun, medrepresentant for DEM-partiet i Europa, sier at partiet forventet at 100 000 delegater ville delta i primærvalgs-prosessen.

Eda Duzgun

«Dette er første gang vi har avholdt primærvalg for ordførerkandidater. Gjennom denne prosessen fikk ikke bare medlemmer av vårt parti, men også sivilsamfunnsorganisasjoner, nåværende og tidligere folkevalgte og andre representanter, pluss andre deler av samfunnet vårt være med og medbestemme hvem som skulle stille til valg for å representere sine lokalsamfunn. Dette er et originalt og unikt skritt for å utvikle prosesser for direkte demokrati. Det vi har gjort her kan være en modell for demokratiske strukturer i Tyrkia og over hele verden,» sa hun.

I mars 2019 vant HDP-kandidater 67 kommuner, 5 byer, inkludert storbykommunene Diyarbakir, Mardin og Van. Imidlertid ble i 59 av disse kommunene valgte HDP-ordførere fjernet fra vervet sitt og erstattet av statsformyndere lojale til Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP). Hvilke som helst av DEM-kandidatene som vinner i mars vil sannsynligvis møte samme skjebne.

I løpet av de siste 10 årene har mer enn 75 % av velgerne som har støttet seirende pro-kurdiske kandidater blitt fratatt sin lokale folkevalgte representasjon. Mellom desember 2016 og april 2017 hadde Hakkari, en provins med kurdisk majoritet, ingen valgt representasjon i det hele tatt: begge parlamentsmedlemmene satt i fengsel og alle de fire kommunene var blitt overtatt av staten.

Duzgun sier at deres primærvalgs-prosess vil svekke påskuddene som brukes for statens politikk som hun kaller «ulovlig» og «antidemokratisk. «Denne metoden er unik fordi den er en ny måte å inkludere samfunnet i prosessen med å velge sine folkevalgte. Men vi utfordrer også AKP-regjeringens undertrykking. De kriminaliserer partiet vårt ved å hevde at det er kontrollert av andre. Men metoden vår viser at det er våre lokalavdelinger sammen med ulike deler av sivilsamfunnet som selv tar sine egne beslutninger. Dette styrker våre ordførerkandidaters evne til å drive politikk i fremtiden.»

Hun sier partiet har som mål å vinne tilbake alle kommuner der staten har innsatt statsformyndere. «Ved å inkludere samfunnet vårt i valgprosessen gjennom disse primærvalgene, har vi vist at folket vårt ønsker demokrati og at det ikke aksepterer statsformyndere.»

DEM-partiet er allerede bekymret for statlig innblanding. En tilstrømning til kurdisk-dominerte byer av irregulære velgerregistreringer på adresser knyttet til sikkerhetsstyrkene, antyder at Erdogans regjering kan bruke sin kontroll over militæret og politiet til å påvirke utfallet.

Hvis pro-kurdiske kandidater kan vinne og styre, kan det være gode nyheter for både fred og demokrati. Det kurdiske fredsinstituttets ikke-bosatte stipendiat Matthew Petti fant at distrikter der pro-kurdiske ordførere fikk lov til å forbli i sine verv, opplevde mindre politisk vold enn distrikter der pro-kurdiske ordførere ble fjernet fra sitt verv. Statsviter Ipek Ece Sener viste i en artikkel fra 2023 at undertrykking av fredelige pro-kurdiske aktivister gjør det mer sannsynlig at kurdere vil støtte PKKs væpnede kamp, mens vellykket pro-kurdisk aktivisme har motsatt effekt.

Bilder fra bisettelsen til Erling Folkvord

Postet den av

Den 19. mars tok vi farvel med vår kjære venn og kollega Erling Folkvord. Bisettelsen fant sted på Samfunnssalen i Oslo etterfulgt av en minnestund der mange av Erlings nære og kjære, venner, familiemedlemmer og kolleger holdt varme taler om hans liv, iherdige solidaritets og politiske arbeid, samt gode minner fra de ulike fasene av livet til Erling.

Her er noen øyeblikk av bisettelsen. De to siste bildene er hentet fra nyhetsoppdateringen på NRK fra samme dag.

