I de siste ukene har man sett en eskalerende serie angrep på den selvstyrte administrasjonen i Nord- og Øst -Syria DAANES. En region hvor Kurdere sammen med sine naboer har forsøkt å bygge opp en multietnisk, likestilt og demokratisk administrasjon i det krigsherjede landet. Det nye regimet i Damaskus, styrt av den tidligere Al-Qaida lederen Ahmed Al-Sharaa følger nå opp sine brutale overgrep mot Alewittene og Druzene med en fullskala offensiv mot landets Kurdiske minoritet.
Kurderne er velorganiserte og vant til strid etter sin mangeårige kamp mot Daesh (den islamske staten), og befolkningen i hele Kurdistan har de siste dagene mobilisert til forsvar for sitt folk. I Europa har Kurdiske grupperinger og deres venner tatt til gatene for å skape oppmerksomhet om de grusomme overgrepene som er ved å skje.
Vi i arbeidsutvalget til Solidaritet med Kurdistan vil uttrykke vår støtte til motstanden i Kurdistan! Vi mener Norge, både i kraft av vår rolle i NATO og vår posisjon i verden må bruke våre diplomatiske ressurser til å kreve en stans på offensiven mot de kurdiske områdene. Det Syriske regimets offensiv gjøres med stilltiende aksept fra både Norge og andre vestlige land, land som har bidratt til å renvaske Al-Sharaa i håp om at det skal tjene deres geopolitiske interesser.
Vi oppfordrer det norske sivilsamfunnet, norske politiske partier og enkeltpersoner til å støtte opp om den motstanden som organiseres mot angrepet på de kurdiske områdene, og til å samles for å kreve handling fra norske myndigheter!
Solidaritet med Kurdistan gir sin fulle støtte til kampene for «fred og demokratiske samfunn» som de første ukene i 2026 har blitt møtt med intensiverte angrep og forsterka undertrykking anført av de rådende regimene i Iran og Syria.
Vi har på våre hjemmesider Solidaritet med Kurdistan referert om de framgangene som en stadig mer enhetlig kurdisk frihetskamp har hatt i arbeidet med å løse det såkalte kurdiske spørsmålet gjennom en politisk prosess som PKKs grunnlegger Abdullah Ӧcalan initierte gjennom sin «Call 27.februar 2025».
Situasjonen ved inngangen til 2026 ble oppsummert av Kurdistans Nasjonal Kongress (KNC) i deres nyttårshilsen 31.desember 2025 (også gjengitt på vår hjemmeside). I sin erklæring understrekte KNC nøye utviklingen det siste året, hvor de pekte på de viktigste politiske utfordringene de står ovenfor i 2026, med fokus på forhandlingsprosessen i Tyrkia, den politiske krisen i Sør-Kurdistan, presset mot Rojava, undertrykkingen i Iran, og den internasjonale krigstilstanden som råder i regionen. I sin oppfordring om enhet påpekte KNC at: «I dag, mer enn noen gang, trenger Kurdistan en felles holdning, klarhet og aktiv motstand mot forsøkene på å hindre den videre utviklingen av fredsprosessen».
Motstanden mot den forsterka undertrykkingen i Øst-Kurdistan i Iran begynte allerede rundt årsskiftet, som KNCs oppsummering varsler. Når dette skrives, er minst 3400 personer drept av regimets politi/sikkerhetsstyrker. Kurderne og andre undertrykte minoriteter og motstandere av det autokratiske styret trenger solidarisk støtte fra demokratiske krefter også internasjonalt. Som KNC påpeker i sin analyse er motstandere av en demokratisk samfunnsendring både regionalt i Midtøsten og globalt i ferd med å intervenere i konflikten. Det er bra at norsk UD har protestert mot regimets voldelige overgrep, men Norge bør også bruke legale politiske og økonomiske virkemidler for aktivt å støtte det demokratiske folkeopprøret som bygger videre på erfaringene fra «Kvinne Liv Frihet»-opprøret høsten 2022. Etableringen av et Dialog Center, med deltakelse fra flere Rojhelat–baserte partier og organisasjoner, er, som KNC påpeker, et positivt utgangspunkt for å gjenoppbygge ett felles politisk grunnlag.
Som KNC påpekte i sin nyttårshilsen, henger utviklingen i hele Midtøsten sammen. Angrepet som det nye styret i Damaskus, ledet av den tidligere Al Qaida-lederen i Idlib, Al Sharaa, gjenopptok mot kurderne i bydelene Sheikh Maqsoud og Ashrafieh i Aleppo 4. januar krever derfor også sterke internasjonale reaksjoner!
