Appell til FN fra Sara-organisasjonen for å bekjempe vold mot kvinner

Sara-organisasjonen for å bekjempe vold mot kvinner har i går 15. des. skrevet et en presserende appell til FNs menneskerettighetsråds president og dens medlemmer der de ber om støtte til å stoppe krenkelser og tvangsflytting mot kvinner i det nordøstlige Syria.

Solkurd har oversatt appellen fra arabisk (se originalen nedenfor).

Omar Zniber, ærede president for Menneskerettighetsrådet,
Kjære medlemmer av rådet,

Vi retter denne meldingen til dere fra Sara-organisasjonen for å bekjempe vold mot kvinner, som er en sivil kvinneorganisasjon grunnlagt 1. juli 2013, som arbeider for å bekjempe alle former for vold og diskriminering mot kvinner, veiledet av internasjonale traktater og konvensjoner, spesielt verdenserklæringen for å bekjempe vold mot kvinner.

Vi presenterer for dere denne presserende appellen om umiddelbar intervensjon for å få slutt på de alvorlige krenkelsene mot kvinner i det nordøstlige Syria, spesielt i regionene Afrin, Tal Rifaat, Shahba (landsbygda i det nordlige Aleppo) og Manbij. Rapporter som kommer fra disse områdene gjenspeiler en katastrofal situasjon som krever en seriøs og effektiv reaksjon fra det internasjonale samfunnet.

Den humanitære og juridiske situasjonen:

  1. Fortsatt tvangsflytting: Kvinner står overfor storstilt tvangsflytting som følge av militære operasjoner, ettersom de ble tvunget til å forlate hjemmene sine og møte levekår som ikke er forenelig med noen menneskeverd.
  2. Systematisk vold: Kvinner i disse områdene er utsatt for fysisk og psykisk vold, inkludert vilkårlige arrestasjoner, trakassering og mishandling, som er åpenbare brudd på internasjonale lover som garanterer beskyttelse for sivile i tider med konflikt.
  3. Fratakelse av grunnleggende tjenester: Kvinner lider av mangel på helsetjenester og utdanning, noe som øker deres lidelser, spesielt mødre og gravide kvinner, og truer deres sikkerhet, helse og barnas fremtid.
  4. Mangel på sikkerhet og rettferdighet: Sikkerhetskaos og fravær av juridiske institusjoner hindrer kvinner i å oppnå noen beskyttelse eller oppnå rettferdighet mot sine overgripere.
    Disse bruddene utgjør et åpenbart brudd på forpliktelsene i internasjonal humanitær rett, spesielt den fjerde Genève-konvensjonen, og FN-resolusjoner som Sikkerhetsrådets resolusjon 1325, som legger vekt på beskyttelse av kvinner i konflikter og å sikre deres deltakelse i fredsskaping.

Våre krav rettet til rådet:

  1. Gjennomføre en presserende og uavhengig internasjonal etterforskning av krenkelsene begått mot kvinner i disse områdene, samtidig som man sikrer at de ansvarlige blir holdt ansvarlige.
  2. Sikre beskyttelse av sivile, spesielt kvinner, stanse tvangsflytting, og sikre trygg og verdig retur av de fordrevne.
  3. Gi akutt og omfattende humanitær bistand til berørte kvinner, inkludert helsehjelp og psykologisk og sosial støtte.
  4. Styrke kvinners deltakelse i fredsprosesser og beslutningstaking, samtidig som det sikres respekt for deres rettigheter og myndiggjøring på alle felt.

Vi oppfordrer Menneskerettighetsrådet til å ta sitt moralske og juridiske ansvar overfor de berørte kvinnene i disse områdene. Det internasjonale samfunnets taushet angående disse alvorlige krenkelsene oppmuntrer til at det fortsetter, og undergraver innsatsen for å bygge fred og rettferdighet.
Vi håper at dere vil ta hastetiltak og arbeider for å få slutt på lidelsene til kvinner og oppnå ønsket rettferdighet.

Dere har vår største respekt og takknemlighet!

Sara-organisasjonen for å bekjempe vold mot kvinner

Signaturen til organisasjonens talskvinne, Rasha Darwish:
E-post: Sara.organisation9113@gmail.com

«Frihet for Öcalan – Fred i Kurdistan»!

