Den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (DAANES) lanserte mandag et initiativ for å fremme syrisk dialog med sikte på å bygge et nytt, enhetlig Syria, og ba om et hastemøte i Damaskus.
I sin uttalelse understreket DAANES at samarbeid med den politiske ledelsen i Damaskus «ville tjene interessene til alle syrere og legge til rette for en vellykket løsning på de nåværende utfordringene».
En uttalelse fra Den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (AANES) i byen Raqqa, Nord-Syria, 16. desember 2024 – Kilde:ANF
Erklæring fra den syriske dialogen om opprettelsen av et nytt Syria
(Oversatt av Solkurd)
Med det despotiske Baath-regimets fall gikk Syria inn i en ny fase. For å gjennomføre en vellykket overgangsprosess må vi komme sammen, forene oss og arbeide for å tegne et felles veikart. Utstøting og marginaliserings-politikken som har ødelagt Syria, må opphøre. Alle politiske krefter må delta i byggingen av et nytt Syria også i overgangsperioden. I denne forbindelse oppfordrer vi alle syriske parter til å vurdere sine tilnærminger til hverandre og prioritere felles nasjonale interesser fremfor alt annet.
På dette grunnlaget tror vi at samarbeid mellom den autonome administrasjonen og den politiske administrasjonen i Damaskus vil være i samsvar med interessene til alle syrere og vil fremme en vellykket utgang på denne krevende fasen.
Som Den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria kjenner vi vårt ansvar overfor det syriske folket i alle dets komponenter. For å oppfylle våre forpliktelser overfor vårt folk, presenterer vi dette initiativet for syrisk-syrisk dialog for å bygge et nytt Syria.
Vi setter også pris på den positive rollen til arabiske land og våre venner som støtter det syriske folket med alle dets komponenter og understreker nødvendigheten av å fortsette denne støtten for å bygge et nytt Syria, som sikrer rettighetene til alle grupper og komponenter på et demokratisk grunnlag. Dette vil legge grunnlaget for å i gangsette en inklusiv syrisk nasjonal dialog der alle deltar.
Denne støtten bør fortsette med tanke på å bygge opp det nye Syria for å sikre rettighetene til alle grupper i henhold til de demokratiske prinsippene for å gi et passende grunnlag for starten av den syriske nasjonale dialogen der alle kan delta.
Med dette utgangspunktet henvender vi oss til alle syriske krefter om å arbeide sammen for å gjennomføre følgende skritt som vi anser som avgjørende på dette stadiet:
Beskytte enheten og suvereniteten til det syriske territoriet og beskytte det mot angrepene fra den invaderende tyrkiske staten og dens leiesoldater.
Stoppe alle militære aktiviteter over hele Syrias territorium for å påbegynne den generelle, konstruktive, nasjonale dialogen.
Innta en tolerant holdning og unngå hatefulle ytringer og påstander om svik mellom syrere. Syria er rikt med alle dets komponenter og dette mangfoldet og rikdommen må bevares på grunnlag av et rettferdig demokrati.
Holde et møte snarest i Damaskus med deltakelse av syriske politiske krefter for å skape enhetlige visjoner med tanke på overgangsfasen.
Sikre effektiv deltakelse av kvinner i den politiske prosessen.
Forsikrer at rikdom og økonomiske ressurser må fordeles rettferdig mellom alle syriske regioner, ettersom de tilhører hele det syriske folket.
Sikre retur av de opprinnelig bosatte og tvangsfordrevne til sine områder, bevare deres kulturarv og få slutt på politikk for demografiske endringer.
Med utviklingen som har funnet sted i Syria, bekrefter vi vår fortsatte kamp mot terrorisme, for å sikre at terrororganisasjonen ISIS ikke vender tilbake. Dette vil være gjennom et felles samarbeid mellom De syriske demokratiske styrkene og styrkene til den internasjonale koalisjonen.
Okkupasjonen må avsluttes, og det syriske folket må bestemme sin framtid samtidig som man opprettholder prinsippet om godt naboskap.
Ønske velkommen den konstruktive rollen til de arabiske landene, FN, Den internasjonale koalisjonen og alle internasjonale makter som er aktive i Syria. Vi oppfordrer dem alle til å spille en positiv og effektiv rolle i å gi råd, støtte det syriske folket og å bygge broer mellom dets komponenter på en måte som sikrer opprettholdelse av stabilitet og sikkerhet og stoppe utenlandsk innblanding i syriske anliggender.
Den Demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria
Sara-organisasjonen for å bekjempe vold mot kvinner har i går 15. des. skrevet et en presserende appell til FNs menneskerettighetsråds president og dens medlemmer der de ber om støtte til å stoppe krenkelser og tvangsflytting mot kvinner i det nordøstlige Syria.
Solkurd har oversatt appellen fra arabisk (se originalen nedenfor).
Omar Zniber, ærede president for Menneskerettighetsrådet, Kjære medlemmer av rådet,
Vi retter denne meldingen til dere fra Sara-organisasjonen for å bekjempe vold mot kvinner, som er en sivil kvinneorganisasjon grunnlagt 1. juli 2013, som arbeider for å bekjempe alle former for vold og diskriminering mot kvinner, veiledet av internasjonale traktater og konvensjoner, spesielt verdenserklæringen for å bekjempe vold mot kvinner.
Vi presenterer for dere denne presserende appellen om umiddelbar intervensjon for å få slutt på de alvorlige krenkelsene mot kvinner i det nordøstlige Syria, spesielt i regionene Afrin, Tal Rifaat, Shahba (landsbygda i det nordlige Aleppo) og Manbij. Rapporter som kommer fra disse områdene gjenspeiler en katastrofal situasjon som krever en seriøs og effektiv reaksjon fra det internasjonale samfunnet.
Den humanitære og juridiske situasjonen:
Fortsatt tvangsflytting: Kvinner står overfor storstilt tvangsflytting som følge av militære operasjoner, ettersom de ble tvunget til å forlate hjemmene sine og møte levekår som ikke er forenelig med noen menneskeverd.
Systematisk vold: Kvinner i disse områdene er utsatt for fysisk og psykisk vold, inkludert vilkårlige arrestasjoner, trakassering og mishandling, som er åpenbare brudd på internasjonale lover som garanterer beskyttelse for sivile i tider med konflikt.
Fratakelse av grunnleggende tjenester: Kvinner lider av mangel på helsetjenester og utdanning, noe som øker deres lidelser, spesielt mødre og gravide kvinner, og truer deres sikkerhet, helse og barnas fremtid.
Mangel på sikkerhet og rettferdighet: Sikkerhetskaos og fravær av juridiske institusjoner hindrer kvinner i å oppnå noen beskyttelse eller oppnå rettferdighet mot sine overgripere. Disse bruddene utgjør et åpenbart brudd på forpliktelsene i internasjonal humanitær rett, spesielt den fjerde Genève-konvensjonen, og FN-resolusjoner som Sikkerhetsrådets resolusjon 1325, som legger vekt på beskyttelse av kvinner i konflikter og å sikre deres deltakelse i fredsskaping.
Våre krav rettet til rådet:
Gjennomføre en presserende og uavhengig internasjonal etterforskning av krenkelsene begått mot kvinner i disse områdene, samtidig som man sikrer at de ansvarlige blir holdt ansvarlige.
Sikre beskyttelse av sivile, spesielt kvinner, stanse tvangsflytting, og sikre trygg og verdig retur av de fordrevne.
Gi akutt og omfattende humanitær bistand til berørte kvinner, inkludert helsehjelp og psykologisk og sosial støtte.
Styrke kvinners deltakelse i fredsprosesser og beslutningstaking, samtidig som det sikres respekt for deres rettigheter og myndiggjøring på alle felt.
Vi oppfordrer Menneskerettighetsrådet til å ta sitt moralske og juridiske ansvar overfor de berørte kvinnene i disse områdene. Det internasjonale samfunnets taushet angående disse alvorlige krenkelsene oppmuntrer til at det fortsetter, og undergraver innsatsen for å bygge fred og rettferdighet. Vi håper at dere vil ta hastetiltak og arbeider for å få slutt på lidelsene til kvinner og oppnå ønsket rettferdighet.
Dere har vår største respekt og takknemlighet!
Sara-organisasjonen for å bekjempe vold mot kvinner
Signaturen til organisasjonens talskvinne, Rasha Darwish: E-post: Sara.organisation9113@gmail.com
Tyrkia fortsetter sine droneangrep mot kurdiske mål nordøst i Syria. Syrias nasjonalhær (SNA), Ankaras leiehær av syriske jihadister, plyndrer Manbij, byen som Syrias demokratiske styrker (SDF) oppga som følge av våpenhvileavtalen med USA.
SDF er forsvarsstyrkene til Den autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (AANES), som organiserer Rojava (Vest-Kurdistan).
Jihadistfronten Hayat Tahrir ash-Sham (HTS) truer med å angripe Rojava fra Deir az-Zur.
President Recep Tayyip Erdoğan har helt siden den siste invasjonen, Operasjon Fredskilden (Barış Pınarı Harekâtı) i oktober 2019 uttrykt misnøye med at Russland og USA, fra hver sin kant, begrenset omfanget av okkupasjonen.
Han har aldri lagt skjul på at han ønsker å få kontroll med hele området nord for hovedveien M4, fra Aleppo og østover til Hasakah (Hesekê) og grensebyen Qamishli (Qamişlo).