Det er ikke bare et angrep mot de kurdiske bydelene med ca 500 000 innbyggere, men også mot hele fredsprosessen i Syria i strid med avtalen mellom SDF kommandanten Mazloum Abdi og al -Sharaa fra 11.mars 2025, hvor også massakrene mot minoriteter som alawittene ble påtalt. Det ble også inngått en egen avtale om fred mellom Damaskus-regjeringen og den kurdiske bydelen i april 2025, hvor bydelens egne sikkerhetsstyrker skulle ha ansvaret, mot at SDF trakk sine soldater tilbake til Rojava. Mye tyder på at Tyrkia også er involvert i angrepet mot kurderne i Damaskus, gjennom samtaler Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan hadde i Damaskus ved årsskiftet.
Det å forsvare Rojava er sentralt for å forsvare hele den kurdiske frigjøringsbevegelsen. Siden den representerer de siste 14 årenes utvikling med å bygge et demokratisk samfunn hvor alle etniske og religiøse minoriteter kan leve fredelig sammen. Det er også avgjørende for at fredsprosessen i Tyrkia kan fortsette og målsettingen om å få en rettferdig og varig løsning på det kurdiske spørsmålet kan nås. En varig fred i Tyrkia vil ha ringvirkninger for hele Midtøsten og for kampen for fred og demokrati globalt.
Solkurd vil derfor jobbe for at flere partier i Norge -og norske myndigheter – også skal anstrenge seg for at angrepet og forfølgelsen av kurderne opphører.
Oslo. 14.01.2026 Arbeidsutvalget for Solidaritet med Kurdistan – Norge.
Uttalelse fra Solidaritet med Kurdistans landsstyre, Oslo 11.05.2025
Sentralt i det vriene puslespillet som utgjør politikk i Midtøsten finner man kurderne. Et folk uten nasjonalstat, splittet som et resultat av stormaktenes oppgjør etter første verdenskrig. De ulike delene av Kurdistan har vært preget av motstand og krav om politiske og kulturelle rettigheter, krav som i flere tiår har falt for døve øre. Den kurdiske frigjøringsbevegelsen, bygget på idealer om kvinnefrigjøring, demokrati og minoritetsvern har til tross for brutal repressjon kjempet hvileløst for rettighetene både til sitt eget folk og til andre minoriteter i Midtøsten.
Over de siste månedene har det derimot skjedd dramatiske utviklinger. I Tyrkia har den fengslede lederen for det kurdiske arbeiderpartiet, Abdullah Öcalan tatt initiativ til fredsforhandlinger med den Tyrkiske staten og i Syria har Assad-regimets fall ledet til forhandlinger mellom den selvstyrte regionen kurderne inngår i (DAANES) og det nye regimet i Damaskus.
Begge utviklingene er skjøre, og kurderne har dyrkjøpte erfaringer med å bli dolket i ryggen av statene de bor i. Til tross for dette er det en stemning av optimisme og tro på at disse prosessene kan lede til demokratiske reformer, politiske og kulturelle rettigheter og en slutt på statlige angrep og repressjon mot minoriteter både i Tyrkia og i Syria. Kurderne ønsker ikke separate stater, men kjemper for demokratiske reformer hvor minoriteter får sin eksistens anerkjent – en modell som potensielt kan løse flere betente konflikter som siden etableringen av moderne nasjonalstater har destabilisert Midtøsten.
I lys av denne historiske muligheten har vi i Solidaritet med Kurdistans landsstyre en klar oppfordring både til den norske regjering og til våre medborgere. Alle tiltak som støtter opp under fredsprosessen og som legger press på regimene i Tyrkia og Syria er nå verdifulle. I interaksjonene med regimene må Norge understreke at de må følge opp sine forpliktelser til landenes minoriteter. Vi må etablere diplomatiske relasjoner med den selvstyrte regionen i Nord- og Øst-Syria, og styrke bistandsarbeidet inn mot denne regionen. Vi må forlange at Tyrkia fjerne lovene som holder ti-tusenvis av mennesker som politiske fanger, og som har knust sivilsamfunnet, pressefriheten og folkets demokratiske stemme. Både den kurdiske bevegelsen og regimene i Syria og Tyrkia har tatt positive steg mot fred, nå må det internasjonale samfunnet bidra til at prosessen gjennomføres.