Appell ved markeringen til Kurdisk demokratisk Samfunnssenter og Ung Kurd på Jernbanetorget 12. oktober 2024 

Av: Arnljot Ask,  Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan 

– At vignetten for denne markeringen kobler «frihet for Öcalan» sammen med «Fred i Kurdistan» er viktig å understreke! Da Ocalan er den som kan åpne for nye fredsforhandlinger igjen om han får anledning til det. At han får ta opp igjen den virksomheten han starta allerede i 1993, da han la fram forslag om våpenhvile og forhandlinger 17.mars dette året, foran Newroz feiringen. Midt under borgerkrigstilstanden som rådde over hele 1990-tallet, etter at Tyrkia igjen intensiverte angrep på kurdiske byer og landsbyer fra 1991 av.   

Den tyrkiske regjeringen avviste både dette forslaget, og lignende forslag som kom årlig i denne perioden, hvor rundt 4000 byer og landsbyer ble rasert og hundretusener ble drevet på flukt inn til storbyene, som Amed, som svulmet opp med store flyktningeslummer. 

Bare daværende president Turgut Özal (1989-93) var åpen for forhandlinger, men han døde under uavklarte omstendigheter 17.april. (Ennå uklart om det hadde tilknytning til rykter om nytt militærkupp rundt denne tiden). 

Det er viktig å trekke fram denne perioden som bakgrunn for den internasjonale konspirasjonen som startet 9.oktober 1998 med utvisningen av Ocalan fra Syria, og som fortsatt vedvarer.   

Öcalan dro da til Europa, hvor han uten hell prøvde å følge opp fredsforhandlinger. Først fra Italia, så Moskva og Hellas (vi prøvde også å få han hit til Norge), før han ble han overført til den greske ambassaden i Kenya. Daværende statsminister i Italia, D’Alema, avslørte nå i 2024 at han fikk beskjed om å utlevere Öcalan til Tyrkia da han først kom til Roma i oktober 1998 og søkte om asyl der. Også Russland fulgte opp dette komplottet ved å nekte han opphold der. 

I Nairobi ble han så 15.februar 1999 kidnappa av tyrkiske sikkerhetsmyndigheter i samarbeid med CIA og flere, og ført til Tyrkia. Først dømt til døden, som så ble omgjort til livsvarig fengselsstraff på fangeøya Imrali i Marmarahavet. (Den som vil se flere detaljer i konspirasjonsprosessen mot Ocalan fram til i dag kan finne de bl.a. i en artikkel på ANF 9.oktober 2024. Isolatet på Imrali klassifiseres som terrorhandling i henhold til internasjonale rettsregler). 

Den eneste anledningen hvor Öcalan i denne perioden har fått anledning til å følge opp sine fredsutspill, var i 2008- 2011, hvor han medvirka til forhandlingene mellom Tyrkias Sikkerhetsmyndigheter og PKK som pågikk i Oslo disse årene. Men da HDP seilte opp til å kunne utfordre Erdogan ved valgene sommeren 2015, ble Erdogan-regjeringens kontakt med HDP avslutta 5.april dette året. Fra høsten 2015 av har det så vært en isfront og en sammenhengende, omfattende total krig som er ført mot kurderne både i Tyrkia og nabolandene Irak og Syria, flettet sammen med Erdogans plan om et Stor Tyrkia som innebærer å innlemme områdene fra det osmanske sultanatets storhetstid. 

Det siste året har det vært en voksende oppslutning om kravet om løslatelse av Öcalan, siden en ny kampanje ble lansert i fjor 9.oktober på 25 årsdagen for komplottet. Flere titalls Fredsprisvinnere har signert. Europarådets domstol for Menneskerettigheter (ECHR) har flere ganger bedt om løslatelse av andre kurdiske ledere som har sittet fengslet i opp til 10 år uten endelig domsavsigelser for det de er tiltalt for. På Ministerrådsmøtet i Europarådet sist september i år, ble Tyrkia gitt ett års frist, til neste møte i Rådet, med å effektuere påleggene. 

Den tyrkiske Menneskerettighetsorganisasjonen IHD la i begynnelsen av oktober fram en rapport om Erdogans overgrep de 22 årene han har sittet med makten i Tyrkia, hvor mer enn 200 000 opposisjonelle er fengslet og 80 000 er torturert mens de har vært i fengsel eller i varetekt. 