Massiv feiring av Newroz i Istanbul

Postet den av

For første gang på veldig lenge ble den kurdiske nyårsfeiringen feiret med en større markering i Istanbul. DEM partiet var sentral i organiseringen av feiringa.

En overraskende stor folkemengde, mange hundre tusen, strømmet til markeringen den 17. marsj. En historisk hendelse.

Undertrykkinga fra regimets side har blant annet som mål å svekke moralen og kampviljen til folk. Denne feiringen styrker nettopp samholdet og fellesskapet.

Kondolanser fra Unionen av kurdiske demokratiske fellesskap (KCK)

Postet den av

Flagget til KCK

Kurdistan Democratic Communities Union (kurdisk: Koma Civakên Kurdistanê, KCK) er en kurdisk politisk organisasjon som har demokratisk konføderalisme som ideologi. KCK er en paraplyorganisasjon for flere konføderalistiske politiske partier i Kurdistan, inkludert Kurdistans arbeiderparti (PKK), Det demokratiske unionspartiet (PYD), Kurdistans parti for et fritt liv (PJAK), og Kurdistans parti for en demokratisk løsning (PÇDK).

Til familien til Erling Folkvord,
Til kameratene og vennene til Erling Folkvord,
Til Norges folk,
Til folkene i Kurdistan,

Erling Folkvord


Det er med stor sorg vi mottok meldingen om bortgangen til vår kjære venn og
kamerat, Erling Folkvord. Erling Folkvord var en stor kjemper for sosial rettferdighet, frihet,
demokrati og menneskerettigheter, og en trofast forsvarer av undertrykte folk, spesielt det
kurdiske folk. Erling Folkvord var svært kunnskapsrik om det kurdiske spørsmålet.

De siste tre tiåra møtte han kurdere og kurdiske ledere mange ganger i Norge og Kurdistan
og studerte og dokumenterte vår kamp, publiserte bøker og dusinvis av artikler om
Kurdistan. Han var standhaftig i sitt arbeid for en rettferdig og fredelig løsning på det kurdiske spørsmålet, og var en nær venn av bevegelsen vår. På 1990-tallet besøkte han vår leder Abdullah Öcalan i Syria to ganger og intervjuet ham.

Etter bortføringen av Abdullah Öcalan, sluttet Erling Folkvord seg til kampanjen for hans frihet og forsvarte utrettelig hans rettigheter, og besøkte geriljaens styrker i Kurdistan flere ganger. I tillegg til å være vår gjest i Qandil, var han også på besøk i Rojava og ble en aktiv tilhenger og forsvarer av Rojava-revolusjonen. På den internasjonale scenen var han en framtredende talsmann for det kurdiske folket, og talte om kurdiske forhold på dusinvis av konferanser og seminarer.

Erling Folkvord arbeidet hele sitt liv for et rettferdig og demokratisk system i Norge og for et fritt og likestilt samfunn. Hans arbeid ble anerkjent i hele Norge og som en frittalende
stemme for de undertrykte ble han en vennskapsbro mellom folkene i Norge og
Kurdistan, og hans bortgang er et stort tap. Vi deler sorgen med alle som sørger over hans bortgang og sender våre dypeste kondolanser til familien til Erling Folkvord, hans venner og kolleger, og alle folkene i Norge.

Vi vil alltid minnes vår kjære venn Erling Folkvord med et varmt hjerte, og vil beholde hans
minne levende i kampen for friheten til folkene i Kurdistan.


Vennlig hilsen,
Cemil Bayik
Medleder for Kurdistan Democratic Communities Union-KCK
10.03.2024

Cemal Bayik

En oppfordring fra Erlings familie

Postet den av

Til minne om Erling:
Heller fotballbaner enn blomster

Vi er overveldet over og takknemlige for alle de fine meldingene, hilsenene og minneordene som har vært skrevet og delt i forbindelse med vår fars bortgang.

Vi har fått flere forespørsler om muligheter for å bidra på ulike måter. I den anledning vil vi løfte fram Foreningen for fotballbaner for jenter og gutter i Kobane, Raqqa, Qamishlo og Tabqa. Erling tok initiativ til å stifte foreningen i 2016 og var styreleder fram til sin død.