Jin, Jiyan, Azadi!
Solidaritet med Kurdistans landsstyre, Oslo 11.05.2025
I midten av september for to år siden ble Jina (Mahsa) Amini, en 22 år gammel kurdisk jente, drept mens hun var i moral-politiets varetekt i Teheran. Hun hadde blitt arrestert, anklaget for å ha på seg en «upassende» hijab. Hennes død utløste en bølge av landsomfattende protester som ytterligere utfordret den islamske republikkens autoritet og avslørte menneskerettighetsbrudd, inkludert systematiske brudd på kvinners rettigheter. Hennes død inspirerte et kraftig slagord som hadde sin opprinnelse i den kurdiske kvinnebevegelsen, og som snart ga gjenklang over hele Iran: «Kvinne, liv, frihet»
Bilde: Wikipedia
På tampen av årsdagen for det statlige drapet på Jina Amini har sikkerhetsmyndighetene i den islamske republikken Iran foretatt omfattende arrestasjoner av borgere, aktivister og familier til ofrene av dette opprøret i hele Iran og spesielt i Kurdistan.
Ved å skape frykt i samfunnet i forkant av årsdagen, har regimet til hensikt å forhindre dannelsen av enhver form for protestbevegelse på selve årsdagen og en eventuell ny begynnelse av massive offentlige protester.
Kurdistan og den kurdiske befolkningen i Iran spilte en betydelig rolle både i begynnelsen og fortsettelsen av disse protestene. De opplevde også de mest alvorlige reaksjonene fra regimets side, i form av arrestasjoner, drap mens protestene foregikk og henrettelser i etterkant. Ifølge en rekke rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner var flertallet av ofre i opprøret Baluchere og Kurdere.
I fortsettelsen av sin vanlige undertrykkende politikk, har det iranske regimet de siste to årene prøve å ta kontroll over den turbulente situasjonen i samfunnet ved å drepe, henrette, arrestere, torturere og ilegge brutale fengselsdommer. Spesielt har dette rammet landets allerede marginaliserte minoriteter.
Regjeringen er klar over det faktum at Kurdistan var startpunktet for de massive folkelige protestene under «Jin, Jiyan, Azadi»-opprøret. De ønsker derfor nå, når årsdagen for dette opprøret nærmer seg, å forhindre enhver protest, selv i form av markering og sørgeseremonier. Selv om arrestasjoner og avhør, samt trusler mot ofrenes familier, ikke er en ny metode i regimets undertrykkelsespolitikk, må den møte en sterk reaksjon fra menneskerettighetsinstitusjoner, spesielt på internasjonalt nivå.
Vi i Solidaritet med Kurdistan (Solkurd), fordømmer arrestasjonen av borgere og aktivister i Kurdistan og i hele Iran. Samtidig hedrer vi minnet til Jina og alle andre ofre for dette historiske opprøret. Vi gir vår støtte til ofrenes familier og til alle protesterende menneskers rett til å holde markeringer mot den kaotiske og kritisk politiske, økonomiske og menneskerettighetssituasjonen i Kurdistan og Iran.
Vi ber menneskerettighetsorganisasjoner og media rundt om i verden om å sette søkelys på den pågående undertrykkelsen fra det iranske regimet mot egen befolkning, og at de utfører sine plikter overfor menneskene som lider under dette regimets undertrykkelse.
En gruppe journalister fra Suleymaniyah ble angrepet av tyrkiske droner mens de var på vei til Saydsadegh 23. august 2024. De to journalistene Gulistan Tara og Hero Bahadin ble drept i angrepet. Seks andre journalister ble skadet i angrepet, inkludert journalisten Rebin Bekir, som ble hardt skadet. Journalistene Gulistan Tara, Hero Bahadin og Rebin Bekir jobbet for selskapet Chatir. Chatir er et produksjonsselskap som produserer TV-programmer. Vi som Stêrk TV har signert en kontrakt med Chatir Production utarbeider programmer på kurdisk for fjernsynet vårt. Journalist Gulistan Tara har offisielt jobbet for Chatir Production som redaktør og programredaktør i 4 år. Journalisten Hero Bahadin jobbet i 7 år som programredaktør og grafisk designer for Chatir Production. Den skadde journalisten Rebin Bekir har jobbet som redaktør for sosiale medier for Chatir i 3 år.