De ødeleggende krigene som Erdogan fører mot kurderne og nabolandene, sammen med Israels terrorkrig mot Palestina, Libanon og i Syria, rammer hele regionen og skaper død og fordervelser. Det berører også hele Europa og gjør oss ansvarlig til å være med i motstandsfronten. På den felles euroepiske venstrekonferansen, European Forum, i Budapest 8-10. november, er temaet «Midtøsten og Europas ansvar» satt opp på dagsorden, hvor DEM på vegne av kurderne også vil synligjøre den kurdiske frigjøringskampen og hvilke utfordringer de har til progressive krefter i Europa, sammen med representanter for Palestina, bevegelsen for et fritt Kypros osv. Kravet om 

Frihet for Ocalan! og Fred i Kurdistan vil også være tilstede der! 

Samtidig vil vi intensivere våre anstrengelser her i Norge, også ovenfor norske mydigheter! 

Arnljot Ask, landsstyremedlem Solidaritet med Kurdistan. 

Fakkeltog for alle politiske fanger i Tyrkia!

Appell fra Aram Zaheri – Nestleder i Rødt Oslo, under markeringen av 25-årsdagen for kidnappingen av Öcalan den 15.02.2024 i Olso

Kamerater!
Det er 25 år siden lederen av det kurdiske arbeiderpartiet Abdullah Öcalan ble arrestert. Öcalan ble arrestert for å ha stått opp mot det tyrkiske fascistiske regimet. Et regime som knebler all ytringsfrihet, som ønsker å stilne kravet om selvråderett for det kurdiske urfolk.

Öcalan har sittet i isolasjon i 25 år. 25 år uten kontakt med omverden, familie, partikollegaer, det er tortur.
Det er en skam at norske myndigheter ikke engang klarer å være kritisk til behandlingen av en politisk fange som krevde kurdisk selvråderett.
Det er en skam at norske myndigheter i stedet spiller på lag med staten, Tyrkia, som over 100 år har undertrykket urfolk og nasjonale minoriteters rettigheter, enten de er kurdere, armenere, arabere eller grekere.

Tvangsassimileringsprosessen skjer fortsatt i dagens Tyrkia.
Man skulle tro at regjeringen gjenkjenner undertrykkingen det kurdiske folk utsettes for og sanksjonerer, eller i det minste protesterer overfor Tyrkia.
Men nei, tvert imot har Norge inntatt rollen som Tyrkias alliert. Et regime som fengsler journalister fra den frie pressen. Et eksempel er den tyrkiske journalisten Osman Kavála for å være kritisk mot den tyrkiske regjeringen.

Kamerater, jeg er både kurder og palestiner, jeg vet hva vårt folk går igjennom. Og det er mange likheter i vår frigjøringskamp og den undertrykkelsen vi møter.
Vår ytringsfrihet blir slått ned når vi kritiserer dagens tyrkiske regjeringen, slik som de gjorde med Mazlum Doğan og som de gjør nå med de tidligere co-lederene av HDP Selahattin Demirtaş og Figen Yüksekdağ som var folkevalgt i det tyrkiske parlamentet.
Vi vet alle sammen at Tyrkia knebler den frie pressen slik som Israel gjør mot den frie palestinske pressen.

Vi vet Tyrkia og Israel har full immunitet av vesten til okkupere og annektere land til urbefolkningen slik Tyrkia gjør i Rojava og Israel gjør i Vestbredden og Øst-Jerusalem uten konsekvenser.
Vi vet at tortur mot journalister, politiske fanger og aktivister skjer i tyrkiske fengsel.

Kamerater, vi vet også at et undertrykt folk alltid vil kjempe. Vi kjemper i Palestina, i Kurdistan, i diaspora, som her i kalde Oslo. Og vi vil seire, for vi som bærer håpet og drømmen om friheten har historien på vår side. Vi krever at Öcalan settes fri, at politiske fanger får vende hjem til sine familier, at vårt språk, kultur og historie ikke bare skal fylle våre hjerter, men leve fritt i samfunnet.
Kamerater, den dagen vil komme, vi vil tenne Newrozbål over hele Kurdistan og rope Biji Kurdistan.