Mens Organisasjonen for Levantes frigjøring (Hayat Tahrir ash-Sham, HTS) marsjerte inn i Aleppo fra Idlib-provinsen, gikk SNA (Jaysh al-Waṭani as-Suri) inn fra Afrin mot Manbij (Minbîc), vel tretti kilometer vest for Eufrat.
Manbij har vært frontlinja sør for Al-Bab som Tyrkia inntok under Tyrkias første invasjon, Operasjon Eufrats skjold (Firat Kalkani Harekâti) fra august 2016 til mars 2017.
Manbij har stort sett en arabisk befolkning, med kurdiske, turkmenske, sirkassiske og tsjetsjenske minoriteter. Mange av innbyggerne praktiserer Naqshbandi-sufisme og blir derfor ansett som takfiri (frafalne) eller kafiri (vantro) av de salafistiske jihadistene.
Droner og tungt artilleri
Tyrkia har beskutt Manbij og landsbyene rundt med droner og tungt artilleri fra de okkuperte områdene. SDF (Hêzên Sûriya Demokratîk/Quaat Suria al-Diymuqratia) skal ha skutt ned to droner. Den ene, en tyrkisk Aksungur, i nærheten av Tirbespiyê; den andre en tyrkisk Anka.
Tyrkias droneangrep mot AANES-områdene krever stadig flere sivile livet, inkludert barn, kvinner og eldre, melder de kurdiske Medya News og Firat News (AFN). Minst 37 sivile var drept i slike droneangrep fra mandag til torsdag, opplyser Rojavas informasjonssenter (RIC) som sorterer under AANES.
Det blodigste angrepet fant sted i Ain Issa der tretten mennesker ble drept; seks av dem barn.
Selvforsvarsstyrken SDF har lite å stille opp med mot Tyrkias luftherredømme og den tunge artilleriilden som kommer fra grensetraktene som Tyrkia har okkupert gjennom tre tidligere invasjoner, i 2016, i 2018 og i 2019.
I elleve dager holdt SDF stand under harde kamper om byen, inntil Manbijs militærråd (MCC) gikk med på en våpenhvile.
Avtalen kom i stand på initiativ fra general Michael Erik Kurilla, øverstkommanderende for USAs sentralkommando (Centcom).
SDF forsøker nå intensivt å forsvare den nye forsvarslinja ved Tishrin-dammen og Qara Qusaq-brua, to strategiske punkt på veien fra Manbij til Kobanê (Ain al-Arab) som nå blir angrepet med tyrkiske Akinci-droner.
Tyrkia har siden mandag angrepet Kobanễ, grensebyen som var tenkt som stasjon på den planlagte tyske jernbanelinja mellom Berlin og Bagdad under 1. verdenskrig, og landsbygda rundt. Ankara har gjennomført minst 160 flyangrep.
Raqqa som var hovedsete i kalifatet til Den islamske staten (IS) fra 2014 til 2017, har blitt angrepet med droner. Tusenvis av nye flyktninger har kommet til Raqqa og Tabqa som ligger i sørenden av den kunstige Assad-sjøen.
«Vår prioritet er å beskytte folk og regionen vår,», sier SDFs talsmann Farhad Shami til den kurdiske kanalen Ronahi.
Han minner om ofrene som de kurdiske militsene Folkets/Kvinnenes forsvarsenheter (YPG/YPJ) og deretter SDF har gjort under krigen mot Daesh (Den islamske staten IS/ISIS).
Det skjer samtidig med at Human Rights Watch rapporterer om titusener av sivile som nå står overfor mangel på husly, vann, mat og helsetjenester. Nye flyktninger strømmer til mottakersentrene i Tabqa, Raqqa, Hasakah og Qamishli.
Erfaringene viser at verden ikke er i stand til å takle flere kriser av slike dimensjoner på en gang. Det har Sudan allerede fått merke.
Overgrep
Mediaoppmerksomheten har de siste dagene vært rettet mot den tilsynelatende blodløse maktovertakelsen i Damaskus, med reportasjer fra Assad-regimets redselshelvete som lenge har vært en godt kjent hemmelighet, selv sett fra utsida av fengselsmurene.
Overgrepene som følger med SNA, går derimot under mediaradaren.
Det samme gjelder det presset befolkninga i de kurdiske og flernasjonale bydelene Ashrafieh (Eşrefiye) og Sheikh Maqsoud (Şêx Meqsûd) i Aleppo har blitt utsatt for av HTS. Mange flyktet østover så lenge korridoren mellom Aleppo og Tel Rifaat var åpen.
Shami, talsmannen for SDF som består av kurdere, arabere, assyrere og andre folkegrupper, fordømmer den sekteriske volden som folk har blitt utsatt for av SNA i Shahba (Şehba), Aleppo og Manbij.
Tusenvis av innbyggere i Manbij har møtt SNA og medlemmer av IS fra sovende celler som har våknet til live eller som fra før befinner seg i SNAs rekker, med protester.
Demonstrantene fordømmer SNAs krigsforbrytelser mens SNA-jihadistene plyndrer byen og brenner blant annet avlingen av hvete og bygg i landsbyene Olshi og Boghaz fredag, ifølge Firat.
Videoer av protestene er blitt lagt ut på sosiale medier. Rapporter fra Monitoring and Information Centre (MIC) med verifiserte videoer og fotoer av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten siden SNA tok seg inn i området rundt Manbij 27. november. Arresterte blir utsatt for tortur.
SNA rykket inn i byen etter at SDF hadde inngått våpenhvileavtalen med general Kurilla, fortsatt under flystøtte fra Tyrkia. Avtalen ble inngått for at innbyggerne ikke skulle havne i kryssild, ifølge MCC – og fordi USAs utenriksminister Antony Blinken var på vei til Ankara, hvor han fredag hadde samtaler med president Erdoğan og utenriksminister Hakan Fidan.
USA og Tyrkia
Israel og Tyrkia overhører fullstendig henstillingene om å innstille sine angrep i Syria, fra FN, gjennom generalsekretær António Gutérres og spesialutsendingen for Syria, Geir O. Pedersen, og langt mer lavmælt fra USA, gjennom Blinken og nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan.
Ingen ting tyder på at Blinken konfronterte Fidan med annet enn de samme rundebordsfrasene som sitter løst om Syrias framtid. De første samtalene fant sted i havnebyen Akaba i Jordan lørdag.
Blinken snakket med Fidan om en interimregjering fram til valg kan holdes som er “inkluderende og ikke-sekterisk, en som beskytter rettighetene til minoriteter og kvinner, en som bevarer statens institusjoner og leverer tjenester til folket,» rapporterer France 24.
Blinken var samtidig opptatt av at lagrene av kjemiske våpen etter Assad-regimet blir funnet og ødelagt. Det er langt på vei carte blanche til Israel om å fortsette å bombe Syrias militære kapasitet til grus.
Det ligger også i Ankaras interesser med tanke på framtidig politisk og militær innflytelse i naboland til Syria.
Blinken understreket i stedet at USA ikke ønsker et Syria som utgjør en trussel mot nabolandene, ikke omvendt. USA unnlot å rydde plass for kurderne ved forhandlingsbordet i Genève, og Russland var like uvillig til å gjøre det samme under forhandlingene i Astana, hovedstaden i Kasakhstan.
Dette er noe Erdoğan helt og holdent kan slutte opp om – på sine premisser. Tyrkia vil bevare Syrias territoriale integritet og “strukturelle enhet”, framholdt Erdoğan. Han vet at det ikke er akseptabelt for det internasjonale samfunnet å flytte på grenser.
Han ber om internasjonalt samarbeid for å gjenreise Syrias institusjoner og sikre stabilitet – blant annet slik at de mange syriske flyktningene som befinner seg i Tyrkia, kan vende tilbake.
Han understreket samtidig at det er viktig med “Tyrkias proaktive tiltak for å sikre nasjonal sikkerhet,” som i klartekst betyr å nedkjempe de kurdiske “terroristene” og utradere den politiske modellen som den autonome administrasjonen i Rojava (Vest-Kurdistan) representerer.
I Ankara var Blinken mest opptatt av IS. “Våre land jobbet veldig hardt og ga mye over mange år for å sikre elimineringa av det territoriale kalifatet.” Det er “grunnlag for å sikre at denne trusselen ikke reiser seg igjen. Og det er viktig at vi fortsetter med denne innsatsen,» sa Blinken til Fidan.
Dette er så langt fra de faktiske forholdene som en kan komme og som utenriksdepartementet Foggy Bottom, inkludert Blinken, er fullstendig klar over, gitt de uoverensstemmelsene Washington og Ankara har hatt under krigen i Syria.
Ankara slår AANES og det kurdiske partiet kurdiske Demokratisk forbundsparti (Partiya Yekîtiya Demokrat, PYD) som er alliert med Kurdistans arbeiderparti (Partiya Karkerên Kurdistanê, PKK) slår i hartkort med IS og al-Qa’ida i sin internasjonale propaganda.
USA og EU har terrorstemplet PKK. Det er også HTS som Blinken lørdag møtte i direkte samtaler i Jordan. Storbritannia har tatt initiativ for å fjerne terrorstemplet fra HTS.