Stêrk TV er et kurdisk fjernsyn som har som mål å produsere nyheter, programmer og spesialrapporter for alle regioner der kurdere bor. En av regionene vi jobber i er Kurdistan-regionen i Nord-Irak. Med arbeidet til Chatir bringer vi stemmene og fargene til den kurdiske befolkningen i denne regionen til skjermene til Stêrk TV. Dette er grunnen til at våre journalistkolleger i Kurdistan-regionen i Irak jobber under svært vanskelige forhold og står overfor trusler mot livet hver dag.
På grunn av målrettet forfølgelse og drap av journalister fra den tyrkiske staten, kan ikke kurdiske reportere og journalister utføre arbeidet sitt trygt. Den tyrkiske staten retter seg mot journalister i denne regionen hver dag. Også i Tyrkia står ikke journalister fritt til å utføre presse- og PR-arbeid. Den tyrkiske staten har drept dusinvis av kurdiske journalister siden 1990-tallet og i dag sitter det hundrevis av kurdiske journalister i fengsel. Den tyrkiske staten har alltid målrettet den kurdiske pressen og har nå utvidet disse angrepene utenfor sine grenser. Drapet på Gulistan og Hero viser brutaliteten i disse pågående angrepene. Plasseringen av droneangrepet er utenfor en krigssone og rundt 400 kilometer fra den tyrkiske grensen. Alle data viser at angrepet var planlagt på forhånd og at vennene våre var målrettet. Det målrettede drap på journalister i alle deler av verden er en forbrytelse mot menneskeheten.
Gulistan, Hero og vennene deres ble angrepet fordi de jobber for Stêrk TV. Stêrk TV er en kurdisk TV-stasjon, men basen er i Norge. Det betyr at journalistene som ble angrepet jobbet for en norsk registrert TV-stasjon. Selv om identiteten til disse to journalistene er kurdisk, var dette angrepet et angrep på pressefriheten og på alle journalistiske verdier.
Det er derfor nødvendig at norske myndigheter, sosiale institusjoner og spesielt media følger denne massakren og rapporterer om angrepet som om det var et angrep mot dem selv. Den norske regjeringen må ta rettslige skritt for å etterforske denne massakren. Vi appellerer samme til alle europeiske presseorganisasjoner. Å ignorere dette angrepet vil åpne døren for mange flere angrep som dette. Alt som er nødvendig bør gjøres for å sikre at journalister aldri igjen blir målet for brutale angrep som dette.
Som Stêrk TV vil vi jobbe enda hardere og overta pennene og kameraene til vennene våre for å fortsette arbeidet for ytringsfriheten.
Alle som ønsker å være med i denne ærefulle motstanden bør støtte vårt arbeid.
Solidaritet med Kurdistan sendte dette som et åpent brevet til UD 24.05.24
Norske myndigheter må reagere overfor Tyrkia på den skandaløse domsavsigelsen i Kobane rettssaken som ble forkynt 16.mai i Ankaras 22.High Criminal Court, hvor ledere og tillitspersoner i Folkenes Demokratiske Parti (HDP) ble idømt bort i mot livslange fengselsstrafer.
Medlederne av HDP, Selahattin Demirtas og Figen Yűksekdağ, ble dømt til henholdsvis 42 år og 30 år i fengsel. 11 av de til sammen 18 personene som har sittet fengslet i opptil 7 år også fikk lange straffer. Som Demirtaş uttalte fikk han denne dommen på grunn av sine ord som politiker. Både han og de andre som også var anklaget for å deltatt i, eller vært ansvarlige for voldshandlinger, ble frikjent på dette anklagepunktet.
Kobane-saken hadde utgangspunkt i politiske solidaritetsmarkeringer med kampen mot IS i Kobane i 2014, hvor de fleste av de 108 anklagende ble beskyldt for å undergrave enheten og integriteten i den tyrkiske staten, i tillegg til ulike andre anklagepunkter som i hovedsak dreide seg om politiske forhold. Rettssaken ble åpnet i oktober 2016, og HDP-lederne Selahattin Demirtaş og Figen Yuksekdag har sittet fengslet siden november 2016.
