Basert på rapportering fra blant annet BBC Persian, Reuters, AP, Aftenposten og andre åpne kilder.

I dag gikk USA og Israel til omfattende, koordinerte militære angrep mot Iran, en dramatisk eskalering av den allerede langvarige konflikten i Midtøsten. Angrepene har truffet flere iranske byer, inkludert Teheran, og markerer starten på det Pentagon omtaler som «major combat operations».

Ifølge amerikanske og israelske myndigheter var operasjonen planlagt i månedsvis, med mål om å ramme Irans militære infrastruktur, atom- og missilkapasiteter – og etter alt å dømme også enkelte ledende regjeringsmål. President Donald Trump uttalte at angrepene skal forhindre at Iran utvikler atomvåpen og bidra til å endre regimet, samtidig som han oppfordret det iranske folket til å reise seg mot sin egen ledelse.

Iran svarer med raketter og droner

Iran svarte umiddelbart med omfattende missil- og droneangrep mot både amerikanske og israelske militærinstallasjoner i regionen, blant annet nær en amerikansk marinebase i Bahrain. Internettilgang i store deler av Iran har falt dramatisk, og landets Revolusjonsgarde meldte om angrep mot israelske mål som svar på de vestlige luftangrepene.

Sivile rammes – panikk i gatene

Eksplosjoner i Teheran, Isfahan og Tabriz har utløst massiv panikk blant sivile, med lange køer ved bensinstasjoner, stengte skoler og et bredt strømbrudd. Mange prøver å forlate de største byene i frykt for ytterligere angrep. Samtidig rapporteres det om sivile dødsfall, blant annet ved et angrep på en skole i Minab.

Internasjonale reaksjoner: frykt og fordømmelser

Verdenssamfunnet reagerer med både fordømmelse og bekymring. FN og EU har oppfordret til umiddelbar de-eskalering og uttrykt frykt for en humanitær katastrofe. Russland har karakterisert angrepene som uprovosert aggresjon, og europeiske ledere advarer om at konflikten kan involvere flere land i regionen.

Flere land har også gitt råd om evakuering eller innstramminger for egne borgere i Midtøsten-området.

Diplomati i skyggen av krig

Bare dager før angrepene var Irans utenriksminister i Genève for nye runder med atomforhandlinger med USA. Selv om samtalene var preget av motstridende syn på Irans rett til atomteknologi, var det et forsøk på diplomati. Iran hadde tidligere advart om «knusende respons» mot ethvert angrep.

Regionen på kanten av storkrig

Konsekvensene av denne opptrappingen kan bli vidtrekkende. Eksperter peker på risikoen for spredning av kampene gjennom allianser og proxy-grupper i hele Midtøsten. Samtidig har globale markeder reagert kraftig med uro i olje- og finansmarkeder, ettersom Hormuz-stredet står sentralt for verdens energiforsyning.

Konsekvenser for kurdiske områder

Krigen har allerede fått direkte følger for den føderale Kurdistan Region i Irak. I dag ble områder i og rundt Erbil International Airport – hvor amerikanske styrker er til stede – rammet av iranske angrep, og amerikansk luftforsvar skal ha svart. Dette understreker hvor sårbar regionen er i en konflikt mellom større makter.

En videre eskalering kan føre til økt militær tilstedeværelse, press fra Iran-allierte militsgrupper og større sikkerhetsrisiko for sivile. Også i de kurdisk-befolkede områdene i Rojhelat (Vest-Iran) kan krigen føre til strengere sikkerhetstiltak, økt overvåking og press mot politiske og sivile aktører. Kurdisk-befolkede områder risikerer dermed å bli indirekte – eller direkte – berørt av en konflikt de selv ikke kontrollerer.