Det er en kampanje på gang i Europa som krever at det samme skjer med PKK og at Abdullah Öcalan”, PKK-lederen som har sittet isolert på fangeøya Imrali i Marmarahavet siden februar 1999, blir løslatt for å få i gang en ny forhandlingsprosess i Tyrkia.
Vekker IS til live
USAs egne rapporter viser til og militære aksjoner etter at jihadistgruppene inntok Damaskus blir begrunnet med at sovende IS-celler er aktive igjen. SDFs militære leder, general Mazloum Abdi, sier til Sky News at det skjer på grunn av jihadistenes frammarsj og Tyrkias terrorbombing i Nord-Syria.
Det åpner for at Daesh (IS) kan gå til angrep på SDF eller rett og slett sivile i AANES-området fordi SDF må konsentrere kreftene om å stanse SNA fra å destabilisere regionen, stikk imot Erdoğans forsikringer.
Det kan oppstå et farlig vakuum som gir IS mulighet til å omgruppere, advarer Abdi.
Han ber USA og det internasjonale samfunnet om å holde Tyrkia ansvarlig for å støtte jihadistene som angriper sivile og undergraver den regionale stabiliteten, melder Medya News. Han er fullt klar over at det er Rojava-modellen som er målet.
“Dette handler ikke bare om SDF. Det er et bevisst forsøk på å demontere alt vi har bygget, sa han til Sky.
AANES framholder at dette er en modell for et nytt føderalt Syria, men får neppe gjennomslag for det når ingen av stormaktene eller de regionale aktørene er interessert i at den blir eksempel til etterfølgelse.
“Global sikkerhet avhenger av stabiliteten i denne regionen,” understreket han og advarer om at Erdoğans nyosmanske ambisjoner kan trekke stormaktene inn i en ny konflikt.
«Vi trenger sterkere forpliktelser fra våre allierte. Taushet i møte med aggresjon er medvirkning,» utfordrer han, med klar adresse til USA og dermed også Nato.
Det er en utfordring som Natos nye generalsekretær Mark Rutte fra Nederland synes like lite innstilt på å ta som hans forgjenger Jens Stoltenberg som gjennom hele sin periode leflet med “sultanen av Türkiye Cumhuriyeti”, republikken.
Motsetninga gjenspeiler seg i uttalelsen fra John Kirby, president Joe Bidens sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus: “USA kan ikke tillate handlinger som kompromitterer våre partnere i kampen mot ISIS.” Han understreket samtidig at SDF var en “kritisk alliert”.
Intet har lekket ut fra Ankara om at Blinken, handelsreisende i diplomatiske fiaskoer, konfronterte Erdoğan eller Fidan med offensiven for å utvide “buffersonen” i Nord-Syria.
“Det skal ikke være noen tvil om at vi vil holde enhver organisasjon ansvarlig for å støtte ISIS.” Uttalelsen fra general Kurilla ble hengende igjen i tomme lufta i Ankara da Blinken dro videre til Irak.
Tyrkia er på sin side uroet av meldinger om at Israel har vært i kontakt med SDF med hensyn til å slå ut militære flyplasser, anlegg og våpenlagre som Assad-hæren etterlot seg i Nord-Syria. Det har utløst anklager i Ankara om at Washington er ute etter å styrke SDFs posisjon.
“Forholdet mellom USA, Tyrkia og SDF framhever kompleksiteten i Syria etter Assad,” konkluderer Firat.
Samtaler i Akaba
Flere vil ha ord med i laget med hensyn til Syrias framtid. Lørdag møttes USAs utenriksminister Blinken, FN spesialutsending til Syria, Geir O. Pedersen og EUs nybakte utenrikssjef, Kaja Kallas, Estlands tidligere statsminister, og Tyrkias utenriksminister Fidan i Akaba innerst i Rødehavet.
Verken Russland eller Iran var til stede. Satellitbilder viser at russerne har begynt å pakke ned flybasen Kheimim i Latakia-provinsen ved Middelhavet. Moskva skal være i kontakt med HTS om å få beholde flybasen og marinebasen i Tartus.
På sidelinja, etter møtet, kom åtte land fra Den arabiske liga sammen om en felles uttalelse for “å støtte en fredelig overgangsprosess” i Syria etter president Bashar al-Assads fall og maktovertakelsen i Damaskus, melder Al-Jazeera.
Foruten vertskapet fra Jordan deltok utenriksministrene fra Saudi-Arabia, De forente arabiske emiratene, Qatar, Bahrain og Egypt. De har støttet ulike, ofte rivaliserende jihadistgrupper som har ligget i krig med hverandre,
Til stede var også Irak og Libanon som har vært involvert i krigen på Assads side gjennom Hizbollah og sjiamuslimske militsgrupper som har blitt ledet av Quds-styrken, utenlandsavdelinga i den iranske revolusjonsgarden Pasdaran.
De gjentar den nå kjente liturgien med at “alle politiske og sosiale krefter” må være representert. De advarte mot “enhver etnisk, sekterisk eller religiøs diskriminering” og ba om “rettferdighet og likhet for alle borgere”. De legger til grunn FN-resolusjon 2254 fra Genève-forhandlingene i 2015.
En rask gjennomgang av landene viser at ingen av dem oppfyller kravene på hjemmebane – eller har bidratt til dem gjennom sin virksomhet i Syria. Det de fleste av dem har til felles, er å svekke Iran ytterligere og vingestekke den såkalte “Motstandsaksen”.
Det berører samtidig forholdet mellom sunni- og sjiamuslimer i regionen. Over 100.000 syrere, alt overveiende alawittiske sjiamuslimer har de siste dagene tatt seg over grensa til Libanon. Herfra går det en strøm av tidligere flyktninger den andre veien.
Det går dessuten en strøm tilbake til Syria over grensa fra Tyrkia.
Inkludering er derfor helt fundamentalt og avgjørende for ikke å gjenta gamle feil, understreker Labib al-Nahhas, direktør for Syrian Association for Citizens’ Dignity, som vokter om de syriske flyktningenes rettigheter.
“Nøkkelen til suksess i en så kritisk fase, er inkludering, og ikke gi landet tilbake til et enkelt parti eller en enkelt person. Det var opphavet til problemet vi hadde; det var opphavet til hvordan vi havnet her etter 50 år med diktatur», sa Nahhas til Al-Jazeera.
De arabiske liga-landene fordømte “Israels inngrep i buffersonen med Syria”, Israels flyangrep i Syria, og krevde “tilbaketrekking av israelske styrker” fra syrisk territorium, uten å særskilt nevne den delen av Golanhøydene som Israel erobret under Seksdagerskrigen i juni 1967 og som ble annektert i 1981.
Framtida til de kurdiskstyrte områdene i Syria er truet. Tyrkisk støttede SNA går til angrep flere steder, og arabiske allierte bryter ut.
På dette kartet er Manbij fortsatt under SDFs kontroll
Den syriske opprørsalliansen under ledelse av HTS later til å ha konsolidert sin makt i det meste av landet. Det viktigste unntaket er det området som på kurdisk kalles Rojava, og som formelt kaller seg «Den autonome demokratiske administrasjonen i Nord- og Øst-Syria». Regionen oppsto i 2012, etter en avtale mellom Assadregimet og det radikale kurderpartiet PKK. Inntil for få dager siden hadde den syriske hæren betydelig nærvær i dette selvstyreområdet, og kritiske røster har ansett Rojava som Assadregimets forlengede arm. Men for kurdere og andre som støtter Abdullah Öcalans politiske filosofi, er Rojava det fremste eksemplet i dagens verden på realisering av progressive visjoner. Her hevdes det at feminisme, økologi og sosial rettferdighet blir realisert.
Rojava besto opprinnelig bare av tre små områder med kurdisk flertall, styrt av PKKs lokale avlegger YPG ved hjelp av militsen YPG. Det var først etter det heltemodige forsvaret av byen Kobani mot IS-angrep i 2014, at YPG (under veiledning av USA) ble kjernen i SDF, Syrias Demokratiske Styrker, som med amerikansk flystøtte nedkjempet IS i hele det østlige Syria. SDF tok opp i seg flere arabiske stammer og har dermed fått et flertall av arabiske soldater. Alliansen har etablert kontroll over store områder med arabisk befolkning, og utvidet også sitt område da Assadregimet falt, blant annet ved å rykke inn i byen Deir Ezzor.
De arabiske deltakerne i SDF har ofte hatt liten sympati for Öcalans radikale ideologi, men har sett fordelene ved å delta i samarbeidet. Disse fordelene er ikke lenger så tydelige. SDFs allierte hadde bare styrt Deir Ezzor i to dager før de samlet brøt med kurderne og i stedet allierte seg med de nye makthaverne i Damaskus.
Skiftet i Deir Ezzor foregikk fredelig. I nord har det vært annerledes. Den tyrkisk styrte militsen SNA har under harde kamper erobret to viktig områder på vestsida av Eufrat fra SDF: først Tel Rifaat der kurdiske flyktninger fra Afrin holdt til, og deretter området rundt den arabisk dominerte byen Manbij. Om SNA også erobrer bruene over floden står veien til den symboltunge kurderbyen Kobani åpen.