Domsavsigelsen nå må også sees som en fortsettelse av regimets standhaftige forfølgelse av kurderne og som en hevn mot at regimet tapte det nettopp avholdte lokalvalget. Som en av advoktene til Demirtas, Sezin Önoy, uttalte: Regimets intoleranse både mot det kurdiske folket, arbeidere og andre som uttrykker motstand mot regimets politikk, uttrykkes gjennom prosesser som Kobani-saken og Gezi-saken. Han varslet at saken sjølsagt ikke var slutt med dette. Foruten at dommen blir anket, måtte en også være forberedt på at det ville komme flere lignende saker.
Denne rettssaken har allerede vakt internasjonal oppsikt. Europarådets Menneskerettighetsdomstol (EctHR) har tidligere flere ganger påtalt bruddene på konvensjoner Tyrkia er forpliktet av, og krevd at de to HDP lederne skulle frigis. Det forventes at de vil forfølge denne domsavsigelsen. Offisielle representanter fra flere europeiske land har allerede uttalt seg.
Norges utenriksledelse bør også markere seg, både overfor Tyrkias ambassade i Norge og sine kolleger i Ankara. Solidaritetsorganisasjoner og politiske organisasjoner må vise sin støtte til Folkenes Likhets- og Demokrati Parti (DEM) i den kampen de fortsatt må føre i Tyrkia.
Oslo, 24.05 2024
Solidaritet med Kurdistan, Norge
Jila Hassanpour og Truls Strand Offerdal, medledere
I etterkant av det islamske iranske regimets drap på Jina Amini startet de ulike folkegruppene i Iran et massivt opprør som den kurdiske befolkningen stod i spissen for. Slagordet “kvinne, liv frihet”, som på mange måter definerte opprøret, spredte seg til Rojhelat (Øst-Kurdistan) i Iran fra andre deler av Kurdistan. Dette slagordet var helt og holdent et resultat av det kurdiske folkets kamp.
De revolusjonære strømningene ble ønsket velkommen i store deler av Iran, og involverte betydelige deler av det iranske samfunnet i flere måneder. Den islamske republikken i Iran begynte raskt å slå ned på folkets protester, spesielt i minoritets-områder som den kurdiske delen av landet. Tusenvis ble såret, drept eller arrestert.
Regimet angrep også gjentatte ganger basene til de kurdiske opposisjonspartiene som er tvunget til å operere fra de autonome kurdiske områdene i Irak (KRG) siden starten av 80-tallet. Disse angrepene, som ble gjennomført med missiler og droner, har drept flere titalls aktivister og partimedlemmer, både barn og voksne.
Det iranske regime har også signert en sikkerhetsavtale med den irakiske regjeringen og lagt press på både Bagdad og Erbil i forsøk på å avvæpne de Iransk-Kurdiske opposisjonspartiene, samt for å internere dem i leirer slik at de ikke kan drive politisk aktivitet rettet mot Rojhelat.
Regimet i Irak har også nylig kansellert passet til Mustafa Hijri, sekretæren for opposisjonspartiet KDPI. Mange kurdere antar at dette presset mot opposisjonspartiene fra Rojhelat vil fortsette til de er fullstendig ødelagt, og at dette er motivert av ønsket om å avslutte den kurdiske motstanden og revolusjonstilløpet.
Den Irakiske staten er i stor grad avhengig og kontrollert av det iranske regimet, men de kan fremdeles påvirkes av internasjonalt press. Det er derfor viktig at demokratiske stater og folkebevegelser rundt omkring i verden legger press og protesterer mot forsøkene på å ødelegge den kurdiske bevegelsen i områdene kontrollert av Iran. Om bevegelsen i Øst-Kurdistan ødelegges, stenges døren for en demokratisk og stabil fremtid i hele Iran.
Et aspekt ved den brutale undertrykkelsen mot Kurdistan som sjelden sees i media er angrepet fra pan-iranere og fascistiske iranske bevegelser som, selv om de selv er fiender av det nåværende regimet, angriper og truer den kurdiske delen av opposisjonen. Disse gruppene, som er stort sett tilhengere av Reza Pahlavi – sønnen av den avsatte sjahen av Iran, startet en omfattende kampanje mot det kurdiske folket både i persiske medier og sosiale medier allerede i starten av Jina-opprøret. De er redde for at den kurdiske kampen vil vekke andre minoritets-nasjoner og folkegrupper til kamp, slik at perserne ikke lenger kan herske i Iran. Enkelte tegn peker på at personer tilknyttet det iranske regimet har infiltrert den persiske opposisjonen i Iran og at de har spilt en viktig rolle i disse kampanjene. Samtidig vet vi at iransk fascisme og hat mot minoriteter finnes blant de fleste monarkister, blant mange republikanere og selv blant deler av den iranske venstresiden. Dette er ikke et nytt fenomen.
