Mazloum Abdi: 2026 vil bli en ny start for oss

Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd


I et intervju med Aryen TV , publisert av ANF 20.desember, uttalte Mazloum Abdi, kommandør for Syrian Democratic Forces (SDF), at samtaler med den syriske interimsregjeringen var i gang igjen og at 2026 ville innebære en ny begynnelse for SDF. «Vi vil oppnå betydelige framskritt det kommende året», hevdet han.

Uttalelsen kom på bakgrunn av omfattende beslutninger i forbindelse med samtaler om den voksende trusselen fra IS og videreføring av avtalene som tidligere ble gjort om integrering av SDF og tilbakeføringen av fordrevne befolkninger på grunnlag av 10.mars avtalene mellom SDF og HTS-regjeringen i Damaskus.

Det har ennå ikke vært noe avgjørende framskritt

Abdi fastslår at det ennå ikke har vært noen fundamental endring i mentaliteten i Syria, da sentralismen som ble arvet fra Baath regimet fortsatt er den rådende hodninga.“Fra styresmaktenes side er det fortsatt et ønske om at Syria skal styres av en enkelt gruppe». Problemet for Druzerne er fortsatt uløst, og massakrer fortetter på steder hvor Alawittene lever. Samtalene fortsetter, men ingen avgjørende framgang har skjedd.

Noen grupper inntar en aggressiv holdning mot SDF

Han peker på at det er grupper i Administration i Damaskus som ikke ønsker noen løsning. Abdi understreker at strukturer som tidligere samarbeidet med Tyrkia og invaderte områder som Afrin og Azaz saboterte prosessen. Han sier at disse gruppene var blitt en del av staten og nå inntok en aggressiv holdning mot SDF.

Våpenhvilen er til nå det viktigste som er oppnådd gjennom avtalen og forhandlingene

Ved å vise til diskusjonene rundt sluttbehandlinga av 10.mars avtalen nå i slutten av dette året, fastslo Abdi at disse ikke innebar en endelig sluttføring av avtalen. Det viktigste var at det ble enighet om en en våpenhvile: “Våpenhvilen er fortsatt vedtatt, og er svært viktig for det syriske folket. En videre dialog er mulig under omstendigheter uten krig«.

Samtalene med Damaskus regjeringen fortsetter uten avbrudd, sier Abdi

– Både på lavere og høyere plan. Hvor USA også er involvert både på det militære planet og gjennom US State Department. Han bemerker at samtalene har vært «satt på vent» tidvis, men ikke er blitt brutt.

Når det gjelder integrasjon av SDF i den felles Syriske hæren, sier Abdi at det ikke skal dreie seg om en oppløsning av SDF, men en fellesskapsløsning. SDF er en sterk militær enhet. Vi vil etablere en ny Syrisk hær, sammen med Forsvarsdepartementet. SDF skal spille en viktig rolle i denne strukturen, og legger vekt på Damaskus administrasjonen må overholde sine internasjonale forpliktelser her.

(Undertegnedes merknad: Den siste forhandlingsrunden, før dette intervjuet med Abdi, rundt dette temaet konkluderte med at SDF skal bestå som en enhet, med tre divisjoner og ha en representant i den felles Forsvarsadministrasjonen i Damaskus. Men Tyrkia har fortsatt egne meninger om hva som skal bli resultatet til slutt. USA inngår også avtaler direkte med Damaskus/al-Sharaa-regjeringen. En egen artikkel etter dette intervjuet vil kommentere disse forholdene).

Kvinnespørsmålet er en rød linje for SDF

Abdi legger spesiell vekt på statusen til Women’s Defense Units (YPJ), og sier at militariseringen av kvinner spilte en avgjørende rolle i kampen mot IS og på det sosiale planet. Han understreker at SDF’s forslag var at YPJ skal organiseres som en spesiell brigade innen den Syriske Hæren og: “Hvis dette ikke aksepteres blir integrasjonen vanskelig. Kvinnenes rolle er en rød linje for oss».

IS er fortsatt en avgjørende trussel

Abdi sier at siste ukes angrep på USA-soldater ved Palmyra viste at IS fortsatt utgjorde en alvorlig trussel mot fredsprosessen. Han bemerket at IS hadde reorganisert seg, særskilt vest for Eufrat. Og at SDF hadde foreslått å etablere en felles militær styrke mot IS koordinert av SDF, Damsskus-regjeringen og den Internasjonale koalisjonen mot IS.

Egen plan for retur av fordrevne befolkningsgrupper

Abdi gjentok at de har forberedt en egen plan for retur av fordrevne folkegrupper fra Afrin, Girê Spî, og Serêkaniyê. og la til at denne prosessen krevde en godkjenning fra Tyrkia i samarbeid med Damascus regjeringen og internasjonale stater. Han uttrykte håp om at disse returene kunne finne sted gradvis og i ordnede former.