Den amerikanske utenriksminsteren Anthony Blinken skal ha forhandlet fram en avtale som lot SDF evakuere sine styrker fra Manbij og som sikrer Kobani mot angrep for øyeblikket. Det er verdt å huske at USA protesterte, da SDF i 2016 krysset Eufrat og inntok Manbij. Hensikten fra SDFs side var å etablere en korridor til den isolerte kurdiske enklaven i Afrin. To tyrkiske offensiver forhindret dette. Den siste av dem dreiv store deler av Afrins kurdiske befolkning til teltleirene i Tel Rifaat, som de igjen ble jagd ut av i forrige uke.
SDF er altså i ferd med å miste sine arabiske besittelser. Spørsmålet er nå om de klarer å beholde kontrollen i de kurdiske kjerneområdene i Kobani og Jazira. Det er avhengig av at Jolani og HTS vil holde sine løfter om å respektere rettighetene til etniske og religiøse minoriteter. De kan også bli presset til å la Tyrkia og deres allierte utslette dette interessante og omstridte sosiale eksperimentet.
Av Johan Petter Andresen, Landstyremedlem i Solkurd
I 2018 besøkte jeg, sammen med en gruppe, Manbij som ligger 30 kilometer vest for Eufrat-elva nord i Syria. Der møtte jeg folkevalgte arabere, kurdere, turkmenere. Disse er tre av enda flere folkegrupper i byen på rundt 300 000 innbyggere. Vi besøkte Kvinnehuset som ble etablert for å bekjempe kvinnemishandling og fremme kvinnenes rettigheter. Det nye demokratiet som ble etablert i kamp mot Islamsk Stat (IS) utvida antallet offisielle språk fra kun arabisk til også å omfatte kurdisk og assyrisk. Turkmenerne har egne foreninger og organiserer undervisning i sin særegne turkmenske dialekt. Det var en positiv stemning i byen kun to år etter okkupasjonen til IS.
Da IS okkuperte store deler av Syria fra 2014 og videre, ble det deres bane da de forsøkte å okkupere de kurdiske byene til tross for hemmelig støtte fra Tyrkia. Først vant de kurdiske militsene YPG og kvinnemilitsen YPJ en avgjørende seier i Kobane i 2015. Dernest fortsatte kurderne, men nå i samarbeid med andre folkegrupper i det nyoppretta Syrias demokratiske styrker (SDF) å nedkjempe IS både østover, sørover og vestover. Når SDF hadde frigjort området helt fram til Eufrat-elva, måtte det tas en avgjørelse om man skulle gå videre. Militært sett ville det være gunstig å kople sammen de kurdiske områdene lengst nordvest i Syria med de andre kurdisk-dominerte områdene i nord. Samtidig kjempet vanlige folk i Manbij for å overleve under IS sitt diktatur. Kampen for å frigjøre Manbij var krevende, men seierrik. Frigjøringsstyrkene fikk hjelp av lokalbefolkningen.
For tyrkiske myndigheter var tanken om en sammenhengende frigjort korridor langs hele Syrias nordre grense en rød linje. Autonomi og demokrati for kurdere og andre minoriteter i Nord-Syria er en direkte trussel mot Tyrkias nasjonalsjåvinistiske politikk mot de 20 millioner kurderne bosatt i Tyrkia. En slik inspirasjon kan de ikke leve med. Derfor invaderte Tyrkia området rett vest for Manbij i 2016 og avskar en slik mulighet. I 2018 okkuperte Tyrkia det kurdiske området Afrin i nordvest og drev over 150 000 på flukt. I 2019 ga Trump og Putin grønt lys for å okkupere området mellom Gire Spi og Serê Kaniyê.
Nå har Tyrkia, i samarbeid med andre vestlige land, finansiert og væpna to hærer, Hayat Tahrir al-Sham (HTS) og Syrias nasjonale hær (SNA), som hevdes å være syrisk opposisjon. Tidligere medlemmer av IS er nå med i HTS og SNA. HTS er redskapet som har nedkjempa diktatoren Assad. Mens SNA brukes for å angripe de kurdiske områdene nord for Aleppo og Manbij. Angrepet mot Manbij begynte for få dager siden, og møter innbitt motstand fra de lokale militsene som befolkningen har bygd opp siden 2016: Manbij militærråd, Bab militærråd og Jabhat al-Akrad. Tyrkia støtter SNA gjennom angrep med jagerfly for å bombe forsvarsstyrkene.
Dette skjer mens Vesten er taus. Nato-landet får ture fram og oppmerksomheten rettes andre veier.
Den autonome administrasjonen i nord- og øst-Syria er naturligvis lykkelig over at Assad er nedkjempa, men SNAs og Tyrkias angrep på Manbij viser at det viktigste for Tyrkia er å utvide sitt territorium og bekjempe kurdernes frigjøringskamp i Tyrkia, Syria, Irak og Iran.
USA kan naturligvis hindre at Tyrkia farer fram på dette viset. Men begge ser seg tjent med å la Tyrkia få økt innflytelse i Midtøsten. USA, EU med flere (inklusive Norge) lar det skje fordi de tjener på at Tyrkia er i Nato.
Tyrkia bryter folkeretten over en lav sko. Men det ser ut til at Nato-Norge ikke ser seg tjent med å kjempe for folkeretten eller «våre verdier» når Nato-Tyrkia er skurken.
Det kan vi ikke godta. Vi må reise krav om at Tyrkia må sanksjoneres og straffes, ikke klappes på ryggen for mord, bombing, forfølgelse og okkupasjon.
En basar i Manbij 2018. Foto privat To turkmenske folkevalgte i Manbij 2018. Foto privat Representanter for Manbij militære råd 2018. Foto privat
PYDs formannskapsrådsmedlem Salih Muslim uttalte at kurderne er en del av Syria og ønsker en løsning: «De er ikke fiendtlige til noen. Det Tyrkia bør gjøre er å handle rasjonelt».
(Dette intervjuet er publisert på ANF den 07.12.24 og oversatt til norsk av Solkurd)
PYD (Democratic Union Party) presidentrådsmedlem Salih Muslim uttalte at det kurdiske spørsmålet er et Midtøsten-spørsmål og at problemene i Midtøsten ikke kan løses uten å løse det. «Den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria er en part og en del av løsningen. Å huse fiendskap vil være å ignorere fakta,» sa han.
Hayat Tahrir al-Sham (HTS) tok kontroll over Hama etter Aleppo etter tilbaketrekningen av den syriske hæren og gikk inn i Homs i går. Tyrkias koalisjon av turkmenske, uiguriske og arabiske gjenger kalt den syriske nasjonale hæren (SNA) angrep også Shehba- og Til Rifet-regionene, hvor det bor mer enn 200 tusen mennesker. De fleste av innbyggerne som ble tvunget til å migrere på grunn av angrepene ble bosatt i Tabqa- og Reqa-regionene. Den tyrkiske hæren og SNA bombarderer landsbyene Manbij og prøver å infiltrere regionen. Sammenstøt finner sted mellom Manbij og Tabqa militærråd og tyrkiske gjenger. Da ISIS, som allerede hadde tilstedeværelse i ørkenen, startet angrep og utvidet sitt område, grep SDF og Deir ez-Zor militærråd inn og rykket frem mot den irakiske grensen.
Democratic Union Party (Partiya Yekîtiya Demokrat, PYD) presidentrådsmedlem Salih Muslim svarte på ANFs spørsmål om den siste utviklingen og situasjonen til partiene.
Hva betyr den nye situasjonen, som startet med angrepene på Aleppo 27. november?
Disse angrepene blir utført av HTS, tidligere kjent som al-Nusra. SNA deltok også i det. HTS er organisert og disiplinert i seg selv, mens SNA er leiesoldat-gjenger dannet av den tyrkiske staten og matet av kurdisk fiendtlighet. De tar ordre fra den tyrkiske staten. Det er mange grupper blant dem, men de er alle gjenger. Disse to gruppene startet et angrep sammen, men det er HTS som kontrollerer og administrerer dem.
Hvem kjemper mot hvem? Blir det dannet nye allianser?
Russland, Hizbollah og Iran representerer én front. På den annen side representerer HTS en front. HTS har gode relasjoner til den tyrkiske staten. Den andre siden av krigen er oss, den syriske dynamikken som handler sammen med den autonome administrasjonen.
Under de nåværende forholdene, er det en mulighet for ISIS å mobilisere igjen i regionen?
Selvfølgelig, så snart angrepene begynte, startet de angrepene sine. De erobret landsbyer og områder i de østlige delene av Homs. De utvider også der de er. De var allerede i ørkenen. De er en trussel for oss fordi de er på vår direkte grense. I dette tilfellet vil styrkene våre utvide seg til Deir ez-Zor.
Hvis ligningen i Syria utvikler seg til en ny administrasjon og forming, vil HTS ta stilling? Er det noen endring i ditt syn på HTS?
Siden begynnelsen av krigen i Syria har alle snakket om en politisk løsning. Til nå har kurderne blitt holdt unna søket etter en løsning fordi den tyrkiske staten har vært i ledende rolle. Ingen løsning kunne produseres fordi kurderne ikke satt til bords med den tyrkiske staten. Nå er situasjonen i endring. HTS produserer forskjellige diskurser. Hvis HTS endrer seg i praksis og ikke er under kommando av den tyrkiske staten, kan vi sitte ved et bord og snakke. HTS snakker om enhet ved å lære av sine feil i 2012 eller tidligere. Den peker på ulike identiteter både religiøst og etnisk fra Syrias formasjoner. I følge de fleste tolkninger og vurderinger er det sett for seg et føderalt system bestående av tre sider i Syria. Det er snakk om en sunni-region i vest, en kurdisk region og et føderalt system dannet av regimet. Jeg vet ikke hvor mye det vil bli realisert, men det er klart at det definitivt kommer en ny tid.