Foreningen har lyktes med å få bygget to fotballbaner i Kobanê i 2019 og to i Raqqa i 2022. I Qamishlo ble det åpnet to baner tidligere i år. Det siste og avsluttende prosjektet er i Tabqa. Siden nyttår har Erling og andre fra foreningen jobbet for å sikre bevilgninger fra idrettsorganisasjoner, fagforeninger, m.fl. for å sikre finansieringen.

Erling får ikke mulighet til å være med på å sluttføre fotballbanearbeidet, men dere kan bidra til at det fjerde og siste prosjektet i Tabqa blir en realitet. Det som begynte som «Fotballbane til Kobanê» er et prosjekt som stod Erlings hjerte nært og var noe han brukte mye tid og krefter på de siste årene. Han var opptatt av at barn og unge som vokste opp i områder herjet av krig og uroligheter skulle ha fristeder og et sted å utfolde seg.

Foreningen samarbeider tett med lokale myndigheter om planlegging og utførelse. Alle midler som foreningen samler inn, går uavkortet til arbeidet med bygging av fotballbaner.

Å gi et bidrag for å sikre at også barn og unge i Tabqa får fotballbaner, er en fin måte å hedre Erlings minne.

Vi er takknemlige for alle bidrag, små og store. Og skriv gjerne en hilsen sammen med bidragene, de vil bli samlet og videresendt til oss.

Frøydis, Jorun og Helge

Kontonummer 1503.82.85391 – Vipps 74665

Kilde: https://fotballbane.org/en-oppfordring-fra-erlings-familie/

Minneord – Erling Folkvord

Postet den av

Foto: Johanna Engen

Erling Folkvord (1949–2024)

Det var med tungt hjerte vi mottok den triste meldingen om at Erling Folkvord døde fredag 1.mars 2024. Erling var på mange måter ryggraden i Solidaritet med Kurdistan. Han var med å stifte organisasjonen i 2014 og har vært aktiv i landsstyret og ledelsen siden. Vi er mange som er glade i Erling og han etterlater seg et stort tomrom både i våre hjerter og i vår organisasjon.

Gjennom sine mange år med politisk arbeid bidro Erling til å kaste lys over kurders historie, kultur og kamp for selvbestemmelse. Han har skrevet flere bøker om Kurdistan og under sin tid i Solkurd reiste han landet rundt og holdt foredrag og organisert møter for å spre informasjon og skape støtte for kurdernes sak. Han reiste også rundt i verden, møtte kurdiske ledere og samlet informasjon om deres situasjon for å bringe deres historie til det internasjonale samfunnet. Hans arbeid inspirerte andre til å stå opp og tale ut mot undertrykkelse og urettferdighet.

Erlings innsats ble spesielt tydelig da han organiserte protester og kampanjer for å fremme kurders rettigheter under kritiske perioder, som under IS-angrepene på kurdere i Irak og Syria. I tillegg var han en sterk kritiker mot regimet i Tyrkia og Erdogans krig mot kurdere.

Erling var en sterk stemme for å støtte kurderne både politisk og humanitært. En av hans hjertesaker var å få bygget en fotballbane til barn i Kurdistan – noe han samlet inn penger til og fikk bygget.

Hans innsats og ureddhet vil bli husket av generasjoner som kjemper for frihet og rettferdighet over hele verden.

Våre varmeste tanker og kondolanser går til Erlings familie og kjære i denne vanskelige tiden.

Truls Strand Offerdal og Stina Bergsten

Solidarity greetings to Peoples Equality and Democracy Party (DEM) 

Postet den av

In their efforts to solve the Kurdish Question through democratic and peaceful means Solidarity greetings to Peoples Equality and Democracy Party (DEM) 

On behalf of Solidarity with Kurdistan Norway

February 2024 

It is well known that the lack of a political solution to the Kurdish question continues to affect not only the Kurdish people, but all of Turkey and the wider region.  

Since the founding of the Kurdish party HEP in the 1990s and the calls by the imprisoned Kurdish leader Abdullah Öcalan, political forces among the kurdish people have called for an end to hostilities and sought peaceful negotiations between the Turkish government and Kurdish liberation movement. These cals have been met by continued hostility and repression by the Turkish state.  