Samordning av avviklingen av fangeleiren for IS medlemmer i Hol Camp leiren

Abdi rapporterte at halvpartene av IS medlemmene i Hol Camp leiren var avviklet og at samordning mellom Damaskus-regjeringen og Iraq-regjeringen fortsatte for de resterende fangene. Han la til at spørsmålet om utenlandske IS-medlemmer kunne ta lengre tid, avhengig av holdningen til de aktuelle landene de kom fra.

I sin konklusjon om at de ville oppnå betydelige framganger det kommende året, la Abdi vekt på oppmerksomhet omkring framtiden til SDF som den avgjørende faktoren. De er enige om oppgavene de står ovenfor, og har til hensikt å gjennomføre dem.

Mazloum Abdi , SDF kommandant – 20.des 2025

Rojhelat ved utgangen av 2025

Ved slutten av 2025 er menneskerettighetssituasjonen i Rojhelat fortsatt alvorlig og preget av systematisk undertrykkelse. Rapportering fra uavhengige menneskerettighetsorganisasjoner viser at iranske myndigheter gjennom hele året har opprettholdt – og i flere tilfeller forsterket – en repressiv praksis rettet mot den kurdiske befolkningen. Arrestasjoner, fengslinger, dødsstraff og vold mot sivile har vært gjennomgående trekk i utviklingen, samtidig som rommet for ytring, organisering og kulturell utfoldelse har vært sterkt begrenset.

I løpet av 2025 er et høyt antall personer i Rojhelat blitt arrestert av sikkerhetsstyrker og etterretningsorganer, ofte uten offentlig kjente anklager eller i forbindelse med vagt definerte beskyldninger knyttet til «nasjonal sikkerhet». Blant de pågrepne finnes aktivister, lærere, journalister, studenter, kvinner og mindreårige. Mange har blitt holdt i langvarig varetekt uten tilgang til advokat eller familie, og flere saker har vist klare brudd på grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Arrestasjoner i tilknytning til kulturelle markeringer og fredelige samlinger har bidratt til å forsterke klimaet av frykt og kontroll.

Bruken av dødsstraff har fortsatt å være et av de mest alvorlige aspektene ved situasjonen i Rojhelat. Henrettelser har i mange tilfeller blitt gjennomført uten offentlig varsling, og familier har ofte blitt informert først i etterkant. Flere av dommene gjelder kurdere dømt for politiske eller sikkerhetsrelaterte anklager etter rettsprosesser som mangler åpenhet og uavhengighet. Dette har bidratt til økende bekymring blant menneskerettighetsmiljøer, som peker på dødsstraffens funksjon som et politisk virkemiddel for avskrekking.

Samtidig har volden mot sivile i grenseområdene fortsatt gjennom hele året. Kolbars – grensearbeidere som frakter varer for å overleve i fravær av andre økonomiske muligheter – har vært særlig utsatt. Flere har blitt drept eller alvorlig skadet av iranske sikkerhetsstyrker, mens andre har mistet livet som følge av miner og udetonerte eksplosiver. Disse hendelsene understreker den strukturelle marginaliseringen av Rojhelat, der fattigdom og manglende utvikling tvinger mennesker inn i livsfarlige levebrød.

Forholdene i iranske fengsler for innsatte fra Rojhelat har også vært gjenstand for alvorlig bekymring i 2025. Det er rapportert om dødsfall i varetekt, manglende tilgang til helsehjelp og bruk av fysisk og psykisk press under avhør. Slike forhold rammer særlig politiske fanger og personer som er fengslet for ikke-voldelige handlinger, inkludert fredelig aktivisme og kulturell virksomhet.

Utviklingen i Rojhelat må også forstås i en bredere kontekst av systematisk diskriminering. Begrensninger på bruk av kurdisk språk, undertrykking av kulturelle uttrykk og streng kontroll med sivilsamfunnet har bidratt til å svekke grunnleggende rettigheter og forsterke følelsen av kollektiv marginalisering. Til tross for dette fortsetter lokale aktører og familier å dokumentere og formidle informasjon, ofte med stor personlig risiko.

Ved inngangen til 2026 fremstår situasjonen i Rojhelat som uavklart og fortsatt preget av alvorlige menneskerettighetsbrudd. Mangelen på ansvarliggjøring, sammen med vedvarende bruk av tvang og straff, gjør internasjonal oppmerksomhet, dokumentasjon og solidaritet avgjørende. For befolkningen i Rojhelat handler dette ikke bare om statistikk og rapporter, men om daglig liv, verdighet og retten til å eksistere fritt og trygt i sitt eget samfunn.


Kilder:

Internasjonal konferanse om fred og demokratisk samfunn samler stemmer for endring

Bilde: ANF

Istanbul, 6.–7. desember 2025 – I dag åpnet den to dager lange DEM Party-arrangerte konferansen International Conference on Peace and Democratic Society i Cem Karaca Cultural Center i Bakırköy, Istanbul. Arrangementet bringer sammen hundrevis av politikere, akademikere, aktivister og sivilsamfunnsrepresentanter fra Kurdistan, Tyrkia og videre internasjonalt — med mål om å utvikle et rammeverk for varig fred og demokratisk samfunn i regionen.