Er det noen møter eller kontakter mellom dere og HTS?
Det er noen møter gjennom mellommenn og koalisjonen. Vi hadde samtaler i Aleppo for å forhindre sammenstøt i kurdiske nabolag. Det er slike kontakter og de sier at de ikke har tenkt å angripe oss, men vi vet ikke hva som vil skje i fremtiden.
Det er de som sier at disse angrepene skyldes svekkelsen av Iran og Russland, men det er også påstand om en internasjonal avtale som involverer Russland. Hva tror du skjer?
Jeg tror det snakkes om en godt utarbeidet plan. Så snart Gaza-krigen startet, spådde alle at ny utvikling ville følge. Det er begynnelsen på etableringen av det store Midtøsten. De vil etablere det. Balansene vil endre seg i det nye Midtøsten. Jeg tror den siste utviklingen viser dette. Israel har gitt store slag mot HAMAS og Hizbollah. Den har designet Libanon. Nå vil de designe Syria.
Hvilken innvirkning har Israel på den siste utviklingen i Syria?
Ikke direkte, men Israel er en stormakt. For eksempel er den største årsaken til Aleppos fall svekkelsen av Hizbollah. Dette er resultatet av Israels angrep. Det er uunngåelig en sammenheng mellom disse angrepene og den nåværende situasjonen.
Hvordan vurderer du posisjonen til Iran og Russland, de to andre maktene som kommer til tankene når Syria nevnes?
Iran snakket alltid om ekspansjon og islamske erobringer. Nå tror jeg den skal tilbake til sine egne grenser.
Hva med Russland?
Jeg vet ikke, men det er dyrt for Russland å reise seg og kjempe for andre. Ukraina har allerede presset dem for hardt. De vil helt sikkert måtte revidere forholdet til Tyrkia som et resultat av utpressingspolitikken som Tyrkia har ført.
Hva tror du er USAs planer?
Dette er det vi kaller Greater Middle East Project. Dette er et NATO-prosjekt og USA står i spissen for det.
Hvordan vil forholdet mellom den autonome administrasjonen og USA og Russland formes med den nye situasjonen?
Hvordan den vil formes avhenger av deres holdning. Det er noen fakta; til nå er det ikke funnet noen løsning fordi kurderne har blitt holdt unna løsningsdiskusjonene. Nå vil de bli tvunget til det, og kurderne vil bli tatt med i løsningen. For det andre har man innsett at det kurdiske spørsmålet er et Midtøsten-spørsmål. Uten å løse det kurdiske spørsmålet kan ikke problemene i Midtøsten løses. Derfor skjønte alle at de må løse det. Autonome administrasjonen er en part og en del av løsningen. Å nære fiendskap vil være å ignorere fakta. Kurderne er en del av Syria og ønsker en løsning. De er ikke fiendtlige til noen. Fra nå av bør de handle rasjonelt og akseptere denne virkeligheten og sameksistensen. Tyrkia bør gjøre dette mest.
Vil Astana-forhandlingene fortsette?
Jeg tror ikke Astana-samtalene vil fortsette. Vi ble invitert før Astana-bordet ble satt opp, men Tyrkias spill ødela alt. Astana tok en annen vei. Det snudde i en annen retning og dette er hva som skjedde til slutt. Hvis ting hadde fungert som det var diskutert i begynnelsen, kunne det vært en løsning. Jeg tror ikke det kommer til å vare fra nå av.
Hva med SDFs tilstedeværelse vest for Eufrat? Hvordan er den siste situasjonen i Manbij og Deir ez-Zor?
Manbij er allerede en autonom administrasjonsregion. Det må ikke forveksles med Aleppo eller Til Rifet. Våre styrker vil forsvare Manbij.
Hva tror du er løsningen på denne krisen?
Så snart revolusjonen i Syria begynte, omfavnet vi revolusjonens verdier. Vi forsvarte det demokratiske nasjons-paradigmet som en løsning. Vi organiserte oss deretter. Vi etablerte den autonome administrasjonen der alle trosretninger og folk deltok. Vi er et eksempel når det gjelder sameksistens. Andre partier godtok ikke dette. Den tyrkiske staten sto i spissen for disse. De innførte krig og denne krigen har fortsatt til nå. Vi motsto dette og nå har alle innsett at prosjektet vårt er gyldig. Selvfølgelig er selvforsvar veldig viktig for oss. Dette gjør vi også. Vi styrker selvforsvaret. Vi har lagt frem en viktig praksis for undertrykte folk. Jeg synes den sosiale kontrakten vi har laget er et viktig eksempel.
Advokatfirmaet Asrin har representert Abdullah Öcalan siden 1999. Siste gang de fikk møte sin klient var i 2019. Det fant sted etter en sultestreik blant politiske fanger som varte i mange måneder. Ifølge loven skal en innsatt kunne møte sin advokat jevnlig, det finnes ingen begrensning i antallet møter per uke. Nå har det gått over fire år!
Öcalan har vært på enecelle på en fengselsøy siden 1999. Hvorfor er det så viktig for den store kurdiske minoriteten at han må få kommunisere med omverdenen? Er det ikke mange andre ledere som kan tale kurdernes og demokratiets sak? Sett fra Norge kan det virke som om han blir behandla som en halvgud.
Men Öcalan er ikke hvem som helst. Heller ikke etter at han ble bura inne etter et internasjonalt komplott, som var et samarbeid mellom europeiske stater, USA og Israels Mossad. Han ble tatt til fange i Kenya på vei til Mandela i Sør Afrika. Allerede de første årene i fengsel lagde han forslag til fredelige veier for å løse «det kurdiske spørsmålet». Han videreutvikla også PKKs politikk og ideologi i en retning som ga motstandskampen enda større styrke.
Framgangen for den demokratiske kurdiske bevegelsen i Tyrkia, Irak og Syria var bakgrunnen for forhandlingene mellom 2013 og 2015 mellom PKK og den tyrkiske staten. Fra sin celle, var Öcalan avgjørende i disse forhandlingene. Forhandlingene var også kommet veldig langt da daværende statsminister (nå president) Erdogan snudde 180 grader og gjenopptok den antidemokratiske forfølgelsen av venstreopposisjonen i Tyrkia, krigen mot PKK og angrep på det nyetablerte demokratiske området i Nord- og Øst- Syria.
I dag har Tyrkia mer enn 300 000 fanger og har mange flere fanger enn noen annen stat i Europa unntatt Russland. Fengslingsraten økte med 89 % mellom 2011 og 2021, og fortsetter å øke.
Abdullah Öcalan
Öcalan er den politiske lederen som nyter bredest respekt blant alle kurdere, dvs også blant kurdere i Irak, Iran og Syria. De tror at han er den som best vil kunne finne en løsning i forhandlinger med den tyrkiske staten. Denne enestående posisjonen gjør at forhandlinger der Öcalan er sentral vil ha mye større muligheter for å lykkes, og dermed gjøre slutt på 40 år med militære kamper som Tyrkia, med Natos nest største hær, ikke har greid å avgjøre til sin fordel. Mange trodde at når Öcalan ble tatt til fange ville PKK gå i oppløsning, men bevegelsen er atskillig sterkere nå enn i 1999.
I Tyrkia og over hele verden gjennomfører ulike partier, menneskerettighetsorganisasjoner og fagforeninger kampanjer under parolen «Stopp isolasjonen! Frigi Öcalan». Mange millioner har skrevet under i forbindelse med underskriftskampanjer nasjonalt og internasjonalt.
Også Den europeiske menneskerettighetsdomstolen krever at dommen mot Öcalan omgjøres slik at han kan slippe ut når han har sonet i 25 år. Komiteen for å hindre tortur (CPT) tilknytta Europarådet, har krevd at Öcalan skal få treffe sine advokater i mange omganger, i mange år, uten å nå fram. Men Ministerrådet har ikke brukt de mulighetene det har til å legge atskillig mer press på Tyrkia. Derfor reises det også krav om blant annet offentliggjøring av rapportene til CPT som har blitt holdt hemmelige etter press fra Tyrkia.
For første gang på fire år har de tyrkiske myndighetene tillatt besøk til Öcalan, ikke av hans advokat, men av hans nevø, Ømer Öcalan. Nå reiser stadig flere sine stemmer i Tyrkia og internasjonalt om at isolasjonen må opphøre for å påbegynne en fredelig løsning. Som advokatene i Asrin sier – Öcalan er nøkkelen til fred.
2.12.24, Istanbul. Møte i lokalene til Advokatfirmaet Asrin med den internasjonale delegasjonen der også Solidaritet med Kurdistan og Kvinnefronten var representert.
Dette skjer samtidig som det kommer motstridende signaler fra regjeringen. På den ene sida tales det luftig om ønsker om en løsning. På den andre sida øker undertrykkelsen av opposisjonen i Tyrkia, og okkupasjonen av Syria fra Tyrkias side utvides. De kurdiske områdene i Nord-Syria angripes nå i en større militæroffensiv.