Til tross for alle disse vanskene er den kurdiske opposisjonen fremdeles den bevegelsen i Iran som kjemper for progressive prinsipper og som kan føre til en demokratisk utvikling i landet. Det er derfor viktig at vestlige land følger med på de persiske mediene og motstemmer dem i å spre fascistiske og sjåvinistiske synspunkter og sørger for at de lever opp til internasjonale standarder. Det finnes iranere (alt fra forfattere og politiske aktivister til kunstnere) som åpenlyst er kurdofobiske, transfobiske, kvinnefiendtlige og fascistiske og som åpent publiserer slike reaksjonære synspunkter på sosiale medier, men som allikevel blir invitert på debattprogrammer i persiske TV-stasjoner, noe som styrker det iranske regimet.
Den vestlige verden har lite innflytelse på den iranske regjeringen, men de kan prøve å hindre spredningen av fascistiske og menneskefiendtlige ideer på deres territorium. Europa og verden bør konfrontere disse fenomenene på persisk tv. Spesielt TV-kanalen “Iran International”, BBC Persian” og “Voice of America» har vært sentrale i å promotere Sjahens etterkommere og andre reaksjonære pan-iranere. Vestlige regjeringer i land, med Norge i spissen som en fredsnasjon, bør gjøre det som står i deres makt for å hindre at protestene mot den islamske republikken resulterer i etableringen av enda en totalitær og undertrykkende stat, denne gangen under pan-iranske faner.
Landsmøtet i Solidaritet med Kudistan Norge, samlet 17.mars 2024, uttrykker sin støtte til Folkenes Likhets og Demokrati Parti (DEM) i kampen de nå fører foran lokalvalgene i Tyrkia 31.mars.
Valgkampentetner nå til,og forsterkes av massive Newroz markeringer i Istanbul som i Amed og andre steder i de kurdiske områdene i hvor feiringene nå er startet opp med store markeringer preget av kravene «Frihet for Öcalan!» og «Stå opp, det er tid for frihet!» Samtidig trappes forfølgelsene av DEM tillitsvalgte, inkludert også valgte kandidater for det kommende valget og ansvarlige for Newroz markeringene, opp.
Hundretalls av de tusener politiske fanger som har vært fengslet de siste årene, og som nå øker i antall igjen, er ekstra rammet. Flere setter i gang sultestreiker mot forhold som grovt bryter med menneskerettighetene, og noen av disse bøter med livet, som Ismet Cardak nå 14.mars, som følge av langvarige fengselsperioder helt siden første gang i 1992. Han satt i et beryktet Elazig R Type lukket fengsel, tiltross for at han gradvis hadde utviklet en dødelig sjukdom.
Det samlende kravet bak kampen for å kunne komme fram til en fredelig politisk løsning på den tyrkiske republikkens nå over 100 årige voldelige undertrykking av kurderne erå få løslatt Abdullah Öcalan fra sitt 25 årige fangenskap i isolasjon på fangeøya Imrali.Den preger også den pågående valgkampen, ikke bare i Tyrkia, men også i de sjølstyrte autonome områdene i Nordøst Syria (AANES), hvor nesten 3 mill underskrifter for løslatelse av Ocalan er samlet inn.
Internasjonal støtte.
Å få en fredelig løsning på Tyrkias undertrykking av kurderne og andre nasjonale minoriteter er en sak som angår hele den konfliktfylte regionen, og i sterk grad hele Europa.
Derfor var det viktig at Europarådets ministermøte nå 12-14.mars gjentok EUHRs krav om umiddelbar løslatelse av Demirtas, Yuksekdag og Osman Kavala. Og at også Sosialistinternasjonalens 27. Kongress i Madrid nå i februar ba om slutt på krigene mot kurderne, også i nabolanda, og om politisk dialog for å få løst konfliktene. Foruten 132 partier fra blokken av sosialdemokratiske-, sosialistiske- og arbeiderpartier fra hele verden, deltok også DEM og Demokratisk Unionsparti (DYP) fra NordøstSyria som observatører her. Det norske Arbeiderpartiet sogner også til denne grupperingen, selv om de i 2012 gikk over fra å være medlemmer til å være observatører.