Et historisk fredsinitiativ — og et paradigmeskifte

Bakgrunnen for konferansen er erklæringen fra Abdullah Öcalan, datert 27. februar 2025, hvor han lanserte det han kalte “Call for Peace and a Democratic Society”. Der oppfordret han medlemmene av Kurdistan Workers’ Party (PKK) til å legge ned våpnene, oppløse organisasjonen og søke integrasjon med staten og samfunnet — et dramatisk brudd med flere tiår med væpnet konflikt.

I meldingen som ble lest opp under konferansen, beskrev Öcalan visjonen: en ny demokratisk republikk, basert på demokratisk sosialisme, rettslig beskyttelse, borgerrettigheter, kollektiv frihet og inkludering av kurdere og andre nasjonale/etniske grupper. Han argumenterte for at den nasjon-statsbaserte sosialismen hadde feilet, og at kun et samfunn bygget på demokrati, likestilling, økologi og kvinnefrigjøring kunne sikre en bærekraftig framtid.

Bred deltagelse — og sterke taler

Konferansen åpnet med innlegg fra DEM Partys co-ledere, Tuncer Bakırhan og Tülay Hatimoğulları, og deretter ble Öcalans melding lest av Veysi Aktaş.

En av de viktigste deltakerne, representant for det kurdiske selvstyret i Nord- og Øst-Syria, Ilham Ahmed, deltok via videolink etter at hun ble nektet innreise til Tyrkia. I sin tale la hun vekt på at rettferdig fred i Syria også vil påvirke Tyrkias framtid, og oppfordret til gjenåpning av grenseoverganger, dialog og gjensidig anerkjennelse. Hun uttrykte at en sosial kontrakt på tvers av etnisitet, religion og kjønn — hvor kurdere, arabere, turkmener og andre lever sammen med likhet og frihet — er nøkkelen til varig fred.

Deltakelse kommer også fra internasjonale skikkelser — blant annet fra Europa, Midtøsten, Afrika og videre, ifølge arrangørens program, med simultantolking til engelsk for å gjøre konferansen tilgjengelig også for internasjonalt publikum.

Fred og demokrati som juridisk og samfunnsmessig transformasjon

Ifølge Öcalans melding (lest opp på konferansen), bør fremtidens samfunn bygges på lover som beskytter både individuelle og kollektive rettigheter — med fokus på “fri statsborgerskapslov”, “lov om fred og demokratisk samfunn” og “lov om frihet”. Målet er å etablere en demokratisk republikk der staten ikke står over samfunnet, men er bundet av en demokratisk samfunnskontrakt.

Dette representerer, ifølge hans tilhengere, et paradigmeskifte: bort fra væpnet konflikt og nasjonalistisk kamp, mot en inkluderende og pluralistisk løsning der kurdiske og andre minoriteters rettigheter blir fullt anerkjent.

Muligheter — men også store utfordringer

For mange representerer konferansen – og det bakgrunnspreget som ligger i Öcalans appel – et håp om varig fred, demokrati og sameksistens. Det kan bli begynnelsen på en ny æra, ikke bare for kurdere, men for hele Tyrkia og regionen.

Samtidig er veien videre usikker. Realisering av en slik demokratisk omstilling krever dype politiske og juridiske reformer, vilje til makt-deling, respekt for minoriteters rettigheter og aksept for kulturelt mangfold. Det forutsetter også at staten og det internasjonale samfunnet tar ansvar for å sikre implementering av lover og rettigheter, til tross for motstand fra grupper som kan føle seg truet av endringen.

Og ikke minst: tillit er sårbar. Etter år med konflikt — og med hundretusener av liv tapt — har mange stilt spørsmål knyttet til sikkerhet, ansvar, rettferdighet og forsoning.

En konferanse med utsikt — men med krav om handling

«International Conference on Peace and Democratic Society» er mer enn et symbolsk møte: den forsøker å omforme en 52 år lang konflikt til en mulighet for fred, demokrati og sosial fornyelse. Hvis visjonene som ble presentert i Istanbul — om demokratisk republikk, lovbasert samfunn, rettigheter og integrasjon — får følges opp med reell politikk, kan dette være starten på grunnmuren for en ny sosial kontrakt i Tyrkia og regionen.

Men det krever mot, vilje og strategisk handling. Fremtiden for forsoning og demokrati avhenger like mye av beslutningstakere som av de som deltar i denne konferansen — og i sivilsamfunnet.

Kilder:

https://hawarnews.com/en/international-conference-on-peace-democratic-society-kicks-off-in-istanbul?utm_source=chatgpt.com

https://www.euronews.com/2025/02/27/pkk-leader-abdullah-ocalan-calls-on-kurdish-group-to-lay-down-arms?utm_source=chatgpt.com

https://hawarnews.com/en/message-from-leader-ocalan-to-international-conference-on-peace-and-democratic-society?utm_source=chatgpt.com

https://www.demparti.org.tr/en/international-peace-and-democratic-society-conference/22378?utm_source=chatgpt.com

https://english.anf-news.com/news/international-conference-abdullah-Ocalan-is-the-leader-of-kurdish-democratization-82528