This repression was seen during the last national election in Turkey, during spring of 2023, when the legal party HDP was obstructed in their efforts to participate with their candidates and to campaign freely. The public opinion and political parties in Norway will closely observe the situation in the period leading up to the local elections in Turkey on the 31th of March. We are alarmed by further attempts to imprison and intimidate candidates and elected representatives of DEM. The situation resembles the outrageous harassment of HDP, in which the former leaders have been imprisoned for six years while still awaiting their final trial, despite demands from the HUman Rights Court of the European Council calling for their release.  

Both the repression of legal political parties, and the isolation of Abdullah Öcalan needs to end in order to restart the process towards a peaceful political solution to the Kurdish question.  

Solidarity with Kurdistan, Norway, will continue our efforts in mobilizing election observers for the March 31th local election, and express our support for the European Delegation organized by DEM for February 19-21th. We are happy to see that Norwegian MPs are able to join in supporting DEMs right to participate freely in the election.  

In solidarity. 

Solidarity with kurdistan, Norway

Truls Offerdahl Strand and Stina Bergsten – Co leaders 

Stortinget svikter jesidiene

Postet den av

Av Jan Bojer Vindheim (mdg) – og styremedlem i Solkurd

Flertallet i utenrikskomiteen ville ikke være med på at IS har utsatt  jesidiene i Irak for folkemord, og ville heller ikke innhente mere kunnskap om det som har skjedd, da et representantforslag fra MdG  ble  behandlet  den 30 januar i år.

Begrepet folkemord har kommet høyt på dagsorden gjennom Den internasjonale straffedomstolen, ICJ, sin behandling av Israels krigføring i Gaza. Det springende punktet er intensjon. Overgrepene må utføres «i den hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan». Straffedomstolen gjengir en rekke uttalelser fra israelsk hold som tyder på at Israel har en slik hensikt i Gaza. Tidligere har den samme domstolen slått fast at det har foregått folkemord i Rwanda og Bosnia. Folkemord er altså i høyeste grad et reelt fenomen.

Domstolen behandler bare forbrytelser begått av stater, og har derfor ikke drøftet overgrepene til IS mot jesidier eller andre. Men mange andre organer har slått fast at  angrepene mot jesidiene nettopp hadde til hensikt å ødelegge denne etno-religiøse minoriteten.

FNs granskningskommisjon UNITAD rapporterte i 2016 at IS i sine angrep på jesidiene hadde brutt samtlige punkter i Folkemordskonvensjonen. Jihadistene massakrerte tusenvis av mannlige jesidier og tok mer enn 6000 kvinner til fange. De ble solgt som sexslaver. Flere tusen er fortsatt savnet. IS ødela også systematisk jesidiske helligdommer og minnesmerker. Den åpenbare hensikten var å utslette jesidiene. I blant annet Sverige, Nederland og Tyskland er derfor tidligere IS-krigere blitt dømt for medvirkning til folkemord på jesidiene.

FNs utsending til Irak, UNAMI, konkluderer slik: 

“[…] ISIL also expressed its intention in relation to either annihilate the Yezidi, either by killing them or forcibly converting them. In many cases, the intent to destroy the Yezidi as a group ca be inferred not only from the acts themselves and their circumstances, but also from statements and positions openly taken by ISIL.” 

Utenrikskomiteens flertall ønsker ikke å ta stilling til kjernen i saka. De skriver «Komiteen merker seg statsrådens presisering om at spørsmålet om hvorvidt det foreligger et folkemord bør overlates til domstoler, ikke til politiske myndigheter». Komiteen ønsker altså verken å slå fast at folkemord har funnet sted, eller å skaffe seg kunnskap om hva som har skjedd, og fortsatt skjer. 

Denne beslutningsvegringen kommer i et merkelig lys av at mange andre parlamenter har erkjent at jesidiene er rammet av folkemord. Det gjelder EU-parlamentet, og land som  Frankrike, Storbritannia, USA, Nederland, Tyskland, og USA.   

Stortinget har imidlertid en sjanse til å rette opp dette, når saka behandles i plenum den 15 februar.

Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen 12. feb.

Se her for å lese en oppdatering om denne sakens drøftelse på Stortinget den 15. feb.