Opposisjonen rygger ikke, den intensiverer arbeidet for demokrati og fred.
Her i Norge er vi tjent med at demokratiet vinner fram. Fagforeninger, kvinneorganisasjoner, partier og menneskerettsorganisasjoner kan vedta resolusjoner med krav om frigivelse av Öcalan og de kan invitere advokatene fra Azrin til Norge for å fortelle om kampen. Vi kan kreve at norske myndigheter taler med tydelig stemme om at Nato-landet, og Europaråds-medlemmet Tyrkia må slutte å okkupere i naboland, undertrykke minoriteter i eget land og undergrave demokratiet. En start er å kreve at politiske fanger i Tyrkia får oppfylt grunnleggende menneskerettigheter.
Tirsdag 3.desember besøkte en internasjonal delegasjon, bestående av femten representanter fra ulike land i Europa, Justisdepartementet i Ankara. Blant representantene som besto av politikere, journalister og fagforenings-tillitsvalgte var Solidaritet med Kurdistan, ved landsstyrerepresentant Johan Petter Andresen og Anne Kulseng Berg fra Kvinnefronten. I samarbeid med det progressive partiet DEM, leverte de en søknad om å besøke Abdullah Öcalan.
På bildet ser vi overleveringen av søknaden.
Deretter ble det holdt en vel besøkt pressekonferanse utafor departementet. En erklæring fra delegasjonen ble lest opp på engelsk og tyrkisk.
Pressekonferansen fikk bred dekning i media. Kravet om å frigi Abdullah Öcalan og få i gang forhandlinger for en fredelig løsning når det gjelder kurdernes rettigheter etter førti år med krig, får stadig større oppslutning.
Nedenfor er erklæringen på engelsk.
STATEMENT BY THE INTERNATIONAL DELEGATION
03.12.2024
We are here to support the Dem party and show solidarity with the Kurdish people. We believe that especially at this time it is essential to engage with the Turkish government to explore potential strategies for constructive dialogue, and it is vital to highlight the importance of Mr. Abdullah Öcalan’s voice in this process.
After the invasion of Tal Rifaat and the attack on Kurdish districts in Aleppo, the Kurdish population risks annihilation.
As a matter of fact, since 26 November, the Aleppo region has been at the centre of an unprecedented military escalation that is jeopardising the lives of thousands of civilians, especially those belonging to the Kurdish population.
The situation is extremely tense and increasingly vulnerable civilians are facing an unprecedented siege and humanitarian crisis.
The Rojava Revolution was a unique experience of self-determination, human rights and resistance against oppression.
Originating in the Kurdish lands of northern Syria, the revolution has built a system that promotes gender equality, direct democracy and peaceful coexistence between different ethnic groups and religions. In a context of conflict and instability, Rojava has been a beacon of hope, showing the world that it is possible to build an inclusive and just society, even under the most difficult conditions.
The resilience of Kurdish forces has had a decisive impact in the fight against Islamic State terrorism, contributing to the stabilisation of the region. Nonetheless, ten years after the historic Kobane resistance that put an end to ISIS expansion, this model of society is currently being threatened, with the annihilation not only of the Kurdish people, but also of the values of freedom and democracy that Rojava embodies.
Therefore, we would like to make a strong appeal: swift and decisive action is needed to stop the violence and avoid a new humanitarian catastrophe. The future of Syria, and especially of the communities living there, is uncertain, but hope lies in international solidarity and a concrete political and humanitarian response that can guarantee the security and dignity of all the peoples of the region and open the door to a political solution to the Syrian civil war.
We want to reiterate today that the situation of the Kurdish people has implications both for Turkey and the international community.
We believe Mr. Abdullah Öcalan’s contribution is crucial in facilitating dialogue and promoting understanding between the Turkish government and Kurdish communities. Mr. Öcalan’s efforts, particularly in 2013-2015, were significant, as he advocated a peaceful resolution through a carefully crafted roadmap. This approach received a positive response from those who were willing to actively engage in this peace process.
The deprivation of Mr. Öcalan’s inalienable human rights on the island prison of Imrali, where he has been held in isolation for 25 years, ignores international and national jurisdiction.
On 18 March 2014, the European Court of Human Rights (ECHR) ruled that the sentence of life imprisonment without the possibility of parole imposed on Mr. Öcalan constitutes a violation of Article 3 of the European Convention on Human Rights (ECHR).
This article of the Convention states that no one shall be subjected to torture, inhuman or degrading treatment or punishment. The court also ruled that his sentence of life imprisonment without the possibility of parole violated his fundamental right to hope, effectively amounting to a prolonged death sentence.
In its judgment of 19 September 2014, the Council of Europe’s Committee of Ministers also called on Turkey to comply with the ECHR rulings. Despite all these criticisms and rulings, the illegal isolation of Mr. Abdullah Öcalan has continued since 2021.
We are here to remind the Turkish government about this important ruling of international law and to appeal to their sense of justice and compliance to the basic principles of democracy and human rights. Therefore we strongly demand the immediate release of Mr. Öcalan and the start of concrete peace talks and we will be determined to continue our effort in this direction until a just peace agreement for Kurdish people is reached and Mr. Öcalan is finally free.
Jihadistfronten Hayat Tahrir ash-Sham (HTS) og allierte grupper rykket tirsdag nærmere byen Hama. De skal ha inntatt flere landsbyer, blant annet Maar Shahur som ligger vel åtte kilometer nord for Hama, opplyser nettverket Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).
Det har base i Storbritannia og har vært en del av opposisjonen mot regimet til president Bashar al-Assad helt fra starten i 2011.
Nærmer seg Hama
Damaskus skal ha sendt forsterkninger til forsvaret av Hama, melder statlige medier i Damaskus. Iransk-støttet milits skal delta i kampene. Noen av dem kommer fra Irak, opplyser syriske og irakiske kilder til Reuters.
Hizbollah holder tilbake sine styrker i Libanon for ikke å svekke fronten mot Israel. Våpenhvileavtalen med Israel som trådte i kraft natt til onsdag i forrige uke, ble i går brutt for andre dag på rad, bekrefter begge parter under et rein av gjensidige anklager.
Hizbollah sa at et israelsk angrep i nærheten av Damaskus tirsdag drepte en av dets høytstående offiserer i forbindelse med det syriske militæret.
Russiske fly fortsetter å angripe opprørsstillinger i provinsene Idlib og Aleppo, og Bagdad anklager Israel for å bombe vei for HTS.
Hama, på bredden av Orontes-elva i den fruktbare Orontes-dalen, har vært under regimets kontroll helt siden 2011. Store deler av byen ble knust under beleiringa fra 3. juli til 4. august 2011.
Den delen av jihadist-opposisjonen som ba Nato om å intervenere militært i 2011, slik Nato gjorde i Libya samme år, forsøkte å opprette et brohode for å sluse inn utenlandske styrker til Hama over grensa fra Libanon.
Hama har vært det sterke festet for den militante syriske utgaven av Det muslimske brorskapet. Massakren på over tre hundre mennesker i april 1981 utløste opprøret i februar 1982. Det etterlot 25.000-40.000 massakrerte da de væpnede styrkene til president Hafez al-Assad og general Rifaat al-Assad var ferdig med å valse over befolkninga i Hama – med stridsvogner og bulldosere.
Kurdisk retrett
Syrias demokratiske styrker (Hêzên Sûriya Demokratîk, SDF), hvor de kurdiske milisene Folkets/Kvinnenes forsvarsenheter (YPG/YPJ) utgjør ryggraden, har trukket seg ut av Aleppo og har oppgitt forsvaret av det inneklemte Tel Rifaat. Det gjelder også leirene for internt fordrevne, og nå fra beleirede småbyer i Afrin.
Tel Rifaat ble plottet ut allerede i 2022 av president Recep Tayyip Erdoğan som første mål i den neste offensiven i Nord-Syria, ifølge kurdiske Firat News (AFN).
SDF har måttet regruppere styrkene, og folkerådene Afrin og Shehba (Şehba) meldte mandag at de har trukket Afrins frigjøringsstyrker tilbake, slik at hele Afrin-regionen nå ligger åpen for Tyrkia og Syrias nasjonalhær (Jays al-Waṭanī as-Sūrī, SNA), deres jihadistmilits av syriske leiesoldater i de okkuperte områdene i Nord-Syria.
Advarer mot massakrer
Det kurdisk-tyrkiske Folkenes likestillings- og demokratiparti (DEM) frykter at sivilbefolkninga i Tel Rifaat som består av kurdere, arabere og andre nasjonale minoriteter, står i fare for å bli massakrert av jihadistene i SNA. Farevarselet bunner i stadig flere rapporter om utstrakt vold mot sivile som ikke vil tilslutte seg SNA.
Det gjelder flere titusener som er på flukt fra Aleppo og landsbygda rundt Tel Rifaat.
SNA angriper SDF, mens Hayat Tahrir ash-Sham (HTS) går etter regjeringshærens posisjoner. Assad-hæren evakuerte Aleppo fredag kveld og overlot det meste av Syrias nest største by til jihadistene. Mange som flyktet østover fra Aleppo, søkte tilflukt i Tel Rifaat. Det kan lede til en humanitær krise, advarte DEM søndag.
Under dekke av framrykkinga til HTS sørover, angriper Tyrkia mål i områdene som er dekket av Den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (AANES). Administrasjonen er Ankaras fremste mål.