Tyrkias økonomi er svekket igjen,etter at USA styrket den foran valget i mai 2023. Men det knappe flertallet som AKP-MHP alliansen til Erdogan da oppnådde er nå i ferd med å forsvinne. Meningsmålingene nå viser tilbakegang for både AKP og MHP, mens DEM går fram til nærmere 11% og truer flertallet deres i storbyene i vest Tyrkia også, sammen med opposisjonspartiet CHP.
DEM stiller like vel egne ordførerkandidater også i storbyene Istanbul og Ankara, da det er viktig å styrke sin egen massebasis. Da regimet uansett må forventes å fortsette praksisen med å avsette kurdisk valgte ordførere. Lokalvalgene skal også brukes i kampen for igjen å få i gang forhandlinger bak de politiske kravene de slåss for.
Gjennom å bidra til å sende valgobservatører fra Norge, vil også Solkurd vise sin internasjonale solidaritet for våre kurdiske og tyrkiske venner. Vi vil også gjøre vårt for at det offisielle Norge følger med og protesterer mot det valgjukset som vil fine sted og oppfordrer flere til å delta der. Både politiske partier, menneskerettighetsorganisasjoner og sosiale bevegelser i sin fulle bredde. Også norsk medier bør dekke valgene, til tross for at konflikter og katastrofer krever stor oppmerksomhet fra mange kanter. Utviklingen i Tyrkia og det å få stanset deres angrepskriger i nabolandene Irak og Nord Syria er viktig også for å få slutt på de andre konfliktene i området.
Det er dessverre ikke noe nytt at norske myndigheter tier når Tyrkia okkuperer stadig mer av Nord Syria og fortsetter militære angrep mot sjølstyremyndigheter, sivil infrastruktur og sivile i Nord og Øst Syria. Tyrkia er også garantisten militært og økonomisk for de islamist-kontrollerte opprørsgruppene i Idlib provinsen.
I Nord og Øst Syria (NØS) arbeider myndighetene for å utvikle et moderne demokrati der de ulike religionene og folkegruppene samarbeider, i stedet for å settes opp mot hverandre.
Denne utviklinga motarbeides av mange krefter. Hverken USA eller Russland er trygge allierte. USA undergraver samholdet i NØS ved å ha direktekontakt med arabiske stammer som er splitta i sin lojalitet og sitt forhold til det nye demokratiet og kvinnefrigjøringa. USA prøver også å påtvinge myndighetene en allianse med det konservative Barzani-regimet som samarbeider med Tyrkia mot PKK og PJAK. USA kan når som helst trekke sine 800 soldater ut av NØS og overlate arenaen til det halv-fascistiske Tyrkiske ekspansjonistiske regimet. Russland støtter Assad-regimet og går gjerne sammen med Assad for å knuse det unge demokrati-forsøket. Iran er en sentral støttespiller for Assad og er en motpart for NØS. Assad-regimet er livredd noe form for demokratisering, da det vil bety slutten for regimet. De udemokratiske nabostatene er livredde for at NØS kan utvikle seg til et velfungerende demokrati med likestilling. Det vil true deres maktgrunnlag. Det kurdiske halvføydale Barzani-regimet frykter også en demokratisering.
Denne situasjonen svekker arbeidet for å utvikle demokratiet, kvinnefrigjøringa og økonomien i NØS. Levestandarden har sunket, her som i resten av Syria. De omfattende blokadene og angrepene mot NØS blokkerer for et normalt fungerende samfunn.
Men verst av alt er den tyrkiske okkupasjonen og de stadige tyrkiske angrepene. Terroriseringa av befolkningen i de okkuperte områdene og i nærheten av den tyrkiske grensa er kontinuerlig. På den måten drives folk vekk fra grenseområdene og dette vil i framtida gjøre det lettere for Tyrkia å besette dette. Samtidig gjennomføres etnisk rensning i de okkuperte områdene.
Norske myndigheter tier når Nato-landet Tyrkia så brutalt bryter internasjonale konvensjoner og menneskerettigheter og dreper hundrevis av sivile. Dette er ikke i interessene til vanlige folk i Norge, som vil tjene på at demokratiet og kvinnefrigjøringa styrker seg i Midtøsten og at Tyrkia blir isolert så lenge det går fram slik det nå gjør. Solkurd vil fortsette arbeidet for å utvikle opinionen til støtte for NØS og mot den tyrkiske aggresjonen.
Solidaritet med Kurdistan 