Kurderne forbereder seg på tyrkiske framstøt for å ta kontroll med landområdene nord for hovedvei M4 fra Aleppo og østover til Hasakah.
Det vil danne en sammenhengende kjede til Afrin som ligger nordvest for Aleppo. Da vil Tyrkia ha okkupert det meste av strekninga langs grensa mellom Tyrkia og Syria.
– Det er viktig å skjønne betydninga av Sheikh Maqsoud (Şêxmeqsûd), Tel Rifaat og Shahba (Şehba), sier en aktivist i Women Defend Rojava WDR) i en lydrapport fra området til kurdiske Medya News. WDR inngår i kvinnebevegelsen Kongra Star.
Dette er regioner vest i Syria som, i likhet med Rojava [Vest-Kurdistan], organiserer seg i henhold til det nye paradigmet til den kurdiske frihetgjøringsbevegelsen, basert på økologi, kvinnefrigjøring og radikalt demokrati.
Det gjør området som er under kontroll av AANES, til målskive for Tyrkia og de syriske jihadistene, for Den islamske staten (IS) og i siste instans også Assad-regimet.
Organiseringa av den nasjonal-demokratiske revolusjonen i Rojava har smitteeffekt utover de kurdiske områdene og er i ferd med å få politiske utslag i den autonome kurdiske regionen i Nord-Irak. Det utfordrer de to tradisjonelle, klanbaserte partiene, Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Kurdistans patriotiske union (PUK).
Ankara driver derfor en bevisst politikk for å endre de demografiske forholdene i de tre okkupasjonssonene ved å innplante syriske jihadister og flyktninger som bosettere under tyrkisk administrasjon.
Fra andre kanter søker internt fordrevne flyktninger, inkludert kristne, seg til AANES-området for å søke trygghet og ordnede forhold.
Mange av flyktningene kommer fra Afrin som ble erobret under Tyrkias andre invasjon, Operasjon Olivenkvist (20. januar – 24. mars 2018). Området er nå på det nærmeste tømt for kurdere. De har nok en gang havnet i faresonen for stadig hyppigere tyrkiske drone- og raketteangrep mot sivil infrastruktur og økonomisk virksomhet og risikerer nå en bakkeinvasjon fra leiesoldatene i SNA og eventuelt tyrkiske styrker.
Det er trolig svært avhengig av hvilke geopolitiske og regionale vurderinger Erdoğan nå gjør seg i Ankara.
Aleppos identitet truet
Ilham Ahmed er redd for Aleppos pluralistiske identitet som strekker seg tilbake til oldtida, til rundt år 8000 før vår tidsregning. Aleppo, eller Halab, er en av byene i verden med lengst sammenhengende beboelse, langt tidligere enn Damaskus.
Byen var muligens hovedstad i det syriske kongedømmet Ebla og sentrert rundt templet til stormguden Hadad oppe på den berømte citadellhøyden midt i byen.
Før krigen innhentet Aleppo i 2012 hadde byen, landets økonomiske senter, rundt 2,1 millioner innbyggere, hvorav mer enn åtti prosent sunnimuslimske arabere.
Den øvrige befolkninga var en spraglet mosaikk med hensyn til folkegrupper og religion, bestående av kurdere, turkmenere og assyrere, sirkassere, tsjetsjenere, albanere, bosniakker, grekere og bulgarere, en etnisk basar som knyttet byen til alle retninger, i himmelen og på jorda.
Ilham Ahmed, leder for internasjonale relasjoner i AANES, mener at kampene som nå pågår, er «mer enn en proxykrig» mellom Tyrkia-støttede og Iran-støttede fraksjoner, og understreker at de har «mer langtrekkende implikasjonene for byens mangfoldige sosiale struktur og identitet,» melder Medya News
Krigene i Midtøsten siden USAs invasjon i Irak i 2003 har vært bokstavelig ruinerende for mange av de berørte landenes oldtidsminnesmerker og kulturelle skatter.
«Denne krigen truer Aleppos rike sosiale struktur og pluralistiske identitet,» skriver Ahmed på X.
Hva gjør Erdoğan?
SDF og YPG/YPJ forsøkte å holde en korridor åpen mellom Tel Rifat og Aleppo slik at folk kan flykte til Nord- og Øst-Syria. Det pågår harde kamper i dette området, går det fram av rapportene fra felten.
Selv om Damaskus og SDF nå indirekte står i samme kamp mot jihadistoffensiven til HTS, kommer det meldinger fra den andre kanten av landet om at militærrådet i Deir az-Zur har gitt SDF ordre om “å ta ansvaret for å beskytte” landsbyer i Deir az-Zur-provinsen som har vært på Assad-regimets hender.
Dette har vært det eneste støttepunktet for Damaskus på østbredden av Eufrat. SDF som i den østre regionen for det meste består av arabiske militssoldater, ser sitt snitt til å ta over før iranske og irakiske sjia-militser kommer Assad til unnsetning. Forsyningslinjene til de irakiske og iranske sjiamilitsene krysser grensa fra Irak i disse traktene.
USA bevokter et gassfelt i nærheten som blir drevet av lokale krefter, ikke av amerikanske selskap på grunn av gjeldende sanksjoner mot Syria.
AANES, DEM og andre kurdiske institusjoner, parti og organisasjoner utfordrer Vesten: Hvem støtter dere? Jihadistene eller de som forsvarer fred og demokrati?
Utfordringene kommer blant annet fra Kurdistans nasjonalkongress (Kongreya Neteweyî ya Kurdistanê, KNK) som anklager Nato-landet Tyrkia for å koordinere offensivene til HTS og SNA.
KNK gjentar faren for at flyktningene fra Afrin og den faste befolkninga kan stå overfor massakrer fordi hensikten nettopp er å fordrive folk.
HTS-jihadistene inntok hele Aleppo da Assad-hæren trakk seg ut, med unntak av de to kurdiske bydelene Ashrafieh og Sheikh Maqsoud. Faren er stor for at folk vil bli angrepet og bydelene tømt nå som SDF har forlatt byen.
«Disse angrepene er ikke isolerte hendelser,» fastslår KNK. «De er del av de nyosmanske ambisjonene til president Erdoğan om å okkupere det nordlige Syria. Tyrkia har lenge ført en destruktiv politikk mot Rojava, Den daterer seg tilbake til Tyrkias rolle i å gjøre det mulig for IS til å angripe Kobani (Ayn al-Arab) i 2014.»
Utfordrer Vesten
KNK peker på at HTS, tidligere kjent som Jabhat (Fatah) an-Nusra, er «en internasjonal jihadiststyrke» med menn fra flere land og som blir utrustet av Tyrkia, mens SNA «opererer helt og holdent på tyrkiske ordre.
«En seier for disse kreftene vil «forvandle Syria til en base for jihadistiske og salafistiske styrker, og destabilisere regionen ytterligere,» mener KNK.
KNK kommer med en klar advarsel: «Framgangen til HTS og SNA vil bety et scenario som ligner på framveksten av IS, og vil gjøre Syria til et knutepunkt for ekstremistiske krefter.»
Det krever at «alle verdensmakter ser realiteten i situasjonen og iverksetter tiltak deretter.»
USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike, den vestlige firerbanden som står sammen bak Israels folkemorderiske krig i Gaza, krevde søndag umiddelbar deeskalering av konflikten i Syria – men henvendte seg selvsagt ikke til eller omtalte Tyrkias rolle.
Det vil uansett skje på bakrommet, uten kommentarer utad i tråd med praksis under Natos tidligere generalsekretær Jens Stoltenberg.
Fellesuttalelsen skar klar av politiske vurderinger og konsentrerte seg om de farlige konsekvensene for sivile og infrastruktur som kan føre til «ytterligere forskyvninger og forstyrrelser av tilgangen til humanitær bistand,»
Seksten millioner syriere er i behov av humanitær hjelp, opplyser Geir O. Pedersen til NRK.
Det er store forskjeller mellom den delen av landet som Assad-regimet kontrollerer, og den øvrige delen av landet som er langt mer krigsherjet og som ble hardere rammet av jordskjelvet 6. februar 2023.
Pukker på FN-resolusjon
Da krigen ebbet ut i store deler av landet, insisterte Vesten på at de ikke ville bidra til å gjenoppbygge Syria eller lette på sanksjonene til tross for at Den arabiske liga inviterte president Bashar Assad tilbake og arabiske land begynte bilateralt å normaliserte sine forhold til Damaskus.
«Den nåværende eskaleringa understreker bare det presserende behovet for en syrisk-ledet politisk løsning på konflikten, i tråd med FNs sikkerhetsråds resolusjon 2254,» heter det i felleserklæringa som er lagt ut på nettsida til USAs utenriksdepartement Foggy Bottom.
Resolusjonen krever at president Bashar al-Assad går av som del av den politiske løsningen. Det at Russland ikke nedla veto, indikerer at Kreml ikke setter alle sine kort på den sittende presidenten om det sikrer russisk tilstedeværelse i landet og bedrer Moskvas forhold til Israel.
Våpenhvileavtalen mellom Israel og Hizbollah la FN-resolusjon 1701 til grunn. Den ble vedtatt 12. august 2006 som avslutning på Israels krig i Libanon som endte med et nederlag som ga gjenlyd i Midtøsten.
Det førte til graffitien “Nasser 1956, Nasrallah 2006” i den arabiske gata, både blant sunni- og sjiamuslimer: Egypts Gamal Abdul Nasser, president fra 1954 til 1970, etter Suezkrigen i 1956; Hassan Nasrallah,Hizbollahs generalsekretær fra 1992 til han ble drept i et israelsk bunker buster-angrep i Dahieh sør i Beirut 27. september i år.
FN-resolusjon 1701 ble aldri implementert fordi den hadde gått ut på dato med tanke på de faktiske forholdene før den ble skrevet. Nå rir vestmaktene på nok en fullstendig utdatert FN-resolusjon 2254 fra 18. desember 2015 som er enda lenger fra virkeligheten enn Libanon-resolusjonen, med et mulig unntak for president Assads posisjon.
Mellom desember 2015 ligger Russlands inntreden i Syria, tre tyrkiske militære invasjoner i Nord-Syria, nedkjempinga av Den islamske staten (IS) og opprettelsen av AANES og isoleringa av jihadistene i Idlib-provinsen mellom Aleppo og Hama.
Aktørene: Tyrkia
Hvilke aktører er på banen, sentralt og ute på sidelinja?
Kurderne peker på Tyrkia og den samkjørte offensiven mellom HTS og SNA. Planlegginga skal ha pågått siden september, og begge militsene er godt utrustet, ifølge rapporten.
SNA har dessuten de tyrkisk-okkuperte områdene som bakland. Her vaier det tyrkiske flagget (Türk bayrağı). – Den hvite halvmånen som gaper over den hvite stjernenpå rød bunn, er nå sett flagre på bilder fra festningsmuren på Citadellet (Qalʿat Ḥalab).
Tyrkia er ute etter å knuse AANES i Nord-Syria og fjerne “den kurdiske smittekilden”. Erdoğan fikk ikke til noen forsoning med Assad fordi Syrias president krever at Tyrkia trekker seg ut av de okkuperte områdene.
Tyrkia kan likevel oppnå sine mål uten at HTS tar seg fram til Damaskus om Assads landstyrker, Syrias arabiske hær (Jays al-Arabi as-Suri, SAA), blir tappet for krefter og slagkraft i Hama og eventuelt deretter i kamper om Homs.
Om det først begynner å rakne for Assad, kan det derimot gå fort. Det er uklart hvor skadeskutt regimet er – eller hvorvidt det fins intern opposisjon i Ba’ath-partiet og militæret – fordi situasjonen i maktsenteret Damaskus har vært rolig i fire år.
Tyrkia møter ingen motstand fra USA eller Nato. Det er et mer åpent spørsmål hvordan Kreml vil reagere på at Ankara har brutt avtalen med Russland i mars 2020 om å fryse frontlinjene i Idlib og begrense Tyrkias innrykk i Nord-Syria. Avtalen ble vel og merke inngått vel halvannet år etter Tyrkias tredje invasjon, Operasjon Fredsvåren fra 9. til 17. oktober 2019, i provinsene Hasakah, Raqqa og Aleppo.
Moskva var mellomledd og vertskap for sonderingene mellom “sultan” Erdoğan (70) og Assad (59). Den første har styrt Tyrkia siden valgseieren til det islamske Lov- og rettferdighetspartiet (AKP) i november, først som statsminister fra mars 2003 og deretter som president fra august 2014. Den andre arvet presidentskapet av sin far i juli 2000.
(se bloggen: Tyrkia trekker i trådene)
De andre aktørene
Kaldblodige Erdoğan kalkulerer høyst sannsynlig at Russland ikke har så mye å by på annet enn å intensivere bombetoktene med flere Su-34 mot HTS-jihadistene i Idlib, Hama og Aleppo.
Russland og Tyrkia har i utgangspunktet tilsynelatende motstridende interesser. Men kabalen rommer flere kort som ikke nødvendigvis faller til Assads fordel.
For Kreml handler det mer om å beholde marinebasen i Tartus i det østre Middelhavet, på “utsida” av Dardanelllene og Bosporus fra Svartehavet, og flybasen Khmeimim i Latakia-provinsen på nordvestkysten, enn nødvendigvis å holde Assad ved makta.
Her kan kimen ligge til et nytt kompromiss mellom Erdoğan og president Vladimir Putin som omfatter tyrkiske interesser i Nord-Syria.
Putin oppfordret i går til stans i «terroraggresjonen» i Syria, melder russiske RIA.
Moskva har et godt forhold til Israel som gjør at statsminister Binyamin Netanyahu ikke har sluttet seg til USA og Nato-landenes linje i Ukraina. Israel var involvert i den fjerde og femte forhandlingsrunden mellom Moskva og Kyiv i Antalya i april 2022.
Israels prioriterte interesse i Syria er ikke primært å felle Assad eller Ba’ath-regimet. Det har aldri voldet problemer og blir stadfestet gjennom jevnlige, sporadiske bombe- og rakettangrep med jagerfly for å vise at Israel behersker luftrommet over Syria.
Det primære for Israel er å bryte alliansen mellom Damaskus og Teheran og stanse Irans våpenleveranser til Hizbollah gjennom Syria. Dernest å hindre framstøt mot de okkuperte Golanhøydene som Israel annekterte i 1981. USAs president Donald Trump anerkjente den folkerettsstridige annekteringa i sin første periode.
“Veien til Teheran går via Damaskus”. Det har vært en gammel parole for USA, Israel og USAs arabiske allierte i Midtøsten. Parolen ble stadfestet da Israel bombet det iranske ambassadekomplekset i Damaskus 1. april.
Det utløste det første, varslede iranske rakett- og droneangrepet mot Israel og et gjensvar fra Israel.
Vestens reaksjon på Israels krigsforbrytelse i Damaskus var bare å henstille til Teheran om ikke å besvare angrepet – i et samsvar av interesser som nå ligger til grunn for en Abraham Accord-avtale mellom USA, Israel og Saudi-Arabia som angivelig skal innholde en framtidig palestinsk stat.
Dette får en ny dimensjon når Iran står fram som Assad-regimets fremste forsvarer. Utenriksminister Abbas Araghchi var i Dimashq allerede på søndag. Han sier at Teheran vil sende tropper om Assad ber om det.
Mandag snakket president Masoud Pezeshkian med Assad.
Iraks president Abdul Latif Rashid har ligget lavt under Israels utslettelse av Gaza og bombinga av Libanon. Han undertegnet en avtale med USA i september om at hundrevis av amerikanske tropper skal ut i løpet av september-oktober neste år og at restenav de vel 2500 soldatene, forlater Irak innen slutten av 2026.
Statsminister Mohammed Shia as-Sudani som har sittet fra oktober 2022, sa tirsdag at Bagdad ikke vil være “bare en tilskuer” til hva som skjer i Syria. Han fordømte israelske flyangrep som skal ha banet vei for HTS.
Teheran har mulighet til å mobilisere sjiamuslimske militser i Irak gjennom Revolusjonsgardens kommandolinjer.
Sudani representerer nå den sjiamuslimske Al-Furatayn-bevegelsen.
Avtalen med USA borger for at president Trump trekker de vel 900 amerikanske soldatene fra Hasakah-provinsen i AANES-området, noe som innebærer å gi Tyrkia fritt leide til å nedkjempe SDF og YPG/YPJ.
USA beholder kanskje at-Tanf-basen på treriksgrensa med Irak og Jordan, i samråd med Israel, for å overvåke forsyningsveien mellom Teheran over Bagdad og Damaskus til Libanon.
I motsetning til i Irak satte USA ikke inn bakkestyrker mot IS i Syria, men inntok luftrommet i 2014 og inngikk i 2016 en gjensidig varslingsavtale med Russland om flyaktivitet i syrisk luftrom.
USA har lenge stått på sidelinja i Syria-krigen av flere årsaker, blant annet en egen profesjonskamp mellom Pentagon og CIA og motsetninger innad i administrasjonen til president Barak Obama.
Det har både Hillary Clinton (2009-13) og hennes etterfølger som utenriksminister, John Kerry (2013-17), har avdekket i sin kritikk av Obama for handlingslammelse i Syria.
USA har måttet ty til proxy-styrker som har fått støtte fra USA-allierte arabiske land og Tyrkia. USA har vært i relativt tilbakegang siden invasjonen i Irak i mars 2003. Det har ført til at allierte i Midtøsten har fått mer spillerom til å forfølge egne regionale interesser.
Saudi-Arabia og Egypt, Qatar og Tyrkia og Emiratene har dermed støttet ulike opprørsgrupper i Syria, grupper som har hatt andre agendaer enn USA utover å styrte Assad.
USA satt i bakgrunnen under Genève II-forhandlingene i FN-regi (23.-31. januar/10.-15. februar 2014) og presset aldri på for å få det kurdiske Demokratisk forbundsparti (Partiya Yekîtiya Demokrat, PYD) inkludert i samtalene. Opposisjonsfronten mente at PYDs plass i så fall var i delegasjonen til Assad-regimet.
Forhandlingene i Wien 30. oktober 2015 gikk mellom USA, Russland, EU, Kina, Tyrkia, Saudi-Arabia, Egypt og for første gang Iran
Heller ikke Russland ville ha PYD med da Astana-forhandlingene startet opp i mai 2015, nå av hensyn til Tyrkia.
Solidaritet med Kurdistan 